Lia Dagligvare - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */

2023-03-21T11:25:37Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 11:25
Linje 30:		Linje 30:

	*Herberg, Bjørn: «Landhandel i Snertingdal», i ''[[Årbok for Gjøvik]] 1991'', s. 143-146.		*Herberg, Bjørn: «Landhandel i Snertingdal», i ''[[Årbok for Gjøvik]] 1991'', s. 143-146.
	*''[[Oppland Arbeiderblad]], 1. juni 2012'': «Gir seg etter 20 år»		*''[[Oppland Arbeiderblad]]'', 1. juni 2012'': «Gir seg etter 20 år»
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Gjøvik kommune]]
	[[Kategori:Dagligvarehandel]]		[[Kategori:Dagligvarehandel]]
			[[Kategori:Etableringer i 1908]]
	[[Kategori:Opphør i 2012]]		[[Kategori:Opphør i 2012]]
	[[Kategori:Snertingdal]]		[[Kategori:Snertingdal]]
			{{bm}}

Cnyborg på 10. apr. 2013 kl. 07:09

2013-04-10T07:09:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2013 kl. 07:09
Linje 31:		Linje 31:
	*Herberg, Bjørn: «Landhandel i Snertingdal», i ''[[Årbok for Gjøvik]] 1991'', s. 143-146.		*Herberg, Bjørn: «Landhandel i Snertingdal», i ''[[Årbok for Gjøvik]] 1991'', s. 143-146.
	*''[[Oppland Arbeiderblad]], 1. juni 2012'': «Gir seg etter 20 år»		*''[[Oppland Arbeiderblad]], 1. juni 2012'': «Gir seg etter 20 år»
	[[Kategori:~~Handel i~~ Gjøvik kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Dagligvarehandel]]
	[[Kategori:Opphør i 2012]]		[[Kategori:Opphør i 2012]]
	[[Kategori:Snertingdal]]		[[Kategori:Snertingdal]]

Kallrustad: foreløpig sluttstrek, etterlyser bilder

2012-06-05T12:38:52Z

foreløpig sluttstrek, etterlyser bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 12:38
Linje 5:		Linje 5:
	Den første butikken i Lia ble bygd opp rundt 1908 av lærer [[Even Lyshaug]] ved [[Torstuen skole]]. Butikken var nedlagt ca. 1915-17, men ble starta oppatt av [[Adolf Raaholdt]].		Den første butikken i Lia ble bygd opp rundt 1908 av lærer [[Even Lyshaug]] ved [[Torstuen skole]]. Butikken var nedlagt ca. 1915-17, men ble starta oppatt av [[Adolf Raaholdt]].

	Fra ca. 1925 dreiv [[Kolbjørn Austdal]] (1905-87) forretningen, etter å tatt handelsutdanning på [[Treiders Handelsskole]] i [[Kristiania]]. Austdal bygde ny butikk på nersida av hovedvegen i 1933. På butikkskiltet sto det «K. Austdal», men også kona Birgit var sterkt involvert i drifta. Forretningen var en såkalt assortert landhandel, med allsidig vareutvalg. Ekteparet Austdal dreiv også mye med byttehandel, kjøpte blant annet huder og skinn, harer og fugler. De kjøpte dessuten produkter fra ~~setrene~~ i [[Torpa]], som smør, pultost og surost.		Fra ca. 1925 dreiv [[Kolbjørn Austdal]] (1905-87) forretningen, etter å tatt handelsutdanning på [[Treiders Handelsskole]] i [[Kristiania]]. Austdal bygde ny butikk på nersida av hovedvegen i 1933. På butikkskiltet sto det «K. Austdal», men også kona Birgit var sterkt involvert i drifta. Forretningen var en såkalt assortert landhandel, med allsidig vareutvalg. Ekteparet Austdal dreiv også mye med byttehandel, kjøpte blant annet huder og skinn, harer og fugler. De kjøpte dessuten produkter fra sætrene i [[Torpa]], som smør, pultost og surost.

	I et minneord om Kolbjørn Austdal (8. januar 1987) skreiv «Tutte F.» «Han Kolbjørn med kvit butikkjakke, kopilblyant i brystlomma og et raudlett smil. Var det en vare om manglet, for eksempel gummistøvle nr. 43, sa 'n Kolbjørn: 'Det kæinn je skaffe', og dagen etter var det der med godsruta.»		I et minneord om Kolbjørn Austdal (8. januar 1987) skreiv «Tutte F.» «Han Kolbjørn med kvit butikkjakke, kopilblyant i brystlomma og et raudlett smil. Var det en vare om manglet, for eksempel gummistøvle nr. 43, sa 'n Kolbjørn: 'Det kæinn je skaffe', og dagen etter var det der med godsruta.»
Linje 13:		Linje 13:
	Kolbjørn Austdal ga seg i 1968, og flere prøvde seg som kremmere i Lia. Den første var Johan Skogli (1968-80), men i hans tid brant butikken ned (11. januar 1978). Nye forretningslokaler ble bygd oppatt, og butikken ble samtidig omdøpt til Lia Dagligvare.		Kolbjørn Austdal ga seg i 1968, og flere prøvde seg som kremmere i Lia. Den første var Johan Skogli (1968-80), men i hans tid brant butikken ned (11. januar 1978). Nye forretningslokaler ble bygd oppatt, og butikken ble samtidig omdøpt til Lia Dagligvare.

	Dette navnet beholdt butikken til juni 2012, da innehaver ~~hadde~~ [[Per Olav Bergshaugen]] bestemt seg for å stenge forretningen. Til Oppland Arbeiderblad uttalte han at		Dette navnet beholdt butikken til juni 2012, da innehaver [[Per Olav Bergshaugen]] hadde bestemt seg for å stenge forretningen. Til Oppland Arbeiderblad uttalte han at

	«Butikken har ikke akkurat vært noen gullgruve, men jeg har fått det til å gå rundt. De første ti åra [1990-tallet] var det mer trafikk, men da var det også flere jobber i bygda og flere som var hjemme.»		«Butikken har ikke akkurat vært noen gullgruve, men jeg har fått det til å gå rundt. De første ti åra [1990-tallet] var det mer trafikk, men da var det også flere jobber i bygda og flere som var hjemme.»

Kallrustad: /* Austdal */ korr.

2012-06-05T12:31:26Z

Austdal: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 12:31
Linje 5:		Linje 5:
	Den første butikken i Lia ble bygd opp rundt 1908 av lærer [[Even Lyshaug]] ved [[Torstuen skole]]. Butikken var nedlagt ca. 1915-17, men ble starta oppatt av [[Adolf Raaholdt]].		Den første butikken i Lia ble bygd opp rundt 1908 av lærer [[Even Lyshaug]] ved [[Torstuen skole]]. Butikken var nedlagt ca. 1915-17, men ble starta oppatt av [[Adolf Raaholdt]].

	Fra ca. 1925 dreiv [[Kolbjørn Austdal]] (1905-87) forretningen, etter å tatt handelsutdanning på [[Treiders Handelsskole]] i [[Kristiania]]. Austdal bygde ny butikk på nersida av hovedvegen i 1933. På butikkskiltet sto det «K. Austdal», men også kona Birgit var sterkt involvert i drifta. Forretningen var en såkalt assortert landhandel, med allsidig vareutvalg. Ekteparet Austdal dreiv også mye med byttehandel, kjøpte blant annet huder og skinn, harer og fugler. De kjøpte ~~også~~ produkter fra setrene i [[Torpa]], som smør, pultost og surost.		Fra ca. 1925 dreiv [[Kolbjørn Austdal]] (1905-87) forretningen, etter å tatt handelsutdanning på [[Treiders Handelsskole]] i [[Kristiania]]. Austdal bygde ny butikk på nersida av hovedvegen i 1933. På butikkskiltet sto det «K. Austdal», men også kona Birgit var sterkt involvert i drifta. Forretningen var en såkalt assortert landhandel, med allsidig vareutvalg. Ekteparet Austdal dreiv også mye med byttehandel, kjøpte blant annet huder og skinn, harer og fugler. De kjøpte dessuten produkter fra setrene i [[Torpa]], som smør, pultost og surost.

	I et minneord om Kolbjørn Austdal (8. januar 1987) skreiv «Tutte F.» «Han Kolbjørn med kvit butikkjakke, kopilblyant i brystlomma og et raudlett smil. Var det en vare om manglet, for eksempel gummistøvle nr. 43, sa 'n Kolbjørn: 'Det kæinn je skaffe', og dagen etter var det der med godsruta.»		I et minneord om Kolbjørn Austdal (8. januar 1987) skreiv «Tutte F.» «Han Kolbjørn med kvit butikkjakke, kopilblyant i brystlomma og et raudlett smil. Var det en vare om manglet, for eksempel gummistøvle nr. 43, sa 'n Kolbjørn: 'Det kæinn je skaffe', og dagen etter var det der med godsruta.»

	== Etter Austdal ==		== Etter Austdal ==

Kallrustad: /* Innehavere etter 1968 */

2012-06-05T12:30:04Z

Innehavere etter 1968

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 12:30
Linje 22:		Linje 22:

	*Johan Skogli (1968-80)		*Johan Skogli (1968-80)
			*Ingrid Røstadstuen og Randi Volden (1980-84)
			*Tore Ulvesveen (1984-88)
			*Anders Lyshaug (1988-ca. 1992)
			*Per Olav Bergshaugen (ca. 1992-2012)

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: innehavere

2012-06-05T12:14:53Z

innehavere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2012 kl. 12:14
Linje 13:		Linje 13:
	Kolbjørn Austdal ga seg i 1968, og flere prøvde seg som kremmere i Lia. Den første var Johan Skogli (1968-80), men i hans tid brant butikken ned (11. januar 1978). Nye forretningslokaler ble bygd oppatt, og butikken ble samtidig omdøpt til Lia Dagligvare.		Kolbjørn Austdal ga seg i 1968, og flere prøvde seg som kremmere i Lia. Den første var Johan Skogli (1968-80), men i hans tid brant butikken ned (11. januar 1978). Nye forretningslokaler ble bygd oppatt, og butikken ble samtidig omdøpt til Lia Dagligvare.

	Dette navnet beholdt butikken til juni 2012, da innehaver [[Per Olav Bergshaugen]] ~~bestemte~~ seg for å stenge forretningen. Til Oppland Arbeiderblad uttalte han at		Dette navnet beholdt butikken til juni 2012, da innehaver hadde [[Per Olav Bergshaugen]] bestemt seg for å stenge forretningen. Til Oppland Arbeiderblad uttalte han at

	«Butikken har ikke akkurat vært noen gullgruve, men jeg har fått det til å gå rundt. De første ti åra [1990-tallet] var det mer trafikk, men da var det også flere jobber i bygda og flere som var hjemme.»		«Butikken har ikke akkurat vært noen gullgruve, men jeg har fått det til å gå rundt. De første ti åra [1990-tallet] var det mer trafikk, men da var det også flere jobber i bygda og flere som var hjemme.»

	I likhet med mange andre nærbutikker på landsbygda var det de store samfunnsstrukturelle endringene som til slutt tok driftsgrunnlaget fra Lia. Et bygdesamfunn ensidig basert på primærnæringene, med stadig færre ansatte, kunne ikke holde oppe forretningen. Etter nedlegginga av Lia Dagligvare fikk innbyggerne i Øvre Snertingdal 11 kilometer lengre veg til nærmeste butikk, en Coop-forretning midt i Snertingdalen.		I likhet med mange andre nærbutikker på landsbygda var det de store samfunnsstrukturelle endringene som til slutt tok driftsgrunnlaget fra Lia. Et bygdesamfunn ensidig basert på primærnæringene, med stadig færre ansatte, kunne ikke holde oppe forretningen. Etter nedlegginga av Lia Dagligvare fikk innbyggerne i Øvre Snertingdal 11 kilometer lengre veg til nærmeste butikk, en Coop-forretning midt i Snertingdalen.

			== Innehavere etter 1968 ==

			*Johan Skogli (1968-80)


			== Kilder og litteratur ==

			*Herberg, Bjørn: «Landhandel i Snertingdal», i ''[[Årbok for Gjøvik]] 1991'', s. 143-146.
			*''[[Oppland Arbeiderblad]], 1. juni 2012'': «Gir seg etter 20 år»
			[[Kategori:Handel i Gjøvik kommune]]
			[[Kategori:Opphør i 2012]]
			[[Kategori:Snertingdal]]

Kallrustad: mellomlagring

2012-06-05T12:08:23Z

mellomlagring

Ny side

'''[[Lia Dagligvare]]''' var en dagligvareforretning i [[Snertingdal|Øvre Snertingdalen]] i [[Gjøvik kommune]]. I [[Lia Snertingdal)|Lia]] var det butikk fra ca. 1908 til 2012, altså i over 100 år. Fra 1945 var det også postkontor her. På slutten tilhørte butikken kjeden [[Matkroken]].

== Austdal ==

Den første butikken i Lia ble bygd opp rundt 1908 av lærer [[Even Lyshaug]] ved [[Torstuen skole]]. Butikken var nedlagt ca. 1915-17, men ble starta oppatt av [[Adolf Raaholdt]].

Fra ca. 1925 dreiv [[Kolbjørn Austdal]] (1905-87) forretningen, etter å tatt handelsutdanning på [[Treiders Handelsskole]] i [[Kristiania]]. Austdal bygde ny butikk på nersida av hovedvegen i 1933. På butikkskiltet sto det «K. Austdal», men også kona Birgit var sterkt involvert i drifta. Forretningen var en såkalt assortert landhandel, med allsidig vareutvalg. Ekteparet Austdal dreiv også mye med byttehandel, kjøpte blant annet huder og skinn, harer og fugler. De kjøpte også produkter fra setrene i [[Torpa]], som smør, pultost og surost.

I et minneord om Kolbjørn Austdal (8. januar 1987) skreiv «Tutte F.» «Han Kolbjørn med kvit butikkjakke, kopilblyant i brystlomma og et raudlett smil. Var det en vare om manglet, for eksempel gummistøvle nr. 43, sa 'n Kolbjørn: 'Det kæinn je skaffe', og dagen etter var det der med godsruta.»

== Etter Austdal ==

Kolbjørn Austdal ga seg i 1968, og flere prøvde seg som kremmere i Lia. Den første var Johan Skogli (1968-80), men i hans tid brant butikken ned (11. januar 1978). Nye forretningslokaler ble bygd oppatt, og butikken ble samtidig omdøpt til Lia Dagligvare.

Dette navnet beholdt butikken til juni 2012, da innehaver [[Per Olav Bergshaugen]] bestemte seg for å stenge forretningen. Til Oppland Arbeiderblad uttalte han at

«Butikken har ikke akkurat vært noen gullgruve, men jeg har fått det til å gå rundt. De første ti åra [1990-tallet] var det mer trafikk, men da var det også flere jobber i bygda og flere som var hjemme.»

I likhet med mange andre nærbutikker på landsbygda var det de store samfunnsstrukturelle endringene som til slutt tok driftsgrunnlaget fra Lia. Et bygdesamfunn ensidig basert på primærnæringene, med stadig færre ansatte, kunne ikke holde oppe forretningen. Etter nedlegginga av Lia Dagligvare fikk innbyggerne i Øvre Snertingdal 11 kilometer lengre veg til nærmeste butikk, en Coop-forretning midt i Snertingdalen.