Lillehammer stasjon - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2017-05-08T20:47:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2017 kl. 20:47
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Dovrebanen]]		[[Kategori:Dovrebanen]]
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
			{{bm}}

Kallrustad: Kategorier

2017-04-17T08:45:50Z

Kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2017 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Lillehammer stasjon 2016.JPG\|Lillehammer stasjon 2016\|Elin Olsen}}		{{thumb\|Lillehammer stasjon 2016.JPG\|Lillehammer stasjon i 2016.\|Elin Olsen}}
	'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til [[OL på Lillehammer 1994\|Vinter-OL 1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.		'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til [[OL på Lillehammer 1994\|Vinter-OL 1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
Linje 28:		Linje 28:

	''Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen.''		''Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen.''

			[[Kategori:Lillehammer kommune]]
			[[Kategori:Dovrebanen]]
			[[Kategori:Jernbanestasjoner]]

Steinar Bunæs: Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling under kroningsreisen lagt inn.

2017-03-31T14:07:23Z

Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling under kroningsreisen lagt inn.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2017 kl. 14:07
Linje 6:		Linje 6:
	<gallery>		<gallery>
	Lillehammer st 1900.jpeg\|Lillehammer stasjon rundt år 1900. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.		Lillehammer st 1900.jpeg\|Lillehammer stasjon rundt år 1900. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
			10 Kroningsreisen. Paa Lillehammer Station - no-nb digifoto 20160209 00417 bldsa PK15521.jpg\|Kong Haakon, dronning Maud og kronprins Olav på Lillehammer stasjon under kroningsreisen i 1906. Fra Nasjonalbibliotekets bildesamling.
	Lillehammer kongebesøk.jpeg\|Lillehammer stasjon, kongebesøk tidlig på 1900-tallet.		Lillehammer kongebesøk.jpeg\|Lillehammer stasjon, kongebesøk tidlig på 1900-tallet.
	Lillehammer st perrong.jpeg\|Passasjerene på perrongen under det 10-15 minutters oppholdet.		Lillehammer st perrong.jpeg\|Passasjerene på perrongen under det 10-15 minutters oppholdet.

Stigrp: lenke til OL

2017-03-28T23:07:04Z

lenke til OL

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 23:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Lillehammer stasjon 2016.JPG\|Lillehammer stasjon 2016\|Elin Olsen}}		{{thumb\|Lillehammer stasjon 2016.JPG\|Lillehammer stasjon 2016\|Elin Olsen}}
	'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL [[1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.		'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til [[OL på Lillehammer 1994\|Vinter-OL 1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Stigrp: stasjonsbildet er tatt av Elin Olsen

2017-03-28T23:05:43Z

stasjonsbildet er tatt av Elin Olsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2017 kl. 23:05
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Lillehammer stasjon 2016.JPG\|Lillehammer stasjon 2016\|Elin Olsen~~/Stig Rune Pedersen~~}}		{{thumb\|Lillehammer stasjon 2016.JPG\|Lillehammer stasjon 2016\|Elin Olsen}}
	'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL [[1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.		'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL [[1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

Steinar Bunæs: Ny side.

2017-03-28T14:06:33Z

Ny side.

Ny side

<onlyinclude>
{{thumb|Lillehammer stasjon 2016.JPG|Lillehammer stasjon 2016|Elin Olsen/Stig Rune Pedersen}}
'''Lillehammer stasjon''' ligger ved [[Lillehammer]] sentrum og ble åpnet i [[1894]] da jernbaneforbindelsen mellom [[Hamar]] og [[Tretten stasjon]] ble fullført. Stasjonen ble bygget om til Vinter-OL [[1994]] og er endestasjon for intercitytogene. Fra Lillehammer stasjon til [[Oslo S]] er det 184,18 km.
</onlyinclude>

<gallery>
Lillehammer st 1900.jpeg|Lillehammer stasjon rundt år 1900. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer kongebesøk.jpeg|Lillehammer stasjon, kongebesøk tidlig på 1900-tallet.
Lillehammer st perrong.jpeg|Passasjerene på perrongen under det 10-15 minutters oppholdet.
Lillehammer st fra nord.jpeg|Perrongen med stasjonsbetjeningen,sett fra nord. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer lyntog.jpeg|Lillehammer hadde daglig anløp av dieselelektrisk lyntog på 1960-tallet. Kilde: Norske jernbanestasjoner Origo.
Lillehammer st.jpeg|Lillehammer stasjon, bysiden. Kilde: Mittet/Norske jernbanestasjoner Origo.
31 Lillehammer - no-nb digifoto 20151130 00228 bldsa PK35867.jpg|Lillehammer stasjon. Kilde: Mittet/Nasjonalbiblioteket
2 Jernbanestationen Lillehammer - no-nb digifoto 20151130 00006 bldsa PK36012.jpg|Byside vinter. Kilde: BC&AM/Nasjonalbiblioteket.
2798 Lillehammer Jernbanest. - no-nb digifoto 20151130 00252 bldsa PK36021.jpg|Perrong. Kilde: Postkort/Nasjonalbiblioteket.
</gallery>

{{thumb|Vanntårn Lillehammer.jpg|Vanntårn Lillehammer stasjon, fredet. Vernedato 2002-11-26. KulturminneID 87655-1.e}}

==== Fredet vanntårn ====
[[Paul Due]] har tegnet både den staselige stasjonsbygningen og andre bygninger ved stasjonen. Et vanntårn i utkanten av stasjonsområdet er fredet, og her gjengis Riksantikvarens begrunnelse, hentet fra Kulturminnesøk:
<br />

''Jernbanens store bystasjoner var preget av at bygningene skulle gjenspeile statens myndighet. De ble bygget av mur, ofte i en monumental middelalderstil preget av rundbuen. Mellomstore og små stasjoner ble vanligvis bygd i tre. Øvrige bygningstyper ble som regel tilpasset de enkelte stasjonsmiljøer. Vanntårnene synes å ha fått en mer ensartet utforming, uavhengig av de øvrige bygningene. Dette hadde nok sammenheng både med funksjonen og plassering. Tårnets funksjon og bruk gjorde det særlig egnet til å utformes som et middelaldertårn. Plasseringen utenfor eller i utkanten av stasjonsområdet resulterte i at vanntårnene i mindre grad måtte tilpasses de øvrige bygningene. Funksjonstypen var knyttet til damplokomotivene som trengte jevnlig påfylling av kull og vann for å fungere. Vannreservoaret lå øverst i tårnet, mens det i nedre del var en vedovn for å hindre at vannet frøs om vinteren.''

''Tårnet ligger i utkanten av Lillehammer stasjonsområde i nordlig retning, og er i nordgående retning plassert på østsiden av sporet, like på nordsiden av Mesnaelven. Tegningene av tårnet ved Lillehammer er datert 1893, og bygningen sto trolig ferdig ved banens åpning i 1894. Vanntårnet var i bruk fram til slutten av 1960-tallet. Strekningen Hamar-Fåberg ble elektrifisert i 1966, og i tiden før dette gikk det både damp- og dieseltog på strekningen. Lillehammer stasjonsområde har flere bygninger på stasjonsområde, men det er kun stasjonsbygninger og vanntårnet som er fra anleggets første fase.''

''Lillehammer vanntårn har høy bygningshistorisk og jernbanehistorisk verdi. Tårnet er det eneste i sitt slag som er tilbake på Eidsvoll-Dombåsbanen. Det er inspirert av middelalderske forbilder, og eksteriøret er tilnærmet autentisk fra oppføringen i 1893. Tårnets arkitektoniske verdi er knyttet til dets utforming og materialbruk og til dets betydning som kilde til kunnskap om endringer og tendenser i arkitekturen-rundt forrige århundreskiftet. Tårnet har også verdi som del av produksjonen til en av landets betydelige arkitekter på denne tiden. Det er med på å vise bredden i Paul Dues produksjon for jernbanen.''