Lillestrøm Brugsskole - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: retter lenke

2023-08-07T11:48:23Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2023 kl. 11:48
Linje 9:		Linje 9:
	{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.\|Akershusbasen.}}		{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.\|Akershusbasen.}}
	==Bruksskolen fikk egen bygning==		==Bruksskolen fikk egen bygning==
	Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.		Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen (1832–1906)\|Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.

	Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.»		Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.»

Kallrustad: kategorirydding, {{bm}}

2022-12-02T08:11:18Z

kategorirydding, {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. des. 2022 kl. 08:11
Linje 103:		Linje 103:

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Utdanning]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
Linje 109:		Linje 108:
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Cnyborg på 25. feb. 2022 kl. 08:40

2022-02-25T08:40:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2022 kl. 08:40
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.		'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>

	==Behov for skole==		==Behov for skole==
	Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna.		Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna.
Linje 76:		Linje 77:
	*[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906		*[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906
	*[[Hermann Aars]], ansatt 1869-?		*[[Hermann Aars]], ansatt 1869-?
	*[[Julius Andersen]], ansatt 1883-1885		*[[Julius August Andersen (1856–1932)\|Julius Andersen]], ansatt 1883-1885
	*[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-?		*[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-?

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2020-05-30T09:55:19Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2020 kl. 09:55
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb \| Bruksskole2.jpg \| Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880\|Akershusbasen.}}		<onlyinclude>{{thumb \| Bruksskole2.jpg \| Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880\|Akershusbasen.}}
	'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.		'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	==Behov for skole==		==Behov for skole==

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2020-03-25T06:43:05Z

Fotoeier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 06:43
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb \| Bruksskole2.jpg \| Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880}}		<onlyinclude>{{thumb \| Bruksskole2.jpg \| Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880\|Akershusbasen.}}
	'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.		'''[[Lillestrøm Brugsskole]]''' ble opprettet i [[1863]], og den ble drevet av [[Sagbruk i Lillestrøm\|sagbrukseierne]]. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i [[Skedsmo]] og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I [[1918]] ble den kommunal da [[Lillestrøm kommune]] kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
Linje 6:		Linje 6:

	Formannen i Skedsmo skolekommisjon (skolestyre), sokneprest [[Frederik Ingier]], henvendte seg til eierne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten og dampsageierne, og de besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet (utdannet ved lærerskole) mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]]. [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt som lærer.		Formannen i Skedsmo skolekommisjon (skolestyre), sokneprest [[Frederik Ingier]], henvendte seg til eierne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten og dampsageierne, og de besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet (utdannet ved lærerskole) mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]]. [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt som lærer.
	{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}		{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.\|Akershusbasen.}}
	==Bruksskolen fikk egen bygning==		==Bruksskolen fikk egen bygning==
	Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.		Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.
Linje 61:		Linje 61:

	==Stort fravær==		==Stort fravær==
	{{thumb \| Bruksskolen.jpg \| Lillestrøm Brugsskole mellom 1914 og 1918}}		{{thumb \| Bruksskolen.jpg \| Lillestrøm Brugsskole mellom 1914 og 1918.\|Akershusbasen.}}

	Det var stort fravær ved bruksskolen. En hovedgrunn var mye sykdom som følge av at smitte spredte seg raskt i de trangbodde husene og av den generelt mangelfulle og lite næringsrike kosten i hjemmene. Dessuten ble mange barn holdt hjemme for å gjøre arbeid for foreldrene. Gutter ned i 10-12-årsalderen måtte jobbe på sagbrukene, også ofte om natta, for at familier ikke skulle sulte. I 1889 grep skoledirektøren inn og holdt et møte med sagbrukseierne der de måtte love å gjøre «hva de kunne så ikke barna deltok i nattarbeid». Lærer Westgaard gir et eksempel på et fattigdomsforfold i en rapport til skolekommisjonen. Han skriver at «NN er bestandig syg og saa fattig, at hans ældste Datter nødes til at gaa om at bede for sit Brød, af denne Grund udebliver hun af Skolen, hvilket er yderst beklageligt, saa meget meere, som ogsaa hun er syg og derhos tungnæm og har næsten ingen Børnelærdom.» <ref>Sitert etter Hals 1978 s. 31</ref>.		Det var stort fravær ved bruksskolen. En hovedgrunn var mye sykdom som følge av at smitte spredte seg raskt i de trangbodde husene og av den generelt mangelfulle og lite næringsrike kosten i hjemmene. Dessuten ble mange barn holdt hjemme for å gjøre arbeid for foreldrene. Gutter ned i 10-12-årsalderen måtte jobbe på sagbrukene, også ofte om natta, for at familier ikke skulle sulte. I 1889 grep skoledirektøren inn og holdt et møte med sagbrukseierne der de måtte love å gjøre «hva de kunne så ikke barna deltok i nattarbeid». Lærer Westgaard gir et eksempel på et fattigdomsforfold i en rapport til skolekommisjonen. Han skriver at «NN er bestandig syg og saa fattig, at hans ældste Datter nødes til at gaa om at bede for sit Brød, af denne Grund udebliver hun af Skolen, hvilket er yderst beklageligt, saa meget meere, som ogsaa hun er syg og derhos tungnæm og har næsten ingen Børnelærdom.» <ref>Sitert etter Hals 1978 s. 31</ref>.
Linje 88:		Linje 88:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Lillestrom bruksskole 2.jpg\|Elever og ansatte i 1898.		Fil:Lillestrom bruksskole 2.jpg\|Elever og ansatte i 1898.Foto: Akershusbasen.
	</gallery>		</gallery>

Nils Steinar Våge på 25. mar. 2020 kl. 06:40

2020-03-25T06:40:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 06:40
Linje 5:		Linje 5:
	Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna.		Folketallet økte kraftig i Lillestrøm etter 1860, fra 458 innbyggere i 1865 til 1245 i 1875 og 3782 i 1900. I begynnelsen av 1860-åra var det over 50 barn i skolepliktig alder. Den nye skoleloven av 1860 bestemte at det skulle bygges fastskoler i kommunene i landet. Det ble bygd flere skoler i Skedsmo, men ingen i Lillestrøm der befolkningsveksten var størst. Holdningen til flertallet i kommunestyret som var sammensatt av bønder fra Skedsmobygda, var at det ikke skulle brukes for mye penger i det nye tettstedet som vokste fram ved Nitelva. Derfor måtte barna fortsette å gå på omgangsskoler på gårdene omkring, og de lå langt unna.

	Formannen i Skedsmo skolekommisjon (skolestyre), sokneprest [[Frederik Ingier]], henvendte seg til eierne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten og dampsageierne, og de besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]]. [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt som lærer.		Formannen i Skedsmo skolekommisjon (skolestyre), sokneprest [[Frederik Ingier]], henvendte seg til eierne av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)\|Brandvalsaga]] og [[Ekelund Dampsag (Lillestrøm)\|Ekelund Dampsag]] for å få dem til å opprette en bruksskole. Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. 23. september 1862 ble spørsmålet om bruksskole drøftet i et møte mellom soknepresten og dampsageierne, og de besluttet å opprette skolen og ansette en seminarutdannet (utdannet ved lærerskole) mann som lærer. I 1863 ble skolen satt i drift, og klasserommene var i andre etasje i [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)\|Brandvalsagas bestyrerbolig]]. [[Wilhelm Klüver Westgaard]] ble ansatt som lærer.
	{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}		{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}
	==Bruksskolen fikk egen bygning==		==Bruksskolen fikk egen bygning==

Nils Steinar Våge: Korr

2020-03-24T07:08:21Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2020 kl. 07:08
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}		{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}
	==Bruksskolen fikk egen bygning==		==Bruksskolen fikk egen bygning==
	Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[~~Herman~~ Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[~~Herman~~ Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.		Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Hermann Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Hermann Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.

	Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.»		Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.»
Linje 75:		Linje 75:
	*[[Sophie Radich]], ansatt 1875-1918		*[[Sophie Radich]], ansatt 1875-1918
	*[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906		*[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906
	*[[~~Herman~~ Aars]], ansatt 1869-?		*[[Hermann Aars]], ansatt 1869-?
	*[[Julius Andersen]], ansatt 1883-1885		*[[Julius Andersen]], ansatt 1883-1885
	*[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-?		*[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-?

Nils Steinar Våge: Tillegg, lenker, korr

2020-03-23T08:34:55Z

Tillegg, lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2020 kl. 08:34
Linje 8:		Linje 8:
	{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}		{{thumb\|Sophie Radich.jpg\|Sophie Radich (1845-1925) var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm.}}
	==Bruksskolen fikk egen bygning==		==Bruksskolen fikk egen bygning==
	Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Herman Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i ~~dag~~. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.		Elevtallet steg raskt som følge av at flere nye sagbruk ble reist i Lillestrøm, og dermed ble skolelokalet for lite og utilfredsstillende. Lærer [[Herman Aars]] skrev i 1873 en nedslående rapport om forholdene ved skolen. En kommisjon sammensatt av dampsageierne, skoledirektøren, soknepresten og ordføreren i Skedsmo ble enige om at Lillestrøm burde få egen bruksskolebygning. I 1876 stod bygningen ferdig der [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 6 er i 2020. Skolen hadde to klasserom, forsamlingslokale og to lærerleiligheter. I tillegg til lærer [[Nils Kristensen]] og [[Herman Aars]] ble det ansatt en lærerinne, [[Sophie Radich]], som skulle undervise de minste barna i lesing og skriving. Hun var den første kvinnelige læreren i Lillestrøm, ble ansatt ved bruksskolen i 1875 og var lærer ved skolen i 43 år.

	Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.»		Det fortelles om Sophie Radich: «Hun banket bokstavelig talt kunnskapen inn i de små elevers hjerner med linjal. Man kunne høre de taktfaste slag mot kateteret og hennes stemme når en gikk forbi. Hun gikk helt opp i sin gjerning, og hennes oppofrelse for sine elever var enestående.»

	~~Både~~ Kristensen og Radich har fått [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater]] oppkalt etter seg i Lillestrøm.		Kristensen og Radich har fått [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater]] oppkalt etter seg i Lillestrøm.

	==Bruksskolen ikke bare for arbeiderbarna==		==Bruksskolen ikke bare for arbeiderbarna==
	Bruksskolen var egentlig bare for barna til de fast ansatte sagbruksarbeiderne. Da skolen ble satt i drift, hadde 29 av de 59 elevene fedre som ikke hadde fast sagbruksarbeid. Bruksskolen hadde ikke plikt til å ta inn disse barna, men skolekommisjonen i Skedsmo inngikk en avtale med dampsageierne om at alle barna i Lillestrøm skulle gå på bruksskolen. For disse skulle kommunen betale en fast årlig avgift på 100 spesidaler, men herredsstyret presset avgiften ned til 25 spesidaler. Ordningen ble værende slik til den første offentlige skolebygningen, [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]], stod ferdig i 1887.		Bruksskolen var egentlig bare for barna til de fast ansatte sagbruksarbeiderne. Da skolen ble satt i drift, hadde 29 av de 59 elevene fedre som ikke hadde fast sagbruksarbeid. Bruksskolen hadde ikke plikt til å ta inn disse barna, men skolekommisjonen i Skedsmo inngikk en avtale med dampsageierne om at alle barna i Lillestrøm skulle gå på bruksskolen. For disse skulle kommunen betale en fast årlig avgift på 100 spesidaler, men herredsstyret presset avgiften ned til 25 spesidaler. Ordningen ble værende slik til den første offentlige skolebygningen, [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]], stod ferdig i 1887.

	Elevene ved bruksskolen hadde 18 ukers skoleplikt, men det ble undervist opp til 16 uker mer. Skoleåret varte dermed i åtte måneder. Elevene gikk tre dager på skolen hver uke. I tillegg fikk guttene snekkerundervisning på [[Åttekanten (Lillestrøm(\|Åttekanten]] to ettermiddager i uka.		Elevene ved bruksskolen hadde 18 ukers skoleplikt, men det ble undervist opp til 16 uker mer. Skoleåret varte dermed i åtte måneder. Elevene gikk tre dager på skolen hver uke. I tillegg fikk guttene snekkerundervisning i arbeiderboligen [[Åttekanten (Lillestrøm(\|Åttekanten]] to ettermiddager i uka.

	Tabell 1. Elevtallet ved Lillestrøm Brugsskole de første 15 årene.		Tabell 1. Elevtallet ved Lillestrøm Brugsskole de første 15 årene.
Linje 69:		Linje 69:

	==Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek==		==Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek==
	Skolens mangeårige lærer og skolestyrer [[Nils Kristensen]] tok initiativ til å bygge opp et bibliotek ved skolen, og det fikk navnet [[Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek]]. Biblioteket ble bygd opp fra begynnelsen av 1890-åra, og var [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]s første bibliotek. Bøkene skulle lånes ut til befolkningen i Lillestrøm. I 1900 hadde samlingen 1560 bøker, og tilveksten var ca. 50 bøker i året. Åpningstida var en time to ganger i uka. Bibliotekets første bibliotekar var kommunesekretær Johan Furuseth.		Skolens mangeårige lærer og skolestyrer [[Nils Kristensen]] tok initiativ til å bygge opp et bibliotek ved skolen, og det fikk navnet [[Lillestrøm bibliotek\|Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek]]. Biblioteket ble bygd opp fra begynnelsen av 1890-åra, og var [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]s første bibliotek. Bøkene skulle lånes ut til befolkningen i Lillestrøm. I 1900 hadde samlingen 1560 bøker, og tilveksten var ca. 50 bøker i året. Åpningstida var en time to ganger i uka. Bibliotekets første bibliotekar var kommunesekretær Johan Furuseth.

			==Noen av lærerne ved skolen==
			*[[Wilhelm Klüver Westgaard]], ansatt 1863-1867
			*[[Sophie Radich]], ansatt 1875-1918
			*[[Nils Kristensen]], ansatt 1875-1906
			*[[Herman Aars]], ansatt 1869-?
			*[[Julius Andersen]], ansatt 1883-1885
			*[[Henrik Dæhli]], ansatt 1885-?

	== Revet ==		== Revet ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:44:44Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:44
Linje 95:		Linje 95:
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori:Utdanning]]		[[Kategori:Utdanning]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Bruksskole]]		[[Kategori:Bruksskole]]
	[[Kategori:Bibliotek]]		[[Kategori:Bibliotek]]
	{{f2}}		{{f2}}

Nils Steinar Våge: Tillegg

2019-03-25T06:48:28Z

Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2019 kl. 06:48
Linje 67:		Linje 67:
	==Legat==		==Legat==
	Lillestrøm kommune betalte sagbrukseierne kr 100 000 for bruksskolebygningen. Beløpet ble satt inn i et legat, [[Lillestrøm Brukseieres Legat for Videreutdannelse]], der barn av funksjonærer og arbeidere ved brukene kunne søke om stipend.		Lillestrøm kommune betalte sagbrukseierne kr 100 000 for bruksskolebygningen. Beløpet ble satt inn i et legat, [[Lillestrøm Brukseieres Legat for Videreutdannelse]], der barn av funksjonærer og arbeidere ved brukene kunne søke om stipend.

			==Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek==
			Skolens mangeårige lærer og skolestyrer [[Nils Kristensen]] tok initiativ til å bygge opp et bibliotek ved skolen, og det fikk navnet [[Lillestrøm Brugsskoles Bibliotek]]. Biblioteket ble bygd opp fra begynnelsen av 1890-åra, og var [[Lillestrøm (pekere)\|Lillestrøm]]s første bibliotek. Bøkene skulle lånes ut til befolkningen i Lillestrøm. I 1900 hadde samlingen 1560 bøker, og tilveksten var ca. 50 bøker i året. Åpningstida var en time to ganger i uka. Bibliotekets første bibliotekar var kommunesekretær Johan Furuseth.

	== Revet ==		== Revet ==
Linje 84:		Linje 87:

	==Litteratur==		==Litteratur==
			*Bangen, Olav: ''Vegviser for Lillestrøm''. Kristiansand 1947.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind II.'' Lillestrøm 1978.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
Linje 93:		Linje 97:
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Bruksskole]]		[[Kategori:Bruksskole]]
			[[Kategori:Bibliotek]]
	{{f2}}		{{f2}}