Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T12:37:36Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 12:37
Linje 133:		Linje 133:
	[[Kategori:Lillestrøm kommune]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
	[[Kategori:Skedsmo]]		[[Kategori:Skedsmo]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:29:39Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:29
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge på 29. sep. 2020 kl. 09:01

2020-09-29T09:01:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2020 kl. 09:01
Linje 33:		Linje 33:
	En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon\|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass\|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene.		En betydelig utvidelse av everket foregikk i åra mellom 1914 og 1918. Nye kontrakter om leveranse av strøm ble inngått med [[Lillestrøm stasjon\|Jernbanen]], [[Kjeller flyplass\|flyplassen på Kjeller]] og [[Lillestrøm Torvstrøfabrikk]], og det høyspente ledningsnettet ble utvidet med kabler til disse bedriftene.

	I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]].		I denne perioden ble også de første elektriske sagene satt i drift, og i 1920-åra ble det levert strøm til [[Egeberg Brug (Lillestrøm)\|Egeberg Brug]] og [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]]. Samtidig kjøpte [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] og [[Lillestrøm Læderfabrikk]] mer kraft. Dette førte til en utvidelse av anlegget med 17 transformatorkretser. Utvidelsen krevde lån og enda en flytting, denne gang til [[Solheimsgata (Lillestrøm)\|Solheimsgata]] 14, i lokalene til det tidligere [[Folkekjøkkenet]].

	I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>		I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>

Nils Steinar Våge: Lenkeretting

2020-07-09T08:30:42Z

Lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 08:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].		{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].

	Fra 1909 hadde [[Lillestrøm ~~Cellulosefabrik~~]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>		Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>

	14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].		14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].

PaulVIF på 17. feb. 2020 kl. 15:33

2020-02-17T15:33:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 15:33
Linje 135:		Linje 135:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	~~[[Kategori:Elektrisitet]]~~
	[[Kategori:Elektrisitetsverk]]		[[Kategori:Elektrisitetsverk]]
	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 17. feb. 2020 kl. 15:32

2020-02-17T15:32:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2020 kl. 15:32
Linje 136:		Linje 136:
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Elektrisitet]]		[[Kategori:Elektrisitet]]
			[[Kategori:Elektrisitetsverk]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:54:43Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:54
Linje 131:		Linje 131:
	<references/>		<references/>
	[[Kategori:Lillestrøm]]		[[Kategori:Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Etableringer i 1912]]		[[Kategori:Etableringer i 1912]]
	[[Kategori:Elektrisitet]]		[[Kategori:Elektrisitet]]
	{{F2}}		{{F2}}

Nils Steinar Våge: Foto

2019-11-04T06:41:50Z

Foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2019 kl. 06:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].		{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].

	Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrik]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>		Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrik]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>
Linje 13:		Linje 13:
	==Everkets styre==		==Everkets styre==
	Til å lede everket oppnevnte kommunestyret et styre på fem medlemmer. Fire ble valgt av kommunestyret og det femte av elektrisitetsverkets arbeidere og funksjonærer. Det ble ansatt en bokholder og på verkets lager en funksjonær. Everkets første bestyrer ble kommuneingeniør Harald Meyer som i flere år hadde ivret for everksaka.		Til å lede everket oppnevnte kommunestyret et styre på fem medlemmer. Fire ble valgt av kommunestyret og det femte av elektrisitetsverkets arbeidere og funksjonærer. Det ble ansatt en bokholder og på verkets lager en funksjonær. Everkets første bestyrer ble kommuneingeniør Harald Meyer som i flere år hadde ivret for everksaka.
	{{thumb\|Transformatorkiosk 1 Lillestrøm.jpg\|En av de første transformatorkioskene i Lillestrøm. Den sto på Torvet, og var i bruk til 1969.}}		{{thumb\|Transformatorkiosk 1 Lillestrøm.jpg\|En av de første transformatorkioskene i Lillestrøm. Den sto på Torvet, og var i bruk til 1969.\|Bigum 1973.}}
	Everkets første styre:		Everkets første styre:
	*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]] (formann)		*Overrettssakfører [[Hans Severin Arnesen]] (formann)
Linje 36:		Linje 36:

	I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>		I 1924/1925 så man virkningene av den økte omsetningen. Overskuddet ble brukt til nedbetaling av gjeld, og en betydelig sum gikk til kommunens driftsbudsjett. [[Knut Monsen Nordanger]] som var ordfører i Lillestrøm i tre perioder, uttrykte at everket ga en følelse av et nytt tidsavsnitt med rike utviklingsmuligheter for stedet. <ref>Nordanger 1933 s. 34</ref>
	{{thumb\|Transformatorkiosk 2 Lillestrøm.jpg\|Transformatorkiosk i Eriksgate. Den ble satt opp i 1923.}}		{{thumb\|Transformatorkiosk 2 Lillestrøm.jpg\|Transformatorkiosk i Eriksgate. Den ble satt opp i 1923.\|Bigum 1973.}}
	Som en følge av utviklinga økte arbeidsstokken. Den besto nå av en overmontør, fem montører og tre læregutter.		Som en følge av utviklinga økte arbeidsstokken. Den besto nå av en overmontør, fem montører og tre læregutter.

Linje 75:		Linje 75:
	\|-		\|-
	\|}		\|}
	{{thumb\|Reidar Quamme.jpg\|Reidar Quamme var sjef for Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk fra 1938 til 1971.}}		{{thumb\|Reidar Quamme.jpg\|Reidar Quamme var sjef for Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk fra 1938 til 1971.\|Bigum 1973.}}

	Etter et sammenbrudd i kabelnettet midt i julestria i 1934 ble det utarbeidet en ny kabelplan, og den ble fullført i 1940.		Etter et sammenbrudd i kabelnettet midt i julestria i 1934 ble det utarbeidet en ny kabelplan, og den ble fullført i 1940.
Linje 87:		Linje 87:
	==Den tyske okkupasjonen merkbar for everket==		==Den tyske okkupasjonen merkbar for everket==
	Okkupasjonsmakta påla everket å føre strøm til den tyske brakkeleiren i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)\|Nittedalsgata]] og øke kapasiteten til [[Kjeller flyplass]]. Strømrasjoneringen fra 1. november 1941 medførte et betydelig merarbeid for everket. Strømmen ble ofte stengt både for industrien og vanlige abonnenter, og dette førte særlig til problemer for industriproduksjonen. Under hele krigen var det rasjonering, installasjonsavdelingen manglet materialer og anleggssektoren fikk mange vansker. Lavtspentnettet ble nedslitt. Likevel gikk driftsregnskapet i overskudd pga den begrensede muligheten til nyinvestering i anleggene. Overskuddet ble samlet i et driftsfond som ved krigens slutt var på 824 569 kroner. Driftsbestyrer [[Reidar Quamme]] ble arrestert av tyskerne for illegalt arbeid.		Okkupasjonsmakta påla everket å føre strøm til den tyske brakkeleiren i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)\|Nittedalsgata]] og øke kapasiteten til [[Kjeller flyplass]]. Strømrasjoneringen fra 1. november 1941 medførte et betydelig merarbeid for everket. Strømmen ble ofte stengt både for industrien og vanlige abonnenter, og dette førte særlig til problemer for industriproduksjonen. Under hele krigen var det rasjonering, installasjonsavdelingen manglet materialer og anleggssektoren fikk mange vansker. Lavtspentnettet ble nedslitt. Likevel gikk driftsregnskapet i overskudd pga den begrensede muligheten til nyinvestering i anleggene. Overskuddet ble samlet i et driftsfond som ved krigens slutt var på 824 569 kroner. Driftsbestyrer [[Reidar Quamme]] ble arrestert av tyskerne for illegalt arbeid.
	{{thumb\|Annonse Lillestrøm everk.jpg\|Annonse fra everket i 1947.}}		{{thumb\|Annonse Lillestrøm everk.jpg\|Annonse fra everket i 1947. Fra Bigum 1973.}}
	==Åra etter krigen==		==Åra etter krigen==
	Store investeringsbehov meldte seg i etterkrigstida. Det lavspente fordelingsnettet måtte legges om pga overbelastning, og gatelysnettet trengte ombygging. En ny sekundærstasjon var påkrevet, og Lillestrøm transformatorstasjon på [[Nesa]] sto ferdig i [[1952]].		Store investeringsbehov meldte seg i etterkrigstida. Det lavspente fordelingsnettet måtte legges om pga overbelastning, og gatelysnettet trengte ombygging. En ny sekundærstasjon var påkrevet, og Lillestrøm transformatorstasjon på [[Nesa]] sto ferdig i [[1952]].
Linje 94:		Linje 94:

	Fra kommunene kom det krav om tilskudd til kommunale formål, og de første om lag 20 åra etter krigen bidro everket med ¾ million til kommunen. I 1972 falt tilskuddsordningen bort, og everket disponerte heretter sine midler sjøl.		Fra kommunene kom det krav om tilskudd til kommunale formål, og de første om lag 20 åra etter krigen bidro everket med ¾ million til kommunen. I 1972 falt tilskuddsordningen bort, og everket disponerte heretter sine midler sjøl.
	{{thumb\|Lillestrøm everks første bil.jpg\|Everket fikk sin første bil i 1946. Bilen var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble kalt ''Blå Maria''.}}		{{thumb\|Lillestrøm everks første bil.jpg\|Everket fikk sin første bil i 1946. Bilen var en tidligere tysk ambulansebil. Den ble kalt ''Blå Maria''.\|Bigum 1973.}}

	==Transport==		==Transport==
Linje 107:		Linje 107:
	==Julegata i Lillestrøm==		==Julegata i Lillestrøm==
	Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden [[1957]]. Det var Reidar Qvamme som fikk ideen til hvordan den burde se ut. Han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. I fengselet tegnet han Lillestrøms julegate, og dette utkastet ble lagt til grunn for julegata slik den fremdeles er i 2016.		Juledekorasjonen i Storgata har blitt montert av everket siden [[1957]]. Det var Reidar Qvamme som fikk ideen til hvordan den burde se ut. Han ble arrestert av tyskerne og satt i konsentrasjonsleir i Tyskland. I fengselet tegnet han Lillestrøms julegate, og dette utkastet ble lagt til grunn for julegata slik den fremdeles er i 2016.
	{{thumb\|Energiforbruk Lillestrøm 1912-1972.jpg\|Energiforbruket i Lillestrøm 1912-1972.}}		{{thumb\|Energiforbruk Lillestrøm 1912-1972.jpg\|Energiforbruket i Lillestrøm 1912-1972. Fra Bigum 1973.}}

	==Forbruket==		==Forbruket==

Nils Steinar Våge: /* Åra etter krigen */ Tatt bort lenke

2018-09-03T05:08:09Z

Åra etter krigen: Tatt bort lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. sep. 2018 kl. 05:08
Linje 91:		Linje 91:
	Store investeringsbehov meldte seg i etterkrigstida. Det lavspente fordelingsnettet måtte legges om pga overbelastning, og gatelysnettet trengte ombygging. En ny sekundærstasjon var påkrevet, og Lillestrøm transformatorstasjon på [[Nesa]] sto ferdig i [[1952]].		Store investeringsbehov meldte seg i etterkrigstida. Det lavspente fordelingsnettet måtte legges om pga overbelastning, og gatelysnettet trengte ombygging. En ny sekundærstasjon var påkrevet, og Lillestrøm transformatorstasjon på [[Nesa]] sto ferdig i [[1952]].

	Utbyggingen av nettet krevde nye og større trafokiosker. Før krigen var det plassert kiosk under [[Lillestrøm kirke]], og etter krigen ble det bygd en i kjelleren på ~~[[Frelsesarmeen (Lillestrøm)\|~~Frelsesarmeens bygning]] og i 1965 på [[Volla skole (Lillestrøm)\|Volla skole]]. For å få plassere trafokiosken på Volla skole, betalte everket for utbyggingen og innredningen av sangrommet ved skolen.		Utbyggingen av nettet krevde nye og større trafokiosker. Før krigen var det plassert kiosk under [[Lillestrøm kirke]], og etter krigen ble det bygd en i kjelleren på Frelsesarmeens bygning og i 1965 på [[Volla skole (Lillestrøm)\|Volla skole]]. For å få plassere trafokiosken på Volla skole, betalte everket for utbyggingen og innredningen av sangrommet ved skolen.

	Fra kommunene kom det krav om tilskudd til kommunale formål, og de første om lag 20 åra etter krigen bidro everket med ¾ million til kommunen. I 1972 falt tilskuddsordningen bort, og everket disponerte heretter sine midler sjøl.		Fra kommunene kom det krav om tilskudd til kommunale formål, og de første om lag 20 åra etter krigen bidro everket med ¾ million til kommunen. I 1972 falt tilskuddsordningen bort, og everket disponerte heretter sine midler sjøl.

Nils Steinar Våge: /* Finansiering */ Lenke

2017-01-04T06:07:51Z

Finansiering: Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2017 kl. 06:07
Linje 25:		Linje 25:

	==Finansiering==		==Finansiering==
	For å finansiere anlegget søkte kommunen om et lån på 75 000 kroner i Opplysningsvesenets fond (Kirkedepartementet). I 1920 ble det søkt om enda et lån, denne gangen 80 000 kroner i [[Lillestrøm Sparebank]], for å konvertere eldre lån, for å dekke utvidelse av anlegget og til driftskapital for verket. Den sterke utvidelsen krevde et nytt lån på 130 000 i 1925.		For å finansiere anlegget søkte kommunen om et lån på 75 000 kroner i [[Opplysningsvesenets fond]] (Kirkedepartementet). I 1920 ble det søkt om enda et lån, denne gangen 80 000 kroner i [[Lillestrøm Sparebank]], for å konvertere eldre lån, for å dekke utvidelse av anlegget og til driftskapital for verket. Den sterke utvidelsen krevde et nytt lån på 130 000 i 1925.

	==Utvidelse==		==Utvidelse==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2020 kl. 08:30
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].		{{thumb\|Lillestrøm everks avdeling.jpg\|Fra 1943 til 2010 leide everket lokaler hos Lillestrøm brannstasjon.\|Bigum 1973.}}'''[[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]]''' ble offisielt åpnet for drift [[1. januar]] [[1912]].

	Fra 1909 hadde [[Lillestrøm ~~Cellulosefabrik~~]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>		Fra 1909 hadde [[Lillestrøm Cellulosefabrikk AS]] kjøpt elektrisk kraft fra [[A/S Glommen Træsliberi]]. De mange fordelene ved å bruke elektrisk lys både i boliger og verksteder og elektrisk kraft til å drive industrivirksomhet førte til at politikerne tok opp spørsmålet om å opprettet et elektrisitetsverk i kommunen. Da Glommen Træsliberi henvendte seg til [[Lillestrøm kommune]] i 1908 om levering av elektrisk kraft, ble saken utredet, og den kom opp i kommunestyret flere ganger før det ble enstemmig vedtatt 16. mai 1911 at kommunen skulle opprette et elektrisitetsverk. Tillatelsen til å sette opp et høyspentanlegg kom fra Arbeidsdepartementet, og Glommen Træsliberi fikk monopol på salg av strøm fram til 1974. I juli satte firmaet AEG i gang anleggs- og installeringsarbeidet, og 8. desember ble det elektrisk lys i butikkvinduet hos [[Martinius Foseid\|kjøpmann Foseid]] og i noen gatelys i [[Storgata (Lillestrøm)\|Storgata]].</onlyinclude>

	14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].		14. desember kunne noen privathus i Storgata, [[Torvgata (Lillestrøm)\|Torvgata]], [[Voldgata (Lillestrøm)\|Voldgata]] og [[Kirkegata (Lillestrøm)\|Kirkegata]] slå på strømmen, og 15. desember ble gatelysa tent i disse gatene. Særlig trakk butikkvinduer med juleutstillinger mye folk til seg. Romerikes Blad forteller at en «masse mennesker var ute og saa paa juleutstillingene» <ref> Romerikes Blad 19. desember 1911. Sitert etter Hals II s. 336</ref> i de elektrisk opplyste butikkvinduene. Opplevelsen av å være til stede da lyset ble satt på, kan en lese om [http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Kjeldearkiv:Da_parafinlampen_ble_gammeldags_i_Lillestrøm i Kjeldearkivet].