Lillestrøm - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-12-10T20:28:12Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2022 kl. 20:28
Linje 14:		Linje 14:
	==Navnet Lillestrøm==		==Navnet Lillestrøm==
	{{thumb\|Jernbanestasjonen.jpg\|Lillestrøm stasjon i 1880-åra. Akershusbasen.}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon\|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen.		{{thumb\|Jernbanestasjonen.jpg\|Lillestrøm stasjon i 1880-åra. Akershusbasen.}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon\|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen.
			{{thumb\|Lillestrøm 1926-2.jpg\|Lillestrøm luftfoto 1926\|Akershusbasen.}}
	==En ny kultur ble skapt==		==En ny kultur ble skapt==
	De 458 innbyggerne som er registrert i folketellingen i 1865, kom fra 86 prestegjeld fra Levanger i nord til Farsund i sør og Eidsberg i øst. 39 innflyttere kom fra ni byer i Sør-Norge. Stedet ble dermed en møteplass for ulike kulturer fra mange deler av landet. Det fantes ingen fellesskapsfølelse og fellesskapsformer her med rot i en faktisk fortid. En ny kultur vokste fram i miljøet som i de første årene i hovedsak var knyttet til sagbrukene og jernbanen, men som stadig fikk nye impulser fra yrkesgrupper med andre skikker og tenkemåter og som etter hvert befolket stedet. Kulturen hadde på denne måten et dynamisk preg ved at elementer i den ble fornyet innenfor nye rammer.		De 458 innbyggerne som er registrert i folketellingen i 1865, kom fra 86 prestegjeld fra Levanger i nord til Farsund i sør og Eidsberg i øst. 39 innflyttere kom fra ni byer i Sør-Norge. Stedet ble dermed en møteplass for ulike kulturer fra mange deler av landet. Det fantes ingen fellesskapsfølelse og fellesskapsformer her med rot i en faktisk fortid. En ny kultur vokste fram i miljøet som i de første årene i hovedsak var knyttet til sagbrukene og jernbanen, men som stadig fikk nye impulser fra yrkesgrupper med andre skikker og tenkemåter og som etter hvert befolket stedet. Kulturen hadde på denne måten et dynamisk preg ved at elementer i den ble fornyet innenfor nye rammer.

Kallrustad: leksikalsk innledning

2022-01-04T07:44:45Z

leksikalsk innledning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>		{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' er en by og administrasjonssenter i [[Lillestrøm kommune]] på [[Romerike]].

			Stedet vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].

	Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.		Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto.

2021-11-22T19:13:52Z

Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2021 kl. 19:13
Linje 20:		Linje 20:
	== Lillestrøm ble et industritettsted ==		== Lillestrøm ble et industritettsted ==
	{{thumb\|Storgata (Lillestrøm).jpg\|[[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] i 1925\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Storgata (Lillestrøm).jpg\|[[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] i 1925\|Akershusbasen.}}
			{{thumb\|Lillestrøm i Fugleperspektiv.jpg\|Lillestrøm i Fugleperspektiv. Storgata var byens hovedgate.\|Romerikes Blad.}}
	Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her.		Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her.

Nils Steinar Våge: Red.

2021-01-27T09:09:00Z

Red.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2021 kl. 09:09
Linje 278:		Linje 278:
	*[[Lillestrøm bygningskommune]]		*[[Lillestrøm bygningskommune]]
	*[[Lillestrøm kommune (1908-1962)]]		*[[Lillestrøm kommune (1908-1962)]]
			*[[Lillestrøm kommune]]

	~~==Kilder==~~
	~~===Utrykt kilde===~~
	* Folketellingen for Skedsmo Herred 1855

	===~~Digital kilde~~===		===Kilder og litteratur===
			* Folketelling for Skedsmo Herred 1855.
	* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld]		* [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketelling 1865 for Skedsmo prestegjeld]

	~~===Ekstern lenke===~~
	* [http://www.viking.no/lillestrom Artikler om Lillestrøm på viking.no]

	~~===Litteratur===~~
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
Linje 301:		Linje 295:
	*[[Våge, Nils Steinar]]: «Florø og Lillestrøm: To byar med røter i 1860-åra.» I: ''Floraminne. Årsskrift 2008.''		*[[Våge, Nils Steinar]]: «Florø og Lillestrøm: To byar med røter i 1860-åra.» I: ''Floraminne. Årsskrift 2008.''

	[[Kategori:Lillestrøm\| ]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Kallrustad på 6. aug. 2020 kl. 10:58

2020-08-06T10:58:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>		{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[~~sagbuksprivilegiene~~]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].

	Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.		Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.

Kallrustad på 6. aug. 2020 kl. 10:57

2020-08-06T10:57:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>		{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbuksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].

	Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. ~~sept.~~]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.		Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.

	Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude>		Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:45:56Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:45
Linje 302:		Linje 302:

	[[Kategori:Lillestrøm\| ]]		[[Kategori:Lillestrøm\| ]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
	[[Kategori:Tettsteder]]		[[Kategori:Tettsteder]]

Nils Steinar Våge: Kategori

2019-10-31T15:54:24Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2019 kl. 15:54
Linje 304:		Linje 304:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Romerike]]		[[Kategori:Romerike]]
			[[Kategori:Tettsteder]]

	{{F2}}		{{F2}}
	<!--Malen Ikke kommune hindrer at artikkelen kommer inn på Forside:Skedsmo, da den ligger fast der-->		<!--Malen Ikke kommune hindrer at artikkelen kommer inn på Forside:Skedsmo, da den ligger fast der-->
	{{Ikke kommune}}		{{Ikke kommune}}

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2019-10-24T10:20:41Z

Fotoeier

PaulVIF på 21. okt. 2019 kl. 18:18

2019-10-21T18:18:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2019 kl. 18:18
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920}}</onlyinclude>
			{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].

Linje 10:		Linje 11:

	==Navnet Lillestrøm==		==Navnet Lillestrøm==
	{{thumb \| Jernbanestasjonen.jpg \| Lillestrøm stasjon i 1880-åra}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon\|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen.		{{thumb\|Jernbanestasjonen.jpg\|Lillestrøm stasjon i 1880-åra}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon\|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen.

	==En ny kultur ble skapt==		==En ny kultur ble skapt==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2022 kl. 07:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>		{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' er en by og administrasjonssenter i [[Lillestrøm kommune]] på [[Romerike]].

			Stedet vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].

	Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.		Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>		{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[~~sagbuksprivilegiene~~]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].

	Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.		Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 10:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>		{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da [[sagbuksprivilegiene]] ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].

	Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. ~~sept.~~]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.		Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. september]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene [[Kjeller (gård)\|Kjeller]] og [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira (elv)\|Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.

	Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude>		Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2019 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrom.jpg\|Lillestrøm ca. 1910-1920.\|Akershusbasen.}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>		{{thumb\|Lille Strøm gård.png\|[[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], jernbanesporet og [[Nitelva]] bak. Gården er idag borte.\|[[Norsk Folkemuseum]]\|1927}}<onlyinclude>
	'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].		'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukene]] og [[Lillestrøm stasjon\|jernbanestasjonen]].
Linje 11:		Linje 11:

	==Navnet Lillestrøm==		==Navnet Lillestrøm==
	{{thumb\|Jernbanestasjonen.jpg\|Lillestrøm stasjon i 1880-åra}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon\|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen.		{{thumb\|Jernbanestasjonen.jpg\|Lillestrøm stasjon i 1880-åra. Akershusbasen.}}18. januar [[1855]] ble det anlagt en jernbanestasjon på [[Hovedbanen]] til [[Eidsvoll]] like nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og stasjonen fikk navn etter gården: Lille Strøm Station. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]], og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. Det ble behov for å anlegge spordeler og flere skiftespor, noe det ikke var plass til ved Lille Strøm gård. Derfor ble det valgt å flytte stasjonen til Måsan på den andre siden av Nitelva. Samtidig ble [[Lillestrøm stasjon\|stasjonen]] flyttet til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen, ble det bestemt å beholde det gamle. Det nye stedet som vokste fram ved jernbanen og sagbrukene, fikk navnet Lillestrøm etter navnet på stasjonen.

	==En ny kultur ble skapt==		==En ny kultur ble skapt==
Linje 19:		Linje 19:

	== Lillestrøm ble et industritettsted ==		== Lillestrøm ble et industritettsted ==
	{{thumb\|Storgata (Lillestrøm).jpg\|[[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] i 1925\|~~[[Akershusmuseet]]~~}}		{{thumb\|Storgata (Lillestrøm).jpg\|[[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] i 1925\|Akershusbasen.}}
	Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her.		Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her.

Linje 79:		Linje 79:
	Jernbanen skapte ofte vekst der den kom, og ble ikke bare brukt til varetransport, men passasjertrafikk var vanlig nokså tidlig. På denne måten ble det mye lettere for folk å flytte på seg. En folkevandring tok til, og toget var en av årsakene til at folketallet vokste så raskt. Lillestrøm ble et viktig trafikknutepunkt og en av de mest trafikkerte stasjonene langs både Eidsvollsbanen og Kongsvingerbanen.		Jernbanen skapte ofte vekst der den kom, og ble ikke bare brukt til varetransport, men passasjertrafikk var vanlig nokså tidlig. På denne måten ble det mye lettere for folk å flytte på seg. En folkevandring tok til, og toget var en av årsakene til at folketallet vokste så raskt. Lillestrøm ble et viktig trafikknutepunkt og en av de mest trafikkerte stasjonene langs både Eidsvollsbanen og Kongsvingerbanen.

	{{thumb\|Strommen.jpg\|[[DS «Strømmen»]] ved Sandstangen brygge}}		{{thumb\|Strommen.jpg\|[[DS «Strømmen»]] ved Sandstangen brygge.\|Akershusbasen.}}
	Folk kom også sjøveien hit. På [[Øyeren]] kom dampskipstrafikken i gang i [[1849]], og i 1860-årene var det tre dampskip som i første rekke slepte tømmer, men som også fraktet varer og folk. Dermed ble nabobygdene knyttet til Lillestrøm som virket som en magnet på omlandet, for her var det arbeid å få i en sterkt ekspanderende industri. En egen passasjerbåt, [[DS «Strømmen»]], ble satt i rute på Øyeren i 1865, og dampskipskaia lå like ved jernbanestasjonen.		Folk kom også sjøveien hit. På [[Øyeren]] kom dampskipstrafikken i gang i [[1849]], og i 1860-årene var det tre dampskip som i første rekke slepte tømmer, men som også fraktet varer og folk. Dermed ble nabobygdene knyttet til Lillestrøm som virket som en magnet på omlandet, for her var det arbeid å få i en sterkt ekspanderende industri. En egen passasjerbåt, [[DS «Strømmen»]], ble satt i rute på Øyeren i 1865, og dampskipskaia lå like ved jernbanestasjonen.

Linje 89:		Linje 89:

	==Hva levde folk av?==		==Hva levde folk av?==
	{{thumb\|Lillestrom_dampsag.jpg\|[[Nitelvens Dampsag]], Tandbergsaga, i 1870-åra}}		{{thumb\|Lillestrom_dampsag.jpg\|[[Nitelvens Dampsag]], Tandbergsaga, i 1870-åra.\|Akershusbasen.}}
	Av 148 arbeidstakere i 1865 var omkring 100 sysselsatt på sagbrukene og jernbanen. Den første dampdrevne saga som stod ferdig, var [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859. Den ble bygd av storbønder og skogeiere fra [[Brandval]] i [[Solør]]. I 1860 stod [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, ferdig, og den var finansiert av skogeier [[Engebret Tandberg]] fra [[Ringerike]]. Handelsmenn og håndverkere var det overraskende få av. Grunnen var som nevnt at sagbrukseierne solgte mat og forbruksvarer til arbeiderne sine, og det meste av håndverket ble foretatt i hjemmene.		Av 148 arbeidstakere i 1865 var omkring 100 sysselsatt på sagbrukene og jernbanen. Den første dampdrevne saga som stod ferdig, var [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] i 1859. Den ble bygd av storbønder og skogeiere fra [[Brandval]] i [[Solør]]. I 1860 stod [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]], eller Tandbergsaga som den ble kalt, ferdig, og den var finansiert av skogeier [[Engebret Tandberg]] fra [[Ringerike]]. Handelsmenn og håndverkere var det overraskende få av. Grunnen var som nevnt at sagbrukseierne solgte mat og forbruksvarer til arbeiderne sine, og det meste av håndverket ble foretatt i hjemmene.

Linje 203:		Linje 203:
	Folk bodde trangt fordi boligbyggingen gikk i utakt med utbyggingen av industrien. Arbeidsfolk som kom flyttende, tok enten inn i boligbrakkene, på husmannsplassene, i uthus og sidebygninger, ja, nær sagt utenkelige steder. I en av de fem arbeiderbrakkene som fantes her i 1865, [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]], bodde det 96 personer fordelt på 16 leiligheter. Hver leilighet hadde kjøkken, et kombinert soverom og stue og en entre på til sammen omkring 25 kvadratmeter. Her bodde det fra fire til ni personer. Arbeiderne måtte betale høye husleier, og sammen med lave lønninger og høye priser på mat og nødvendige forbruksvarer, medvirket det til at mange levde på et eksistensminimum.		Folk bodde trangt fordi boligbyggingen gikk i utakt med utbyggingen av industrien. Arbeidsfolk som kom flyttende, tok enten inn i boligbrakkene, på husmannsplassene, i uthus og sidebygninger, ja, nær sagt utenkelige steder. I en av de fem arbeiderbrakkene som fantes her i 1865, [[Brandvalboligene (Lillestrøm)\|Brandvalboligen]], bodde det 96 personer fordelt på 16 leiligheter. Hver leilighet hadde kjøkken, et kombinert soverom og stue og en entre på til sammen omkring 25 kvadratmeter. Her bodde det fra fire til ni personer. Arbeiderne måtte betale høye husleier, og sammen med lave lønninger og høye priser på mat og nødvendige forbruksvarer, medvirket det til at mange levde på et eksistensminimum.

	{{thumb\|Brandvollboligen.jpg\|Brandvalbygningen - en av de eldste arbeiderboligene}}		{{thumb\|Brandvollboligen.jpg\|Brandvalbygningen - en av de eldste arbeiderboligene.\|Akershusbasen.}}

	Husene var trekkfulle, manglet ordentlig grunnmur, var uten kloakkavløp og drikkevannet fra brunnene hadde periodevis dårlig kvalitet. Sammen med generelt dårlig kosthold, mangelfull hygiene og at folk bodde trangt, påvirket dette helsetilstanden. Distriktslege [[Hans Fredrik Hammerich Henschien]] påpekte at disse bo- og leveforholdene førte til stor smittefare. Legen understreket at de lave lønningene som ikke strakk til annet enn et minium, også medvirket til å svekke helsetilstanden. Det må også nevnes at legen ga den hjemmeværende kona medansvar for denne situasjonen fordi hun ikke skaffet seg nok kunnskaper om matstell og hygiene.		Husene var trekkfulle, manglet ordentlig grunnmur, var uten kloakkavløp og drikkevannet fra brunnene hadde periodevis dårlig kvalitet. Sammen med generelt dårlig kosthold, mangelfull hygiene og at folk bodde trangt, påvirket dette helsetilstanden. Distriktslege [[Hans Fredrik Hammerich Henschien]] påpekte at disse bo- og leveforholdene førte til stor smittefare. Legen understreket at de lave lønningene som ikke strakk til annet enn et minium, også medvirket til å svekke helsetilstanden. Det må også nevnes at legen ga den hjemmeværende kona medansvar for denne situasjonen fordi hun ikke skaffet seg nok kunnskaper om matstell og hygiene.