Lina Lund (1862–1927) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: ekstra bilde

2023-09-01T18:02:39Z

ekstra bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}		{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
			{{thumb\|Venninner_lillomarka-hytte_1911-1927.jpg\|Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
	'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.		'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

Marianne Wiig: lite tillegg

2023-09-01T17:55:58Z

lite tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 17:55
Linje 48:		Linje 48:

	På vegne av kollegene ved Vålerengens skole, skrev Guro Bårsrud et minnedikt om Lund i ''Vår skole,'' der hun blant annet skriver: "Vi har mistet sjelen i kollegaflokk, hun som alltid byrder villig på seg tok, ofret tid og krefter for vår skole kjær, spredde liv og glede stor, til hver i sær."<ref>''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.</ref>		På vegne av kollegene ved Vålerengens skole, skrev Guro Bårsrud et minnedikt om Lund i ''Vår skole,'' der hun blant annet skriver: "Vi har mistet sjelen i kollegaflokk, hun som alltid byrder villig på seg tok, ofret tid og krefter for vår skole kjær, spredde liv og glede stor, til hver i sær."<ref>''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.</ref>

			At læreren ble satt pris på, vises også gjennom at gymsalen på Vålerenga skole - i 2023 musikksal - har fått navnet Lina Lund.<ref>''Mer gammelt enn nytt''. Årg. 18 nr. 4, 2015: s. 5.</ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==

Marianne Wiig: /* Kunsthåndverk */ Den private husflid

2023-08-29T07:21:24Z

Kunsthåndverk: Den private husflid

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2023 kl. 07:21
Linje 17:		Linje 17:

	== Kunsthåndverk ==		== Kunsthåndverk ==
	Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.<ref>''Osloskolens faner''. Utg. Smøyg forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021112548125\|side=235}}.</ref> Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet [[Sagene skole\|Sagene]] og [[Rosenhof skole\|Rosenhof]]. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev [[Anna Sethne]] i nekrologen i Norges Kvinder.<ref>Norges kvinder 1927: s. 58</ref> I sin omtale av Rosenhofs fane skrev [[Anna Landstad]] at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref>		Rett etter ansettelsen ved Vålerenga skole, fikk Lund i oppdrag å brodere en fane til den nye skolen. En kopi av fanen, lagd omkring 1959, var fortsatt var i bruk i 2019.<ref>''Osloskolens faner''. Utg. Smøyg forlag. 2019. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2021112548125\|side=235}}.</ref> Senere broderte hun faner i silke for flere av hovedstadens skoler, blant annet [[Sagene skole\|Sagene]] og [[Rosenhof skole\|Rosenhof]]. "Hver av dem kostet måneders slit", skrev [[Anna Sethne]] i nekrologen i Norges Kvinder.<ref>Norges kvinder 1927: s. 58</ref> I sin omtale av Rosenhofs fane skrev [[Anna Landstad]] at "silkebroderiet er utført så mesterlig, at efter mine begreper må den regnes som et kunstverk". Det eneste hun hadde å utsette på den, var at den manglet en fengende nasjonalromantisk inskripsjon.<ref>''Vår skole''. Vol. 10. Nr. 48. 1921. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023011680004_047\|side=47}}.</ref>

			I Kristiania adressebog for årene 1904, 1906, 1908, 1909 og 1911, står "Den private Husflid" oppført i [[Ada Torgersen (1870–1953)\|Ada Torgersens]] og Lina Lunds navn. Lund var håndarbeidslærerinne og broderte blant annet flere faner for skoler i Kristiania. Tilholdssted også for dette firmaet er Munkedamsveien 3B.

	==Organisasjonsliv==		==Organisasjonsliv==

Marianne Wiig: minitilføy.

2023-08-15T14:02:20Z

minitilføy.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 14:02
Linje 43:		Linje 43:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Lund døde bare noen måneder etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole. Dødsannonsen er undertegnet broren, Ole Lund, og Ada Torgersen. I den innledende teksten står det: "Min kjære søster, og min kjære veninde".<ref>''~~Tidens Tegn~~ 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digavis_tidenstegn_null_null_19270203_60_28_1~~\|side=4}}.</ref>		Lund døde bare noen måneder etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole. Dødsannonsen er undertegnet broren, Ole Lund, og Ada Torgersen. I den innledende teksten står det: "Min kjære søster, og min kjære veninde" og foran navnene: "Paa familiens og egne vegne".<ref>''Aftenposten 1927.02.05''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19270205_68_63_1\|side=6}}.</ref>

	På vegne av kollegene ved Vålerengens skole, skrev Guro Bårsrud et minnedikt om Lund i ''Vår skole,'' der hun blant annet skriver: "Vi har mistet sjelen i kollegaflokk, hun som alltid byrder villig på seg tok, ofret tid og krefter for vår skole kjær, spredde liv og glede stor, til hver i sær."<ref>''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.</ref>		På vegne av kollegene ved Vålerengens skole, skrev Guro Bårsrud et minnedikt om Lund i ''Vår skole,'' der hun blant annet skriver: "Vi har mistet sjelen i kollegaflokk, hun som alltid byrder villig på seg tok, ofret tid og krefter for vår skole kjær, spredde liv og glede stor, til hver i sær."<ref>''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.</ref>

Marianne Wiig: bilde

2023-08-15T13:31:52Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 13:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
	'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.		'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

Marianne Wiig: mer justering

2023-07-31T14:11:50Z

mer justering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 14:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.		'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Foreldrene var Anne Paulsdatter (f. 1819) og Lars Pedersen (f. Sennerud 1823~~, d. 1873~~), begge fra Sørum. Lund-navnet stammer fra Nerdrum-garden Lund, der Lina trolig ble født. Familien flyttet til Balnes i 1865 og videre til Nedre Hovin, også kalt Hovinbakken, da Lina var sju år i 1869. Gården, som ble fradelt i 1853 og bygd opp omkring 1860, omfattet en fjerdedel av Nordre Hovin (gnr. 13/1). Fra 1860-årene ga lensene, jernbanen og Nerdrum-bruket mange arbeid utenom jordbruket. Linas far var den første fløtningsfullmektigen ved [[Fetsund lenser]], og var også med på planleggingen av dem før de ble anlagt i 1861. Han ble senere fløtningssjef i Finland, der han druknet 1873.		Foreldrene var Anne Paulsdatter (f. 1819) og Lars Pedersen (f. Sennerud 1823), begge fra [[Sørum kommune\|Sørum]]. Lund-navnet stammer fra Nerdrum-garden Lund, der Lina trolig ble født. Familien flyttet til Balnes (gnr. 12, bnr. 1 og 3) i 1865 og videre til Nedre Hovin, også kalt Hovinbakken (gnr. 13/1), da Lina var sju år i 1869. Gården, som ble fradelt i 1853 og bygd opp omkring 1860, omfattet en fjerdedel av Nordre Hovin.

	Lina hadde fire eldre søsken, en søster og tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet. Den eldste, Anne Marie, bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg og Carl i Kristiania. Peter, som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891, ble fløtningsinspektør i Christiania tømmerdireksjon og ~~flyttet til~~ Lillestrøm.		Fra 1860-årene ga lensene, jernbanen og Nerdrum-bruket mange arbeid utenom jordbruket. Linas far var den første fløtningsfullmektigen ved [[Fetsund lenser]], og var også med på planleggingen av dem før de ble anlagt i 1861. Han ble senere fløtningssjef i Finland, der han druknet 1873.

			Lina hadde fire eldre søsken, en søster og tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet. Den eldste, Anne Marie, bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg og Carl i Kristiania. Peter, som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891, ble fløtningsinspektør i Christiania tømmerdireksjon og bosatte seg i Lillestrøm.

	==Lærervirke==		==Lærervirke==
	Lund ble i 1881 guvernante. ~~Hun~~ var da bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved ~~[[Vålerenga skole\|~~Vaalerengens skole]], som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref>		Lund ble i 1881 guvernante. Da var hun bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved Vaalerengens skole, som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref>

	Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.		Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.
Linje 35:		Linje 37:
	Det var Lund som tok ut og kjøpte tomten, og som fikk satt opp hytta etter egne tegninger. Men arbeidet, både ute og inne, ble fordelt på de fire venninnene. I 1918 hadde de to lærerinnene brukt hver fridag i sju år, skrev journalisten, på å hogge trær og bryte opp skogsterrenget rundt hytta. De hadde satt opp gjerde, anlagt vei og hogd ved. "Det er karfolks arbeide – saa maa da ogsaa kittelen og buksen bli det daglige antræk."<ref>Urd 1918: s. 271</ref> De to andre kvinnene hadde tatt seg av innearbeidet med brygging og baking, vasking, stryking og rulling. Og Lund hadde dekorert dørspeil og møbler med malerier. Reportasjen beskrev veien til hytta som "en times marsj gjennem tæt skog".		Det var Lund som tok ut og kjøpte tomten, og som fikk satt opp hytta etter egne tegninger. Men arbeidet, både ute og inne, ble fordelt på de fire venninnene. I 1918 hadde de to lærerinnene brukt hver fridag i sju år, skrev journalisten, på å hogge trær og bryte opp skogsterrenget rundt hytta. De hadde satt opp gjerde, anlagt vei og hogd ved. "Det er karfolks arbeide – saa maa da ogsaa kittelen og buksen bli det daglige antræk."<ref>Urd 1918: s. 271</ref> De to andre kvinnene hadde tatt seg av innearbeidet med brygging og baking, vasking, stryking og rulling. Og Lund hadde dekorert dørspeil og møbler med malerier. Reportasjen beskrev veien til hytta som "en times marsj gjennem tæt skog".

	Hytta eies i 2021 av [[Sogn og Fjordanelaget i Oslo\|Sogn og Fjordanelaget]] og har adressen Sinoberveien 43, ~~1480~~ Slattum.<ref>https://www.sognogfjordanelaget.no/hyttene/pustut-2/</ref>		Hytta eies i 2021 av [[Sogn og Fjordanelaget i Oslo\|Sogn og Fjordanelaget]] og har adressen Sinoberveien 43, Slattum.<ref>[https://www.sognogfjordanelaget.no/hyttene/pustut-2/ Sogn og Fjordanelaget] sitt nettsted, besøkt 7. juli 2023. </ref>
			==Redaksjonelt virke og publisering ==
	~~{{Under arbeid}}~~		Lund var en flittig bidragsyter i Vår skole og andre lærertidsskrifter. Hun skrev også leserinnlegg i dagsavisene. I 1895 var hun redaktør for [[Kvinner & familie (magasin)\|Husmoderen]].

	~~== Bilder ==~~

	* https://www.nb.no/items/7286b97f71bfacbc18e1ebbb0f3b6a13?page=0&searchText=%22Anna%20Helliesen%22
	* https://digitaltmuseum.no/021028338723/skolefane-for-valerenga-skole

	==Redaksjonelt ~~arbeid~~ og publisering ==

	* I .. var ~~Lund~~ redaktør for Husmoderen.

	*Da Vålerengnissen viste seg på tegnesalen. I: ''50 år i hjertet av Vålerenga''. Utg. Aschehoug. 1945. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007012501031\|side=24}}.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Lund døde ~~ikke lenge~~ etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole.		Lund døde bare noen måneder etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole. Dødsannonsen er undertegnet broren, Ole Lund, og Ada Torgersen. I den innledende teksten står det: "Min kjære søster, og min kjære veninde".<ref>''Tidens Tegn 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19270203_60_28_1\|side=4}}.</ref>

	I ~~dødsannonsen~~...

	~~Minnedikt~~ i: ''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.		På vegne av kollegene ved Vålerengens skole, skrev Guro Bårsrud et minnedikt om Lund i ''Vår skole,'' der hun blant annet skriver: "Vi har mistet sjelen i kollegaflokk, hun som alltid byrder villig på seg tok, ofret tid og krefter for vår skole kjær, spredde liv og glede stor, til hver i sær."<ref>''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.</ref>

	==Fotnoter==		==Fotnoter==
Linje 67:		Linje 56:
	*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.		*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.
	*{{Hbr1-1\|pf01052045000635\|Lina Lund}}		*{{Hbr1-1\|pf01052045000635\|Lina Lund}}
	*Lina Lunds dødsannonse. I: ''Tidens Tegn 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19270203_60_28_1\|side=4}}.
	*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Oakhill Oakhill] i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.		*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Oakhill Oakhill] i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.
	*''Oslo lærerinnelag gjennom 100 år''. Utg. Laget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030248025\|side=60}}.		*''Oslo lærerinnelag gjennom 100 år''. Utg. Laget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030248025\|side=60}}.

Marianne Wiig: just

2023-07-31T13:39:03Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 13:39
Linje 2:		Linje 2:

	==Bakgrunn==		==Bakgrunn==
	Foreldrene var (f. Sennerud, Sørum~~) var første fløt~~.~~fullm~~. ~~v/F. lenser. Alt før l~~ flyttet til F i ~~1861~~, så også ~~ansvar for planlegging~~. ~~Fl.sjef~~ i ~~Finland~~, ~~der han druknet 1873~~. ~~Moren f~~. ~~i Sørum. Lina hadde fire eldre søsken~~, ~~en søster~~ og ~~tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet~~. ~~Den eldste, Anne Marie~~, ~~bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg~~ og ~~Carl~~ i ~~Kristiania~~. ~~Peter~~, ~~som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891 og flyttet til Lillestrøm. I likhet Fløt.insp. G~~.		Foreldrene var Anne Paulsdatter (f. 1819) og Lars Pedersen (f. Sennerud 1823, d. 1873), begge fra Sørum. Lund-navnet stammer fra Nerdrum-garden Lund, der Lina trolig ble født. Familien flyttet til Balnes i 1865 og videre til Nedre Hovin, også kalt Hovinbakken, da Lina var sju år i 1869. Gården, som ble fradelt i 1853 og bygd opp omkring 1860, omfattet en fjerdedel av Nordre Hovin (gnr. 13/1). Fra 1860-årene ga lensene, jernbanen og Nerdrum-bruket mange arbeid utenom jordbruket. Linas far var den første fløtningsfullmektigen ved [[Fetsund lenser]], og var også med på planleggingen av dem før de ble anlagt i 1861. Han ble senere fløtningssjef i Finland, der han druknet 1873.

	~~Lund-navnet fra Nerdrum-garden Lund.~~ Lina ~~ble trolig født på Nerdrum-garden Lund~~, ~~men familien~~ flyttet ~~til Balnes i 1865~~. ~~Faren fikk skjøte på Nedre Hovin/Hovinbakken~~ i ~~1869~~, ~~da LL var 7. Gården fradelt 1853~~ og ~~bygd opp ca~~. ~~1860~~, ~~omfattet 1/4 av Nordre Hovin (bnr 1~~, ~~bilde~~ i ~~boka~~ og ~~nøye beskrivelse s. 272). Hovin en av urgårdene. All bosetting på Hovin før 1860-å. knyttet til jordbruk. Deretter bosett. ikke dir. knyttet~~ til ~~j. Bl.a. ga lensene mange arb. Pluss jernbanen og Nerdrum-bruket (som var?)~~.		Lina hadde fire eldre søsken, en søster og tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet. Den eldste, Anne Marie, bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg og Carl i Kristiania. Peter, som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891, ble fløtningsinspektør i Christiania tømmerdireksjon og flyttet til Lillestrøm.

	==Lærervirke==		==Lærervirke==
	Lund ble guvernante ~~som~~ 19-~~åring~~. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved [[Vålerenga skole\|Vaalerengens skole]], som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref>		Lund ble i 1881 guvernante. Hun var da bare 19-år. I 1895 ble hun ansatt som håndarbeidslærerinne ved [[Vålerenga skole\|Vaalerengens skole]], som ble åpnet samme år. Her arbeidet hun som håndarbeidslærer og tilsynslærer for håndarbeid til hun gikk av med pensjon i 1927. I et intervju med [[Norges Kvinder]] i 1926, beskriver hun detaljert undervisningen på de ulike klassetrinnene. Hun forteller også om utfordringene med for store klasser og knappe ressurser.<ref>Norges kvinder 1926: s. 1</ref>

	Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.		Lund var også håndarbeidslærer ved Fortsettelsesskolene, der pensum inkluderte mer avansert håndarbeid som kjolesøm og modellering av hatter.

Marianne Wiig: start om bakgrunn

2023-07-31T13:17:05Z

start om bakgrunn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.		'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

			==Bakgrunn==
			Foreldrene var (f. Sennerud, Sørum) var første fløt.fullm. v/F. lenser. Alt før l flyttet til F i 1861, så også ansvar for planlegging. Fl.sjef i Finland, der han druknet 1873. Moren f. i Sørum. Lina hadde fire eldre søsken, en søster og tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet. Den eldste, Anne Marie, bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg og Carl i Kristiania. Peter, som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891 og flyttet til Lillestrøm. I likhet Fløt.insp. G.

			Lund-navnet fra Nerdrum-garden Lund. Lina ble trolig født på Nerdrum-garden Lund, men familien flyttet til Balnes i 1865. Faren fikk skjøte på Nedre Hovin/Hovinbakken i 1869, da LL var 7. Gården fradelt 1853 og bygd opp ca. 1860, omfattet 1/4 av Nordre Hovin (bnr 1, bilde i boka og nøye beskrivelse s. 272). Hovin en av urgårdene. All bosetting på Hovin før 1860-å. knyttet til jordbruk. Deretter bosett. ikke dir. knyttet til j. Bl.a. ga lensene mange arb. Pluss jernbanen og Nerdrum-bruket (som var?).

	==Lærervirke==		==Lærervirke==
Linje 57:		Linje 62:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*{{Hbr1-1\|pf01052045000635\|Lina Lund}}
	*Lina Lunds dødsannonse. I: ''Tidens Tegn 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19270203_60_28_1\|side=4}}.
	*Sethne, Anna: Lina Lund. (Nekrolog). I: ''Vår skole''. Vol. 16 Nr. 7. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_007\|side=7}}.
	*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Oakhill Oakhill] i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.
	*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.		*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.
			*Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. Utg. Holtedahl. no#. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.		*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.
	*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.		*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01052045000635\|Lina Lund}}
			*Lina Lunds dødsannonse. I: ''Tidens Tegn 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19270203_60_28_1\|side=4}}.
			*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Oakhill Oakhill] i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.
	*''Oslo lærerinnelag gjennom 100 år''. Utg. Laget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030248025\|side=60}}.		*''Oslo lærerinnelag gjennom 100 år''. Utg. Laget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030248025\|side=60}}.
			*Sethne, Anna: Lina Lund. (Nekrolog). I: ''Vår skole''. Vol. 16 Nr. 7. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_007\|side=7}}.
	*Åberg, Finn. ''Meltzers gate 1 & 3 100 år''. Utg. Sameiet Meltzersgt. 1 & 3. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008081804018}}.		*Åberg, Finn. ''Meltzers gate 1 & 3 100 år''. Utg. Sameiet Meltzersgt. 1 & 3. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008081804018}}.
	*De andre beboerne i loftsleiligheten i Meltzers gate 3:		*De andre beboerne i loftsleiligheten i Meltzers gate 3:

Marianne Wiig på 7. jul. 2023 kl. 15:59

2023-07-07T15:59:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jul. 2023 kl. 15:59
Linje 47:		Linje 47:
	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	Lund døde ikke lenge etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole.		Lund døde ikke lenge etter at hun gikk av for aldersgrensen som lærer ved Vålerenga skole.

			I dødsannonsen...

	Minnedikt i: ''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.		Minnedikt i: ''Vår skole''. no. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_009\|side=7}}.
Linje 70:		Linje 72:

	{{DEFAULTSORT: Lund, Lina}}		{{DEFAULTSORT: Lund, Lina}}
	{{bm}}{{KL}}		{{bm}}{{KL}}{{sh}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]

Marianne Wiig: utvidet (men ikke ferdig)

2023-07-07T15:59:03Z

utvidet (men ikke ferdig)

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 18:02
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}		{{thumb\|Lund og venninner ved hytte 1916-27.jpg\|Utenfor Lunds hytte i Lillomarka. Fra venstre: Ada Torgersen, (trolig) Lina Lund, Anna Helliesen og Agnes Rødseth.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
			{{thumb\|Venninner_lillomarka-hytte_1911-1927.jpg\|Hytta fra en annen vinkel med tre av venninnene.\|Ukjent. Mellom 1916 og 1927.}}
	'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.		'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i [[Fet kommune\|Fet]], død 2. februar 1927 i [[Oslo kommune\|Oslo]]) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved [[Vålerenga skole]], Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2023 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.		'''[[Lina Lund (1862–1927)\|Lina Lund]]''' (født 26. april 1862 i Fet, død 2. februar 1927 i Oslo) var håndarbeidslærer og tilsynslærer i håndarbeid ved ved Vålerenga skole, Oslo. Hun var aktiv i flere lærerorganisasjoner og engasjert i saker knyttet til skolen og læreryrket. Lund broderte også flere skolefaner.

			==Bakgrunn==
			Foreldrene var (f. Sennerud, Sørum) var første fløt.fullm. v/F. lenser. Alt før l flyttet til F i 1861, så også ansvar for planlegging. Fl.sjef i Finland, der han druknet 1873. Moren f. i Sørum. Lina hadde fire eldre søsken, en søster og tre brødre, som alle giftet seg og flyttet fra Fet. Den eldste, Anne Marie, bosatte seg i Lillestrøm, Ole i Kongsberg og Carl i Kristiania. Peter, som hadde odel til gården, solgte seg ut i 1891 og flyttet til Lillestrøm. I likhet Fløt.insp. G.

			Lund-navnet fra Nerdrum-garden Lund. Lina ble trolig født på Nerdrum-garden Lund, men familien flyttet til Balnes i 1865. Faren fikk skjøte på Nedre Hovin/Hovinbakken i 1869, da LL var 7. Gården fradelt 1853 og bygd opp ca. 1860, omfattet 1/4 av Nordre Hovin (bnr 1, bilde i boka og nøye beskrivelse s. 272). Hovin en av urgårdene. All bosetting på Hovin før 1860-å. knyttet til jordbruk. Deretter bosett. ikke dir. knyttet til j. Bl.a. ga lensene mange arb. Pluss jernbanen og Nerdrum-bruket (som var?).

	==Lærervirke==		==Lærervirke==
Linje 57:		Linje 62:
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	*{{Hbr1-1\|pf01052045000635\|Lina Lund}}
	*Lina Lunds dødsannonse. I: ''Tidens Tegn 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19270203_60_28_1\|side=4}}.
	*Sethne, Anna: Lina Lund. (Nekrolog). I: ''Vår skole''. Vol. 16 Nr. 7. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_007\|side=7}}.
	*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Oakhill Oakhill] i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.
	*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.		*Et utmerket rekreasjonssted. Oakhill gård ved Moss. I: ''Aftenposten 1928.09.18''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19280918_69_472_1\|side=4}}.
			*Horgen, Jan E.. ''Bosteds- og slektshistorie Åkrene, Nerdrum, Fetsund, Falldalen''. Utg. Holtedahl. no#. 1985. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013061408064}}.
	*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.		*Haandarbeidsundervisningen ved vore folkeskoler. (Intervju). I: ''Norges Kvinder 1926.08.24''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19260824_6_82_1\|side=0}}.
	*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.		*Landstad, Anna: Brøite sig rydning. I: ''Urd''. Vol. 22. 1918. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881125_001\|side=278}}.
			*{{Hbr1-1\|pf01052045000635\|Lina Lund}}
			*Lina Lunds dødsannonse. I: ''Tidens Tegn 1927.02.03''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tidenstegn_null_null_19270203_60_28_1\|side=4}}.
			*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Oakhill Oakhill] i Moss byleksikon, besøkt 4. juli 2023.
	*''Oslo lærerinnelag gjennom 100 år''. Utg. Laget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030248025\|side=60}}.		*''Oslo lærerinnelag gjennom 100 år''. Utg. Laget. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018030248025\|side=60}}.
			*Sethne, Anna: Lina Lund. (Nekrolog). I: ''Vår skole''. Vol. 16 Nr. 7. 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2023031380012_007\|side=7}}.
	*Åberg, Finn. ''Meltzers gate 1 & 3 100 år''. Utg. Sameiet Meltzersgt. 1 & 3. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008081804018}}.		*Åberg, Finn. ''Meltzers gate 1 & 3 100 år''. Utg. Sameiet Meltzersgt. 1 & 3. 1998. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008081804018}}.
	*De andre beboerne i loftsleiligheten i Meltzers gate 3:		*De andre beboerne i loftsleiligheten i Meltzers gate 3: