Li Simon (1927–2017) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: personkat.

2022-04-20T07:57:16Z

personkat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 07:57
Linje 55:		Linje 55:

	<references />		<references />
			[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Designere]]		[[Kategori:Designere]]
	[[Kategori:Handverkere]]		[[Kategori:Handverkere]]

MortenHV: to kategorier

2022-03-25T17:01:39Z

to kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2022 kl. 17:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}		{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}		{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	'''[[Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune\|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.		'''[[Li Simon (1927–2017)\|Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune\|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.

	== Oppvekst i Danmark==		== Oppvekst i Danmark==
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Hemsedal kommune]]		[[Kategori:Hemsedal kommune]]
	[[Kategori:Ål kommune]]		[[Kategori:Ål kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1927]]
			[[Kategori:Dødsfall i 2017]]

Marianne Wiig: ref

2022-03-18T10:13:44Z

ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 10:13
Linje 15:		Linje 15:
	Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.		Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.

	Medan produkta var moderne, var trykka baserte på gamle mønster med element som sol, vatn, planter og dyr. Til dette laga dei også eigne trykkstokkar etter nedteikningar. “Skinntrykket er inkarnasjonen av alt vi har interessert oss for.” uttalte Li til Aktuell i 1965.<ref>Aktuell: </ref> Og Noreg var staden for å utforska blokktrykk direkte på skinn. "Tradisjonen med å trykke mønster og betydningsfulle bilder, symboler og magiske tegn på skinnfellens overside er spesiell for Norge,"<ref>Oppegård: </ref> kunne Li fortelje i eit foredrag i 2003.		Medan produkta var moderne, var trykka baserte på gamle mønster med element som sol, vatn, planter og dyr. Til dette laga dei også eigne trykkstokkar etter nedteikningar. “Skinntrykket er inkarnasjonen av alt vi har interessert oss for.” uttalte Li til Aktuell i 1965.<ref>Aktuell: 12</ref> Og Noreg var staden for å utforska blokktrykk direkte på skinn. "Tradisjonen med å trykke mønster og betydningsfulle bilder, symboler og magiske tegn på skinnfellens overside er spesiell for Norge,"<ref>Oppegård: 17</ref> kunne Li fortelje i eit foredrag i 2003.

	Nokre moderne tilpasningar gjorde dei også med trykka. Medan dei i tidlegare tider moglegvis brukte oresaft, tydde Li og Vult til kjemi, for å få mønstra til å sitte betre på skinnet og tåle meir lys og luft. Sjøl om dei moderniserte drifta og etter kvart tente gode pengar på skinnverksemda, var masseproduksjon og fabrikkmessig drift aldri aktuelt.		Nokre moderne tilpasningar gjorde dei også med trykka. Medan dei i tidlegare tider moglegvis brukte oresaft, tydde Li og Vult til kjemi, for å få mønstra til å sitte betre på skinnet og tåle meir lys og luft. Sjøl om dei moderniserte drifta og etter kvart tente gode pengar på skinnverksemda, var masseproduksjon og fabrikkmessig drift aldri aktuelt.

Marianne Wiig: /* Kjelder og litteratur */ pirk

2022-03-18T10:12:38Z

Kjelder og litteratur: pirk

Marianne Wiig: meir om handverket

2022-03-18T10:09:38Z

meir om handverket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 10:09
Linje 11:		Linje 11:
	På Veneli og Veneholtet (90/60), som dei seinare kjøpte attåt, bygde Li og Vult opp eit tun med gamle hus frå ulike delar av Hallingdal, som dei restaurerte. Her starta dei i 1961 verksemda Skinntrykk, og garden kalla dei etter kvart [[Skinnfellgarden]]. Garden vart med åra ein attraksjon, dit det kom busslastar med turistar frå inn- og utland.		På Veneli og Veneholtet (90/60), som dei seinare kjøpte attåt, bygde Li og Vult opp eit tun med gamle hus frå ulike delar av Hallingdal, som dei restaurerte. Her starta dei i 1961 verksemda Skinntrykk, og garden kalla dei etter kvart [[Skinnfellgarden]]. Garden vart med åra ein attraksjon, dit det kom busslastar med turistar frå inn- og utland.

	For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann, hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var ~~meir enn~~ 200 år gamalt.		For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann, hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var kring 200 år gamalt. Det innsamla og avteikna materialet vart så katalogisert.

	==Virke i Telemark og Nordland ==		Li og Vult Simon kombinerte gamalt handverk med moderne bruk av skinna. Det var Li som designa produkta, laga av skinn frå sau ala opp på eigen gard, men også av skinn frå andre dyr, som svin, slange og fisk. Blant produkta var klede, som kåper, hattar, selskapskjolar, luer og vottar. Dessutan skinn til innreiing, som tepper, gardiner og stoltrekk. På Skinnfellgarden vart kvar del trykt, skoren til og sydd saman. Eit tjugetals lokale kvinner arbeidde med sauminga.

			Medan produkta var moderne, var trykka baserte på gamle mønster med element som sol, vatn, planter og dyr. Til dette laga dei også eigne trykkstokkar etter nedteikningar. “Skinntrykket er inkarnasjonen av alt vi har interessert oss for.” uttalte Li til Aktuell i 1965.<ref>Aktuell: </ref> Og Noreg var staden for å utforska blokktrykk direkte på skinn. "Tradisjonen med å trykke mønster og betydningsfulle bilder, symboler og magiske tegn på skinnfellens overside er spesiell for Norge,"<ref>Oppegård: </ref> kunne Li fortelje i eit foredrag i 2003.

			Nokre moderne tilpasningar gjorde dei også med trykka. Medan dei i tidlegare tider moglegvis brukte oresaft, tydde Li og Vult til kjemi, for å få mønstra til å sitte betre på skinnet og tåle meir lys og luft. Sjøl om dei moderniserte drifta og etter kvart tente gode pengar på skinnverksemda, var masseproduksjon og fabrikkmessig drift aldri aktuelt.

			Li og Vult Simon hadde si fyrste fellesutstilling i 1958. Seinare hadde Li eit femtitals separatutstillingar med skinnarbeid både i inn- og utland.
			==Virke i Telemark og Nordland==
	Etter at Li og Vult skilte lag i 1977, budde Li tre år i Oslo før ho flytta til Telemark i 1980. I 1978 hadde ho gifta seg med Kjell Dahl, og ser etter det ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte i 1979-80 "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li også verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.		Etter at Li og Vult skilte lag i 1977, budde Li tre år i Oslo før ho flytta til Telemark i 1980. I 1978 hadde ho gifta seg med Kjell Dahl, og ser etter det ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte i 1979-80 "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li også verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.

	I 1994 flytte ekteparet Dahl til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde ho sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.		I 1994 flytte ekteparet Dahl til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde ho sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.

	== Tilbake til Hallingdal==		==Tilbake til Hallingdal==
	Li var tilbake i Hallingdal i 2000, då ho saman med Runar Foss Larsen etablerte firmaet Skinnfellmakern i dei ledige lokala etter Gulla Eidsgårds Manufaktur på Gol. Tiffany Foss Fagan, niesa til Runar, vart også involvert i drifta og vart etter kvart eineeigar.		Li var tilbake i Hallingdal i 2000, då ho saman med Runar Foss Larsen etablerte firmaet Skinnfellmakern i dei ledige lokala etter Gulla Eidsgårds Manufaktur på Gol. Tiffany Foss Fagan, niesa til Runar, vart også involvert i drifta og vart etter kvart eineeigar.

	I 2012 donerte Li Simon samlinga si av gjenstandar, lysbilete og skriftleg dokumentasjon om skinnfellmakarkunsten til Natur- og kultursenteret i Hol. Senteret er knytt til Hol pensjonat, som vert drive av Ingeborg Fosvold og Ola Vaagan Slåtten.		I 2012 donerte Li Simon samlinga si av gjenstandar, lysbilete og skriftleg dokumentasjon om skinnfellmakarkunsten til Natur- og kultursenteret i Hol. Senteret er knytt til Hol pensjonat, som vert drive av Ingeborg Fosvold og Ola Vaagan Slåtten.

	==Utgjevingar==		==Utgjevingar==

Linje 34:		Linje 40:
	*''Aftenposten 1978.01.19''. 19780119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.		*''Aftenposten 1978.01.19''. 19780119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.

	*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001}}, s. 8-12		*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001\|side=7}}, s. 8-12

	*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''. 19950520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.		*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''. 19950520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.
Linje 40:		Linje 46:
	*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.		*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.

	*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=~~124~~}}.¨		*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=184}}.

	*''Hallingdølen 2017.09.12''. 20170912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.		*''Hallingdølen 2017.09.12''. 20170912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Li Simon til Li Simon (1927–2017): leveår

2022-03-17T15:42:19Z

Marianne Wiig flyttet siden Li Simon til Li Simon (1927–2017): leveår

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 17. mar. 2022 kl. 15:42
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig: kat.

2022-02-15T15:05:12Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. feb. 2022 kl. 15:05
Linje 60:		Linje 60:

	<references />		<references />
			[[Kategori:Designere]]
			[[Kategori:Handverkere]]
			[[Kategori:Danmark]]
			[[Kategori:Hemsedal kommune]]
			[[Kategori:Ål kommune]]

Marianne Wiig: /* Virke i Telemark og Nordland */ korrig.

2022-02-10T10:28:49Z

Virke i Telemark og Nordland: korrig.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2022 kl. 10:28
Linje 14:		Linje 14:

	==Virke i Telemark og Nordland ==		==Virke i Telemark og Nordland ==
	Etter at Li og Vult skilte lag, ~~flytta~~ Li i ~~1977~~ til Telemark. I 1978 gifta ho seg med Kjell Dahl, og ser ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.		Etter at Li og Vult skilte lag i 1977, budde Li tre år i Oslo før ho flytta til Telemark i 1980. I 1978 hadde ho gifta seg med Kjell Dahl, og ser etter det ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte i 1979-80 "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li også verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.

	I 1994 flytte ekteparet Dahl til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde ho sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.		I 1994 flytte ekteparet Dahl til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde ho sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.

Marianne Wiig: korr.

2022-02-10T09:20:18Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2022 kl. 09:20
Linje 7:		Linje 7:

	==Virke som skinnfellmakar og designar i Hemsedal==		==Virke som skinnfellmakar og designar i Hemsedal==
	I 1952 braut Li av historiestudia ved [[Københavns Universitet]] og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen [[Vult Simon (1902–1988)\|Vult Simon]], som hadde kome til Noreg på 1920-talet. ~~Paret~~ busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo.		I 1952 braut Li av historiestudia ved [[Københavns Universitet]] og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen [[Vult Simon (1902–1988)\|Vult Simon]], som hadde kome til Noreg på 1920-talet. Ekteparet busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo.

	På Veneli og Veneholtet (90/60), som dei seinare kjøpte attåt, bygde Li og Vult opp eit tun med gamle hus frå ulike delar av Hallingdal, som dei restaurerte. Her starta dei i 1961 verksemda Skinntrykk, og garden kalla dei etter kvart [[Skinnfellgarden]]. Garden vart med åra ein attraksjon, dit det kom busslastar med turistar frå inn- og utland.		På Veneli og Veneholtet (90/60), som dei seinare kjøpte attåt, bygde Li og Vult opp eit tun med gamle hus frå ulike delar av Hallingdal, som dei restaurerte. Her starta dei i 1961 verksemda Skinntrykk, og garden kalla dei etter kvart [[Skinnfellgarden]]. Garden vart med åra ein attraksjon, dit det kom busslastar med turistar frå inn- og utland.

	For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var meir enn 200 år gamalt.		For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann, hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var meir enn 200 år gamalt.

	==Virke i Telemark og Nordland ==		==Virke i Telemark og Nordland ==
	Etter at Li og Vult skilte lag, flytta Li i 1977 til Telemark. I 1978 ~~gifte~~ ho seg med Kjell Dahl, og ser ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.		Etter at Li og Vult skilte lag, flytta Li i 1977 til Telemark. I 1978 gifta ho seg med Kjell Dahl, og ser ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.

	I 1994 flytte ekteparet Dahl til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet.		I 1994 flytte ekteparet Dahl til Sømna, der Li innreda verkstad på Bygdetunet. Året før hadde Li halde ho sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne produserte skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994. I 1995 var Li ein av utstillarane under Nordisk Husflidsting på Lillehammer, der temaet var økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.

	Året før hadde ho halde ho sitt fyrste kurs i skinnfellmaking i Lavangen. Eit resultat av kurset var at deltakerne ~~produsere~~ skinnfellar til Lillehammer-OL i 1994.

	I 1995 var Li ein av utstillarane ~~på Lillehammer~~ under Nordisk Husflidsting ~~med tema~~ økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.

	== Tilbake til Hallingdal==		== Tilbake til Hallingdal==

Marianne Wiig: bilder

2022-02-10T09:01:50Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. feb. 2022 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Skinnprodukt1 li simon.png\|Skinnfellar og andre skinnprodukt designa av Li Simon. Truleg frå Skinnfellmakargarden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
			{{thumb\|Skinnprodukt2 li simon.png\|Klede og andre skinnprodukt laga på verkstaden i Hemsedal.\|Kristian Hilse/Mittet, 1969.}}
	'''[[Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune\|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.		'''[[Li Simon]]''' (fødd 21. juli 1927 i [[København]], død 8. september 2017 på [[Ål kommune\|Ål]]) var skinnfellmakar og designar. Ho hadde i ulike periodar verkstad i Hemsedal, Ulefoss, Sømna og på Gol. I tillegg restaurerte ho 17 gamle hus, dei fleste av dei på Skinnfellgarden i Hemsedal.

	== Oppvekst i Danmark ==		== Oppvekst i Danmark==
	Li, som er ei forkorting for Annelise, vaks opp med det ho kalla “en genial alene-far”.<ref name=":0">Simon 2011: 154</ref> Han døydde då ho var berre ti år gamal, men på dei åra ga han henne ein styrke som ho bar med seg “både da og senere gjennom hele livet”.<ref name=":0" /> Ho hugsa han som ein klok mann, som mellom anna lærte henne at: “Vil du fly, så må du først gro vinger.”<ref>Simon 2011: [8]</ref> Som tiåring kom Li på barneheim.		Li, som er ei forkorting for Annelise, vaks opp med det ho kalla “en genial alene-far”.<ref name=":0">Simon 2011: 154</ref> Han døydde då ho var berre ti år gamal, men på dei åra ga han henne ein styrke som ho bar med seg “både da og senere gjennom hele livet”.<ref name=":0" /> Ho hugsa han som ein klok mann, som mellom anna lærte henne at: “Vil du fly, så må du først gro vinger.”<ref>Simon 2011: [8]</ref> Som tiåring kom Li på barneheim.

	== Virke som skinnfellmakar og designar i Hemsedal ==		==Virke som skinnfellmakar og designar i Hemsedal==
	I 1952 braut Li av historiestudia ved [[Københavns Universitet]] og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen [[Vult Simon (1902–1988)\|Vult Simon]], som hadde kome til Noreg på 1920-talet. Paret busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo.		I 1952 braut Li av historiestudia ved [[Københavns Universitet]] og flytta til Hemsedal med den tyske musikaren og pedagogen [[Vult Simon (1902–1988)\|Vult Simon]], som hadde kome til Noreg på 1920-talet. Paret busette seg på Veneli (90/34) og fekk borna Martin (f. 1954) og Vita (f. 1958). I tillegg var Li i 15 år pleiemor for ein utviklingshemma gut. Garden tok også i periodar imot innsatte som var ute på prøve frå kvinnefengslet i Oslo.

Linje 11:		Linje 13:
	For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var meir enn 200 år gamalt.		For Li vart bevaringa av gamle tømmerhus og av tradisjonen med å laga skinnfellar ei livsoppgåve. Skinnfellane var framleis i bruk då ho kom til Hemsedal, men handverkstradisjonen var i ferd med å verta gløymd. Saman med mannen, byrja ho å samle kunnskap om skinnfellmaking og leite fram gamle skinn og trykkstokkar på gardar og i museum. Dei eldste stokkane dei fann hadde teikningar med typiske helleristingsmotiv, og det eldste skinnet dei fekk til samlinga si var meir enn 200 år gamalt.

	== Virke i Telemark og Nordland ==		==Virke i Telemark og Nordland ==
	Etter at Li og Vult skilte lag, flytta Li i 1977 til Telemark. I 1978 gifte ho seg med Kjell Dahl, og ser ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.		Etter at Li og Vult skilte lag, flytta Li i 1977 til Telemark. I 1978 gifte ho seg med Kjell Dahl, og ser ut til å ha kalt seg Li Simon Dahl fram til byrjinga av 2000-talet. Paret kjøpte "Saugforvaltergaarden" i Ulefoss, som dei restaurerte og gjorde om til hotell. Her etablerte Li verkstaden Li skinntrykk med utsal og fast utstilling.

Linje 20:		Linje 22:
	I 1995 var Li ein av utstillarane på Lillehammer under Nordisk Husflidsting med tema økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.		I 1995 var Li ein av utstillarane på Lillehammer under Nordisk Husflidsting med tema økologi. Her passa skinnfellene godt inn, og Li var òg blant forelesarane på tinget.

	== Tilbake til Hallingdal ==		== Tilbake til Hallingdal==
	Li var tilbake i Hallingdal i 2000, då ho saman med Runar Foss Larsen etablerte firmaet Skinnfellmakern i dei ledige lokala etter Gulla Eidsgårds Manufaktur på Gol. Tiffany Foss Fagan, niesa til Runar, vart også involvert i drifta og vart etter kvart eineeigar.		Li var tilbake i Hallingdal i 2000, då ho saman med Runar Foss Larsen etablerte firmaet Skinnfellmakern i dei ledige lokala etter Gulla Eidsgårds Manufaktur på Gol. Tiffany Foss Fagan, niesa til Runar, vart også involvert i drifta og vart etter kvart eineeigar.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2022 kl. 10:12
Linje 39:		Linje 39:
	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==
	*''Aftenposten 1978.01.19''. 19780119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.		*''Aftenposten 1978.01.19''. 19780119. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19780119_119_31_1\|side=9}}.
			*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001\|side=7}}
	*''Aktuell''. Utg. Ukebladet aktuell. Oslo. 1965. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881338_001\|side=7}}~~, s. 8-12~~

	*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''. 19950520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.		*''Brønnøysunds Avis 1995.05.20''. 19950520. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bronnoysundsavis_null_null_19950520_75_95_1\|side=11}}.

	*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.		*''Dølaminne''. Utg. Hallingdal historielag. Ål. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019030681386_001\|side=34}}.

	*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=184}}.		*''Frå skysstasjon til alpinsenter''. Utg. Hemsedal historielag. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011050508010\|side=184}}.

	*''Hallingdølen 2017.09.12''. 20170912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.		*''Hallingdølen 2017.09.12''. 20170912. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_hallingdolen_null_null_20170912_79_106_1\|side=8}}.

	*Hedlund, Gerhard: ''Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet''. Utg. Genius. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048141\|side=48}}.		*Hedlund, Gerhard: ''Lille Ulefos og sagbrukssamfunnet''. Utg. Genius. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017013048141\|side=48}}.

	*''Håndverkere 1994''. Utg. Håndverksregisteret. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012081608059\|side=93}}.		*''Håndverkere 1994''. Utg. Håndverksregisteret. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012081608059\|side=93}}.

	*Flaten, Hans: ''Hemsedals slektshistorie 1693-1975''. Utg. Kommunen. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062148050\|side=423}}.		*Flaten, Hans: ''Hemsedals slektshistorie 1693-1975''. Utg. Kommunen. 1976. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016062148050\|side=423}}.

	*''Lavangsminne''. Utg. Krambuvika bygdemuseumslag. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090681144_001\|side=36}}.		*''Lavangsminne''. Utg. Krambuvika bygdemuseumslag. 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090681144_001\|side=36}}.

	*''Oppegård husflidslag''. Utg. Laget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011062105004\|side=18}}.		*''Oppegård husflidslag''. Utg. Laget. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011062105004\|side=18}}.

	*Simon, Li: ''Skinnfellboka''. Utg. [V. Simon]. Gol. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041608229}}.		*Simon, Li: ''Skinnfellboka''. Utg. [V. Simon]. Gol. 2011. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015041608229}}.
	{{DEFAULTSORT:Simon, Li}}		{{DEFAULTSORT:Simon, Li}}