Lien (Vestre Toten gnr. 63/3) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Butikkdrift tidlig på 1900-tallet */

2023-06-29T08:16:34Z

Butikkdrift tidlig på 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 08:16
Linje 24:		Linje 24:
	== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==		== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var ~~"kjøpt~~ af landhandler Lars H. ~~Aas"~~.</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />		Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var «kjøpt af landhandler Lars H. Aas».</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />
	Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />		Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />
	Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>		Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>

PaulVIF på 29. jun. 2023 kl. 08:15

2023-06-29T08:15:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 08:15
Linje 18:		Linje 18:
	'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)\|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom i [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]].		'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)\|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom i [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]].

	Den første bygningen ble satt opp rett etter år 1900 av en lokal forretningsmann som så mulighetene da [[Skreiabanen]] ble anlagt og tettstedet vokste fram. Opp gjennom 1900-tallet har det vært landhandel, kafé og overnattingssted på Lien. Stedet har vært gjennom en rad eierskifter, derav ett som måtte helt til Kongen i statsråd for å bli godkjent. Den gamle forretningsgården brant ned til grunnen i 1928 og en ny bygning ble reist på samme sted. Når ~~"Post~~ i ~~butikk"~~ regnes med, var Lien både det første og siste postkontoret på Bøverbru, i periodene 1902-1906 og 1998-2021.		Den første bygningen ble satt opp rett etter år 1900 av en lokal forretningsmann som så mulighetene da [[Skreiabanen]] ble anlagt og tettstedet vokste fram. Opp gjennom 1900-tallet har det vært landhandel, kafé og overnattingssted på Lien. Stedet har vært gjennom en rad eierskifter, derav ett som måtte helt til Kongen i statsråd for å bli godkjent. Den gamle forretningsgården brant ned til grunnen i 1928 og en ny bygning ble reist på samme sted. Når «Post i butikk» regnes med, var Lien både det første og siste postkontoret på Bøverbru, i periodene 1902-1906 og 1998-2021.

	Lien framstår nå som en nedlagt butikk i en forhenværende stasjonsby. </onlyinclude>		Lien framstår nå som en nedlagt butikk i en forhenværende stasjonsby. </onlyinclude>

TorolHaug på 21. jun. 2023 kl. 17:21

2023-06-21T17:21:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 17:21
Linje 5:		Linje 5:
	\| bilde = Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg		\| bilde = Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = {{byline\|Tor Olav Haugland\|2020}}		\| bildetekst = Coop Marked før nedleggelsen i 2021 {{byline\|Tor Olav Haugland\|2020}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
Linje 16:		Linje 16:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg\|Bøverbru Samvirkelag.\|Privat foto}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg\|Bøverbru Samvirkelag.\|Privat foto}}</includeonly>
	'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)\|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom ~~(Coop Marked)~~ i [[Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]~~. Der har det opp gjennom 1900-tallet vært landhandel, kafé og overnattingssted~~. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]].</onlyinclude>		'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)\|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom i [[Bøverbru (tettsted)\|Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]].

			Den første bygningen ble satt opp rett etter år 1900 av en lokal forretningsmann som så mulighetene da [[Skreiabanen]] ble anlagt og tettstedet vokste fram. Opp gjennom 1900-tallet har det vært landhandel, kafé og overnattingssted på Lien. Stedet har vært gjennom en rad eierskifter, derav ett som måtte helt til Kongen i statsråd for å bli godkjent. Den gamle forretningsgården brant ned til grunnen i 1928 og en ny bygning ble reist på samme sted. Når "Post i butikk" regnes med, var Lien både det første og siste postkontoret på Bøverbru, i periodene 1902-1906 og 1998-2021.

			Lien framstår nå som en nedlagt butikk i en forhenværende stasjonsby. </onlyinclude>

	== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==		== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==
Linje 24:		Linje 28:
	Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>		Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>

	Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4.200.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340862 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161]</ref> Hulda Emilie Holm-Johansen drev butikken i årene 1906-11.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> De to var svoger og svigerinne, ved at Mathias Bårdseth var gift med Hulda Emilies søster Sofie. Søskenforholdet underbygges bl.a. ved å se på Sofie Holm Johansens familie i folketelling i Kristiania 1875<ref>{{Folketelling\|pf01052055005063\|Holm Johansen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref>, og Hulda Emilie født inn i samme familie i 1877<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000019684717\|Hulda Emilie\|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1869-1878\|Dåp 1877}}</ref> <br />		Etter 1906 kom det utenbygds folk inn i bildet. Mathias Olsen Baardseth kjøpte Lien i oktober 1906 for kr 4 200.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129340862 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr. 21, 1906-1907, s.161]</ref> Hulda Emilie Holm-Johansen drev butikken i årene 1906-11.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> De to var svoger og svigerinne, ved at Mathias Bårdseth var gift med Hulda Emilies søster Sofie. Søskenforholdet underbygges bl.a. ved å se på Sofie Holm Johansens familie i folketelling i Kristiania 1875<ref>{{Folketelling\|pf01052055005063\|Holm Johansen\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref>, og Hulda Emilie født inn i samme familie i 1877<ref>{{Digitalarkivet\|pd00000019684717\|Hulda Emilie\|Ministerialbok for Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet prestegjeld 1869-1878\|Dåp 1877}}</ref> <br />
	Mathias Baardseth var født i Ringsaker og var handelsbetjent i Kristiania i 1875.<ref>{{Folketelling\|pf01052055028752\|Mathias Baardseth\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref> Han emigrerte til USA (Chicago) i april 1882.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000000962699\|Mathias Baardseth\|Emigranter over Kristiania 1871-1930\|Emigrasjon 1882}}</ref> I løpet av årene i USA fikk han amerikansk statsborgerskap, og som utenlandsk borger måtte han søke myndighetene om å få kjøpe eiendom i Norge. Høytidelig tillatelse til kjøp av Lien i Vestre Toten ble gitt i statsråd 7.oktober 1910.<ref>''Morgenbladet 7.oktober 1910'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19101007_92_555_1}}</ref> <br />		Mathias Baardseth var født i Ringsaker og var handelsbetjent i Kristiania i 1875.<ref>{{Folketelling\|pf01052055028752\|Mathias Baardseth\|1875\|Kristiania kjøpstad}}</ref> Han emigrerte til USA (Chicago) i april 1882.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000000962699\|Mathias Baardseth\|Emigranter over Kristiania 1871-1930\|Emigrasjon 1882}}</ref> I løpet av årene i USA fikk han amerikansk statsborgerskap, og som utenlandsk borger måtte han søke myndighetene om å få kjøpe eiendom i Norge. Høytidelig tillatelse til kjøp av Lien i Vestre Toten ble gitt i statsråd 7.oktober 1910.<ref>''Morgenbladet 7.oktober 1910'', side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19101007_92_555_1}}</ref> <br />
	Hulda Emilie Holm Johansen var født i Kristiania. I årene mellom 1901 og 1906 har hun vært i USA og arbeidet i butikk (''«handelsjomfru»'') i Chicago.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036442002059 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Vestre Toten herred], rubrikkene ''Hjemvendt norsk-amerikaner''</ref> Etter å ha drevet butikk i Lien i 5 år forlot hun Bøverbru – og Norge – i 1911, idet hun 3.november 1911 emigrerte med skipet Oscar II fra Oslo med kurs for New York.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000000608006\|Hulda Holm\|Emigranter over Kristiania 1867-1930\|Emigrasjon 1911}}</ref>		Hulda Emilie Holm Johansen var født i Kristiania. I årene mellom 1901 og 1906 har hun vært i USA og arbeidet i butikk (''«handelsjomfru»'') i Chicago.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036442002059 Digitalarkivet Folketelling 1910 for Vestre Toten herred], rubrikkene ''Hjemvendt norsk-amerikaner''</ref> Etter å ha drevet butikk i Lien i 5 år forlot hun Bøverbru – og Norge – i 1911, idet hun 3.november 1911 emigrerte med skipet Oscar II fra Oslo med kurs for New York.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000000608006\|Hulda Holm\|Emigranter over Kristiania 1867-1930\|Emigrasjon 1911}}</ref>
Linje 42:		Linje 46:

	Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />		Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />
	Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24.000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4.juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />		Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24 000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4.juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />
	Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.		Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

Linje 78:		Linje 82:
	*''Oppland Arbeiderblad'' 1937, 1946 og 1965		*''Oppland Arbeiderblad'' 1937, 1946 og 1965
	*''Samhold'' 1950		*''Samhold'' 1950
			*''Totens Blad'' 2021
	*''Vestopland'' 1927 og 1928		*''Vestopland'' 1927 og 1928
	*''Totens Blad'' 2021

	[[Kategori:Landhandel]]		[[Kategori:Landhandel]]

TorolHaug: /* Litteratur og kilder */

2023-06-21T15:03:51Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:03
Linje 68:		Linje 68:

	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*Digitalarkivet [https://www.digitalarkivet.no/tl20070515340795 Panteregister], pantebøker, kirkebøker, emigrasjoner og valgmanntall, se referansene		*Digitalarkivet [https://www.digitalarkivet.no/tl20070515340795 Panteregister], pantebøker, kirkebøker, flytteprotokoller, emigrasjoner og valgmanntall, se referansene
	*[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]		*[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]
	*Nysethbakken, Rina (red.): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1/2016 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021082048591}}.		*Nysethbakken, Rina (red.): ''Handel på Bøverbru'', hefte 1/2016 fra Historiegruppa i Bøverbru Vel. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021082048591}}.

TorolHaug: /* Litteratur og kilder */

2023-06-21T15:01:37Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:01
Linje 77:		Linje 77:
	*''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1924		*''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1924
	*''Oppland Arbeiderblad'' 1937, 1946 og 1965		*''Oppland Arbeiderblad'' 1937, 1946 og 1965
	*''Vestopland'' 1927		*''Samhold'' 1950
			*''Vestopland'' 1927 og 1928
	*''Totens Blad'' 2021		*''Totens Blad'' 2021

TorolHaug: /* Butikkdrift siden 1950 */

2023-06-21T08:05:21Z

Butikkdrift siden 1950

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 08:05
Linje 55:		Linje 55:
	Virksomheten er sett omtalt både som ''Bøverbru Gjestgiveri'' og ''Bøverbru Hotell''.		Virksomheten er sett omtalt både som ''Bøverbru Gjestgiveri'' og ''Bøverbru Hotell''.

	== Butikkdrift ~~siden 1950~~ ==		== Butikkdrift 1950–2021 ==
	Ideen om et samvirkelag på Bøverbru ble hentet fram igjen etter andre verdenskrig. «En del interesserte var onsdag samlet på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]] på Bøverbru for å drøfte mulighetene for et samvirkelag ved Bøverbru. Frammøtet var bra» ifølge et avisreferat i 1946.<ref>~~[https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19461206_20_282_1 ~~''Oppland Arbeiderblad'' 6~~.~~desember 1946]~~</ref> Stiftelsesmøtet ble holdt 30.januar 1947, også det på Håkonshallen. Det første styret i det nystiftede laget besto av Ludvik Eriksrud (formann), Kristian Heggernes, Olav Haugland, David Røstøen, Gulborg Lund, Sina Heimdal og Petter Kluften.<ref>Kristian Ruen og Asbjørn Lien (red.): ''Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000''. Bøverbru 2000</ref> Sammenlignet med styret i 1921 var dette styret bredere sammensatt ved at det kom inn to kvinner og to offentlige funksjonærer, i tillegg til gardbrukere og annen næringsdrivende.		Ideen om et samvirkelag på Bøverbru ble hentet fram igjen etter andre verdenskrig. «En del interesserte var onsdag samlet på [[Håkonshallen (Vestre Toten gnr. 88/25)\|Håkonshallen]] på Bøverbru for å drøfte mulighetene for et samvirkelag ved Bøverbru. Frammøtet var bra» ifølge et avisreferat i 1946.<ref>''Oppland Arbeiderblad 6.desember 1946'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19461206_20_282_1}}.</ref> Stiftelsesmøtet ble holdt 30.januar 1947, også det på Håkonshallen. Det første styret i det nystiftede laget besto av Ludvik Eriksrud (formann), Kristian Heggernes, Olav Haugland, David Røstøen, Gulborg Lund, Sina Heimdal og Petter Kluften.<ref>Kristian Ruen og Asbjørn Lien (red.): ''Bøverbru Samvirkelag 50 år 1950-2000''. Bøverbru 2000</ref> Sammenlignet med styret i 1921 var dette styret bredere sammensatt ved at det kom inn to kvinner og to offentlige funksjonærer, i tillegg til gardbrukere og annen næringsdrivende. <br >
			Bøverbru Samvirkelag åpnet i Lien 5.juni 1950. «Vi vil så langt kvoter og gjeldende restriksjoner tillater det, gjøre alt for å yde den beste servise» het det da åpningen ble annonsert.<ref>''Samhold (Gjøvik) 3.juni 1950'' side 6. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_samholdgjoevik_null_null_19500603_66_124_1}}.</ref> I første omgang leide man lokalet, og så kjøpte Samvirkelaget huset av Aase Tandsether i 1952. Samvirkelaget skiftet etter hvert navn til Coop Marked. <br/ >
			Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902 til 1906, så sirkelen ble sluttet da ''Post i butikk'' ble et av tilbudene i forretningen fra 1998.

	Bøverbru ~~Samvirkelag åpnet~~ i ~~Lien 5~~.~~juni 1950~~. ~~I første omgang leide man lokalet, og så kjøpte Samvirkelaget huset av Aase Tandsether i 1952~~. ~~Samvirkelaget skiftet etter hvert navn til Coop Marked~~. <br/ >		Utover på 2000-tallet var ''"Samvirkelaget"'' den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.<ref>''Totens Blad 24.februar 2021'' side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_totensblad_null_null_20210224_94_8_1}}</ref> Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10.april 2021. ''"Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk"'' sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/sa-er-det-over-og-ut-for-naerbutikken-pa-boverbru ''Totens Blad'', hjemmesiden, nyhetssak 9.april 2021]</ref>
	~~Som nevnt i del 1 var landhandelen i Lien samtidig postkontor fra 1902~~ til ~~1906~~, ~~så sirkelen ble sluttet da~~ ''~~Post i butikk~~'' ~~ble et av tilbudene i forretningen fra 1998~~.

	~~Utover på 2000-tallet var ''"Samvirkelaget"'' den eneste dagligvarehandelen i Bøverbru sentrum. Våren 2021 besluttet ledelsen~~ i Coop Innlandet at Coop Marked Bøverbru skulle legges ned, etter flere år med lav lønnsomhet.<ref>[https://gbtb.cld.bz/totensblad/tb202108 ''Totens Blad'' 24.februar 2021] side 10</ref> Forretningen hadde sin siste åpningsdag 10.april 2021. ''"Vi har stortrivdes her og med kundene våre. Det har vært mer enn en butikk"'' sa den siste butikksjefen til lokalavisen, og betegnet nedleggelsen som trist og frustrerende.<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/sa-er-det-over-og-ut-for-naerbutikken-pa-boverbru ''Totens Blad'', hjemmesiden, nyhetssak 9.~~april 2021]</ref>~~		Etter dette har et rørleggerfirma tatt i bruk lokalene.

	== Referanser ==		== Referanser ==

TorolHaug: /* Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet */

2023-06-21T07:46:38Z

Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 07:46
Linje 46:		Linje 46:

	== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==		== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==
	Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. Handelen ble tinglyst i februar 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130352156 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440]</ref> men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.<ref>~~[https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270924_44_223_1 ''Vestopland'' 24.~~september~~ 1927] side 4</ref> ~~De nye eierne var innflyttere fra Valdres~~.<ref>~~[https://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-~~nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19650813_42_184_1 ''Oppland Arbeiderblad'' 13~~.~~august 1965] side 2~~</ref> ~~De overtok~~ Lien ~~etter~~ å ha ~~bodd i nabohuset~~ [[~~Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang~~]] ~~siden 1919~~. <br />		Skedsmos konkursbo solgte huset til ekteparet Olaf og Anna Jordet. De nye eierne var innflyttere fra Valdres.<ref>''Oppland Arbeiderblad 13.august 1965'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19650813_42_184_1}}.</ref> De overtok Lien etter å ha bodd i nabohuset [[Vang (Vestre Toten gnr. 63/12)\|Vang]] siden 1919. Handelen ble tinglyst i februar 1928,<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130352156 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.36, 1927-1928, s.440]</ref> men sto omtalt i en lokalavis alt i september 1927.<ref>''Vestopland 24.september 1927'' side 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19270924_44_223_1}}</ref> Der sto det også at overtakelsen ville finne sted 14.oktober 1927. <br />
	Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell.<ref>[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19271124_44_274_1 ''Vestopland'' 24.november 1927]: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»</ref> I en ~~avisomtale ble hun~~ ''~~«som vertinne~~ på Bøverbru Hotell og kafé»'' ~~rost~~ for at ''«både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve»''.<ref>~~[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370924_14_222_1~~ ''Oppland Arbeiderblad'' 24.september 1937] side 3</ref> Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001645483 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937], skjøte tinglyst 17.januar 1938</ref> og et drøyt år framover. I mai 1939<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001647681 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939] skjøte av 10.mai 1939</ref> kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier. <br />		En formalitet kom i orden i november 1927: «Anna Jordet, V.Toten er git bevilling til at drive kafevirksomhet ved Bøverbru.»<ref>''Vestopland 24.november 1927'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19271124_44_274_1}}.</ref> <br >
			På et tidlig tidspunkt ble virksomheten rammet av brann: ''«Brand paa Bøverbru igaarkveld. Bøverbru kafes bygning nedbrænt til grunden»'' lød overskriften i en Gjøvik-avis 25.januar 1928.<ref>''Vestopland 25.januar 1928'' side 4. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_vestopland_null_null_19280125_45_21_1}}.</ref> Huset brant ned løpet av en time. Brannårsaken ble sagt å være gnister fra pipa som satte fyr på taket. <br >
			Eiendommen var forsikret med kr 12-13 000 for bygningen og kr 8 000 for innbo og kaféinventar. Driften kunne tas opp igjen i det nye huset som ble bygget på stedet. Gjenoppbyggingen av Lien sies å ha vært det siste byggeprosjektet til Bøverbrus byggmester [[Karl Kluften]]. Han døde i desember 1928. <br >
			Olaf Jordet kjøpte seg bil og kjørte drosje, så det var særlig Anna som drev kafé og hotell. I en avis fikk Anna Jordet – ''«vertinne på Bøverbru Hotell og kafé»'' – ros for at ''«både hennes husmoranlegg og gode lynne har stått sin prøve»''.<ref>''Oppland Arbeiderblad 24.september 1937'' side 3. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19370924_14_222_1}}</ref>

			Etter ti år overtok den yngre generasjon. Jordets datter og svigersønn sto for virksomheten fra 1938<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001645483 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1937-1938, Dagboknr: 91/1937], skjøte tinglyst 17.januar 1938</ref> og et drøyt år framover. I mai 1939<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl10061001647681 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok 1939, Dagboknr: 1545/1939] skjøte av 10.mai 1939</ref> kom det nye eiere: Helge og Aase Tandsether; fra 1947 med sistnevnte som eneeier. <br />
	Virksomheten er sett omtalt både som ''Bøverbru Gjestgiveri'' og ''Bøverbru Hotell''.		Virksomheten er sett omtalt både som ''Bøverbru Gjestgiveri'' og ''Bøverbru Hotell''.

Cnyborg på 21. jun. 2023 kl. 07:26

2023-06-21T07:26:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 07:26
Linje 19:		Linje 19:

	== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==		== Butikkdrift tidlig på 1900-tallet ==
	Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var "kjøpt af landhandler Lars H. Aas".<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />		<onlyinclude>
			Forretningslokalet kom samtidig med jernbanebyggingen og utviklingen av Bøverbru som et tettsted. Eiendommen ble skylddelt 1.august 1901. Ved skylddelingen het det at Lien var "kjøpt af landhandler Lars H. Aas".</onlyinclude><ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070129321366 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.17, 1899-1901, s.655]</ref> <br />
	Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />		Lars Hansen Aasjordet var sønn av gardbruker Hans Olsen Åsjordet på [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]] søndre. I 1900 drev han landhandel på [[Nærsten (Vestre Toten gnr. 62/2)\|Nærsten]], nær det gamle bygdesenteret [[Ås gamle kirke (Vestre Toten)\|Ås kirke]]. <br />
	Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>		Senest fra høsten 1902 var han etablert med butikk på Lien, for han ble konstituert poståpner på Bøverbru fra 28.november 1902. Fra da og ut livet brukte han Aas som etternavn. Arbeidet med posten hadde han fram til 16.juli 1906.<ref>[http://kulturnav.org/b4735880-44cf-4186-9ff5-374b60cb620f Norges Postmuseum – poststeder]</ref> Etter 1906 flyttet Lars H. Aas til Eina og drev butikk der.<ref>{{Totens bygdebok V}}, side 72</ref>

TorolHaug: /* Butikkdrift på 1920-tallet */

2023-06-20T14:41:26Z

Butikkdrift på 1920-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 14:41
Linje 36:		Linje 36:

	== Butikkdrift på 1920-tallet ==		== Butikkdrift på 1920-tallet ==
	Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22.januar 1921.<ref>[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Det første styret besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel (fanejunker), og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />		Et bilde fra 1920-tallet viser Lien med butikkskiltet ''Vestre Toten Samvirkelag''.<ref>''Øyeblikk som var : Gamle fotografier fra Toten''. Bind III. Utg. 1997. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010120808003}}, side 80</ref> Vestre Toten samvirkelags vedtekter var av 2.mai 1920, går det fram av melding til handelsregistret 22.januar 1921.<ref>[https://www.nb.no/items/7c014b1bf19fab5e8d3eeaa548cf3173?page=689& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 24, 1921]</ref> Da folketellingen ble gjennomført 1.desember 1920 var det allerede på plass en person på Bøverbru med tittelen Bestyrer av V. Totens Samvirkelag.<ref>{{Folketelling\|pf01073753002558\|Otto Ourenn\|1920\|Vestre Toten herred}}</ref> Leiligheten på Lien var fremdeles opptatt av Baardseth, så bestyreren med kone og to barn ble innlosjert hos Graasten på [[Nybø (Vestre Toten gnr. 82/3)\|Nybø]]. Den nye samvirkelagsbestyreren het Otto Ourenn, var født på Østre Toten, men hadde tydeligvis hatt sitt virke i Østfold, etter som barna i familien var født henholdsvis i Rakkestad og i Eidsberg. <br >
	Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>~~[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1~~ ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14.april 1924] side 8</ref>		Det første styret for Samvirkelaget besto av David Hansen Øfstaas (formann), Hans Martinsen Lervold, [[Hans Indevald Haug\|Hans Ingvald Olsen Haug]], [[Sigvart Slettum\|Sigvart Johannessen Slettum]] og Ludvig Alfred Larsen. Formannen og et medlem til var gardbrukere, ytterligere en eide gard men brukte sin militære tittel (fanejunker), og de øvrige to var næringsdrivende; henholdsvis murer/byggmester og baker. Bare én bodde i Bøverbru sentrum, mens de andre holdt til i distriktet omkring (Kirkebygda, Heksum, Ihle og Smågarda). <br />
			Dette første samvirkelaget på Bøverbru fikk en kort historie. En ordknapp kunngjøring i april 1924 bekjentgjorde at laget var konkurs.<ref>''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 14.april 1924 side 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeshandelsogsjoefartstidende_null_null_19240414_35_89_1}}</ref>

	Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien ~~fram~~ til ~~mars~~ 1925. Da solgte ~~han~~ eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>''Totens bygdebok ~~- bind~~ III~~'', Oslo 1968. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2015051308353~~}}~~<noinclude>~~, side 663</ref> Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo, og prisen var kr 24.000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble ~~ikke~~ tinglyst ~~før~~ 4.juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />		Samvirkelaget hadde åpenbart hatt en leieavtale med Matias Baardseth, for han sto som eier av Lien til i 1925. Dette var også året da ekteparet Baardset meldte flytting fra Bøverbru til Råholt i Eidsvoll.<ref>{{Digitalarkivet\|pe00000001230880\|Vestre Toten lensmannskontor, Protokoller over inn- og utflyttede, nr. 2: 1918-1933\|Utflyttede 1925}}</ref> Baardseth solgte eiendommen til to forretningsmenn fra Snertingdal, O.M.Onsrud og G.Tofsrud.<ref>{{Totens bygdebok III}}, side 663</ref> <br />
	~~Sigurd Skedsmo var fra Hamar.~~ Heller ikke ~~han~~ fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.		Etter bare et halvt år solgte de to snertingdølene Lien videre til Sigurd Skedsmo fra Hamar, og prisen var kr 24.000 for hus og butikkinventar. Skjøtet var datert 15.september 1925, og samme måned kunngjorde Sigurd Olsen Skedsmo i handelsregistret at han aktet å drive ''alm. kjøpmannshandel'' på Bøverbru.<ref>[https://www.nb.no/items/6d610f8d581d4396fece3a56dbee561a?page=533& ''Handelsregistre for Kongeriket Norge'' nr. 10a, 1925]</ref> Skjøtet ble tinglyst 4.juli 1927.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070130350979 Digitalarkivet Toten tingrett Pantebok nr.34, 1927, side 189]</ref> <br />
			Heller ikke Skedsmo fikk butikken til å bære seg økonomisk, og etter kort tid ble eiendommen overdratt videre fra Skedsmos konkursbo.

	== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==		== Kafe og hotell på 1930- og 1940-tallet ==

Kallrustad på 20. jun. 2023 kl. 12:27

2023-06-20T12:27:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jun. 2023 kl. 12:27
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	<onlyinclude>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg\|Bøverbru Samvirkelag.\|Privat foto}}</includeonly>
	<includeonly>{{thumb\|Bøverbru Samvirkelag (Coop Marked).jpg\|Bøverbru Samvirkelag.\|Privat foto}}</includeonly>
	'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)\|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom (Coop Marked) i [[Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Der har det opp gjennom 1900-tallet vært landhandel, kafé og overnattingssted. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]].</onlyinclude>		'''[[Lien (Vestre Toten gnr. 63/3)\|Lien]]''', [[Bøverbrugata]] 9, er en forretningseiendom (Coop Marked) i [[Bøverbru]] sentrum i [[Vestre Toten kommune\|Vestre Toten]]. Der har det opp gjennom 1900-tallet vært landhandel, kafé og overnattingssted. Eiendommen er på drøyt 1,4 mål, og er fradelt fra garden [[Åsjordet (Vestre Toten gnr. 63)\|Åsjordet]].</onlyinclude>