Linderud (gård i Oslo) - Sideversjonshistorikk

HistoriskeTurtips på 7. mar. 2023 kl. 13:04

2023-03-07T13:04:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2023 kl. 13:04
Linje 112:		Linje 112:
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}
	* {{kulturminne\|86197}}		* {{kulturminne\|86197}}
	* [https://historisketurtips.no~~/index.php/2022/11/22~~/linderud/ Historisk turtips på Linderud]		* [https://historisketurtips.no/linderud/ Historisk turtips på Linderud]

	{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}

Kallrustad: geografi

2022-11-23T07:47:54Z

geografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2022 kl. 07:47
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr = 0593 Oslo		\| postnr = 0593 Oslo
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]]''' er en [[herregård]] som ligger i [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] 319.</onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]]''' er en [[herregård]] som ligger i [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] 319 i [[Oslo]].</onlyinclude>

	==Historie ==		==Historie ==

HistoriskeTurtips på 22. nov. 2022 kl. 20:46

2022-11-22T20:46:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2022 kl. 20:46
Linje 112:		Linje 112:
	* {{Akersgårder 1947}}		* {{Akersgårder 1947}}
	* {{kulturminne\|86197}}		* {{kulturminne\|86197}}
			* [https://historisketurtips.no/index.php/2022/11/22/linderud/ Historisk turtips på Linderud]

	{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.94194\|N\|10.83380\|Ø}}

Marianne Wiig: prøver igjen

2022-11-15T09:47:11Z

prøver igjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 09:47
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Linderud		\| navn = Linderud
	\| bilde = ~~<onlyinclude>~~Linderud gård hovedbygning2.JPG~~</onlyinclude>~~		\| bilde = Linderud gård hovedbygning2.JPG
	\| bildetekst = Hovedbygningen mot sør med deler av parken. {{byline\|Helge Høifødt\|2008}}		\| bildetekst = Hovedbygningen mot sør med deler av parken. {{byline\|Helge Høifødt\|2008}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
Linje 52:		Linje 52:

	== Hovedbygningen ==		== Hovedbygningen ==
	{{thumb\|No-nb digibok 2008101000005 0021 1.jpg\|Nordsiden av hovedbygningen med [[svalgang]] langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1898}}		<onlyinclude>{{thumb\|No-nb digibok 2008101000005 0021 1.jpg\|Nordsiden av hovedbygningen med [[svalgang]] langs førsteetasjen og lindealleen fra Trondheimsveien til høyre.\|[[Nasjonalbiblioteket]]\|1898}}</onlyinclude>
	Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen i to fulle etasjer med sidefløy i tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i [[utmurt bindingsverk]] i hollandsk tegl. Rundt 1750 ble det satt inn nye vinduer og bygningen ble gulmalt. Rundt 1770 fikk ballsalen nye veggmalerier. Bygningen ble påbygget i [[1809]] med sidefløyen som tjenerfløy i tre etasjer i panelt, utmurt bindingsverk. Samtidig ble hovedfløyen ble forlenget 2,8 m og hvitkalket.		Hovedbygningen ligger i retning øst-vest og ligger på toppen av høydedraget over prydhagen. Bygningen i to fulle etasjer med sidefløy i tre etasjer med et svært stort volum. Bygningen er oppført i [[utmurt bindingsverk]] i hollandsk tegl. Rundt 1750 ble det satt inn nye vinduer og bygningen ble gulmalt. Rundt 1770 fikk ballsalen nye veggmalerier. Bygningen ble påbygget i [[1809]] med sidefløyen som tjenerfløy i tre etasjer i panelt, utmurt bindingsverk. Samtidig ble hovedfløyen ble forlenget 2,8 m og hvitkalket.

Marianne Wiig: bildeinclude

2022-11-15T09:46:12Z

bildeinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 09:46
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Linderud		\| navn = Linderud
	\| bilde = Linderud gård hovedbygning2.JPG		\| bilde = <onlyinclude>Linderud gård hovedbygning2.JPG</onlyinclude>
	\| bildetekst = Hovedbygningen mot sør med deler av parken. {{byline\|Helge Høifødt\|2008}}		\| bildetekst = Hovedbygningen mot sør med deler av parken. {{byline\|Helge Høifødt\|2008}}
	\| altnavn =		\| altnavn =

Marianne Wiig: onlyinclude

2022-11-15T09:45:30Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. nov. 2022 kl. 09:45
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr = 0593 Oslo		\| postnr = 0593 Oslo
	}}		}}
	'''[[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]]''' er en [[herregård]] som ligger i [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] 319.		<onlyinclude>'''[[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]]''' er en [[herregård]] som ligger i [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] 319.</onlyinclude>

	==Historie ==		==Historie ==
	Navnet kommer fra gammel form ''Lindaruð'' og er avledet fra trenavnet lind.		<onlyinclude>Navnet kommer fra gammel form ''Lindaruð'' og er avledet fra trenavnet lind.

	Gården nevnes i [[middelalderen]] og i [[Biskop Eysteins jordebok]], antatt fra 1390 var den eid av ''Hovin præbende'' ved Domkirken, og var således [[kirkegods]]. Gården ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]] og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til [[Peder Griffenfeld]] og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i skjøte av 28. mars 1678.		Gården nevnes i [[middelalderen]] og i [[Biskop Eysteins jordebok]], antatt fra 1390 var den eid av ''Hovin præbende'' ved Domkirken, og var således [[kirkegods]]. Gården ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]] og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til [[Peder Griffenfeld]] og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i skjøte av 28. mars 1678.</onlyinclude>

	Gyldenløve overdro Linderud og andre eiendommer til rådmann og president i [[Oslo\|Christiania]] og [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] [[Laurits Jacobsen (d. 1686)\|Laurits Jacobsen]], som avhendet Linderud umiddelbart videre i skjøte av 7. mars 1678 til byskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) og hans hustru Anne Bentsdatter (1654–1697) som hadde bygslet Linderud siden 1671. Lauritzen startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i [[Groruddalen]], og Linderud og godset har siden vært eid av hans etterslekt.		Gyldenløve overdro Linderud og andre eiendommer til rådmann og president i [[Oslo\|Christiania]] og [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] [[Laurits Jacobsen (d. 1686)\|Laurits Jacobsen]], som avhendet Linderud umiddelbart videre i skjøte av 7. mars 1678 til byskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) og hans hustru Anne Bentsdatter (1654–1697) som hadde bygslet Linderud siden 1671. Lauritzen startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i [[Groruddalen]], og Linderud og godset har siden vært eid av hans etterslekt.

Leharu: Rettet gårdsnavnet

2022-07-11T18:52:41Z

Rettet gårdsnavnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2022 kl. 18:52
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr = 0593 Oslo		\| postnr = 0593 Oslo
	}}		}}
	'''[[Linderud (gård i Oslo)\|~~Lindeberg~~]]''' er en [[herregård]] som ligger i [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] 319.		'''[[Linderud (gård i Oslo)\|Linderud]]''' er en [[herregård]] som ligger i [[Trondheimsveien (Oslo)\|Trondheimsveien]] 319.

	==Historie ==		==Historie ==

Marthe Glad: f1

2022-05-19T11:32:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2022 kl. 11:32
Linje 123:		Linje 123:
	[[Kategori:Bydel Bjerke]]		[[Kategori:Bydel Bjerke]]
	[[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)]]		[[Kategori:Trondheimsveien (Oslo)]]
	{{bm}}{{~~F-merkingsforslag~~}}		{{bm}}{{F1}}

PaulVIF: /* Historie */

2021-03-09T22:10:09Z

Historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 22:10
Linje 37:		Linje 37:
	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.

	I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).		I 1771 hadde Linderud [[husmannsplass]]ene [[Smedplassen under Linderud\|Smedplassen]], [[Linderudplassen under Linderud\|Linderudplassen]], [[Mellemplassen under Linderud\|Mellemplassen]] og [[Bonebekken under Linderud\|Bonebekken]] (Bonebechen).

			[[Lunden (gård i Oslo)\|Lunden gård]], bruksnummer 3, ble drevet sammen med Linderud og var kiskebolig. Ble solgt i 1930 med sikte på opprettelse av [[Lunden kloster]].

	Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært [[Eidsvoll Verk]], og den siste eneeier var statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og Linderud Stiftelse ble opprettet i 1954 og denne står som eier av anlegget i dag.		Linderud var på slutten av 1700-tallet hovedsete i et storgods som omfattet flere hundre tusen dekar skog, mange sager og ca. 350 gårder. Hovedsetet har fra 1894 vært [[Eidsvoll Verk]], og den siste eneeier var statsråd [[Christian Pierre Mathiesen]] (1870-1953) som hadde gården fra 1893 til 1940. Da hans barn fikk overdratt gården i fellesskap, og Linderud Stiftelse ble opprettet i 1954 og denne står som eier av anlegget i dag.

PaulVIF: korr

2021-03-09T08:28:48Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2021 kl. 08:28
Linje 25:		Linje 25:

	==Historie ==		==Historie ==
	Navnet kommer fra gammel form ''Lindaruð'' og er ~~avladet~~ fra trenavnet lind.		Navnet kommer fra gammel form ''Lindaruð'' og er avledet fra trenavnet lind.

	Gården nevnes i [[middelalderen]] og i [[Biskop Eysteins jordebok]], antatt fra 1390 var den eid av ''Hovin præbende'' ved Domkirken, og var således [[kirkegods]]. Gården ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]] og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til [[Peder Griffenfeld]] og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i skjøte av 28. mars 1678.		Gården nevnes i [[middelalderen]] og i [[Biskop Eysteins jordebok]], antatt fra 1390 var den eid av ''Hovin præbende'' ved Domkirken, og var således [[kirkegods]]. Gården ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]] og i skjøte av 29. november 1673 ble den overført til [[Peder Griffenfeld]] og tillagt hans grevskap som ble opprettet to år tidligere. Men ved Griffenfelds fall i 1676 ble den igjen lagt inn under kronen, men ble sammen med de øvrige av Griffenfelds eiendommer overført til [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] i skjøte av 28. mars 1678.
Linje 31:		Linje 31:
	Gyldenløve overdro Linderud og andre eiendommer til rådmann og president i [[Oslo\|Christiania]] og [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] [[Laurits Jacobsen (d. 1686)\|Laurits Jacobsen]], som avhendet Linderud umiddelbart videre i skjøte av 7. mars 1678 til byskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) og hans hustru Anne Bentsdatter (1654–1697) som hadde bygslet Linderud siden 1671. Lauritzen startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i [[Groruddalen]], og Linderud og godset har siden vært eid av hans etterslekt.		Gyldenløve overdro Linderud og andre eiendommer til rådmann og president i [[Oslo\|Christiania]] og [[assessor]] ved [[Overhoffretten]] [[Laurits Jacobsen (d. 1686)\|Laurits Jacobsen]], som avhendet Linderud umiddelbart videre i skjøte av 7. mars 1678 til byskriver [[Mogens Lauritzen]] (1646-1726) og hans hustru Anne Bentsdatter (1654–1697) som hadde bygslet Linderud siden 1671. Lauritzen startet utvikling av en godssamling med utgangspunkt i Linderud og samlet gårder i [[Groruddalen]], og Linderud og godset har siden vært eid av hans etterslekt.

	28. februar [[1713]] ble gården skjøtet over til hans sønn [[Erich Mogensøn]] (~~1687-1742~~), som oppførte blant annet den nåværende hovedbygningen i [[utmurt bindingsverk]] på gården i [[1714]] og anla hagen og trolig ble også lindealléen plantet i hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet omtalt som en snorrett hall av lindetrær, den prektigste, tetteste og mest velvoksne i landet.		28. februar [[1713]] ble gården skjøtet over til hans sønn [[Erich Mogensøn]] (1687–1742), som oppførte blant annet den nåværende hovedbygningen i [[utmurt bindingsverk]] på gården i [[1714]] og anla hagen og trolig ble også lindealléen plantet i hans tid. Alleen blir omkring århundreskiftet omtalt som en snorrett hall av lindetrær, den prektigste, tetteste og mest velvoksne i landet.

	~~Da Erich Mogensøn døde var det~~ et ~~langvarlig~~ skifte, ~~hvor~~ hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.		Det ble et langvarig skifte etter Erich Mogensøns død i 1742, og hans enke Johanna Neve (1699–1755) disponerte gården på vegne av sin mindreårige, men eldste sønn [[Mogens Larsen Monsen]] som fikk overdratt gården i skjøte av 14. august 1649.

	Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.		Gården ble utviklet til et herresete av Mogens Larsen Monsen i siste halvdel av 1700-tallet og hans svigersønn [[Haagen Mathiesen (1759–1842)\|Haagen Mathiesen]] (1759–1842) som overtok driften av gården gjennom sin hustru Marthe Beate Monsen (1766–1823) etter Monsens død i 1802. Han bygget på sidefløyen i [[1809]] og drev gården fram til han flyttet til [[København]] i 1819. Imidlertid sto Mogens Larsen Monsens enke Helene Cathrine Monsen, født Büchler som den formelle eier inntil sin død i 1833, og eierskapet gikk da over til dattersønnen Mogens Larsen Mathiesen (1799–1875) som eide denne til sin død.