Lillegården (Trondheim) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 15. jun. 2023 kl. 07:00

2023-06-15T07:00:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 07:00
Linje 1:		Linje 1:
	Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christophersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sofie Mentsonia. Datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.		'''[[Lillegården (Trondheim)\|Lillegårdens]]''' lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christophersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sofie Mentsonia. Datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.

	I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdt 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.		I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdt 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.
Linje 7:		Linje 7:
	*''Adresseavisen'', 16, oktober 1916.		*''Adresseavisen'', 16, oktober 1916.

	[[Kategori:~~Bygninger]]~~		[[Kategori:Bygårder]]
	~~[[Kategori:Garder~~]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 25. jun. 2022 kl. 18:25

2022-06-25T18:25:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2022 kl. 18:25
Linje 1:		Linje 1:
	Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christophersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med ~~Sophie datter~~ av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.		Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christophersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sofie Mentsonia. Datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.

	I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdt 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.		I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdt 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T10:41:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:41
Linje 10:		Linje 10:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Lillegården til Lillegården (Trondheim): flertydig

2019-08-13T07:34:50Z

Kallrustad flyttet siden Lillegården til Lillegården (Trondheim): flertydig

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 07:34
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 13. aug. 2019 kl. 07:33

2019-08-13T07:33:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2019 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christophersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sophie datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.		Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christophersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sophie datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.

	I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de ~~beholdte~~ 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.		I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdt 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.

	~~Kilde: Adresseavisen, 16 okt. 1916~~		== Kilder og litteratur ==

	[[Kategori:~~Personer~~]]		*''Adresseavisen'', 16, oktober 1916.
	[[Kategori:~~Embets- og tjenestemenn~~]]
			[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 12. aug. 2019 kl. 14:57

2019-08-12T14:57:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz ~~Christoffersen~~ Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sophie datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.		Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christophersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sophie datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.

	I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdte 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.		I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdte 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.

Janes på 12. aug. 2019 kl. 14:25

2019-08-12T14:25:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 14:25
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 12. aug. 2019 kl. 14:24

2019-08-12T14:24:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 14:24
Linje 5:		Linje 5:
	Kilde: Adresseavisen, 16 okt. 1916		Kilde: Adresseavisen, 16 okt. 1916

	[[Kategori:Trondheim]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 12. aug. 2019 kl. 14:21

2019-08-12T14:21:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 14:21
Linje 4:		Linje 4:

	Kilde: Adresseavisen, 16 okt. 1916		Kilde: Adresseavisen, 16 okt. 1916

			[[Kategori:Trondheim]]

Janes på 12. aug. 2019 kl. 14:13

2019-08-12T14:13:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2019 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken Mentz Christoffersen Darre. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor Peder Hendrichsen Ascanius som var gift med Sophie datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann Hans Pedersen Leth og borgermester i byen Laurits Pedersen Brix. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter Herman Treschow som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade og en andel i Lesja jernverk. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein Ole Jensen Lund Pharo eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med Carsten Carstensen Volqvartz og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd Peter Thams og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general Georg Fredrik von Krogh. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.		Lillegårdens lange og nå til dels avglemte historie starter med storgården Bakland (Bakkland). I sum er denne gårdens eierhistorikk blant byens mest renommerte. Gården med 2 parseller i Strinda tinglag hadde matr.nr. 531, 566 og 567. Først nevnt i 1661 og første kjente eier var sogneprest til domkirken [[Mentz Christoffersen Darre]]. Han var da død og det var enken som satt med eiendommen. Den neste eier i 1683 er pastor [[Peder Hendrichsen Ascanius]] som var gift med Sophie datter av foregående eier. Parsellene eies da av kjøpmann [[Hans Pedersen Leth]] og borgermester i byen [[Laurits Pedersen Brix]]. Disse parsellene skal etterhvert omfatte skipsverftet og aktieteglverket mm. Neste eier i 1721 av gården og en parsell heter [[Herman Treschow]] som var postmester og generaltollforvalter og eier av Lade gård og en andel i [[Lesja jernverk]]. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag. I 1726 arver datteren Margrethe gift med kaptein [[Ole Jensen Lund Pharo]] eiendommen. En annen datter av Herman som het Maria ble gift med [[Carsten Carstensen Volqvartz]] og de kjøpte eiendommen i 1732. Carsten benyttet anledningen i 1736 til og kjøpe tilbake en tilliggende grunn og eiendomsjord tilhørende bergråd [[Peter Thams]] og dermed var eiendommen samlet på en hånd igjen. Denne grunnen bestod av et jorde på flaten og i Sørbakken og to hustomter på elvemælen. Da Carsten gikk bort giftet enken seg igjen med agent og faktor Lars Pedersen Lassen. I hans tid så ble eiendommen redusert en god del ved avståelse av grunn til Kristiansten festning. Da Lassen døde i 1777 ble eiendommen auksjonert bort og kjøpt av general [[Georg Fredrik von Krogh]]. Gården og begge parsellene med vånehus og uthus samt 34 husmannsplasser blr kjøpt for 4 800 riksdaler. Krogh eide Blæsevold (Blussuvoll) og brukte derfor Bakland som underbruk og avlsgård.

	I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, Lorentz Johannsen. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd Hans Carl Knudtzon. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst Georg Fredrik som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene Henrik Lysholm og Olaus Wahl og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het Broder Lysholm Knudtzon. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein Carsten Schjødt Due gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdte 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.		I 1808 solgte han gården som da var blitt hetende Lillegården til grosserer, konsul og mangeårig stortingsrepresentant for Trondheim, [[Lorentz Johannsen]]. Fra Johannsen sin tid ifra 1808 har gården hele tiden vært knyttet til den velrennomerte Knudtzon familien. Han var en svigersønn av grosserer og etatsråd [[Hans Carl Knudtzon]]. Han var først gift med Magdalena Knudtzon og deretter med hennes yngre søster Sara Marie. Han startet og rehabilitere bygningene som var forfalt under von Krogh sin periode som eier og det er fra hans tid gården i dag står. General von Krogh solgte deretter parsellene til gården i 1812 til sin sønn kammerjunker og oberst [[Georg Fredrik von Krogh]] som døde i 1826. Gården ble lagt ut til salg i 1827 men det var en tid da det var økonomisk nød og eiendommene svært lite verdt. I 1828 ble parsellene overtatt av prokuratorene [[Henrik Lysholm]] og [[Olaus Wahl]] og senere i 1850 årene til forstander Chr. Schive. I henhold til lov av 1863 ble eiendommen overdratt til Trondheim by. Gården ble etter bybrannen i 1841 benyttet av bror til Knudtzon-søstrene grosserer Christian. De måtte rett og slett søke ly og tak over hodet etter brannen i byen. Etter Sara Marie sin bortgang i 1854 fikk enda en bror gården ved testamente. Han het [[Broder Lysholm Knudtzon]]. Han ble ugift og testamenterte gården videre til sin brors barn. Av disse overtok enda en Sara Marie gift med kaptein [[Carsten Schjødt Due]] gården. Gården ble da også kalt Duegården og dalen ved siden av Duedalen. Etter disse ble det vesentlige av gården avstått til kommunen (139 900 kvm.) og de beholdte 9 000 kvadratmeter selv. Når man da vet at gården har vært enda større fra starten så er liten tvil om hvor omfangsrik Bakland Gård engang var. Senere Lille Bakland og deretter Lillegården.

	Kilde: Adresseavisen, 16 okt. 1916		Kilde: Adresseavisen, 16 okt. 1916