Lillestrøm Dampsag og Høvleri - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:03:49Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:03
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:43:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:43
Linje 76:		Linje 76:
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Etableringer i 1869]]		[[Kategori: Etableringer i 1869]]
	[[Kategori: Opphør i 1965]]		[[Kategori: Opphør i 1965]]
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 5. mar. 2019 kl. 10:36

2019-03-05T10:36:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hønensaga.jpg\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga\|MiA (Museene i Akershus)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hønensaga.jpg\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga\|MiA (Museene i Akershus)}}
	'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[~~Leksikon: Kjerrat\|~~kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>		'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2018-10-22T06:24:02Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 06:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hønensaga.jpg\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga\|MiA (Museene i Akershus)}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hønensaga.jpg\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga\|MiA (Museene i Akershus)}}
	'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: ~~kjerrat~~\|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>		'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: Kjerrat\|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==

Nils Steinar Våge: /* Gode tider under første verdenskrig */ Fotokilde

2018-08-23T05:27:00Z

Gode tider under første verdenskrig: Fotokilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 05:27
Linje 37:		Linje 37:

	==Gode tider under første verdenskrig==		==Gode tider under første verdenskrig==
	Sagbrukene økte produksjonen under [[første verdenskrig]] pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. {{thumb\|Frokost ved plankestabelen.jpg\|Frokost ved plankestabelen i 1923}}		Sagbrukene økte produksjonen under [[første verdenskrig]] pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. {{thumb\|Frokost ved plankestabelen.jpg\|Frokost ved plankestabelen i 1923\|MiA (Museene i Akershus)}}.

	==Nye eiere, nytt selskap==		==Nye eiere, nytt selskap==

Nils Steinar Våge: /* Investeringer i krisetider */ Fotokilde

2018-08-23T05:24:58Z

Investeringer i krisetider: Fotokilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 05:24
Linje 28:		Linje 28:
	I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar.		I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar.

	{{thumb\|Tomtearbeidere 1897.jpg\|Tomtearbeidere ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1897}}		{{thumb\|Tomtearbeidere 1897.jpg\|Tomtearbeidere ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1897\|MiA (Museene i Akershus)}}

	==Brann i 1880==		==Brann i 1880==

Nils Steinar Våge: /* Tiltak for å unngå økonomisk krise */ Fotokilde

2018-08-23T05:23:48Z

Tiltak for å unngå økonomisk krise: Fotokilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 05:23
Linje 16:		Linje 16:

	==Tiltak for å unngå økonomisk krise==		==Tiltak for å unngå økonomisk krise==
	{{thumb\|Sjauerlag.jpg\|Sjauerlag ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1895}}		{{thumb\|Sjauerlag.jpg\|Sjauerlag ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1895\|MiA (Museene i Akershus)}}
	Konjunktursvingningene i trelastnæringen etter 1875 medvirket til økonomiske vanskeligheter for skogbruksnæringen i perioder fram til midten av 1890-åra. Som svar på prisfallet på trelast i 1880-åra ble produksjonen ved bruket økt, og driften ble rasjonalisert ved at ny teknologi ble tatt i bruk. De nye maskinene reduserte arbeidsstokken fra 188 i 1890 til 120 i 1900. Et annet tiltak som ble gjennomført når fortjenesten uteble i nedgangstider, var å sette i verk full driftsstans og permittere arbeiderne. I disse periodene kjøpte bruket tømmer til lavest mulig pris, og bruksbestyreren som hadde nese for oversjøisk trelastbehov, sørget for eksport av trelastlagrene. Dessuten presset bruket arbeidslønningene ned ved å benytte lavere betalt svensk arbeidskraft.		Konjunktursvingningene i trelastnæringen etter 1875 medvirket til økonomiske vanskeligheter for skogbruksnæringen i perioder fram til midten av 1890-åra. Som svar på prisfallet på trelast i 1880-åra ble produksjonen ved bruket økt, og driften ble rasjonalisert ved at ny teknologi ble tatt i bruk. De nye maskinene reduserte arbeidsstokken fra 188 i 1890 til 120 i 1900. Et annet tiltak som ble gjennomført når fortjenesten uteble i nedgangstider, var å sette i verk full driftsstans og permittere arbeiderne. I disse periodene kjøpte bruket tømmer til lavest mulig pris, og bruksbestyreren som hadde nese for oversjøisk trelastbehov, sørget for eksport av trelastlagrene. Dessuten presset bruket arbeidslønningene ned ved å benytte lavere betalt svensk arbeidskraft.

	Bruket gikk med overskudd i de økonomiske kriseåra i 1880-åra, og det ble bygd opp et reservefond. Dette fondet og annen kapital som ble lagt opp mellom 1870 og 1875, ble benyttet til å modernisere og utvide bruket.		Bruket gikk med overskudd i de økonomiske kriseåra i 1880-åra, og det ble bygd opp et reservefond. Dette fondet og annen kapital som ble lagt opp mellom 1870 og 1875, ble benyttet til å modernisere og utvide bruket.

	==Investeringer i krisetider==		==Investeringer i krisetider==

Nils Steinar Våge: Fotokilde

2018-08-23T05:21:36Z

Fotokilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 05:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Hønensaga.jpg\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga}}		<onlyinclude>{{thumb\|Hønensaga.jpg\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga\|MiA (Museene i Akershus)}}
	'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: kjerrat\|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>		'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri\|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: kjerrat\|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>

Nils Steinar Våge: Lenkeendring

2018-08-23T05:17:39Z

Lenkeendring

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. aug. 2018 kl. 05:17
Linje 34:		Linje 34:

	==Skogkjøp==		==Skogkjøp==
	Fra 1894 begynte brukseierne å kjøpe opp betydelige skogsområder på [[Hadeland]], i [[Brandval]], i [[Nord-Odal]] og [[Elverum]]. I denne første fasen kjøpte bedriften 70 000 dekar produktiv skog til en verdi av 555 000 kr.<ref>Halberg 2004 s. 19-20</ref>. Dampsaga var da et gjeldfritt og toppmoderne sagbruk med en aksjesekapital på 1,3 mill. kr.		Fra 1894 begynte brukseierne å kjøpe opp betydelige skogsområder på [[Hadeland]], i [[Brandval kommune\|Brandval]], i [[Nord-Odal kommune]] og [[Elverum]]. I denne første fasen kjøpte bedriften 70 000 dekar produktiv skog til en verdi av 555 000 kr.<ref>Halberg 2004 s. 19-20</ref>. Dampsaga var da et gjeldfritt og toppmoderne sagbruk med en aksjesekapital på 1,3 mill. kr.

	==Gode tider under første verdenskrig==		==Gode tider under første verdenskrig==

Nils Steinar Våge: Digital utgave

2016-09-15T13:15:17Z

Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2016 kl. 13:15
Linje 64:		Linje 64:
	*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.		*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981.		*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981.
	*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921.		*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921.