Lier sparebank - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: kat

2023-08-11T12:22:54Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 12:22
Linje 29:		Linje 29:

	Fra 1929 steg bankens fond jevnt hvert år. Da Lier Sparebank feiret sitt 100-årsjubileum i 1944 var det kommet opp i kr 821 000.		Fra 1929 steg bankens fond jevnt hvert år. Da Lier Sparebank feiret sitt 100-årsjubileum i 1944 var det kommet opp i kr 821 000.

			== Fotnoter ==
			<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	*Basert på artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av John Willy Jacobsen.		*Basert på artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av John Willy Jacobsen.
	**Jacobsen, John W.: ''Sånn var det den gangen''. Drammen 1999.		**Jacobsen, John W.: ''Sånn var det den gangen''. Drammen 1999.
	*[https://byleksikon.drmk.no/lier-sparebank/ Lier Sparebank] i Drammen byleksikon, besøkt 11. august 2023.		*[https://byleksikon.drmk.no/lier-sparebank/ Lier Sparebank] i Drammen byleksikon, besøkt 11. august 2023.
			[[Kategori:Sparebanker]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
			<references />
			[[Kategori:Etableringer i 1844]]
			[[Kategori:Fusjoner i 1981]]

Marianne Wiig: Kort ingress om Lier sparebank, som bør utvides! Ellers formatering og litt omskriving

2023-08-11T12:21:18Z

Kort ingress om Lier sparebank, som bør utvides! Ellers formatering og litt omskriving

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	'''Lier ~~Sparebank satt under offentlig administrasjon~~'''		{{thumb\|Lier sparebank.jpeg\|Bragernes torg 10 trolig tatt i 1923. I 1912 leide Lier Sparebank lokaler i annen etasje i bygningen og ble eier av eiendommen i 1920. I 1924 ble virksomheten flyttet til første etasje i de tidligere lokalene til A/S Opland. I 1969 solgte banken eiendommen og flyttet inn i det nye Sparebankhuset i et kontorfellesskap med Drammens Sparebank.}}'''[[Lier sparebank]]''' ble opprettet 17. juli 1844. Den var underlagt [[Lier kommune\|Lier]] kommunestyre og hadde fra 1875 sitt hovedkontor i [[Drammen]]. I 1912 flyttet banken til [[Bragernes torv]] 10, der den var til den i 1919 flyttet inn i det nye Sparebankhuset, også på Bragernes torv. I 1981 gikk banken inn i Sparebanken Buskerud.

	Etter oppgangstidene i årene 1914-1919, kom tilbakeslaget høsten 1920. Betalingsinnstillinger og konkurser i næringslivet og vanskelig økonomi i flere kommuner i 1920-årene skapte uro blant vanlige folk. En uro som førte til stor pågang på mange banker. ~~I vårt distrikt måtte [[Drammens Privatbanker AS]] innstille i mars 1927. Med dette var spekulasjonene i gang. Hvem ville bli den neste banken?~~		==Bankkrisen i 1927==
			Etter oppgangstidene i årene 1914-1919, kom tilbakeslaget høsten 1920. Betalingsinnstillinger og konkurser i næringslivet og vanskelig økonomi i flere kommuner i 1920-årene skapte uro blant vanlige folk. En uro som førte til stor pågang på mange banker.

	Det skulle vise seg å bli den vel ansette [[Lier Sparebank]]~~; en bank~~ som hadde mange utenbys innskytere. Disse startet nå en storm for å få ut pengene sine. En avisomtale i [[Buskeruds Blad]] den 27. juli 1927 ~~om ''de fortvilte forhold i Lier''~~, som omtalte ~~kommunens~~ økonomiske problemer, forsterket innskyternes bekymringer. Den 8. august sendte styret i banken ut ~~dette oppropet~~ i drammensavisene~~. (Legg merke til ortografien, ti år etter språkreformen av 1917.)~~		I Drammen måtte [[Drammens Privatbanker AS]] innstille i mars 1927. Med dette var spekulasjonene i gang. Hvem ville bli den neste banken? Det skulle vise seg å bli den vel ansette [[Lier Sparebank]], som også hadde mange utenbys innskytere. Disse startet nå en storm for å få ut pengene sine. En avisomtale i [[Buskeruds Blad]] den 27. juli 1927, som omtalte Lier kommunes økonomiske problemer, forsterket innskyternes bekymringer. Den 8. august sendte styret i banken ut følgende opprop i drammensavisene:

			Overskriften lød: "Styre og tilsynskomite stiller garanti for 300.000 kr. Ingen grund til nervøsitet." Deretter fulgte redegjørelsen: <blockquote>"Da man har merket nogen nervøsitet blandt bankens indskytere, særlig paa grund av avisskriverier om Lier kommune, har bankens styre og tilsynskomite nøie undersøkt bankens stilling og fundet, at der ingen grund er til ængstelse. Forsaavidt kommunen angaar, saa har banken fuld sikkerhet i 1. prioritets pantobligation for sit tilgodehavende, og staar økonomisk helt uavhængig av kommunen.

	~~'''"Ingen~~ grund til ~~ængstelse~~"'''		For at banken ikke paa grund av ugrundet nervøsitet skal miste indskud, har styret, tilsynskomite og nogen større indskytere stillet garanti for kr. 300.000 kroner til 30. juni 1930 som sikkerhet for indskyterne, og for derved at avskjære enhver tvil om bankens soliditet. Bankens egen formue var efter siste regnskap kr. 727.000."<ref>''Buskeruds Blad 1927.08.08''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_buskerudsblad_null_null_19270808_45_181_1\|side=0}}.</ref></blockquote>Garantien på kr 300 000 gjorde inntrykk. Men uroen lot seg ikke stanse. Uttakene fortsatte. På åtte måneder ble innskuddskapitalen redusert med 2 millioner kroner.

	~~Overskriften lød: ''Styre og tilsynskomité stiller garanti for 300~~ 000 ~~kroner~~. ~~Ingen grund~~ til ~~nervøsitet''~~.		=== Banken settes under admistrasjon ===
	~~Deretter fulgte redegjørelsen:~~		Banken søkte Norges Bank om støtte i form av et lån på kr 500 000. Men nasjonalbanken ville ikke gi lånet. Styret måtte gå den tunge veien. Den 21. august 1927 sendte det søknad til Finans- og administrasjonsdepartementet om å bli satt under offentlig administrasjon. Dagen etter innstilte banken virksomheten. Torsdag 25. august kom bekreftelsen fra departementet. Lier Sparebank var satt under offentlig administrasjon. En tillitskrise hadde rammet den.

	''''Da man har merket nogen nervøsitet blant bankens indskytere, særlig paa grund av avisskriverier om Lier kommune, har bankens styre og tilsynskomité nøie undersøkt bankens stilling og fundet, at der ingen grund er til ængstelse. Forsaavidt kommunen angaar er banken sikret i første prioriterte pantobligasjoner for sitt tilgodehavende, og staar økonomisk helt uavhengig av kommunen.
	For at banken ikke paa grund av ugrundet nervøsitet skal miste indskytere, har styret, tilsynskomité og nogen større indskytere stillet garanti for et beløp av 300 000 kroner til 30. juni 1930 som sikkerhet for indskyterne, og for derved at avskjære enhver tvil om bankens soliditet. Bankens egen formue var efter siste regnskap 727 000 kroner.''
	''

	Garantien på kr 300 000 gjorde inntrykk. Men uroen lot seg ikke stanse. Uttakene fortsatte. På åtte måneder ble innskuddskapitalen redusert med 2 millioner kroner. Banken søkte Norges Bank om støtte i form av et lån på kr 500 000. Men nasjonalbanken ville ikke gi lånet. Styret måtte gå den tunge veien. Den 21. august 1927 sendte det søknad til Finans- og administrasjonsdepartementet om å bli satt under offentlig administrasjon. Dagen etter innstilte banken virksomheten. Torsdag 25. august kom bekreftelsen fra departementet. Lier Sparebank var satt under offentlig administrasjon. En tillitskrise hadde rammet den.



	~~'''Lier sparebank '''~~

	[[Fil:Lier sparebank.jpeg\|rammeløs\|venstre\|Bragernes torg 10 trolig tatt i 1923. I 1912 leide Lier Sparebank lokaler i annen etasje i bygningen og ble eier av eiendommen i 1920. I 1924 ble virksomheten flyttet til første etasje i de tidligere lokalene til A/S Opland. I 1969 solgte banken eiendommen og flyttet inn i det nye Sparebankhuset i et kontorfellesskap med Drammens Sparebank.]]
	Den 9. september 1927 oppnevnte departementet et administrasjonsstyre med landhandler Ole M. Foss som formann og medlemmene, gårdbrukerne Amund Sylling og Ole Horn jr. En ny kontrollkomité kom også på plass ledet av sognekasserer i Tranby sogn, Andreas Hallingstad.		Den 9. september 1927 oppnevnte departementet et administrasjonsstyre med landhandler Ole M. Foss som formann og medlemmene, gårdbrukerne Amund Sylling og Ole Horn jr. En ny kontrollkomité kom også på plass ledet av sognekasserer i Tranby sogn, Andreas Hallingstad.

Linje 27:		Linje 18:
	Resultatet av tap og nedskrivninger var at bankens formue fra 1. januar 1927 til 31. desember 1929 ble redusert fra kr 727 358 til kr 245 733.		Resultatet av tap og nedskrivninger var at bankens formue fra 1. januar 1927 til 31. desember 1929 ble redusert fra kr 727 358 til kr 245 733.

	Innskyternes tap begrenset til rentene for 1928		=== Innskyternes tap begrenset til rentene for 1928 ===
			Administrasjonsstyret gikk gjennom alle tvilsomme lån, verdsatte sikkerheten og skrev lånene ned til virkelig verdi. De største og mest utsatte ble avviklet. Det var ikke til å unngå at banken måtte utlyse flere tvangsauksjoner. Men de fleste ble trukket tilbake fordi bank og låntaker kom til en minnelig ordning. Dette begrenset antallet som måtte gå fra eiendommene sine. Lier Sparebank overtok også mange små eiendommer og lot eieren bo der mot å betale leie. Etter noen år bedret økonomien seg for den tidligere eieren, og eiendommen kunne stilles til fri rådighet.
	Administrasjonsstyret gikk gjennom alle tvilsomme lån, verdsatte sikkerheten og skrev lånene ned til virkelig verdi. De største og mest utsatte ble avviklet.
	Det var ikke til å unngå at banken måtte utlyse flere tvangsauksjoner. Men de fleste ble trukket tilbake fordi bank og låntaker kom til en minnelig ordning. Dette begrenset antallet som måtte gå fra eiendommene sine. Lier Sparebank overtok også mange små eiendommer og lot eieren bo der mot å betale leie. Etter noen år bedret økonomien seg for den tidligere eieren, og eiendommen kunne stilles til fri rådighet.

	Den 15. mars 1929 presenterte administrasjonsstyret et akkordforslag som ble godkjent av den oppnevnte dømmende ~~kommisær~~, byfogd Wollebæk i Drammen. I korthet gikk forslaget ut på et tilbud om full dekning til innskyterne for innskuddene med renter regnet fra den 22. august 1927 til 31. desember 1927. Med unntak av innskudd i skolesparekassen skulle det ikke gis renter for året 1928. Innskyterne ble videre tilbudt 85 % utbetaling fordelt i terminer gjennom åtte år, hvert terminbeløp tillagt vanlig sparebankrente. De resterende 15 % skulle overføres til et garantifond der innskyterne fikk utstedt grunnfondsbevis med en rente på 4 %.		Den 15. mars 1929 presenterte administrasjonsstyret et akkordforslag som ble godkjent av den oppnevnte dømmende kommissær, byfogd [[Adolf Sverre Wollebæk (1921-39)\|Wollebæk]] i Drammen. I korthet gikk forslaget ut på et tilbud om full dekning til innskyterne for innskuddene med renter regnet fra den 22. august 1927 til 31. desember 1927. Med unntak av innskudd i skolesparekassen skulle det ikke gis renter for året 1928. Innskyterne ble videre tilbudt 85 % utbetaling fordelt i terminer gjennom åtte år, hvert terminbeløp tillagt vanlig sparebankrente. De resterende 15 % skulle overføres til et garantifond der innskyterne fikk utstedt grunnfondsbevis med en rente på 4 %.

	~~'''Igjen i~~ fri virksomhet~~'''~~		== I fri virksomhet igjen fra 1929 ==
			Det var loven om offentlig administrasjon av banker fra 24. mars 1923 som gjorde det mulig å få til denne løsningen for Lier Sparebank. I de fem årene loven var virksom, kom i alt 67 banker under offentlig administrasjon: 47 forretningsbanker og 20 sparebanker. Av disse var det bare seks forretningsbanker og fire sparebanker som igjen kunne gå over i ordinær virksomhet. En av disse ble Lier Sparebank fra 1. november 1929.
	Det var loven om offentlig administrasjon av banker fra 24. mars 1923 som gjorde det mulig å få til denne løsningen for Lier Sparebank. I de fem årene loven var virksom, kom i alt 67 banker under offentlig administrasjon, 47 forretningsbanker og 20 sparebanker. Av disse var det bare seks forretningsbanker og fire sparebanker som igjen kunne gå over i ordinær virksomhet. En av disse ble Lier Sparebank fra 1. november 1929.

	Administrasjonsstyret hadde gjort et godt arbeid for å få banken i drift igjen. Innskyterne tapte riktignok rentene for året 1928. Men samtidig fikk de 4 % rente på den delen som ble sperret som garantifond, en rentesats som lå over ordinær innskuddsrente. Ved årsskiftet 1940/41 var garantifondene oppløst og innskyterne hadde fått sine penger tilbake.		Administrasjonsstyret hadde gjort et godt arbeid for å få banken i drift igjen. Innskyterne tapte riktignok rentene for året 1928. Men samtidig fikk de 4 % rente på den delen som ble sperret som garantifond, en rentesats som lå over ordinær innskuddsrente. Ved årsskiftet 1940/41 var garantifondene oppløst og innskyterne hadde fått sine penger tilbake.
Linje 42:		Linje 30:
	Fra 1929 steg bankens fond jevnt hvert år. Da Lier Sparebank feiret sitt 100-årsjubileum i 1944 var det kommet opp i kr 821 000.		Fra 1929 steg bankens fond jevnt hvert år. Da Lier Sparebank feiret sitt 100-årsjubileum i 1944 var det kommet opp i kr 821 000.

			== Kilder og litteratur ==
	~~Kilde til~~ artikkel: John W. ~~Jacobsen~~: ''Sånn var det den gangen''. Drammen 1999.		*Basert på artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no skrevet av John Willy Jacobsen.
			**Jacobsen, John W.: ''Sånn var det den gangen''. Drammen 1999.
			*[https://byleksikon.drmk.no/lier-sparebank/ Lier Sparebank] i Drammen byleksikon, besøkt 11. august 2023.
	~~''Kilde''~~:
	* historieboka.no, ~~en artikkel skrevet av John Willy Jacobsen~~

	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	~~{{Historieboka oppfølging}}~~

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Bankkrisen i Drammen i 1927 til Lier sparebank

2023-08-11T11:48:28Z

Marianne Wiig flyttet siden Bankkrisen i Drammen i 1927 til Lier sparebank

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. aug. 2023 kl. 11:48
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 29. mar. 2021 kl. 12:51

2021-03-29T12:51:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 12:51
Linje 48:		Linje 48:
	''Kilde'':		''Kilde'':
	* historieboka.no, en artikkel skrevet av John Willy Jacobsen		* historieboka.no, en artikkel skrevet av John Willy Jacobsen

			[[Kategori:Drammen kommune]]
			{{Historieboka.no}}
			{{Historieboka oppfølging}}

Egil Øygard: Ny side, skal redigeres God Påske

2021-03-29T12:06:14Z

Ny side, skal redigeres God Påske

Ny side

'''Lier Sparebank satt under offentlig administrasjon'''

Etter oppgangstidene i årene 1914-1919, kom tilbakeslaget høsten 1920. Betalingsinnstillinger og konkurser i næringslivet og vanskelig økonomi i flere kommuner i 1920-årene skapte uro blant vanlige folk. En uro som førte til stor pågang på mange banker. I vårt distrikt måtte [[Drammens Privatbanker AS]] innstille i mars 1927. Med dette var spekulasjonene i gang. Hvem ville bli den neste banken?

Det skulle vise seg å bli den vel ansette [[Lier Sparebank]]; en bank som hadde mange utenbys innskytere. Disse startet nå en storm for å få ut pengene sine. En avisomtale i [[Buskeruds Blad]] den 27. juli 1927 om ''de fortvilte forhold i Lier'', som omtalte kommunens økonomiske problemer, forsterket innskyternes bekymringer. Den 8. august sendte styret i banken ut dette oppropet i drammensavisene. (Legg merke til ortografien, ti år etter språkreformen av 1917.)

'''"Ingen grund til ængstelse"'''

Overskriften lød: ''Styre og tilsynskomité stiller garanti for 300 000 kroner. Ingen grund til nervøsitet''.
Deretter fulgte redegjørelsen:

''''Da man har merket nogen nervøsitet blant bankens indskytere, særlig paa grund av avisskriverier om Lier kommune, har bankens styre og tilsynskomité nøie undersøkt bankens stilling og fundet, at der ingen grund er til ængstelse. Forsaavidt kommunen angaar er banken sikret i første prioriterte pantobligasjoner for sitt tilgodehavende, og staar økonomisk helt uavhengig av kommunen.
For at banken ikke paa grund av ugrundet nervøsitet skal miste indskytere, har styret, tilsynskomité og nogen større indskytere stillet garanti for et beløp av 300 000 kroner til 30. juni 1930 som sikkerhet for indskyterne, og for derved at avskjære enhver tvil om bankens soliditet. Bankens egen formue var efter siste regnskap 727 000 kroner.''
''

Garantien på kr 300 000 gjorde inntrykk. Men uroen lot seg ikke stanse. Uttakene fortsatte. På åtte måneder ble innskuddskapitalen redusert med 2 millioner kroner. Banken søkte Norges Bank om støtte i form av et lån på kr 500 000. Men nasjonalbanken ville ikke gi lånet. Styret måtte gå den tunge veien. Den 21. august 1927 sendte det søknad til Finans- og administrasjonsdepartementet om å bli satt under offentlig administrasjon. Dagen etter innstilte banken virksomheten. Torsdag 25. august kom bekreftelsen fra departementet. Lier Sparebank var satt under offentlig administrasjon. En tillitskrise hadde rammet den.

'''Lier sparebank '''

[[Fil:Lier sparebank.jpeg|rammeløs|venstre|Bragernes torg 10 trolig tatt i 1923. I 1912 leide Lier Sparebank lokaler i annen etasje i bygningen og ble eier av eiendommen i 1920. I 1924 ble virksomheten flyttet til første etasje i de tidligere lokalene til A/S Opland. I 1969 solgte banken eiendommen og flyttet inn i det nye Sparebankhuset i et kontorfellesskap med Drammens Sparebank.]]
Den 9. september 1927 oppnevnte departementet et administrasjonsstyre med landhandler Ole M. Foss som formann og medlemmene, gårdbrukerne Amund Sylling og Ole Horn jr. En ny kontrollkomité kom også på plass ledet av sognekasserer i Tranby sogn, Andreas Hallingstad.

Administrasjonsstyret la fram sin rapport den 6. desember. Den påviste enkelte uregelmessige transaksjoner. I årene med høykonjunktur hadde banken bevilget lån for beløp som lå over det lovbestemte to tredeler av den samlede forvaltningskapitalen. Lån gitt i de siste av disse årene ga banken tap. De høye eiendomstakstene hadde også bidratt til at for høye utlån var gitt. Men styret la til at da nedgangen var et faktum, gjorde banken det som var mulig for å sikre tvilsomme lån. Mange var avviklet før prisfallet kom. Men med en enda hardere pågang på et tidligere tidspunkt ville mer vært reddet, mente styret.
Resultatet av tap og nedskrivninger var at bankens formue fra 1. januar 1927 til 31. desember 1929 ble redusert fra kr 727 358 til kr 245 733.

Innskyternes tap begrenset til rentene for 1928

Administrasjonsstyret gikk gjennom alle tvilsomme lån, verdsatte sikkerheten og skrev lånene ned til virkelig verdi. De største og mest utsatte ble avviklet.
Det var ikke til å unngå at banken måtte utlyse flere tvangsauksjoner. Men de fleste ble trukket tilbake fordi bank og låntaker kom til en minnelig ordning. Dette begrenset antallet som måtte gå fra eiendommene sine. Lier Sparebank overtok også mange små eiendommer og lot eieren bo der mot å betale leie. Etter noen år bedret økonomien seg for den tidligere eieren, og eiendommen kunne stilles til fri rådighet.

Den 15. mars 1929 presenterte administrasjonsstyret et akkordforslag som ble godkjent av den oppnevnte dømmende kommisær, byfogd Wollebæk i Drammen. I korthet gikk forslaget ut på et tilbud om full dekning til innskyterne for innskuddene med renter regnet fra den 22. august 1927 til 31. desember 1927. Med unntak av innskudd i skolesparekassen skulle det ikke gis renter for året 1928. Innskyterne ble videre tilbudt 85 % utbetaling fordelt i terminer gjennom åtte år, hvert terminbeløp tillagt vanlig sparebankrente. De resterende 15 % skulle overføres til et garantifond der innskyterne fikk utstedt grunnfondsbevis med en rente på 4 %.

'''Igjen i fri virksomhet'''

Det var loven om offentlig administrasjon av banker fra 24. mars 1923 som gjorde det mulig å få til denne løsningen for Lier Sparebank. I de fem årene loven var virksom, kom i alt 67 banker under offentlig administrasjon, 47 forretningsbanker og 20 sparebanker. Av disse var det bare seks forretningsbanker og fire sparebanker som igjen kunne gå over i ordinær virksomhet. En av disse ble Lier Sparebank fra 1. november 1929.

Administrasjonsstyret hadde gjort et godt arbeid for å få banken i drift igjen. Innskyterne tapte riktignok rentene for året 1928. Men samtidig fikk de 4 % rente på den delen som ble sperret som garantifond, en rentesats som lå over ordinær innskuddsrente. Ved årsskiftet 1940/41 var garantifondene oppløst og innskyterne hadde fått sine penger tilbake.

Fra 1929 steg bankens fond jevnt hvert år. Da Lier Sparebank feiret sitt 100-årsjubileum i 1944 var det kommet opp i kr 821 000.

Kilde til artikkel: John W. Jacobsen: ''Sånn var det den gangen''. Drammen 1999.

''Kilde'':
* historieboka.no, en artikkel skrevet av John Willy Jacobsen