Lillestrøm bygningskommune - Sideversjonshistorikk

Steinar Bunæs: /* Vannverk */ Endret en limfabrikk nær Lørenskog stasjon.

2021-06-25T12:18:58Z

Vannverk: Endret en limfabrikk nær Lørenskog stasjon.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 12:18
Linje 150:		Linje 150:
	Det ble satt opp vannposter flere steder i Lillestrøm der folk hentet vann, men etter hvert ble det lagt stikkledninger fra vannpostene til husene. Siden det ble stadig flere bolighus og fabrikker som la inn vann på denne måten, ble kapasiteten for liten. Det medførte blant annet til at nye [[Sørum skole (Lillestrøm) \| Sørum skole]] som stod ferdig i [[1902]], måtte vente med å få innlagt vann.		Det ble satt opp vannposter flere steder i Lillestrøm der folk hentet vann, men etter hvert ble det lagt stikkledninger fra vannpostene til husene. Siden det ble stadig flere bolighus og fabrikker som la inn vann på denne måten, ble kapasiteten for liten. Det medførte blant annet til at nye [[Sørum skole (Lillestrøm) \| Sørum skole]] som stod ferdig i [[1902]], måtte vente med å få innlagt vann.

	Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp ~~fra blant annet en limfabrikk~~ som lå ovenfor Tårnfallet, kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, ble vanninntaket i Tårndammen stengt, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging.		Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp som lå ovenfor Tårnfallet - både kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva, blant annet en limfabrikk nær [[Lørenskog stasjon]]. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, ble vanninntaket i Tårndammen stengt, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging.

	===Nytt vannverk===		===Nytt vannverk===

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori: Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T14:11:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori: Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 14:11
Linje 507:		Linje 507:

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori: Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori: Romerike]]		[[Kategori: Romerike]]
	[[Kategori:Tidligere kommuner]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge: /* Kilder og litteratur */ Lenke

2019-10-29T09:36:33Z

Kilder og litteratur: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:36
Linje 498:		Linje 498:
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*Helle, Knut m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.		*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}

Nils Steinar Våge: /* Egen kommune fra 1908 */

2019-10-29T08:16:58Z

Egen kommune fra 1908

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 08:16
Linje 482:		Linje 482:

	==Egen kommune fra 1908==		==Egen kommune fra 1908==
	I 1908 ble Lillestrøm skilt ut som egen kommune, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962. Folketallet steg ~~med omkring 3000 innbyggere,~~ fra 1245 i 1875 til 4373 i 1910. Som følge av den sterke folkeveksten hadde Lillestrøm kommet på etterskudd mht utbygging av infrastrukturen. Skedsmo ~~herredsstyre~~ var dominert av bønder fra bondebygda Skedsmo, og var lite villig til å investere i ~~Lillestrøm~~. Dette skapte et motsetningsforhold mellom tettstedet med bypreg og bondebygda Skedsmo.		I 1908 ble Lillestrøm skilt ut som egen kommune, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962. Folketallet i bygningskommunen steg fra 1245 i 1875 til 4373 i 1910. Som følge av den sterke folkeveksten hadde Lillestrøm kommet på etterskudd mht utbygging av infrastrukturen. Skedsmo kommunestyre var dominert av bønder fra bondebygda Skedsmo, og var lite villig til å investere i tettstedet med bypreg. Dette skapte et motsetningsforhold mellom tettstedet med bypreg og bondebygda Skedsmo. Lillestrøm bygningskommunes oppgaver ble langt færre da stedet ble egen kommune. Den ble nedlagt av den tyske okkupasjonsmakta i 1942.

	==Se også==		==Se også==

Nils Steinar Våge: Lenker, korr

2019-10-29T08:07:42Z

Lenker, korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 08:07
Linje 299:		Linje 299:
	Prisnivået i Lillestrøm var høyt, og det gikk særlig utover arbeiderne som hadde lave lønninger. Derfor ble det gjort flere forsøk på å bryte de tre store kjøpmennenes monopolstilling. For at arbeiderne skulle kunne kjøpe billige varer, ble [[Lillestrøm Spareforening]] opprettet i [[1874]], og de fleste medlemmene var sagbruksarbeidere. Handelsoverskuddet fikk medlemmene utbetalt som renter og avdrag de hadde satt inn i foreningen. [[Lillestrøm kooperative Forening]] eller [[Lillestrøm Samvirkelag]] tok også opp konkurransen med de store handelsmennene. En del varer ble omsatt på [[Lillestrøm torv]] som ble tatt i bruk i [[1887]].		Prisnivået i Lillestrøm var høyt, og det gikk særlig utover arbeiderne som hadde lave lønninger. Derfor ble det gjort flere forsøk på å bryte de tre store kjøpmennenes monopolstilling. For at arbeiderne skulle kunne kjøpe billige varer, ble [[Lillestrøm Spareforening]] opprettet i [[1874]], og de fleste medlemmene var sagbruksarbeidere. Handelsoverskuddet fikk medlemmene utbetalt som renter og avdrag de hadde satt inn i foreningen. [[Lillestrøm kooperative Forening]] eller [[Lillestrøm Samvirkelag]] tok også opp konkurransen med de store handelsmennene. En del varer ble omsatt på [[Lillestrøm torv]] som ble tatt i bruk i [[1887]].

	Se [[Lillestrøm kommune]]		Se [[Lillestrøm kommune (1908-1962)]]

	==Offentlig og privat virksomhet==		==Offentlig og privat virksomhet==
Linje 319:		Linje 319:
	\|-		\|-
	\|1878		\|1878
	\|Lillestrøm fikk egen lege		\|Lillestrøm fikk egen lege, [[Carl August Bjurstedt]]
	\|-		\|-
	\|1880		\|1880
	\|Lillestrøm fikk egen jordmor		\|Lillestrøm fikk egen jordmor, [[Emilie Larsdatter Olsen]]
	\|-		\|-
	\|1882		\|1882
Linje 345:		Linje 345:
	Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)\|Sørum skole]] ferdig.		Den sterke befolkningsveksten tvang fram utbygging av skoler. [[Lillestrøm Brugsskole]] fra 1863 skulle bare ha elever fra sagbruksarbeidernes familier. Den offentlige skolen måtte derfor bygges ut, og i [[1887]] kom [[Kirkegatens skole (Lillestrøm)\|Kirkegatens skole]] for elever fra skolekretsen Volla og Torvmosen. Da utbyggingen av Nesa og Furuskogen skjøt fart fra 1880-åra, og området fikk mange barn i skolepliktig alder, kom forslaget opp om å bygge skole her. Nesa-området ble skilt ut som egen skolekrets 1898, og i [[1902]] stod [[Sørum skole (Lillestrøm)\|Sørum skole]] ferdig.

	I [[1884]] opprettet cand. theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrøm middelskole\|Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av ~~bruksfullmektigene~~, ~~kjøpmennene~~, ~~lærerne~~ og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i ~~herredsstyret~~. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922.		I [[1884]] opprettet cand. theol. [[Sverre Johnsen]] og cand. philos. [[Jens Skogvold]] den private [[Lillestrøm middelskole\|Lillestrømmens Middelskole]]. Det gjennomsnittlige elevtallet var 50. Flere av elevene kom fra arbeiderklassen, men de fleste var barn av bruksfullmektiger, kjøpmenn, lærere og velstående bondefamilier i bygdene omkring. Sagbrukseierne og Øl- og vinsamlaget støttet skolen økonomisk. Da skolen fikk økonomiske vanskeligheter i 1892, bad eierne Skedsmo kommune om å overta driften, men det ble avslått i kommunestyret. Flere prøvde å drive middelskolen videre, men det viste seg å være vanskelig. Skedsmo kommune overtok skolen i 1922.

	I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en		I [[1898]] ble [[Lillestrøm Arbeiderakademi]] opprettet. Det var ment som en opplysningsorganisasjon for arbeiderne, men oppslutningen var lav.
	opplysningsorganisasjon for arbeiderne, men oppslutningen var lav.

	[[Asbjørn Olavson]], som drev privat [[Lillestrøm private vinterlandbruksskole]] 1881-1882, arrangerte samtidig folkehøgskolekurs for jenter.		[[Asbjørn Olavson]], som drev privat [[Lillestrøm private vinterlandbruksskole]] 1881-1882, arrangerte samtidig folkehøgskolekurs for jenter.

	==Frivillige organisasjoner==		==Frivillige organisasjoner==
	Mellom 1865 og 1908 ble det opprettet 30 frivillige organisasjoner i Lillestrøm. Dette skjedde i takt med den mangesidige utviklingen tettstedet gjennomgikk. Disse organisasjonene hadde frivillige medlemmer, regelmessige møter, kontingent, dagsorden, vanligvis et avgrenset formål, demokratisk valgt styre og protokollføring for å nevne det viktigste. De er samtidig et produkt av de liberalistiske ideene om at flere oppgaver som vanligvis var offentlige, skulle løses privat. Derfor ble det naturlig at de frivillige organisasjonene tok seg av mange av de nye samfunnsoppgavene da det offentlige trakk seg mer tilbake. I Lillestrøm var dette nødvendig siden Skedsmo ~~herredsstyre~~ var tilbakeholden med bevilgninger til tettstedet.		Mellom 1865 og 1908 ble det opprettet 30 frivillige organisasjoner i Lillestrøm. Dette skjedde i takt med den mangesidige utviklingen tettstedet gjennomgikk. Disse organisasjonene hadde frivillige medlemmer, regelmessige møter, kontingent, dagsorden, vanligvis et avgrenset formål, demokratisk valgt styre og protokollføring for å nevne det viktigste. De er samtidig et produkt av de liberalistiske ideene om at flere oppgaver som vanligvis var offentlige, skulle løses privat. Derfor ble det naturlig at de frivillige organisasjonene tok seg av mange av de nye samfunnsoppgavene da det offentlige trakk seg mer tilbake. I Lillestrøm var dette nødvendig siden Skedsmo kommunestyre var tilbakeholden med bevilgninger til tettstedet.

	I oversikten er ~~disse~~ delt i sju ulike grupper, men de kan grovt sett deles i to. Den ene hadde bakgrunn i økonomiske forhold, som f. eks. Lillestrøm Sparebank og Lillestrøm Spareforening, mens den andre typen var av mer folkelig slag som f. eks. Lillestrøm Skytterlag, Lillestrøm Idrætsforening og Lillestrøm konservative Areiderforening.		I oversikten er organisasjonene delt i sju ulike grupper, men de kan grovt sett deles i to. Den ene hadde bakgrunn i økonomiske forhold, som f. eks. Lillestrøm Sparebank og Lillestrøm Spareforening, mens den andre typen var av mer folkelig slag som f. eks. Lillestrøm Skytterlag, Lillestrøm Idrætsforening og Lillestrøm konservative Areiderforening.


Linje 472:		Linje 471:
	==Kino==		==Kino==
	Omreisende kinoframvisere kom til Lillestrøm omkring 1900, og fra [[1907]] fikk stedet fast kino. To kinolokaler ble åpnet. [[Lillestrøm Kinematograf]] holdt til i bygningen til Lillestrøm Arbeidersamfund, mens det andre kinolokalet var på [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)\|Oftedahls Hotell]]. I [[1913]] ble [[Lillestrøm kommunale kino]] opprettet.		Omreisende kinoframvisere kom til Lillestrøm omkring 1900, og fra [[1907]] fikk stedet fast kino. To kinolokaler ble åpnet. [[Lillestrøm Kinematograf]] holdt til i bygningen til Lillestrøm Arbeidersamfund, mens det andre kinolokalet var på [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)\|Oftedahls Hotell]]. I [[1913]] ble [[Lillestrøm kommunale kino]] opprettet.

			===Se også===
			*[[Lillestrøm kommunale kino]]

	==Lokalaviser==		==Lokalaviser==
	Den første [[aviser i Skedsmo\|lokalavisa]] i Skedsmo het [[Akershus (avis)\|Akershus]], den ble etablert i 1886, nedlagt i 1966 og kom ut i Lillestrøm. Avisa var først en Venstre-avis, men ble i 1887 et Høyre-organ. Deretter fulgte en rekke aviser. [[Den første Akershusposten]] kom ut et par måneder i 1890, [[Valget]] fra 1894 til 1896, [[Akershus-Budstikken]] fra 1896 til 1902, [[Den andre Akershusposten]] fra 1902 til 1943. Disse var alle Venstre-aviser. I tillegg kom de politisk uavhengige avisene [[Viken (avis)]] og [[Speideren]] ut noen måneder i 1909. Dessuten dekket arbeiderpartiorganet [[Romerikes Blad]], som kom ut på Jessheim fra 1905, mye av det som foregikk i Lillestrøm.		Den første [[aviser i Skedsmo\|lokalavisa]] i Skedsmo het [[Akershus (avis)\|Akershus]], den ble etablert i 1886, nedlagt i 1966 og kom ut i Lillestrøm. Avisa var først en Venstre-avis, men ble i 1887 et Høyre-organ. Deretter fulgte en rekke aviser. [[Den første Akershusposten]] kom ut et par måneder i 1890, [[Valget]] fra 1894 til 1896, [[Akershus-Budstikken]] fra 1896 til 1902, [[Den andre Akershusposten]] fra 1902 til 1943. Disse var alle Venstre-aviser. I tillegg kom de politisk uavhengige avisene [[Viken (avis)]] og [[Speideren]] ut noen måneder i 1909. Dessuten dekket arbeiderpartiorganet [[Romerikes Blad]], som kom ut på Jessheim fra 1905, mye av det som foregikk i Lillestrøm.

			===Se også===
			*[[Aviser i Skedsmo]]

	==Egen kommune fra 1908==		==Egen kommune fra 1908==

Nils Steinar Våge: Lenker, tillegg

2019-10-29T07:51:31Z

Lenker, tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 07:51
Linje 172:		Linje 172:
	==Avløpsanlegg==		==Avløpsanlegg==

	I lokalavisa [[Akershus-Budstikken]] stod det 22. juli 1897 at kloakken stanket over hele Lillestrøm. Kloakken rant i åpne renner, og binger med avfall stod ute i gatene. Søpla hopet seg opp fordi det ikke fantes offentlig søppelplass der folk kunne kvitte seg med avfallet. Denne sommeren luktet det så ille at amtmannen grep inn og påpekte at det var bygningskommunens ansvar å legge kloakken i lukkede rør. Bygningskommunen vedtok forskrifter om avløpsanlegg som Skedsmo ~~Herredsstyre~~ godkjente. I 1902 kunne ikke denne saken vente lenger, og bygningskommunen søkte Skedsmo kommune om kr 15 000 til anlegget, men også ~~her~~ var motstanden stor mot å bevilge penger til Lillestrøm. ~~Herredsstyret~~ bevilget kr 3000 etter at saken hadde vært oppe flere ganger, og med et knapt flertall ble det i 1906 bevilget nye 5000 kroner. Dette var ikke nok, og anleggsomkostningene ble dekket av midler fra ~~huseiere~~ og [[Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm]].		I lokalavisa [[Akershus-Budstikken]] stod det 22. juli 1897 at kloakken stanket over hele Lillestrøm. Kloakken rant i åpne renner, og binger med avfall stod ute i gatene. Søpla hopet seg opp fordi det ikke fantes offentlig søppelplass der folk kunne kvitte seg med avfallet. Denne sommeren luktet det så ille at amtmannen grep inn og påpekte at det var bygningskommunens ansvar å legge kloakken i lukkede rør. Bygningskommunen vedtok forskrifter om avløpsanlegg som Skedsmo kommunestyre godkjente. I 1902 kunne ikke denne saken vente lenger, og bygningskommunen søkte Skedsmo kommune om kr 15 000 til anlegget, men også denne gangen var motstanden stor mot å bevilge penger til Lillestrøm. Kommunestyret bevilget kr 3000 etter at saken hadde vært oppe flere ganger, og med et knapt flertall ble det i 1906 bevilget nye 5000 kroner. Dette var ikke nok, og anleggsomkostningene ble dekket av midler fra huseierne og [[Øl- og vinsamlaget i Lillestrøm]].

	Det meste av anleggsarbeidet foregikk ~~etter jul~~ i vinterhalvåret. Da gikk mange sagbruksarbeidere ledige, og arbeid på avløpsanlegget sikret dem inntekt. Dermed sparte Skedsmo kommune midler til fattigunderstøttelse. Siden det ikke ble arbeidet sammenhengende, og siden bevilgningene kom med ujevne mellomrom, tok det tid å legge avløp. Flere steder i Lillestrøm hadde ikke tilfredsstillende avløpsanlegg da tettstedet ble egen kommune i 1908, og først i 1920-årene var anlegget bygd ut.		Det meste av anleggsarbeidet foregikk i vinterhalvåret. Da gikk mange sagbruksarbeidere ledige, og arbeid på avløpsanlegget sikret dem inntekt. Dermed sparte Skedsmo kommune midler til fattigunderstøttelse. Siden det ikke ble arbeidet sammenhengende, og siden bevilgningene kom med ujevne mellomrom, tok det tid å legge avløp. Flere steder i Lillestrøm hadde ikke tilfredsstillende avløpsanlegg da tettstedet ble egen kommune i 1908, og først i 1920-årene var anlegget bygd ut.

	==Sagbruksindustrien==		==Sagbruksindustrien==

	Sagbrukene hadde stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] og slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]]. Hjuldamperen [[D/S «Kong Haakon»]] var den første, senere kom [[D/S «Øieren»]] og deretter [[D/S «Kikut»]]. Fra sagbrukene var det gode transportmuligheter av trelast med jernbanen fordi det ble lagt [[industrispor]] inn til brukene. Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige som følge av de store endringene i jordbruket. Dessuten investerte borgere i Lillestrøm, blant annet fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden og jernbanen. Dette økte sagbruksvirksomheten i Lillestrøm. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene virker derfor kompliserte.		Sagbrukene hadde stor tilgang på tømmer som ble fløtt på [[Nitelva]] og [[Leira]] og slept med dampslepebåter fra [[Fetsund Lenser]]. Hjuldamperen [[D/S «Kong Haakon»]] var den første, senere kom [[D/S «Øieren»]] og deretter [[D/S «Kikut»]]. Fra sagbrukene var det gode transportmuligheter av trelast med jernbanen fordi det ble lagt industrispor inn til brukene. Tilflytningen av arbeidskraft var stor fordi stedet lokket med arbeidsplasser, særlig av folk som ble overflødige som følge av de store endringene i jordbruket. Dessuten investerte aksjeselskap og pengesterke borgere i Lillestrøm, blant annet fordi det var relativt rimelig å sette opp sagbruk på det flate terrenget som lå nær elvebredden og jernbanen, og fordi man mente det ville gå relativt raskt å innhente profitt. Dette økte sagbruksvirksomheten i Lillestrøm. Brukene skiftet ofte eiere, og eierforholdene virker derfor kompliserte.

	Tabell 4. Sagbruk i Lillestrøm		Tabell 4. Sagbruk i Lillestrøm
Linje 287:		Linje 287:
	\|[[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]]		\|[[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]]
	\|}		\|}


			Mange sagbruksarbeidere drev skiproduksjon hjemme i den perioden de var arbeidsløse fordi sagbrukene ikke var i drift. De solgte skiene på torgdagene Lillestrøm, og noen dro til Kristiania og solgte dem der. Et par furu barneski kostet kr 0,30, mens prisen på store ski var kr. 1,50. Denne produksjonen er ikke systematisk registrert.

	===Se også===		===Se også===
	*~~[[Lillestrøm kommune]]~~		*[[Skiproduksjon i Skedsmo]]

	~~Mange sagbruksarbeidere drev~~ [[Skiproduksjon i Skedsmo~~\|skiproduksjon~~]] hjemme. De solgte skiene på torgdagene Lillestrøm, og noen dro til Kristiania og solgte dem der. Et par furu barneski kostet kr 0,30, mens prisen på store ski var kr. 1,50. Denne produksjonen er ikke systematisk registrert.

	==Handel==		==Handel==

Nils Steinar Våge på 29. okt. 2019 kl. 07:14

2019-10-29T07:14:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 07:14
Linje 146:		Linje 146:

	===Vannverk===		===Vannverk===
	Spørsmålet om vannverk ble tatt opp i bygningskommunen i slutten av 1880-årene, og fra årsskiftet 1892-93 ble vannverket tatt i bruk. Det ble lagt en seks tommer tykk slange fra [[Demninger i Sagelva\|Tårnfallet]] i Sagelva. Sagbrukseierne bidro ikke med midler til vannledning fordi brukene hadde innlagt vann fra Nitelva. For å dekke utgiftene tok bygningskommunen opp et lån på kr 50 000 fra [[Kongsberg Sølvverks Driftsfond]]. ~~Noen~~ av utgiftene til lånet ble dekket av huseierne som betalte en fast vannavgift, og ved at det ble solgt vann til jernbanen.		Spørsmålet om vannverk ble tatt opp i bygningskommunen i slutten av 1880-årene, og fra årsskiftet 1892-93 ble vannverket tatt i bruk. Det ble lagt en seks tommer tykk slange fra [[Demninger i Sagelva\|Tårnfallet]] i Sagelva. Sagbrukseierne bidro ikke med midler til vannledning fordi brukene hadde innlagt vann fra Nitelva. For å dekke utgiftene tok bygningskommunen opp et lån på kr 50 000 fra [[Kongsberg Sølvverks Driftsfond]]. Noe av utgiftene til lånet ble dekket av huseierne som betalte en fast vannavgift, og ved at det ble solgt vann til jernbanen.

	Det ble satt opp vannposter flere steder i Lillestrøm der folk hentet vann, men etter hvert ble det lagt stikkledninger fra vannpostene til husene. Siden det ble stadig flere bolighus og fabrikker som la inn vann på denne måten, ble kapasiteten for liten. Det medførte blant annet til at nye [[Sørum skole (Lillestrøm) \| Sørum skole]] som stod ferdig i [[1902]], måtte vente med å få innlagt vann.		Det ble satt opp vannposter flere steder i Lillestrøm der folk hentet vann, men etter hvert ble det lagt stikkledninger fra vannpostene til husene. Siden det ble stadig flere bolighus og fabrikker som la inn vann på denne måten, ble kapasiteten for liten. Det medførte blant annet til at nye [[Sørum skole (Lillestrøm) \| Sørum skole]] som stod ferdig i [[1902]], måtte vente med å få innlagt vann.

	Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp fra blant annet en limfabrikk som lå ovenfor Tårnfallet, kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, ~~stengte de~~ vanninntaket i Tårndammen, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging.		Vannet fra Sagelva ble forurenset av utløp fra blant annet en limfabrikk som lå ovenfor Tårnfallet, kloakk og utslagsvann fra bebyggelsen og avfall fra andre fabrikker langs elva. Vannet ble helseskadelig, og lokalavisen [[Akershus-Budstikken]] skrev 28. juli 1896: «Dette er jo den rene Gift». Hver gang fabrikkene langs Sagdalselva hadde bruk for større mengder vann til drift, ble vanninntaket i Tårndammen stengt, og Lillestrøm ble uten drikkevann og vann til matlaging.

	===Nytt vannverk===		===Nytt vannverk===
	{{thumb \| Vannledning Amodtdammen.jpg \| Legging av vannrør fra Amodtdammen i 1923.\|Akershusbasen.}}		{{thumb \| Vannledning Amodtdammen.jpg \| Legging av vannrør fra Amodtdammen i 1923.\|Akershusbasen.}}

	Stedets lege, [[Carl August Bjurstedt]], som i en årrekke var formann for bygningskommunen, tok opp vannspørsmålet i bygningskommisjonen. I 1900 ble det bestemt å ta vann fra [[Åmotdammen]] i Rælingen både til Lillestrøm og [[Strømmen]]. Bygningskommunen innkalte huseierne til møte i 1901, og det ble et overveldende flertall for å legge vannledning fra Åmotdammen. Sagbrukseierne gikk ~~mot~~ vannanlegget fordi de var redde for at de måtte betale store deler av anleggsutgiftene. Bygningskommunen søkte Skedsmo kommune om å få dekket utgiftene til anlegget, men søknaden ble imøtegått med begrunnelsen at bygdefolket i Skedsmo ikke kunne ilegges mer skatt for at innbyggerne i Strømmen og Lillestrøm skulle få rent vann. Bygningskommunen måtte dermed skaffe midler både til anlegget, vannledningen og ekspropriasjonen av grunn, og først i 1907 kunne anleggsarbeidet begynne. Kongsberg sølvverks driftsfond ga igjen lån, denne gangen kr 90 000. Jernbanen sikret seg vann ved å yte kr 30 000 til anlegget og en årlig vannavgift på kr 900. I [[1909]] var anlegget ferdig, og herfra fikk Lillestrøm vann i nærmere 40 år.		Stedets lege, [[Carl August Bjurstedt]], som i en årrekke var formann for bygningskommunen, tok opp vannspørsmålet i bygningskommisjonen. I 1900 ble det bestemt å ta vann fra [[Åmotdammen]] i Rælingen både til Lillestrøm og [[Strømmen]]. Bygningskommunen innkalte huseierne til møte i 1901, og det ble et overveldende flertall for å legge vannledning fra Åmotdammen. Sagbrukseierne gikk imot vannanlegget fordi de var redde for at de måtte betale store deler av anleggsutgiftene. Bygningskommunen søkte Skedsmo kommune om å få dekket utgiftene til anlegget, men søknaden ble imøtegått med begrunnelsen at bygdefolket i Skedsmo ikke kunne ilegges mer skatt for at innbyggerne i Strømmen og Lillestrøm skulle få rent vann. Bygningskommunen måtte dermed skaffe midler både til anlegget, vannledningen og ekspropriasjonen av grunn, og først i 1907 kunne anleggsarbeidet begynne. Kongsberg sølvverks driftsfond ga igjen lån, denne gangen kr 90 000. Jernbanen sikret seg vann ved å yte kr 30 000 til anlegget og en årlig vannavgift på kr 900. I [[1909]] var anlegget ferdig, og herfra fikk Lillestrøm vann i nærmere 40 år.

	==Brannvesenet==		==Brannvesenet==
Linje 164:		Linje 164:
	===Storbrannen 1906===		===Storbrannen 1906===
	{{thumb \| Nesgata.jpg \| Nye murhus i Nesgata etter brannen. Fotografi fra 1910.\|Akershusbasen.}}		{{thumb \| Nesgata.jpg \| Nye murhus i Nesgata etter brannen. Fotografi fra 1910.\|Akershusbasen.}}
	Sankthansdag i [[1906]] begynte det å brenne i et bolighus i Nesgata, og vinden spredte ilden med stor fart. Industrieierne i Sagelva hadde stengt vannkrana til Lillestrøm fordi de trengte vannet i Tårnfallet til egen drift. Dermed måtte brannmannskapene hente vann i bøtter og spann ~~fra~~ Nitelva. Det ble sendt to brannsprøyter med ekstratog fra Kristiania, og fra militærleirene på [[Lahaugmoen]] og Gardermoen ble det sendt soldater for å hjelpe til med brannslukkingen. Brannen varte i sju timer. Over 40 bolighus, tre større arbeiderboliger som tilhørte [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og to av jernbanens tjenesteboliger brant ned.		Sankthansdag i [[1906]] begynte det å brenne i et bolighus i Nesgata, og vinden spredte ilden med stor fart. Industrieierne i Sagelva hadde stengt vannkrana til Lillestrøm fordi de trengte vannet i Tårnfallet til egen drift. Dermed måtte brannmannskapene hente vann i bøtter og spann i Nitelva. Det ble sendt to brannsprøyter med ekstratog fra Kristiania, og fra militærleirene på [[Lahaugmoen]] og Gardermoen ble det sendt soldater for å hjelpe til med brannslukkingen. Brannen varte i sju timer. Over 40 bolighus, tre større arbeiderboliger som tilhørte [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og to av jernbanens tjenesteboliger brant ned. Se [[Brannen i Lillestrøm i 1906]].

	Brannen fikk etterspill. Det nye vannverket fra Åmodtdammen ble fullført, og det ble påbudt å bygge bolighus av mur. Murtvangen vakte motstand fordi den fordyret byggekostnadene, og huseierne slo seg sammen og dannet [[Lillestrøm huseierforening]] som protesterte mot vedtaket. Noen dispensasjoner ble gitt.		Brannen fikk etterspill. Det nye vannverket fra Åmodtdammen ble fullført, og det ble påbudt å bygge bolighus av mur. Murtvangen vakte motstand fordi den fordyret byggekostnadene, og huseierne slo seg sammen og dannet [[Lillestrøm huseierforening]] som protesterte mot vedtaket. Noen dispensasjoner ble gitt.

Nils Steinar Våge: /* Gater og veier */

2019-10-29T06:56:51Z

Gater og veier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 06:56
Linje 129:		Linje 129:

	==Gater og veier ==		==Gater og veier ==
	Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt [[~~De første veiene~~ i Lillestrøm\|kjerrevei]] over Torvmosen fra [[Fetveien (Lillestrøm)\|Fetveien]] til [[Lillestrøm stasjon]]. Den ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk senere navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Dermed ble Lillestrøm knyttet til [[Romerike\|Nedre Romerike]] med vei. Til denne tid hadde den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gått på isen og snøen på vinterstid.		Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt [[Veier i Lillestrøm\|kjerrevei]] over Torvmosen fra [[Fetveien (Lillestrøm)\|Fetveien]] til [[Lillestrøm stasjon]]. Den ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk senere navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Dermed ble Lillestrøm knyttet til [[Romerike\|Nedre Romerike]] med vei. Til denne tid hadde den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gått på isen og snøen på vinterstid.

	Fra 1879 begynte bygningskommunen å anlegge [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater i Lillestrøm]]. Dette var påtrengende fordi veiene som fantes, var tråkk eller gangstier. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. {{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Storgata i vårløsninga i 1895.\|Akershusbasen.}}. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over.

	I 1879 ble det stukket ut fire gatetraséer som nå er [[Jernbanegata (Lillestrøm)\|Jernbanegata]], [[Nesgata (Lillestrøm)\|Nesgata]], [[Strandgata (Lillestrøm)\|Strandgata]] og [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]]. Lenge var det ikke [[offisielle gate- og veinavn i Lillestrøm]]. Husene fikk i stedet løpende nummer, på Nesa fra 1 til 500, på Volla videre oppover. Dette var langt flere nummer enn hus, og ordningen var ikke tilfredsstillende. I 1888 foretok Bygnings- og reguleringskommisjonen den første offisielle gatedåp da 19 gater fikk navn. Kommisjonen gav i 1898 navn til ni nye gater, og i 1905 fikk 21 [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater og veier navn]].

			Fra 1879 begynte bygningskommunen å anlegge [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater i Lillestrøm]]. Dette var påtrengende fordi veiene som fantes, var tråkk eller gangstier. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over.
			{{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Storgata i vårløsninga i 1895.\|Akershusbasen.}}
	Seks beboere i Voldgata skrev til bygningskommunen om veistandarden: «Det er aldeles umulig at komme frem til sine huse høst og vaar, og naar det indtræffer regntider er vi aldeles afskaaret, at bruge noget kjøreredskaber til det aller nødvendigste (…) Vi har boet der i 15 aar og trælet os frem med de store besværligheder.» <ref>Andragende til Bygningskommunen fra seks Beboere i Øvre Voldgate 17. september 1896. Sitert etter Hals I 1978 s. 168.</ref>		Seks beboere i Voldgata skrev til bygningskommunen om veistandarden: «Det er aldeles umulig at komme frem til sine huse høst og vaar, og naar det indtræffer regntider er vi aldeles afskaaret, at bruge noget kjøreredskaber til det aller nødvendigste (…) Vi har boet der i 15 aar og trælet os frem med de store besværligheder.» <ref>Andragende til Bygningskommunen fra seks Beboere i Øvre Voldgate 17. september 1896. Sitert etter Hals I 1978 s. 168.</ref>

	Lokalavisa [[Akershus-Budstikken]] tok også opp den dårlige standarden ved noen av gatene: «Gaderne i Lillestrøm er ofte i en ganske forskrækkelig miserabel Forfatning. Den Tilstand Gader og Veie er i Høst og Vaar efter en ordentlig Regnskur er saa elendig som den vel kan være. Folk som ikke er udstyret med Sjøstøvler kan, ved at færdes ude, risikere at faa Gadesølen over Skoerne.» <ref>Akershus-Budstikken 1898 6/10. Sitert etter Hals 1978, s. 168.</ref>		Lokalavisa [[Akershus-Budstikken]] tok også opp den dårlige standarden ved noen av gatene: «Gaderne i Lillestrøm er ofte i en ganske forskrækkelig miserabel Forfatning. Den Tilstand Gader og Veie er i Høst og Vaar efter en ordentlig Regnskur er saa elendig som den vel kan være. Folk som ikke er udstyret med Sjøstøvler kan, ved at færdes ude, risikere at faa Gadesølen over Skoerne.» <ref>Akershus-Budstikken 1898 6/10. Sitert etter Hals 1978, s. 168.</ref>

			I 1879 ble det stukket ut fire gatetraséer som nå er [[Jernbanegata (Lillestrøm)\|Jernbanegata]], [[Nesgata (Lillestrøm)\|Nesgata]], [[Strandgata (Lillestrøm)\|Strandgata]] og [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]]. Lenge var det ikke [[offisielle gate- og veinavn i Lillestrøm]]. Husene fikk i stedet løpende nummer, på Nesa fra 1 til 500, på Volla videre oppover. Dette var langt flere nummer enn hus, og ordningen var ikke tilfredsstillende. I 1888 foretok Bygnings- og reguleringskommisjonen den første offisielle gatedåp da 19 gater fikk navn. Kommisjonen gav i 1898 navn til ni nye gater, og i 1905 fikk 21 [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater og veier navn]].

	===Gatelys===		===Gatelys===

Nils Steinar Våge: Lenker

2019-10-29T06:50:49Z

Lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 06:50
Linje 129:		Linje 129:

	==Gater og veier ==		==Gater og veier ==
	Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt ~~vei~~ over Torvmosen fra [[Fetveien (Lillestrøm)\|Fetveien]] til [[Lillestrøm stasjon]]. Den ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk senere navnet Storgata. Dermed ble Lillestrøm knyttet til [[Romerike\|Nedre Romerike]] med vei. Til denne tid hadde den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gått på isen og snøen på vinterstid.		Fram til 1877 hadde Lillestrøm ingen annen veiforbindelse med omlandet enn gangstier. Dette året ble det lagt [[De første veiene i Lillestrøm\|kjerrevei]] over Torvmosen fra [[Fetveien (Lillestrøm)\|Fetveien]] til [[Lillestrøm stasjon]]. Den ble lokalt kalt Måsaveien, men fikk senere navnet [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]]. Dermed ble Lillestrøm knyttet til [[Romerike\|Nedre Romerike]] med vei. Til denne tid hadde den tunge transporten fra nabobygdene til Lillestrøm gått på isen og snøen på vinterstid.

	Fra 1879 begynte bygningskommunen å anlegge gater i Lillestrøm. Dette var påtrengende fordi veiene som fantes ~~i Lillestrøm~~, var tråkk eller gangstier~~. I 1879 ble det stukket ut fire gatetraséer som nå er Jernbanegata, Nesgata, Strandgata og Voldgata~~. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. {{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Storgata i vårløsninga i 1895.\|Akershusbasen.}}		Fra 1879 begynte bygningskommunen å anlegge [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater i Lillestrøm]]. Dette var påtrengende fordi veiene som fantes, var tråkk eller gangstier. Gatene var 15 meter brede, men hadde ikke fast dekke og var dårlig drenert. {{thumb\|Storgata i Lillestrøm.jpg\|Storgata i vårløsninga i 1895.\|Akershusbasen.}}. Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over.
	Derfor ble de sølete i vårløsningen og i regnværsperioder, og da flommet de åpne gaterennene over. Lenge var det ikke [[offisielle gate- og veinavn i Lillestrøm]]. Husene fikk i stedet løpende nummer, på Nesa fra 1 til 500, på Volla videre oppover. Dette var langt flere nummer enn hus, og ordningen var ikke tilfredsstillende. I 1888 foretok Bygnings- og reguleringskommisjonen den første offisielle gatedåp da 19 gater fikk navn. Kommisjonen gav i 1898 navn til ni nye gater, og i 1905 fikk 21 [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater og veier navn]].
			I 1879 ble det stukket ut fire gatetraséer som nå er [[Jernbanegata (Lillestrøm)\|Jernbanegata]], [[Nesgata (Lillestrøm)\|Nesgata]], [[Strandgata (Lillestrøm)\|Strandgata]] og [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]]. Lenge var det ikke [[offisielle gate- og veinavn i Lillestrøm]]. Husene fikk i stedet løpende nummer, på Nesa fra 1 til 500, på Volla videre oppover. Dette var langt flere nummer enn hus, og ordningen var ikke tilfredsstillende. I 1888 foretok Bygnings- og reguleringskommisjonen den første offisielle gatedåp da 19 gater fikk navn. Kommisjonen gav i 1898 navn til ni nye gater, og i 1905 fikk 21 [[Gate- og veinavn i Lillestrøm\|gater og veier navn]].

	Seks beboere i Voldgata skrev til bygningskommunen om veistandarden: «Det er aldeles umulig at komme frem til sine huse høst og vaar, og naar det indtræffer regntider er vi aldeles afskaaret, at bruge noget kjøreredskaber til det aller nødvendigste (…) Vi har boet der i 15 aar og trælet os frem med de store besværligheder.» <ref>Andragende til Bygningskommunen fra seks Beboere i Øvre Voldgate 17. september 1896. Sitert etter Hals I 1978 s. 168.</ref>		Seks beboere i Voldgata skrev til bygningskommunen om veistandarden: «Det er aldeles umulig at komme frem til sine huse høst og vaar, og naar det indtræffer regntider er vi aldeles afskaaret, at bruge noget kjøreredskaber til det aller nødvendigste (…) Vi har boet der i 15 aar og trælet os frem med de store besværligheder.» <ref>Andragende til Bygningskommunen fra seks Beboere i Øvre Voldgate 17. september 1896. Sitert etter Hals I 1978 s. 168.</ref>

Nils Steinar Våge: Korr, litteratur, noter,

2019-10-28T09:27:24Z

Korr, litteratur, noter,

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 09:36
Linje 498:		Linje 498:
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
	*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.		*[[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.
	*Helle, Knut m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.		*[[Knut Helle\|Helle, Knut]] m. fl. 2006: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år''. Oslo 2006.
	*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.		*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
	*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}		*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla\|NBN:nb-no_digibok_2013050708027}}