Lien eller Kolbergsetra (Øvre Eiker, 56/6) - Sideversjonshistorikk

Bent: /* Eiere 1838-ca.1853: Baard Larsen og Andrine Andersdatter */

2021-12-16T17:14:38Z

Eiere 1838-ca.1853: Baard Larsen og Andrine Andersdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 17:14
Linje 95:		Linje 95:
	*Dødfødt pike, innført i kirkeboka som død 19/4-1825.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/273/pq00000000014225 Ministerialbok for Eiker Dødfødt pige 19/4-1825]</ref>		*Dødfødt pike, innført i kirkeboka som død 19/4-1825.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/273/pq00000000014225 Ministerialbok for Eiker Dødfødt pige 19/4-1825]</ref>

	Det er sannsynlig at Baard og Andrine bodde på Kolbergsetra i en del år 1838, men dette er usikkert, siden kildene der de er nevnt i denne perioden ikke nevner noe om bosted. ~~Da de~~ to sønnene - Ole og Lars - giftet seg i henholdsvis [[1848]] og [[1863~~]] - bodde de på [[Spæresetra (Eiker)\|Spærensetra~~]]. ~~Det~~ kan bety at brødrene har bodd sammen på denne plassen, mens foreldrene bodde på Kolbergsetra. På sine eldre dager flyttet imidlertid Baal og Andrine til [[Spæresetra (Eiker)\|Spærensetra]] og bodde der hos den eldste sønnen, [[Lars Baardsen, født 1818-1897)\|Lars]], og begge døde der i [[1869]].		Det er sannsynlig at Baard og Andrine bodde på Kolbergsetra i en del år 1838, men dette er usikkert, siden kildene der de er nevnt i denne perioden ikke nevner noe om bosted. De to sønnene - Ole og Lars - bodde begge på [[Spæresetra (Eiker)\|Spærensetra]] da de giftet seg i henholdsvis [[1848]] og [[1863]]. Dette kan bety at brødrene har bodd sammen på denne plassen, mens foreldrene bodde på Kolbergsetra. På sine eldre dager flyttet imidlertid Baal og Andrine tilbake til [[Spæresetra (Eiker)\|Spærensetra]] og bodde der hos den eldste sønnen, [[Lars Baardsen, født 1818-1897)\|Lars]], og begge døde der i [[1869]].
	<br>		<br>
	<br>		<br>

	[[Fil:Tufter av fjøset ved Kolbergsetra (3048 160679395 56 6 0 0 DocID 20618843).jpg\|miniatyr\|Rester av tuftene etter fjøset. ]]		[[Fil:Tufter av fjøset ved Kolbergsetra (3048 160679395 56 6 0 0 DocID 20618843).jpg\|miniatyr\|Rester av tuftene etter fjøset. ]]

	===Ca.1853-1895: Ole Baardsen og Johanne Nilsdatter===		===Ca.1853-1895: Ole Baardsen og Johanne Nilsdatter===
	Baard og Andrines nest eldste sønn, Ole Baardsen, bodde antakelig på [[Spærensetra (Eiker)\|Spærensetra]] sammen med den eldre broren Lars etter at foreldrene hadde flyttet til Kolbergsetra. I hvert fall ble Spærensetra oppgitt som bosetd da han giftet seg i [[1848]], med Johanne Nilsdatter fra [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)\|Rakkestadsetra]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000593791 Ministerialbok for Eiker. Vielse 5/10-1848]</ref>		Baard og Andrines nest eldste sønn, Ole Baardsen, bodde antakelig på [[Spærensetra (Eiker)\|Spærensetra]] sammen med den eldre broren Lars etter at foreldrene hadde flyttet til Kolbergsetra. I hvert fall ble Spærensetra oppgitt som bosetd da han giftet seg i [[1848]], med Johanne Nilsdatter fra [[Rakkestadsetra (Øvre Eiker, 169/13)\|Rakkestadsetra]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000593791 Ministerialbok for Eiker. Vielse 5/10-1848]</ref>

Bent: /* Navnet */

2021-12-16T17:02:52Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 17:02
Linje 23:		Linje 23:
	Navnet viser at stedet må ha vært brukt som seter av [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]] (gnr.56, 57 og 58 i [[Øvre Eiker]]). Det brukes først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også brukes om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne. Stedet er også kjent som «Lia» eller «Lien». Dette navnet brukes alt i [[1796]], og det er brukt om eiendommen i panteregisteret og i [[1838-matrikkelen]]. Det er mulig at [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)\|Lars Larsen Guterud]] tok med seg Lien-navnet fra [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Søndre Svartskurden]], som også kalles «Lien», men det kan også hende at det er eldre. I så fall kan opprinnelsen være den lia som ligger rett vest for setervollen oppover mot [[Steintjern (Eiker)\|Steintjenn]] og [[Myren (Øvre Eiker, 56/9)\|Myren]].		Navnet viser at stedet må ha vært brukt som seter av [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]] (gnr.56, 57 og 58 i [[Øvre Eiker]]). Det brukes først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også brukes om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne. Stedet er også kjent som «Lia» eller «Lien». Dette navnet brukes alt i [[1796]], og det er brukt om eiendommen i panteregisteret og i [[1838-matrikkelen]]. Det er mulig at [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)\|Lars Larsen Guterud]] tok med seg Lien-navnet fra [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Søndre Svartskurden]], som også kalles «Lien», men det kan også hende at det er eldre. I så fall kan opprinnelsen være den lia som ligger rett vest for setervollen oppover mot [[Steintjern (Eiker)\|Steintjenn]] og [[Myren (Øvre Eiker, 56/9)\|Myren]].

	~~Kolbergsetra~~ er vedtatt som skrivemåte av [[Statens kartverk]], mens formen Kolbergsætra er avslått.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/368613 Faktaark fra Statens kartverk]</ref> I skriftlige kilder forekommer både endingene «-sæter/-seter», «sæteren/-seteren» og «-setra», mens det er det siste som har dominert muntlig. Uttalen av det første leddet - gårdsnavnet Kolberg - har endret seg over tid, fra ø til å i det første leddet og en mer tydelig vokal (æ) i det andre leddet - fra tradisjonelt «kølbrsetra» til det nyere «kålbærsetra» - men begge med tjukk l. I nyere tid har også en del begynt å uttale navnet med tynn l og g til slutt - «kållbærgseter».		«Kolbergsetra» er vedtatt som skrivemåte av [[Statens kartverk]], mens formen Kolbergsætra er avslått.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/368613 Faktaark fra Statens kartverk]</ref> I skriftlige kilder forekommer både endingene «-sæter/-seter», «sæteren/-seteren» og «-setra», mens det er det siste som har dominert muntlig. Uttalen av det første leddet - gårdsnavnet Kolberg - har endret seg over tid, fra ø til å i det første leddet og en mer tydelig vokal (æ) i det andre leddet - fra tradisjonelt «kølbrsetra» til det nyere «kålbærsetra» - men begge med tjukk l. I nyere tid har også en del begynt å uttale navnet med tynn l og g til slutt - «kållbærgseter».
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Ca.1853-1895: Ole Baardsen og Johanne Nilsdatter */ +om Ola Bjønneskytter

2021-12-16T17:01:26Z

Ca.1853-1895: Ole Baardsen og Johanne Nilsdatter: +om Ola Bjønneskytter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2021 kl. 17:01
Linje 121:		Linje 121:
	Ved [[folketellingen 1891]] hadde begge sønnene flyttet, men datteren Maren Petrea, som fortsatt var ugift, bodde da hjemme hos foreldrene.		Ved [[folketellingen 1891]] hadde begge sønnene flyttet, men datteren Maren Petrea, som fortsatt var ugift, bodde da hjemme hos foreldrene.
	<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001155 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 16, liste 16]</ref>		<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001155 Folketellingen 1891. Øvre Ekers herred - krets 16, liste 16]</ref>

			Det fortelles at Ole Baardsen og broren Lars på Spærensetra hadde bjørneåte oppe i [[Grasåsen (Eiker)\|Grasåsen]]. «Da Ole skulle opp og se til denne åta, kom en bjørn ruslende over veien rett framfor ham. Den fikk kulen like bak øret og stupte på flekken.»
			Denne historien er blant annet gjengitt i en artikkel av Jan Rasmussen i <ref>[https://www.nb.no/items/e195665b1ca54b4bed4097da0f9986f3?page=35&searchText=Kolbergsetra Drammens Tidende og Buskeruds Blad 5/12-1992]</ref> Det er ikke kjent at Ole Baardsen skjøt mer enn denne ene bjørnen, men likevel ble han kalt for «Ola Bjønneskytter».

	Johanne Larsdatter døde på Kolbergsetra i 1893 og Ole Baardsen i 1895. Tre år seinere ble eiendommen solgt på auksjon for 200 kroner.<ref>Auktionsskjøde til Peder Hakonsen Kolberg paa denne eiendom for kr.200, dat 11 mars 1898, thl 12 s.m.</ref> Kjøper var Peder Haakonsen Kolberg, og dermed ble Kolbergsetra igjen husmannsplass, etter å ha vært et selveierbruk i drøyt hundre år.		Johanne Larsdatter døde på Kolbergsetra i 1893 og Ole Baardsen i 1895. Tre år seinere ble eiendommen solgt på auksjon for 200 kroner.<ref>Auktionsskjøde til Peder Hakonsen Kolberg paa denne eiendom for kr.200, dat 11 mars 1898, thl 12 s.m.</ref> Kjøper var Peder Haakonsen Kolberg, og dermed ble Kolbergsetra igjen husmannsplass, etter å ha vært et selveierbruk i drøyt hundre år.

Bent på 15. des. 2021 kl. 14:35

2021-12-15T14:35:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 14:35
Linje 39:		Linje 39:
	==Brukere==		==Brukere==
	Navnet viser at Kolbergsetra opprinnelig har vært brukt som seter under [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg-gårdene]], men alt mot slutten av 1700-tallet har det har vært fast bosetning her, i forbindelse med driften ved [[Skarragruvene (Eiker)\|Skarragruvene]] fra omkring 1770.		Navnet viser at Kolbergsetra opprinnelig har vært brukt som seter under [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg-gårdene]], men alt mot slutten av 1700-tallet har det har vært fast bosetning her, i forbindelse med driften ved [[Skarragruvene (Eiker)\|Skarragruvene]] fra omkring 1770.
			<br>
			<br>

			===1780-ca.1784: Lars Jørgen Larsen Schaar===

	===1780-ca.~~1785/1790~~: Jørgen Larsen Schaar===
	I juni 1780 fikk Jørgen Laarsen Schaar tillatelse av br;drene Nils Simensen og Ole Simensen til «at opbygge en Plads paa Kolbergs Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290343 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]		I juni 1780 fikk Jørgen Laarsen Schaar tillatelse av br;drene Nils Simensen og Ole Simensen til «at opbygge en Plads paa Kolbergs Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290343 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]
	og [https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020490 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0004b: Pantebok nr. I 4b, 1779-1788, s. 289]</ref> Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>		og [https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020490 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0004b: Pantebok nr. I 4b, 1779-1788, s. 289]</ref> Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>

	I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[Bevergrenda (Kongsberg)\|Bevergrenda]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>		I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[Bevergrenda (Kongsberg)\|Bevergrenda]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>

			Lars Jørgen Larsen skal ha dødd alt i 1784 og var da rundt 65 år gammel.<ref>[https://www.myheritage.no/research/collection-1/myheritage-familietraer?itemId=288510721-1-500059&action=showRecord&recordTitle=Lars+J%C3%B8rgen+Larsen+Schaar MyHeritage: Lars Jørgen Larsen Schaar]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

	===Ca.~~1785/1790~~-1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter===		===Ca.1784-1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter===
	Det er uklart ~~hvor lenge Jørgen Larsen~~ ble ~~boende~~ på ~~[[Eiker]] før han flyttet tilbake til [[Kongsberg]]~~, men i [[1796]] blir Kolbergsetra omtalt som «Ole Tostensen Rambergs plass». [[Ole Tostensen Ramberg (ca.1752-1797)\|Ole Tostensen]] var bergmann og hadde vokst opp på [[Rambergplassen (Eiker, Berg)\|Rambergplassen]] ved [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]]. Han ~~bodde antakelig~~ på Kolbergsetra sammen med sin kone, Live Larsdatter~~, som~~ døde på [[Kongsberg]] høsten [[1795]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000972553 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 7/11-1795]</ref> ~~Året~~ etter solgte Ole Tostensen plassen og flyttet til [[Kongsberg]], der han døde ~~året etter~~.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000973068 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 8/4-1797]</ref>		Det er uklart hvem som ble neste beboer på Kolbergsetra, men i [[1796]] blir Kolbergsetra omtalt som «Ole Tostensen Rambergs plass». [[Ole Tostensen Ramberg (ca.1752-1797)\|Ole Tostensen]] var bergmann og hadde vokst opp på [[Rambergplassen (Eiker, Berg)\|Rambergplassen]] ved [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]]. Han var født på begynnelsen av 1750-tallet, og det er dermed mulig at han bosatte seg på Kolbergsetra alt rundt midten av 1780-tallet sammen med sin kone, Live Larsdatter- Hun døde på [[Kongsberg]] høsten [[1795]],<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000972553 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 7/11-1795]</ref> og året etter solgte Ole Tostensen plassen og flyttet til [[Kongsberg]], der han døde våren [[1797]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000973068 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 8/4-1797]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Før 1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter */

2021-12-15T13:52:28Z

Før 1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 13:52
Linje 50:		Linje 50:
	<br>		<br>

	===~~Før~~ 1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter===		===Ca.1785/1790-1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter===
	I [[1796]] Kolbergsetra omtalt som «Ole Tostensen Rambergs plass». [[Ole Tostensen Ramberg (ca.1752-1797)\|Ole Tostensen]] var bergmann og hadde vokst opp på [[Rambergplassen (Eiker, Berg)\|Rambergplassen]] ved [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]]. Han bodde antakelig på Kolbergsetra sammen med sin kone, Live Larsdatter, som døde på [[Kongsberg]] høsten [[1795]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000972553 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 7/11-1795]</ref> Året etter solgte Ole Tostensen plassen og flyttet til [[Kongsberg]], der han døde året etter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000973068 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 8/4-1797]</ref>		Det er uklart hvor lenge Jørgen Larsen ble boende på [[Eiker]] før han flyttet tilbake til [[Kongsberg]], men i [[1796]] blir Kolbergsetra omtalt som «Ole Tostensen Rambergs plass». [[Ole Tostensen Ramberg (ca.1752-1797)\|Ole Tostensen]] var bergmann og hadde vokst opp på [[Rambergplassen (Eiker, Berg)\|Rambergplassen]] ved [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]]. Han bodde antakelig på Kolbergsetra sammen med sin kone, Live Larsdatter, som døde på [[Kongsberg]] høsten [[1795]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000972553 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 7/11-1795]</ref> Året etter solgte Ole Tostensen plassen og flyttet til [[Kongsberg]], der han døde året etter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000973068 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 8/4-1797]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* 1780-ca.: Jørgen Larsen Schaar */

2021-12-15T13:50:56Z

1780-ca.: Jørgen Larsen Schaar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 13:50
Linje 42:		Linje 42:


	===1780-ca.: Jørgen Larsen Schaar===		===1780-ca.1785/1790: Jørgen Larsen Schaar===
	I juni 1780 fikk Jørgen Laarsen Schaar tillatelse av br;drene Nils Simensen og Ole Simensen til «at opbygge en Plads paa Kolbergs Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290343 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]		I juni 1780 fikk Jørgen Laarsen Schaar tillatelse av br;drene Nils Simensen og Ole Simensen til «at opbygge en Plads paa Kolbergs Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290343 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]
	og [https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020490 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0004b: Pantebok nr. I 4b, 1779-1788, s. 289]</ref> Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>		og [https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020490 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0004b: Pantebok nr. I 4b, 1779-1788, s. 289]</ref> Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>

Bent: /* Fra 1780: Jørgen Larsen Schaar */

2021-12-15T13:50:02Z

Fra 1780: Jørgen Larsen Schaar

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 13:50
Linje 42:		Linje 42:


	===~~Fra~~ 1780: Jørgen Larsen Schaar===		===1780-ca.: Jørgen Larsen Schaar===
	I juni 1780 fikk Jørgen Laarsen Schaar tillatelse av br;drene Nils Simensen og Ole Simensen til «at opbygge en Plads paa Kolbergs Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290343 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]		I juni 1780 fikk Jørgen Laarsen Schaar tillatelse av br;drene Nils Simensen og Ole Simensen til «at opbygge en Plads paa Kolbergs Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070103290343 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Gb/Gba/L0002: Panteregister nr. I 2]
	og [https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020490 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0004b: Pantebok nr. I 4b, 1779-1788, s. 289]</ref>		og [https://www.digitalarkivet.no/tl20061215020490 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, SAKO/A-123/G/Ga/Gaa/L0004b: Pantebok nr. I 4b, 1779-1788, s. 289]</ref> Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>


	Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>

	I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[Bevergrenda (Kongsberg)\|Bevergrenda]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>		I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[Bevergrenda (Kongsberg)\|Bevergrenda]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>

Bent: /* Navnet */

2021-12-15T13:00:23Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 13:00
Linje 21:		Linje 21:
	==Navnet==		==Navnet==
	[[Fil:Lydskrift - Kolbergsetra.jpg\|miniatyr\|Den tradisjonelle uttalen av navnet (over) og den som dominerer i dag (under).]]		[[Fil:Lydskrift - Kolbergsetra.jpg\|miniatyr\|Den tradisjonelle uttalen av navnet (over) og den som dominerer i dag (under).]]
	Navnet viser at stedet må ha vært brukt som seter av [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]] (gnr.56, 57 og 58 i [[Øvre Eiker]]). Det brukes først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også brukes om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne. Stedet er også kjent som «Lia» eller «Lien». Dette navnet brukes alt i [[1796]], og det er brukt om eiendommen i panteregisteret og i [[1838-matrikkelen]]. Det er mulig at [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)\|Lars Larsen Guterud]] tok med seg navnet fra [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Søndre Svartskurden]], som også kalles «Lien», men det kan også hende at det er eldre. I så fall kan opprinnelsen være den lia som ligger rett vest for setervollen oppover mot [[Steintjern (Eiker)\|Steintjenn]] og [[Myren (Øvre Eiker, 56/9)\|Myren]].		Navnet viser at stedet må ha vært brukt som seter av [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg]] (gnr.56, 57 og 58 i [[Øvre Eiker]]). Det brukes først og fremst om selve setervollen og bebyggelsen der, men det kan også brukes om et større område, altså hele setermarka som ble brukt som sommerbeite i forbindelse med seterdriften og seinere av de fastboende brukerne. Stedet er også kjent som «Lia» eller «Lien». Dette navnet brukes alt i [[1796]], og det er brukt om eiendommen i panteregisteret og i [[1838-matrikkelen]]. Det er mulig at [[Lars Larsen Guterud (1747-1797)\|Lars Larsen Guterud]] tok med seg Lien-navnet fra [[Søndre Svartskurden (Øvre Eiker, 59/5)\|Søndre Svartskurden]], som også kalles «Lien», men det kan også hende at det er eldre. I så fall kan opprinnelsen være den lia som ligger rett vest for setervollen oppover mot [[Steintjern (Eiker)\|Steintjenn]] og [[Myren (Øvre Eiker, 56/9)\|Myren]].

	Kolbergsetra er vedtatt som skrivemåte av [[Statens kartverk]], mens formen Kolbergsætra er avslått.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/368613 Faktaark fra Statens kartverk]</ref> I skriftlige kilder forekommer både endingene «-sæter/-seter», «sæteren/-seteren» og «-setra», mens det er det siste som har dominert muntlig. Uttalen av det første leddet - gårdsnavnet Kolberg - har endret seg over tid, fra ø til å i det første leddet og en mer tydelig vokal (æ) i det andre leddet - fra tradisjonelt «kølbrsetra» til det nyere «kålbærsetra» - men begge med tjukk l. I nyere tid har også en del begynt å uttale navnet med tynn l og g til slutt - «kållbærgseter».		Kolbergsetra er vedtatt som skrivemåte av [[Statens kartverk]], mens formen Kolbergsætra er avslått.<ref>[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/368613 Faktaark fra Statens kartverk]</ref> I skriftlige kilder forekommer både endingene «-sæter/-seter», «sæteren/-seteren» og «-setra», mens det er det siste som har dominert muntlig. Uttalen av det første leddet - gårdsnavnet Kolberg - har endret seg over tid, fra ø til å i det første leddet og en mer tydelig vokal (æ) i det andre leddet - fra tradisjonelt «kølbrsetra» til det nyere «kålbærsetra» - men begge med tjukk l. I nyere tid har også en del begynt å uttale navnet med tynn l og g til slutt - «kållbærgseter».

Bent: /* Brukere */

2021-12-15T12:59:04Z

Brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 12:59
Linje 49:		Linje 49:
	Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>		Det går ikke tydelig fram at det gjelder Kolbergsetra, men en må gå ut ifra at det er tilfellet, i og med at det ble henvist til dette dokumentet i forbindelse med salget og skyldsetningen av Kolbergsetra i 1838.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060092 Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, fol.506b - No.8]</ref>

	I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[~~Bevegrenda~~ (Kongsberg)\|~~Bevegrenda~~]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>		I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[Bevergrenda (Kongsberg)\|Bevergrenda]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>

Bent: /* Brukere */

2021-12-15T12:58:16Z

Brukere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2021 kl. 12:58
Linje 40:		Linje 40:
	Navnet viser at Kolbergsetra opprinnelig har vært brukt som seter under [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg-gårdene]], men alt mot slutten av 1700-tallet har det har vært fast bosetning her, i forbindelse med driften ved [[Skarragruvene (Eiker)\|Skarragruvene]] fra omkring 1770.		Navnet viser at Kolbergsetra opprinnelig har vært brukt som seter under [[Kolberg (Øvre Eiker)\|Kolberg-gårdene]], men alt mot slutten av 1700-tallet har det har vært fast bosetning her, i forbindelse med driften ved [[Skarragruvene (Eiker)\|Skarragruvene]] fra omkring 1770.

	~~===Før 1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter===~~
	I [[1796]] Kolbergsetra omtalt som «Ole Tostensen Rambergs plass». [[Ole Tostensen Ramberg (ca.1752-1797)\|Ole Tostensen]] var bergmann og hadde vokst opp på [[Rambergplassen (Eiker, Berg)\|Rambergplassen]] ved [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]]. Han bodde antakelig på Kolbergsetra sammen med sin kone, Live Larsdatter, som døde på [[Kongsberg]] høsten [[1795]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000972553 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 7/11-1795]</ref> Året etter solgte Ole Tostensen plassen og flyttet til [[Kongsberg]], der han døde året etter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000973068 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 8/4-1797]</ref>
	~~<br>~~
	~~<br>~~

	===Fra 1780: Jørgen Larsen Schaar===		===Fra 1780: Jørgen Larsen Schaar===
Linje 53:		Linje 50:

	I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[Bevegrenda (Kongsberg)\|Bevegrenda]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>		I en skifteforretning som ble holdt på [[Kongsberg]] i [[1796]] er Jørgen Larsen Skaar oppført som arving i et skifte etter den avdøde broren, Ole Larsen Skaar, bosatt ved «Gaase Voldene paa Bæver Grund».<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000554065 Register for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjelske bergamt 1705-1801]</ref> Det kan tyde på at han hadde tilknytning til [[Bevegrenda (Kongsberg)\|Bevegrenda]], og muligens er dette den Lars Jørgen Larsen Bæver som ble konfirmert på [[Kongsberg]] i [[1741]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/277/hk00000000662219Kommunikantprotokoll for Kongsberg. Konfirmerte 1/10-1741]</ref> og som nevnes som arving i skiftet etter Kari Olsdatter Bæver. I det sistnevnte dokumentet går det fram at han i løpet av skiftebehandlingen, før [[26. mars]] [[1746]], ble gift med Anne Olsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000536789 Skifteregister for Kongsberg byfogd, Overbergamtet og Sønnafjeldske bergamt 1705-1801]</ref>. Hvis dette er samme person som Jørgen Skaar, må han ha giftet seg på nytt, for i [[1821]] ble han registrert som avdød enkemann etter Kristine Skaar på [[Kongsberg]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000007188461 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 15/12-1821]</ref>
			<br>
			<br>

			===Før 1796: Ole Tostensen Ramberg og Live Larsdatter===
			I [[1796]] Kolbergsetra omtalt som «Ole Tostensen Rambergs plass». [[Ole Tostensen Ramberg (ca.1752-1797)\|Ole Tostensen]] var bergmann og hadde vokst opp på [[Rambergplassen (Eiker, Berg)\|Rambergplassen]] ved [[Svartskurdtjern (Eiker)\|Svartskurdvannet]]. Han bodde antakelig på Kolbergsetra sammen med sin kone, Live Larsdatter, som døde på [[Kongsberg]] høsten [[1795]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000972553 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 7/11-1795]</ref> Året etter solgte Ole Tostensen plassen og flyttet til [[Kongsberg]], der han døde året etter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/265/hg00000000973068 Ministerialbok for Kongsberg prestegjeld. Begravelse 8/4-1797]</ref>
	<br>		<br>
	<br>		<br>