Lillestrøm Meieri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T06:55:23Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 06:55
Linje 31:		Linje 31:

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2020-09-15T09:45:30Z

Fotoeier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. sep. 2020 kl. 09:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Meieri.jpg\|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Meieri.jpg\|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre.\|Akershusbasen.}}
	'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. I 1991 skiftet meieriet navn til [[Romerike meieri]], og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>		'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. I 1991 skiftet meieriet navn til [[Romerike meieri]], og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:46:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:46
Linje 32:		Linje 32:
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Etableringer i 1891]]		[[Kategori:Etableringer i 1891]]
	[[Kategori:Opphør i 1995]]		[[Kategori:Opphør i 1995]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
	{{f1}}		{{f1}}

Nils Steinar Våge: Lenker

2017-02-09T06:37:48Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2017 kl. 06:37
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Meieri.jpg\|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Meieri.jpg\|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre}}
	'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. I 1991 skiftet meieriet navn til [[Romerike meieri]], og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>		'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]] 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. I 1991 skiftet meieriet navn til [[Romerike meieri]], og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>

	==Initiativet kom fra en fetsokning==		==Initiativet kom fra en fetsokning==

	<onlyinclude>Tidligere stortingsmann og gårdbruker på [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i Fet, [[Anders Jørgensen Veum]], tok initiativet til å opprette meieriet. [[13. mars~~]] [[~~1891]] var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.</onlyinclude>		<onlyinclude>Tidligere stortingsmann og gårdbruker på [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i Fet, [[Anders Jørgensen Veum]], tok initiativet til å opprette meieriet. 13. mars 1891 var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.</onlyinclude>

	23. april ble den første meiersken ansatt, [[Anna Semelenge]]. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet en leilighet til henne i meieribygningen.		23. april ble den første meiersken ansatt, [[Anna Semelenge]]. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet en leilighet til henne i meieribygningen.
Linje 14:		Linje 14:

	==Begynnervansker==		==Begynnervansker==
	Allerede i 1892 meldte de økonomiske problemene seg, og i de neste 12-15 åra var det vanskelig å opprettholde driften. Vanskeligheten skyldtes blant annet at aksjonærene ikke var lojale. Det hendte at de leverte melka direkte til kjøpmennene eller forbrukerne. Meieriet møtte dessuten hard konkurranse fra kjøpmenne som ville ha del i melkeomsetningen fordi den dro med seg annen handel. I tillegg påbød [[Lillestrøm Sundhetskommisjon]] bedre renslighet og økt standard på lokalene. Bøndene i Rælingen ble oppfordret til å levere melk til meieriet, men de fleste rælingsbøndene kjørte melka til Kristiania eller solgte den til [[Jøndals melkeutsalg]] i Voldgata. De mente at det var opplagt at et meieri i [[Lillestrøm]] ikke ville lønne seg.		Allerede i 1892 meldte de økonomiske problemene seg, og i de neste 12-15 åra var det vanskelig å opprettholde driften. Vanskeligheten skyldtes blant annet at aksjonærene ikke var lojale. Det hendte at de leverte melka direkte til kjøpmennene eller forbrukerne. Meieriet møtte dessuten hard konkurranse fra kjøpmenne som ville ha del i melkeomsetningen fordi den dro med seg annen handel. I tillegg påbød [[Lillestrøm Sundhetskommisjon]] bedre renslighet og økt standard på lokalene. Bøndene i Rælingen ble oppfordret til å levere melk til meieriet, men de fleste rælingsbøndene kjørte melka til Kristiania eller solgte den til [[Jøndals melkeutsalg]] i [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]]. De mente at det var opplagt at et meieri i [[Lillestrøm]] ikke ville lønne seg.

	==Ny meieribygning==		==Ny meieribygning==
Linje 23:		Linje 23:

	==Brann i 1937 – nye meieribygninger==		==Brann i 1937 – nye meieribygninger==
	18. april i 1937 brant meieribygningen, og ny bygning i tre etasjer ble reist. Den ble for liten etter kort tid, og en utvidelse ble foretatt i 1948. Dette året ble Solheimsgata 3 kjøpt, og etter en lang og vanskelig prosess sto nytt meieri på 775 kvm ferdig i [[1953]]. Dette var i bruk til nedleggelsen i 1995.		18. april i 1937 brant meieribygningen, og ny bygning i tre etasjer ble reist. Den ble for liten etter kort tid, og en utvidelse ble foretatt i 1948. Dette året ble [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 3 kjøpt, og etter en lang og vanskelig prosess sto nytt meieri på 775 kvm ferdig i [[1953]]. Dette var i bruk til nedleggelsen i 1995.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Nils Steinar Våge: Lenke, korr

2015-11-30T07:07:16Z

Lenke, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2015 kl. 07:07
Linje 4:		Linje 4:
	==Initiativet kom fra en fetsokning==		==Initiativet kom fra en fetsokning==

	<onlyinclude>Tidligere stortingsmann og gårdbruker på Jølsen i Fet, [[Anders Jørgensen Veum]], tok initiativet til å opprette meieriet. [[13. mars]] [[1891]] var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og H. Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.</onlyinclude>		<onlyinclude>Tidligere stortingsmann og gårdbruker på [[Jølsen (Fet)\|Jølsen]] i Fet, [[Anders Jørgensen Veum]], tok initiativet til å opprette meieriet. [[13. mars]] [[1891]] var bønder fra Fet og Skedsmo samlet på Jølsen for å danne ”et samlag for tilgodegjørelse af melk ved salg eller meieridrift i Lillestrøm.” Meieriets styre besto av Anders Jørgensen Veum, Peder Winsnæs, H. Sørum, H. Laache, M. Smedsberg og Hans Borgen. Styret la fram utkast til lover, og ”samlaget stiftedes under navn af Lillestrøm Meieri.” Meieriets eiere var 23 aksjonærer som til sammen eide 64 aksjer til kr 100 pr. aksje.</onlyinclude>

	23. april ble den første meiersken ansatt, [[Anna Semelenge]]. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet en leilighet til henne i meieribygningen.		23. april ble den første meiersken ansatt, [[Anna Semelenge]]. Hun fikk en lønn på kr. 60,00 pr, måned, og det ble innredet en leilighet til henne i meieribygningen.

Nils Steinar Våge på 28. nov. 2015 kl. 06:48

2015-11-28T06:48:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2015 kl. 06:48
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Meieri.jpg\|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lillestrøm Meieri.jpg\|Lillestrøm meieri holdt til i bygning nr. to fra høyre}}
	'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. ~~Dette~~ var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>		'''[[Lillestrøm Meieri]]''' ble opprettet i [[1891]] av gårdbrukere i [[Skedsmo]] og [[Fet]]. [[Lillestrøm Spareforening]]s gård i Storgata 1 ble kjøpt og innredet til meieridrift. Åpningsdagen var 1. juni dette året, og driften varte til 1. september [[1995]]. I 1991 skiftet meieriet navn til [[Romerike meieri]], og var det siste meieriet på Romerike. Meieriet hadde flere tilholdssteder i Lillestrøm, og den siste meieribygningen lå i Solheimsgata 3 som ble revet i [[2008]]. </onlyinclude>

	==Initiativet kom fra en fetsokning==		==Initiativet kom fra en fetsokning==

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Digital utgave

2015-06-23T11:33:58Z

Litteratur: Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2015 kl. 11:33
Linje 26:		Linje 26:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Harald Hals ~~(1934-)~~\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' ~~Bind I og II.~~ Lillestrøm 1978		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*Kvaal, M. T. og A. Langeland: ''Lillestrøm Meieri 1891-1961.'' Oslo 1961		*Kvaal, M. T. og A. Langeland: ''Lillestrøm Meieri 1891-1961.'' Oslo 1961
	*Aasum, Kjell: «Romerikskortet.» I ''[[Skytilen]]'' nr. 2 2006. Se også [http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/romerike/Romerike%20Skytilen/nr%203%202006.pdf en digital utgave].		*Aasum, Kjell: «Romerikskortet.» I ''[[Skytilen]]'' nr. 2 2006. Se også [http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/romerike/Romerike%20Skytilen/nr%203%202006.pdf en digital utgave].

Nils Steinar Våge: Korr, lenker

2015-05-18T16:28:42Z

Korr, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2015 kl. 16:28
Linje 11:		Linje 11:
	De første lokalene var primitive, og de hadde blant annet sparsomt med lys. En parafinlampe ble først tent da det var så mørkt at en ikke kunne telle penger. På dagtid sivet arbeidslyset inn gjennom ytterdøras vindu. I [[1910]] fikk meieriet lagt inn elektrisk lys.		De første lokalene var primitive, og de hadde blant annet sparsomt med lys. En parafinlampe ble først tent da det var så mørkt at en ikke kunne telle penger. På dagtid sivet arbeidslyset inn gjennom ytterdøras vindu. I [[1910]] fikk meieriet lagt inn elektrisk lys.

	På bakrommet var det to store ~~[[kjølekum]]mer~~, en [[separator]] og en [[kjerne]]. Kjernen ble drevet av en oppstående [[hestevandring]] som leverandørene måtte kjøre etter tur.		På bakrommet var det to store kjølekummer, en [[separator]] og en [[kjerne]]. Kjernen ble drevet av en oppstående [[hestevandring]] som leverandørene måtte kjøre etter tur.

	==Begynnervansker==		==Begynnervansker==
Linje 17:		Linje 17:

	==Ny meieribygning==		==Ny meieribygning==
	Omkring 1910 bedret økonomien seg, og generalforsamlingen besluttet å oppføre en toetasjers murbygning like ved jernbanen. Den stod ferdig 1911 og kostet kr. 35000. Andre etasje ble leid bort til [[Lillestrøm Telefoncentral]].		Omkring 1910 bedret økonomien seg, og generalforsamlingen besluttet å oppføre en toetasjers murbygning like ved jernbanen. Den stod ferdig 1911 og kostet kr. 35000. Andre etasje ble leid bort til [[Telegrafverket i Skedsmo\|Lillestrøm Telefoncentral]].

	==Meieridriften effektiviseres==		==Meieridriften effektiviseres==
	I 1920- og 1930- åra økte omsetningen, og det ble oppført tilbygg og kjøpt inn mer utstyr. Fra 1931 ble [[Ragnar Fyhri]] ansatt som fast [[melkekjører]]. Han holdt selv bil, og dekket utgiftene av månedslønna på kr 250. Det samme året ble det ansatt meieribestyrer og ekspeditrise til utsalget. Da ble også det første kassaapparatet innkjøpt sammen med utstyr for levering av flaskemelk. I 1930-åra ble det opprettet melkeutsalg på [[Kjeller]] og i Rælingen.		I 1920- og 1930- åra økte omsetningen, og det ble oppført tilbygg og kjøpt inn mer utstyr. Fra 1931 ble [[Ragnar Fyhri]] ansatt som fast melkekjører. Han holdt selv bil, og dekket utgiftene av månedslønna på kr 250. Det samme året ble det ansatt meieribestyrer og ekspeditrise til utsalget. Da ble også det første kassaapparatet innkjøpt sammen med utstyr for levering av flaskemelk. I 1930-åra ble det opprettet melkeutsalg på [[Kjeller]] og i [[Rælingen]].

	==Brann i 1937 – nye meieribygninger==		==Brann i 1937 – nye meieribygninger==

Kallrustad: lenke til Skytilien

2013-12-20T08:54:12Z

lenke til Skytilien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2013 kl. 08:54
Linje 28:		Linje 28:
	*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I og II. Lillestrøm 1978		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I og II. Lillestrøm 1978
	*Kvaal, M. T. og A. Langeland: ''Lillestrøm Meieri 1891-1961.'' Oslo 1961		*Kvaal, M. T. og A. Langeland: ''Lillestrøm Meieri 1891-1961.'' Oslo 1961
	*Aasum, Kjell: «Romerikskortet.» I ''Skytilen'' nr. 2 2006. Se også [http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/romerike/Romerike%20Skytilen/nr%203%202006.pdf en digital utgave].		*Aasum, Kjell: «Romerikskortet.» I ''[[Skytilen]]'' nr. 2 2006. Se også [http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/romerike/Romerike%20Skytilen/nr%203%202006.pdf en digital utgave].

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]

Kallrustad: /* Litteratur */ lenke til Hals m.m.

2013-12-20T08:53:41Z

Litteratur: lenke til Hals m.m.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2013 kl. 08:53
Linje 26:		Linje 26:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*Hals, Harald: ''Lillestrøms historie.'' Bind I og II. Lillestrøm 1978		*[[Harald Hals (1934-)\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie.'' Bind I og II. Lillestrøm 1978
	*Kvaal, M. T. og A. Langeland: ''Lillestrøm Meieri 1891-1961.'' Oslo 1961		*Kvaal, M. T. og A. Langeland: ''Lillestrøm Meieri 1891-1961.'' Oslo 1961
	*Aasum, Kjell: «Romerikskortet.» I ''Skytilen'' nr. 2 2006. Se også http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/romerike/Romerike%20Skytilen/nr%203%202006.pdf		*Aasum, Kjell: «Romerikskortet.» I ''Skytilen'' nr. 2 2006. Se også [http://akershus.kulturnett.no/Historie/Lokalhistorie/romerike/Romerike%20Skytilen/nr%203%202006.pdf en digital utgave].

	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]