Lillestrøm kommune (1908–1962) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Skedsmo kommune» til «[[Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

2020-01-02T13:50:27Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 13:50
Linje 223:		Linje 223:

	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skedsmo ~~kommune~~]]		[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
			[[Kategori:Skedsmo]]
	[[Kategori:Tidligere kommuner]]		[[Kategori:Tidligere kommuner]]

Nils Steinar Våge: Satt inn foto

2019-08-22T08:49:37Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. aug. 2019 kl. 08:49
Linje 31:		Linje 31:

	Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, [[Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.		Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, [[Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.
			{{thumb\|Kommunegården Lillestrøm.jpg\|Kommunegården på Torvet i Lillestrøm til venstre. Fotografi gra 1920-åra.\|prospektkort.}}
	==Sterk befolkningsvekst==		==Sterk befolkningsvekst==
	Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.		Da spørsmålet kom opp i kommunestyret første gang, hadde Lillestrøm mellom 1600 og 1700 innbyggere. I tillegg til fem store dampsager med omkring 450 arbeidere hadde tettstedet i 1885 tre høvleri, en klesfabrikk, apotek og sju landhandlerier. Men infrastrukturen ble ikke bygd ut i takt med stedets utvikling. Bygningskommunens administrasjon var så smått i gang med å bygge veier og gater, avløpsanlegg, vannanlegg, drenering m.m., men den greide ikke å bygge ut i takt med den sterkt voksende befolkningen og boligbyggingen. Tabellen viser at folketallet steg med 3915 personer mellom 1865 og 1910.

Nils Steinar Våge: /* Se også */

2019-01-03T06:21:59Z

Se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 06:21
Linje 210:		Linje 210:
	*[[Lillestrøm]]		*[[Lillestrøm]]
	*[[Lillestrøm bygningskommune]]		*[[Lillestrøm bygningskommune]]
			*[[Gate- og veinavn i Lillestrøm]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

Nils Steinar Våge på 3. jan. 2019 kl. 06:19

2019-01-03T06:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 06:19
Linje 206:		Linje 206:
	==Kommunikasjoner==		==Kommunikasjoner==
	Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]].		Kommunikasjonene med godt utbygde veier og jernbane med industrispor gjorde det lett å frakte råvarer til og ferdigprodukter fra Lillestrøm. Uten jernbanen, som også var en stor arbeidsplass, ville ikke ekspansjonen gått så raskt i Lillestrøm. Stedet hadde også rutebåtforbindelse med de adre kommunene ved [[Øyeren]].

			==Se også==
			*[[Lillestrøm]]
			*[[Lillestrøm bygningskommune]]

	==Litteratur==		==Litteratur==

Saibot Tasi: Rettet folketall

2018-07-18T07:04:07Z

Rettet folketall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2018 kl. 07:04
Linje 10:		Linje 10:
	\| kommunenummer = 0238		\| kommunenummer = 0238
	\| areal =		\| areal =
	\| folketall = 10 ~~547~~ (1960)		\| folketall = 10 281 (''1960'')
	\| fylke = [[Akershus fylke]]		\| fylke = [[Akershus fylke]]
	\| administrasjonssenter = [[Lillestrøm]]		\| administrasjonssenter = [[Lillestrøm]]

Saibot Tasi: Lagt til infoboks og kommunevåpen

2018-07-17T21:06:06Z

Lagt til infoboks og kommunevåpen

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Lillestrom.jpg|Lillestrøm ca. 1910-1920}}'''[[Lillestrøm]]''' ble skilt ut fra [[Skedsmo kommune]] i [[1908]], og i [[1962]] ble kommunene slått sammen igjen. Fra 1877 var Lillestrøm egen [[bygningskommune]] , dvs. at tettstedet hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Allerede i 1885 ble det søkt om at Lillestrøm skulle bli egen kommune, men det tok 23 år før regjeringen godkjente søknaden. Etter 54 år gikk Lillestrøm inn i Skedsmo igjen.<onlyinclude>
@@ Linje 190: / Linje 214: @@
 *[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012
 *{{Akershus fylkesleksikon 1952}}

Kjetil r: /* Kommunedelingen tatt opp flere ganger */ fikser lenker som har mistet '[['-tegn

2018-07-17T10:15:09Z

Kommunedelingen tatt opp flere ganger: fikser lenker som har mistet '[['-tegn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2018 kl. 10:15
Linje 2:		Linje 2:

	==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==		==Kommunedelingen tatt opp flere ganger==
	Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], [[Kjeller gård\|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.		Det er usikkert når spørsmålet første gang kom opp om Lillestrøm skulle skilles ut fra Skedsmo, men allerede i 1885 søkte Skedsmo kommunestyre om å dele kommunen. Søknaden gjaldt også [[Strømmen]], og sammen med gårdene [[Sørum (Skedsmo)\|Sørum]], [[Kjeller gård\|Kjeller]], [[Ryen (Skedsmo)\|Ryen]], [[Vestby (Skedsmo)\|Vestby]], [[Bråte (Skedsmo)\|Bråte]] og [[Stalsberg (Skedsmo)\|Stalsberg]] skulle de to tettstedene utgjøre en kommune. Senere ble det avgjort at Strømmen skulle tilhøre Skedsmo, og Lillestrøm sto igjen sammen med Kjeller og Sørum. På dette tidspunktet var Lillestrøm egen bygningskommune, dvs. at tettstedet fra 1877 hadde et avgrenset sjølstyre innenfor primærkommunen Skedsmo. Bygningskommunens mange uløste oppgaver viste at det var nødvendig med eget kommunestyre, for her måtte det gjøres store investeringer. Skedsmo kommunestyre, der flertallet var bønder, ville kvitte seg med den store utgiftsposten Lillestrøm.

	[[Akershus Amt\|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.		[[Akershus Amt\|Amtet]] og staten gikk imot lokalt sjølstyre i Lillestrøm med begrunnelsen at stedet ikke var levedyktig. Framtida var usikker for sagbruksindustrien som var den dominerende næringen på dette tidspunktet. Delingsspørsmålet ble tatt opp igjen i 1892, 1897, 1902 og 1904, og det ble drøftet i flere oppnevnte kommunale komiteer, i kommunestyret, formannskapet, bygningskommunen og i ulike lag og foreninger. Delingsspørsmålet var uten tvil den saken som vakte mest strid på dette tidspunktet.

	Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.		Det var det sterkt økende folketallet, flere nye næringer, utvidet og senere allmenn stemmerett, gode kommunikasjoner og endelig at Skedsmos ordfører, [[Nils Claus Ihlen]], overbeviste motstanderne og myndighetene om at tettstedet var levedyktig. Dette avgjorde saken for Lillestrøm. I søknaden til regjeringen i 1904 ble det understreket at stedet hadde et voksende næringsliv med flere næringer enn sagbruksindustrien. I 1905 kom saken opp i amtstinget (fylkestinget) som enstemmig vedtok deling, og i 1907 vedtok regjeringen at Lillestrøm skulle være egen kommune fra 1. januar 1908. Lørenskog ble samtidig skilt ut fra Skedsmo.

	==Sterk befolkningsvekst==		==Sterk befolkningsvekst==

Cnyborg på 29. jun. 2018 kl. 06:56

2018-06-29T06:56:59Z

Vis endringer

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Lillestrøm kommune til Lillestrøm kommune (1908–1962): flytter for å bevare historikk

2018-06-29T06:56:32Z

Cnyborg flyttet siden Lillestrøm kommune til Lillestrøm kommune (1908–1962): flytter for å bevare historikk

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 06:56
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 29. jun. 2018 kl. 06:55

2018-06-29T06:55:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2018 kl. 06:55
Linje 36:		Linje 36:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[~~[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]~~: ~~''Lillestrøms historie~~. I.'' Lillestrøm ~~1978~~. ~~{{bokhylla\|NBN:~~no~~-nb_digibok_2011082520002}}~~.
	*[~~[Harald Hals\|Hals, Harald (1934)]]~~: ~~''Lillestrøms historie~~. II.~~'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla\|NBN:~~no~~-nb_digibok_2011082520001}}~~.		* [https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/lillestrom-blir-navnet-pa-den-nye-kommunen-av-skedsmo-fet-og-sorum/id2582457/ Lillestrøm blir navnet på den nye kommunen av Skedsmo, Fet og Sørum], regjeringen.no.
	*{{Juvkam 1999}}		* [https://www.regjeringen.no/contentassets/02c305ecee7a433ebe86d88508ed6d8b/forskrift_lillestroem.pdf Forskrift om sammenslåing av Fet kommune, Skedsmo kommune og Sørum kommune til Lillestrøm kommune], regjeringen.no (pdf).
	*[[Knut Monsen Nordanger\|Nordanger, ~~Knut Monsen~~]~~]: ''Lillestrøm: Et tilbakeblikk på kommunens 25 års jubileum.'' Utgitt av Lillestrøm Herredsstyre. Oslo~~, ~~1933~~.~~{{bokhylla\|NBN:~~no~~-nb_digibok_2013100208028}}~~
	*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. ~~En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012~~
	*{{Akershus fylkesleksikon 1952}}


	[[Kategori: Lillestrøm]]		[[Kategori: Lillestrøm]]
	[[Kategori:Skedsmo kommune]]		[[Kategori:Skedsmo kommune]]