Lillestrøm bedehus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 26. mai 2023 kl. 08:40

2023-05-26T08:40:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:40
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]

	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]
	~~[[Kategori:Etableringer i 1876]]~~
	~~[[Kategori:Etableringer i 1889]]~~
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-23T08:05:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:05
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]

PaulVIF på 11. mai 2022 kl. 13:06

2022-05-11T13:06:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2022 kl. 13:06
Linje 28:		Linje 28:

	==Tilbygg og bruksendring==		==Tilbygg og bruksendring==
	På 1920-tallet ble det bygd et større tilbygg og tre ~~karnapper~~. I andre etasje ble det innredet en møtesal, og kjøkkenet ble samtidig utvidet. Etter krigen ble huset brukt til indremisjonens egen virksomhet og leid ut til større arrangementer i andre kristelige lag og foreninger. I 1946 trengte Lillestrøm husmorlag lokaler til barnehage, og inngikk leieavtale med indremisjonen om å benytte lokaler i bedehuset.		På 1920-tallet ble det bygd et større tilbygg og tre [[karnapp]]er. I andre etasje ble det innredet en møtesal, og kjøkkenet ble samtidig utvidet. Etter krigen ble huset brukt til indremisjonens egen virksomhet og leid ut til større arrangementer i andre kristelige lag og foreninger. I 1946 trengte Lillestrøm husmorlag lokaler til barnehage, og inngikk leieavtale med indremisjonen om å benytte lokaler i bedehuset.

	I 2015 markerer indremisjonen sitt 150-årsjubileum. Det er satt opp arrangement så å si hver måned.		I 2015 markerer indremisjonen sitt 150-årsjubileum. Det er satt opp arrangement så å si hver måned.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:48:40Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:48
Linje 41:		Linje 41:
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]

Nils Steinar Våge: Fotoeier

2019-10-29T08:22:09Z

Fotoeier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 08:22
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb \| Lillestrom bedehus.jpg \| Lillestrøm bedehus i 1880-åra}}		<onlyinclude>{{thumb \| Lillestrom bedehus.jpg \| Lillestrøm bedehus i 1880-åra.\|Akershusbasen.}}
	'''[[Lillestrøm bedehus]]''' ble innviet [[22. oktober]] [[1876]]. Interessen for å få reist bedehus vokste etter at [[Skedsmo Indremisjonsforening]] ble stiftet i [[1865]] av [[Ole Jensen]] som var stasjonsmester ved [[Strømmen stasjon]]. Bedehuset ble benyttet som kirke fra november 1889 til september 1935 da [[Lillestrøm kirke]] ble tatt i bruk. I 1983 ble bedehuset revet, og i 1985 skaffet indremisjonen seg lokaler i nabobygget i Kirkegata.</onlyinclude>		'''[[Lillestrøm bedehus]]''' ble innviet [[22. oktober]] [[1876]]. Interessen for å få reist bedehus vokste etter at [[Skedsmo Indremisjonsforening]] ble stiftet i [[1865]] av [[Ole Jensen]] som var stasjonsmester ved [[Strømmen stasjon]]. Bedehuset ble benyttet som kirke fra november 1889 til september 1935 da [[Lillestrøm kirke]] ble tatt i bruk. I 1983 ble bedehuset revet, og i 1985 skaffet indremisjonen seg lokaler i nabobygget i Kirkegata.</onlyinclude>

Linje 9:		Linje 9:

	Etter langvarige og skarpe forhandlinger om leieavtalen ble den tatt opp med Skedsmo kommunestyre våren 1888. Avtalen ble fastsatt til kr 200 i året for ferdig oppvarmet lokale. Det var særlig Skedsmo-representantene som gikk mot å bruke bedehuset til kirke. De mente at det nå kunne komme krav fra Lillestrøm-representantene om å få bygge egen kirke, og det ville påføre kommunen en betydelig utgift.		Etter langvarige og skarpe forhandlinger om leieavtalen ble den tatt opp med Skedsmo kommunestyre våren 1888. Avtalen ble fastsatt til kr 200 i året for ferdig oppvarmet lokale. Det var særlig Skedsmo-representantene som gikk mot å bruke bedehuset til kirke. De mente at det nå kunne komme krav fra Lillestrøm-representantene om å få bygge egen kirke, og det ville påføre kommunen en betydelig utgift.
	{{thumb\|Konfirmanter i Lillestrom 1900.jpg\|Konfirmanter i Lillestrøm bedehus i 1900}}		{{thumb\|Konfirmanter i Lillestrom 1900.jpg\|Konfirmanter i Lillestrøm bedehus i 1900.\|Akershusbasen.}}
	Indremisjonsforeningen stilte også krav både til prest og leie. Presten måtte blant annet forplikte seg til ikke å motarbeide lekmannsvirksomheten som eide og brukte lokalet. En grunn til dette kravet var at tidligere sokneprest [[Frederik Ingier]] var skeptisk til indremisjonen og det kristne lekfolket. I tillegg måtte avtalen legges fram for Kirkedepartementet som krevde at omreisende ikke-statskirkelige ikke måtte benytte kirken, og at et forheng måtte trekkes for alteret, prekestolen og døpefonten når indremisjonsforeningen benyttet bedehuset.		Indremisjonsforeningen stilte også krav både til prest og leie. Presten måtte blant annet forplikte seg til ikke å motarbeide lekmannsvirksomheten som eide og brukte lokalet. En grunn til dette kravet var at tidligere sokneprest [[Frederik Ingier]] var skeptisk til indremisjonen og det kristne lekfolket. I tillegg måtte avtalen legges fram for Kirkedepartementet som krevde at omreisende ikke-statskirkelige ikke måtte benytte kirken, og at et forheng måtte trekkes for alteret, prekestolen og døpefonten når indremisjonsforeningen benyttet bedehuset.

Linje 19:		Linje 19:
	Behovet for kirke i Lillestrøm viste seg ved at bedehuset var fullt på prekesøndagene. Det kom flere mennesker til gudstjenestene her enn i Skedsmo kirke. En grunn var at det bodde langt flere mennesker i bedehusets umiddelbare nærhet sammenliknet med den spredte bosetningen som var omkring kirka i Skedsmobygda.		Behovet for kirke i Lillestrøm viste seg ved at bedehuset var fullt på prekesøndagene. Det kom flere mennesker til gudstjenestene her enn i Skedsmo kirke. En grunn var at det bodde langt flere mennesker i bedehusets umiddelbare nærhet sammenliknet med den spredte bosetningen som var omkring kirka i Skedsmobygda.

	{{thumb \| Lillestrom bedehus 2.jpg \| Lillestrøm bedehus omkring 1900}}		{{thumb \| Lillestrom bedehus 2.jpg \| Lillestrøm bedehus omkring 1900.\|Akershusbasen.}}

	== Kirkegård ==		== Kirkegård ==

Nils Steinar Våge: Lenke

2019-10-29T08:18:58Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 08:18
Linje 39:		Linje 39:

	[[Kategori:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]
			[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]

PaulVIF: /* Bedehuset ble stedets kirke */ brudt tekst

2019-08-03T06:35:03Z

Bedehuset ble stedets kirke: brudt tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2019 kl. 06:35
Linje 8:		Linje 8:
	I 1883 forhandlet sokneprest [[Otto Ottesen]] med indremisjonsforeningen om å få leie bedehuset til interimkirke. Grunnen var den lange avstanden og de vanskelige veiforholdene for stedets befolkning fram til [[Skedsmo kirke]]. Dessuten vokste befolkningen raskt, fra 408 i 1865 til 1245 i 1875 og 2428 i 1891. Lokalavisene støttet soknepresten. Skedsmo herredsstyre avslo å bevilge penger til kirke i Lillestrøm, og begrunnelsen var at kommunen hadde brukt mye penger på restaurering og ombygging av Skedsmo kirke, og det fikk klare seg.		I 1883 forhandlet sokneprest [[Otto Ottesen]] med indremisjonsforeningen om å få leie bedehuset til interimkirke. Grunnen var den lange avstanden og de vanskelige veiforholdene for stedets befolkning fram til [[Skedsmo kirke]]. Dessuten vokste befolkningen raskt, fra 408 i 1865 til 1245 i 1875 og 2428 i 1891. Lokalavisene støttet soknepresten. Skedsmo herredsstyre avslo å bevilge penger til kirke i Lillestrøm, og begrunnelsen var at kommunen hadde brukt mye penger på restaurering og ombygging av Skedsmo kirke, og det fikk klare seg.

	Etter langvarige og skarpe forhandlinger om leieavtalen ble den tatt opp med Skedsmo kommunestyre våren 1888. Avtalen ble fastsatt til kr 200 i året for ferdig oppvarmet lokale. Det var særlig Skedsmo-representantene som gikk mot å bruke bedehuset til kirke. De mente at det nå ~~{{thumb\|Konfirmanter i Lillestrom 1900.jpg\|Konfirmanter i Lillestrøm bedehus i 1900}}~~kunne komme krav fra Lillestrøm-representantene om å få bygge egen kirke, og det ville påføre kommunen en betydelig utgift.		Etter langvarige og skarpe forhandlinger om leieavtalen ble den tatt opp med Skedsmo kommunestyre våren 1888. Avtalen ble fastsatt til kr 200 i året for ferdig oppvarmet lokale. Det var særlig Skedsmo-representantene som gikk mot å bruke bedehuset til kirke. De mente at det nå kunne komme krav fra Lillestrøm-representantene om å få bygge egen kirke, og det ville påføre kommunen en betydelig utgift.
			{{thumb\|Konfirmanter i Lillestrom 1900.jpg\|Konfirmanter i Lillestrøm bedehus i 1900}}
	Indremisjonsforeningen stilte også krav både til prest og leie. Presten måtte blant annet forplikte seg til ikke å motarbeide lekmannsvirksomheten som eide og brukte lokalet. En grunn til dette kravet var at tidligere sokneprest [[Frederik Ingier]] var skeptisk til indremisjonen og det kristne lekfolket. I tillegg måtte avtalen legges fram for Kirkedepartementet som krevde at omreisende ikke-statskirkelige ikke måtte benytte kirken, og at et forheng måtte trekkes for alteret, prekestolen og døpefonten når indremisjonsforeningen benyttet bedehuset.		Indremisjonsforeningen stilte også krav både til prest og leie. Presten måtte blant annet forplikte seg til ikke å motarbeide lekmannsvirksomheten som eide og brukte lokalet. En grunn til dette kravet var at tidligere sokneprest [[Frederik Ingier]] var skeptisk til indremisjonen og det kristne lekfolket. I tillegg måtte avtalen legges fram for Kirkedepartementet som krevde at omreisende ikke-statskirkelige ikke måtte benytte kirken, og at et forheng måtte trekkes for alteret, prekestolen og døpefonten når indremisjonsforeningen benyttet bedehuset.

Nils Steinar Våge: Dig. utg.,

2017-04-27T06:15:55Z

Dig. utg.,

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2017 kl. 06:15
Linje 33:		Linje 33:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*Lokalavisa [[Akershus (avis)\|Akershus]] 1942, 1943, 1944.		*Lokalavisa [[Akershus (avis)\|Akershus]] 1942, 1943, 1944.
	*Normisjons jubileumsavis.		*Normisjons jubileumsavis.

Cnyborg på 31. jan. 2017 kl. 12:24

2017-01-31T12:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2017 kl. 12:24
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Bedehus]]		[[Kategori:Bedehus]]
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	~~[[Kategori:Foreninger]]~~
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]
	~~[[Kategori:Misjonsforeninger]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1876]]		[[Kategori:Etableringer i 1876]]
	[[Kategori:Etableringer i 1889]]		[[Kategori:Etableringer i 1889]]
	{{F1}}		{{F1}}

Nils Steinar Våge: /* Litteratur */ Digital utgave

2015-06-23T11:05:32Z

Litteratur: Digital utgave

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2015 kl. 11:05
Linje 33:		Linje 33:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Harald Hals ~~(1934-)~~\|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. ~~Bind~~ I ~~og II~~''. Lillestrøm ~~1979~~.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
	*~~Lindbæck~~, ~~Odd m. fl.~~: ''~~Byen på Måsan. Trekk fra~~ Lillestrøms historie''~~. Utgitt av Lillestrøm historielag og~~ Lillestrøm~~-fondet. 2000~~.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978.
	*Lokalavisa [[Akershus (avis)\|Akershus]] 1942, 1943, 1944.		*Lokalavisa [[Akershus (avis)\|Akershus]] 1942, 1943, 1944.
	*Normisjons jubileumsavis.		*Normisjons jubileumsavis.