Lille Strandgate i Christiania omkring 1800 - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: f-merking

2022-12-16T09:47:31Z

f-merking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 09:47
Linje 144:		Linje 144:
	[[Kategori:1800-åra]]		[[Kategori:1800-åra]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F1}}

Marianne Wiig: onlyinclude, tabelljust.

2022-12-16T09:46:36Z

onlyinclude, tabelljust.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2022 kl. 09:46
Linje 1:		Linje 1:
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	{{thumb\|Meyergården, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0135.jpg\|Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1905}}		<onlyinclude>{{thumb\|Meyergården, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0135.jpg\|Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1905}}
	'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.		'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.</onlyinclude>

	For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

	== Eiendommene i Lille Strandgate ==		==Eiendommene i Lille Strandgate==
	Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder [[Niels Trolle]] åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. [[Willem Coucheron]] utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget. Borgere som fikk anvist tomter, måtte selv sørge for å ~~fyll~~ opp og stabilisere grunnen. Murtvangen ble opphevet i denne byutvidelsen. Sønnen [[Anthony Coucheron]]<nowiki/>s kart fra 1680 viser at fem kvartaler frem til Store Strandgate da var bebygget mellom Rådhusgata og vollen. I 1704 var også to kvartaler utenfor Lille Strandgate bebygget.		<onlyinclude>Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder [[Niels Trolle]] åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. [[Willem Coucheron]] utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget.</onlyinclude> Borgere som fikk anvist tomter, måtte selv sørge for å fylle opp og stabilisere grunnen. Murtvangen ble opphevet i denne byutvidelsen. Sønnen [[Anthony Coucheron]]<nowiki/>s kart fra 1680 viser at fem kvartaler frem til Store Strandgate da var bebygget mellom Rådhusgata og vollen. I 1704 var også to kvartaler utenfor Lille Strandgate bebygget.

	Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. Velstående borgere oppførte herskapelige hus som Treschowgården og Paleet. I 1766 var det i følge branntakstforberedelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Paléhaven, som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens bygård Paleet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.		<onlyinclude>Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk.</onlyinclude> I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. Velstående borgere oppførte herskapelige hus som Treschowgården og Paleet. I 1766 var det i følge branntakstforberedelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Paléhaven, som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens bygård Paleet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.
	Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon\|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].		Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon\|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].
	</ref>		</ref>
Linje 15:		Linje 15:

	==Beboere i 1801==		==Beboere i 1801==
	{\| class="wikitable~~" style="float:right; clear:right;~~ "		{\| class="wikitable"
	\|- style="vertical-align:top;"		\|- style="vertical-align:top;"
	\|+Yrkesfordeling i 1801		\|+Yrkesfordeling i 1801
	\|''Yrke''		\|''Yrke''
	\|''~~Ant.~~''		\|''Antall''
	\|-		\|-
	\|Arbeidsmann		\|Arbeidsmann
Linje 125:		Linje 125:
	Folketellingen i 1801 gjør det mulig å få et inntrykk av folkene som bodde i Lille strandgate i årene rundt 1800. Totalt bodde det 116 personer i gaten. Disse var fordelt på 7 eiendommer og 16 husstander. Det gir et et snitt på 15 personer per eiendom og 7 per husstand. Det er oppført yrke på en del av personene i folketellingen. Disse er oppsummert i tabellen. Den overordnede trenden synes å være at tjenestytende næringer var det som sysselsatte flest; da først og fremst som ansatte tjenere i større hushold.		Folketellingen i 1801 gjør det mulig å få et inntrykk av folkene som bodde i Lille strandgate i årene rundt 1800. Totalt bodde det 116 personer i gaten. Disse var fordelt på 7 eiendommer og 16 husstander. Det gir et et snitt på 15 personer per eiendom og 7 per husstand. Det er oppført yrke på en del av personene i folketellingen. Disse er oppsummert i tabellen. Den overordnede trenden synes å være at tjenestytende næringer var det som sysselsatte flest; da først og fremst som ansatte tjenere i større hushold.

	== Kildearbeidet som ligger bak ==		==Kildearbeidet som ligger bak==
	Oversikten som er gjort her dekker hus som lå mot Lille Strandgate, selv om de i senere tid kan ha hatt adresse til andre gater. På 1700- og tidlig 1800-tallet ble det ikke brukt adresser. Dette gjaldt både i branntakster og i folketellingen i 1801. For å finne dagens adresser for eiendommene har vi brukt gårdenes numre i kildene, sammenholdt med et kart fra 1830 som viser disse numrene. Sistnevnte er mulig å knytte til dagens adresser. I arbeidet med beboerne på hver enkelt eiendom skal det pressiseres at det i Folketellingen i 1801 ble oppgitt alder, ikke fødselsår. Vi har her regnet ut estimert fødselsår, som kan korrigeres dersom vi har sikre data. Alle navn, yrker og annen informasjon er gjengitt slik de er skrevet i folketellinga.		Oversikten som er gjort her dekker hus som lå mot Lille Strandgate, selv om de i senere tid kan ha hatt adresse til andre gater. På 1700- og tidlig 1800-tallet ble det ikke brukt adresser. Dette gjaldt både i branntakster og i folketellingen i 1801. For å finne dagens adresser for eiendommene har vi brukt gårdenes numre i kildene, sammenholdt med et kart fra 1830 som viser disse numrene. Sistnevnte er mulig å knytte til dagens adresser. I arbeidet med beboerne på hver enkelt eiendom skal det pressiseres at det i Folketellingen i 1801 ble oppgitt alder, ikke fødselsår. Vi har her regnet ut estimert fødselsår, som kan korrigeres dersom vi har sikre data. Alle navn, yrker og annen informasjon er gjengitt slik de er skrevet i folketellinga.

	==~~Litteratur og kilder~~==		==Fotnoter==
			<references />

	* [[Folketellinga 1801]], Kristiania kjøpstad.		== Litteratur og kilder==

			*[[Folketellinga 1801]], Kristiania kjøpstad.

	{{Oslo havn 1798}}		{{Oslo havn 1798}}
Linje 141:		Linje 144:
	[[Kategori:1800-åra]]		[[Kategori:1800-åra]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~<references />~~

Roede: Korrigert innledningen ved å omtale den lite kjente frøste byutvidelsen i 1657,

2021-02-22T11:05:32Z

Korrigert innledningen ved å omtale den lite kjente frøste byutvidelsen i 1657,

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2021 kl. 11:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	{{thumb\|Meyergården, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0135.jpg\|Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1905}}		{{thumb\|Meyergården, Oslo - Riksantikvaren-T001 04 0135.jpg\|Motiv fra Strandgata. Meyergården med tobakksforretningen hadde adresse Lille Strandgate 4.\|Ukjent / Riksantikvaren\|1905}}
	'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til ~~935~~ het Lille Strandgate. ~~Fokus~~ her ~~er på~~ området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.		'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 1935 het Lille Strandgate. Fortellingen her handler om området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.

	For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

	== Eiendommene i Lille Strandgate ==		== Eiendommene i Lille Strandgate ==
	Lille Strandgate var den ~~siste~~ av gatene som ~~kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall~~ i ~~nedre del~~ av ~~Kvadraturen. Den kom~~ til ~~først~~ etter ~~at avfall~~, ~~sagspon~~ og ~~mudder~~ i ~~praksis hadde fylt ut området,~~ og ~~hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse~~.		Lille Strandgate var den ytterste av gatene som ble regulert ved Christianias første byutvidelse i 1657, da stattholder [[Niels Trolle]] åpnet for bebyggelse i Bjørvika utenfor den opprinnelige strandkanten langs Dronningens gate. [[Willem Coucheron]] utarbeidet reguleringsplanen for tre rekker med nye kvartaler, som videreførte reguleringen fra 1624. Skippergaten og Store og Lille Strandgate gikk parallelt med Dronningens gate, og bryggene i forlengelsen av Rådhusgata og Tollbugata ble omdannet til gater etter hvert som strandarealet ble oppfylt og bebygget. Borgere som fikk anvist tomter, måtte selv sørge for å fyll opp og stabilisere grunnen. Murtvangen ble opphevet i denne byutvidelsen. Sønnen [[Anthony Coucheron]]<nowiki/>s kart fra 1680 viser at fem kvartaler frem til Store Strandgate da var bebygget mellom Rådhusgata og vollen. I 1704 var også to kvartaler utenfor Lille Strandgate bebygget.

	Den ~~tidlige~~ bebyggelsen var ~~trolig~~ av laft eller ~~annet treverk~~, og ~~først~~ og ~~fremst sjøboder~~, ~~men brannen~~ i ~~1708 gjorde trolig slutt på denne~~. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. ~~Det var få eiendommer,~~ og ~~disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur~~. I 1766 var det i følge ~~branntakstforberdelsene~~ 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var ~~Palèethaven~~ som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens ~~hus Palèet~~.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.		Den tidligste bebyggelsen var hovedsakelig av laft eller bindingsverk, med sjøboder ytterst. Brannen i 1708 raserte to kvartaler og deler av de tilstøtende, og alle sjøbodene. Etter brannen ble murtvang innskjerpet i 1714, og fra da av ble laftehus bare tillatt i sjøbodene, mens bygårdene hovedsakelig fikk hus av bindingsverk. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. Velstående borgere oppførte herskapelige hus som Treschowgården og Paleet. I 1766 var det i følge branntakstforberedelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Paléhaven, som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens bygård Paleet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.
	Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon\|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].		Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon\|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].
	</ref>		</ref>

	Lille Strandgate bar også preg av at det her var lagerområder, eller brygger eller tomter som det gjerne kaltes. Disse lå mot sjøen og hadde små kanaler som lettet lossing. Disse hadde gjerne en forbygning mot gaten, mens bryggeområdet enten var åpent, eller hadde noen side og bakbygninger som var lager for enten bord som ventet på å bli eksportert, eller importvarer som ventet på å selges i Norge. Blant de mer kjente byggene her var [[Glasmagazinet]].		Lille Strandgate bar også preg av at det her var lagerområder, eller brygger eller tomter som det gjerne kaltes. Disse lå mot sjøen og hadde små kanaler som lettet lossing. Disse hadde gjerne en forbygning mot gaten, mens bryggeområdet enten var åpent, eller hadde noen side- og bakbygninger som var lager for enten bord som ventet på å bli eksportert, eller importvarer som ventet på å selges i Norge. Blant de mer kjente byggene her var [[Glasmagazinet]].

	==Beboere i 1801==		==Beboere i 1801==
	{\|style="float:right; clear:right; ~~" class="wikitable~~"		{\| class="wikitable" style="float:right; clear:right; "
	\|-style="vertical-align:top;"		\|- style="vertical-align:top;"
	\|+Yrkesfordeling i 1801		\|+Yrkesfordeling i 1801
	\|''Yrke''		\|''Yrke''

PaulVIF på 22. aug. 2020 kl. 08:02

2020-08-22T08:02:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 08:02
Linje 8:		Linje 8:
	Lille Strandgate var den siste av gatene som kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall i nedre del av Kvadraturen. Den kom til først etter at avfall, sagspon og mudder i praksis hadde fylt ut området, og hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse.		Lille Strandgate var den siste av gatene som kom til på sent 1600/ tidlig 1700-tall i nedre del av Kvadraturen. Den kom til først etter at avfall, sagspon og mudder i praksis hadde fylt ut området, og hadde på slutten av 1700-tallet en litt blandet bebygelse.

	Den tidlige bebyggelsen var trolig av laft eller annet treverk, og først og fremst sjøboder, men brannen i 1708 gjorde trolig slutt på denne. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et eklektisk preg. Det var få eiendommer, og disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur. I 1766 var det i følge branntakstforberdelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Palèethaven som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens hus Palèet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.		Den tidlige bebyggelsen var trolig av laft eller annet treverk, og først og fremst sjøboder, men brannen i 1708 gjorde trolig slutt på denne. I siste halvdel av 1700-tallet hadde området et [[eklektisk]] preg. Det var få eiendommer, og disse var generelt sett store, og enten i mur eller i bindingsverk og grunnmur. I 1766 var det i følge branntakstforberdelsene 8 eiendommer som hadde bygg som i snitt var verdsatt til 9710 riksdaler. Denne verdien var langt over de 618 riksdalene som var gjennomsnittet i Christiania, og må sees i sammenheng med at gaten hadde store bygg på flere av eiendommene. Fra 1760-årene lå også byens første offentlige park i Lille Strandgate. Dette var Palèethaven som strakte seg ut i havnen, og som lå som en forlengelse av Ankerfamiliens hus Palèet.<ref>Carl Schnitler: ''Norske haver i 18 og 19 århundre'', Norsk folkemuseum, 1916.
	Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon\|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].		Knut Are Tvedt (red.): [[Oslo byleksikon\|''Oslo byleksikon'']], Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital utgave på [[Nettbiblioteket]].
	</ref>		</ref>

Cnyborg på 5. jun. 2018 kl. 20:46

2018-06-05T20:46:24Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{FOG-SG 1830 klikkbart}}
 {|style="float:right; clear:right; " class="wikitable"
 |-style="vertical-align:top;"
@@ Linje 108: / Linje 123: @@
 |48
 |}
 Folketellingen i 1801 gjør det mulig å få et inntrykk av folkene som bodde i Lille strandgate i årene rundt 1800. Totalt bodde det 116 personer i gaten. Disse var fordelt på 7 eiendommer og 16 husstander. Det gir et et snitt på 15 personer per eiendom og 7 per husstand. Det er oppført yrke på en del av personene i folketellingen. Disse er oppsummert i tabellen. Den overordnede trenden synes å være at tjenestytende næringer var det som sysselsatte flest; da først og fremst som ansatte tjenere i større hushold.

Cnyborg på 5. jun. 2018 kl. 20:45

2018-06-05T20:45:34Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{FOG-SG 1830 klikkbart}}
 {|style="float:right; clear:right; " class="wikitable"
 |-style="vertical-align:top;"
@@ Linje 122: / Linje 108: @@
 |48
 |}
 Folketellingen i 1801 gjør det mulig å få et inntrykk av folkene som bodde i Lille strandgate i årene rundt 1800. Totalt bodde det 116 personer i gaten. Disse var fordelt på 7 eiendommer og 16 husstander. Det gir et et snitt på 15 personer per eiendom og 7 per husstand. Det er oppført yrke på en del av personene i folketellingen. Disse er oppsummert i tabellen. Den overordnede trenden synes å være at tjenestytende næringer var det som sysselsatte flest; da først og fremst som ansatte tjenere i større hushold.

Cnyborg på 5. jun. 2018 kl. 20:38

2018-06-05T20:38:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 20:38
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.		'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.

			For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	~~For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.~~


	== Eiendommene i Lille Strandgate ==		== Eiendommene i Lille Strandgate ==

Cnyborg på 5. jun. 2018 kl. 20:38

2018-06-05T20:38:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2018 kl. 20:38
Linje 1:		Linje 1:
			'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	~~'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men~~ som ~~frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er~~ på ~~området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels~~ i ~~Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata~~.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

	~~For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.~~

	== Eiendommene i Lille Strandgate ==		== Eiendommene i Lille Strandgate ==

Cnyborg på 1. jun. 2018 kl. 10:58

2018-06-01T10:58:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	~~<onlyinclude>~~'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.~~</onlyinclude>~~		'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.

	For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.

Cnyborg på 1. jun. 2018 kl. 10:58

2018-06-01T10:58:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2018 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{FOG-SG 1830 klikkbart}}		{{FOG-SG 1830 klikkbart}}
	'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.		<onlyinclude>'''[[Lille Strandgate i Christiania omkring 1800]]''' er et historisk tilbakeblikk på gata i [[Oslo sentrum]] som i dag heter [[Strandgata (Oslo)\|Strandgata]], men som frem til 935 het Lille Strandgate. Fokus her er på området vest for Jernbanetorget. Gaten lå dels i Østre, dels i Søndre Kvarter av [[Kvadraturen (Oslo)\|Kvadraturen]]. Skillet gikk ved Tollbugata.</onlyinclude>

	For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.		For å lese mer om de enkelte eiendommene og menneskene som bodde der klikker du på eiendommene i kartet.