Lisbet Pedersdatter Nypan - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: /* Prosessen */ korr

2022-06-07T08:45:29Z

Prosessen: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jun. 2022 kl. 08:45
Linje 11:		Linje 11:
	{{sitat\|Christus gik sig til Kirke med Bog i hænde, kom selver Jomfru Maria gangende; hvi feld du saaledis løs, min velsignede Søn? Jeg haver faaet stærke Grev, min velsignede Moder. Jeg leyer dig ved stæerke Greb, Hoftegreb, Indvoldsgreb, Ryggegreb, Brystgreb, af Hold i Been i Strand og Steen, Navn Gud Faders, Søn og Hellig Aands.\|Lisbeths signebønner mot [[grep]].<ref>Mona 2004: 162.</ref>}}		{{sitat\|Christus gik sig til Kirke med Bog i hænde, kom selver Jomfru Maria gangende; hvi feld du saaledis løs, min velsignede Søn? Jeg haver faaet stærke Grev, min velsignede Moder. Jeg leyer dig ved stæerke Greb, Hoftegreb, Indvoldsgreb, Ryggegreb, Brystgreb, af Hold i Been i Strand og Steen, Navn Gud Faders, Søn og Hellig Aands.\|Lisbeths signebønner mot [[grep]].<ref>Mona 2004: 162.</ref>}}

	Det å helbrede noen var ikke i seg selv noe stort problem; i verste fall kunne det føre til bøter eller irettesettelser. Det som satte livet i fare var ''maleficio'' eller forgjøring, det å skade eller drepe andre mennesker eller dyr, eller å ødelegge eiendom. Mens flere vitner altså fortalte om helbredelse, var det noen som ~~anklage~~ Lisbet og Ole Nypan for å ha satt sykdom på dem. Lisbet innrømte at hun brukte salt og bønner i Guds navn for å helbrede, men nekta for at hun brukte evnene til ondskap. Hun avviste også påstander om tilknytning til Djevelen og bruk av gudsbespottende besvergelser. Lisbet mente at hun og mannen var ofre for en løgnkampanje.		Det å helbrede noen var ikke i seg selv noe stort problem; i verste fall kunne det føre til bøter eller irettesettelser. Det som satte livet i fare var ''maleficio'' eller forgjøring, det å skade eller drepe andre mennesker eller dyr, eller å ødelegge eiendom. Mens flere vitner altså fortalte om helbredelse, var det noen som anklagde Lisbet og Ole Nypan for å ha satt sykdom på dem. Lisbet innrømte at hun brukte salt og bønner i Guds navn for å helbrede, men nekta for at hun brukte evnene til ondskap. Hun avviste også påstander om tilknytning til Djevelen og bruk av gudsbespottende besvergelser. Lisbet mente at hun og mannen var ofre for en løgnkampanje.

	Sokneprest [[Ole Mentzen Darre]] i Leinstrand og fogd [[Hans Evertsen Meyer]] formante dem til å tilstå. Da de ikke gjorde det, ble det ikke tatt som et tegn på uskyld. I stedet ble det sett som forakt for retten og som et uttrykk på at de ikke angra. I dommen ble det stående at de var i så sterkt forbund med Djevelen at de ikke kunne bekjenne sannheten. Etter at dommen falt skal de ha blitt utsatt for [[tortur]], men heller ikke da tilsto de.		Sokneprest [[Ole Mentzen Darre]] i Leinstrand og fogd [[Hans Evertsen Meyer]] formante dem til å tilstå. Da de ikke gjorde det, ble det ikke tatt som et tegn på uskyld. I stedet ble det sett som forakt for retten og som et uttrykk på at de ikke angra. I dommen ble det stående at de var i så sterkt forbund med Djevelen at de ikke kunne bekjenne sannheten. Etter at dommen falt skal de ha blitt utsatt for [[tortur]], men heller ikke da tilsto de.

PaulVIF på 28. des. 2018 kl. 09:09

2018-12-28T09:09:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. des. 2018 kl. 09:09
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardkoner]]		[[Kategori:Gardkoner]]
	[[Kategori:~~Signekoner/-kaller~~]]		[[Kategori:Folkemedisinere]]
	[[kategori:Trolldomsprosessene]]		[[kategori:Trolldomsprosessene]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

PaulVIF på 26. des. 2018 kl. 16:44

2018-12-26T16:44:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. des. 2018 kl. 16:44
Linje 48:		Linje 48:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardkoner]]		[[Kategori:Gardkoner]]
			[[Kategori:Signekoner/-kaller]]
	[[kategori:Trolldomsprosessene]]		[[kategori:Trolldomsprosessene]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

PaulVIF: /* Prosessen */

2018-12-25T18:03:44Z

Prosessen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. des. 2018 kl. 18:03
Linje 7:		Linje 7:
	Prosessen mot ekteparet begynte i mars 1670, og de måtte gjennom flere møter i underretten i [[Leinstrand tinglag]] og i Trondheim. Saken skal ha begynt med anklager fra [[Erik Kvenild]] fra [[Tiller]], som mente at Ole hadde trua ham under en krangel de to hadde, og at han og kona hans hadde blitt utsatt for forbannelser. I begynnelsen støtta kansler [[Ove Bjelke]] på [[Austrått]] paret, og rettsprosessen starta egentlig som et forsøk fra hans side på å få lagt anklagene døde. Faktisk står det i den opprinnelige stevninga at Erik Kvenild måtte møte for å forsvare sin «Beskyldning og uærlige Tilæg» mot Ole Nypan.<ref>Lauglo 1958: 244.</ref> Dette er en av trollsdomsprosessene hvor vi faktisk har fått bevart gode rettsreferater, se [[Kjeldearkiv:Prosessen mot Lisbet og Ole Nypan]].		Prosessen mot ekteparet begynte i mars 1670, og de måtte gjennom flere møter i underretten i [[Leinstrand tinglag]] og i Trondheim. Saken skal ha begynt med anklager fra [[Erik Kvenild]] fra [[Tiller]], som mente at Ole hadde trua ham under en krangel de to hadde, og at han og kona hans hadde blitt utsatt for forbannelser. I begynnelsen støtta kansler [[Ove Bjelke]] på [[Austrått]] paret, og rettsprosessen starta egentlig som et forsøk fra hans side på å få lagt anklagene døde. Faktisk står det i den opprinnelige stevninga at Erik Kvenild måtte møte for å forsvare sin «Beskyldning og uærlige Tilæg» mot Ole Nypan.<ref>Lauglo 1958: 244.</ref> Dette er en av trollsdomsprosessene hvor vi faktisk har fått bevart gode rettsreferater, se [[Kjeldearkiv:Prosessen mot Lisbet og Ole Nypan]].

	Vitner kunne fortelle at Lisbet gjennom lang tid, og i hvert fall fra 1640-åra, hadde praktisert som [[klok kone]] og at hun hadde tatt betaling for å helbrede folk. Hun kjente folkelige metoder, som å lese i salt og saltknuter. Hun kunne også flere signebønner, som er gjengitt i rettsdokumentene. Flere kunne vitne om at de hadde blitt bedre etter å ha blitt behandla av henne.		Vitner kunne fortelle at Lisbet gjennom lang tid, og i hvert fall fra 1640-åra, hadde praktisert som [[klok kone]] og at hun hadde tatt betaling for å helbrede folk. Hun kjente folkelige metoder, som å lese i salt og saltknuter. Hun kunne også være [[signekone]] som kjente flere signebønner, som er gjengitt i rettsdokumentene. Flere kunne vitne om at de hadde blitt bedre etter å ha blitt behandla av henne.

	{{sitat\|Christus gik sig til Kirke med Bog i hænde, kom selver Jomfru Maria gangende; hvi feld du saaledis løs, min velsignede Søn? Jeg haver faaet stærke Grev, min velsignede Moder. Jeg leyer dig ved stæerke Greb, Hoftegreb, Indvoldsgreb, Ryggegreb, Brystgreb, af Hold i Been i Strand og Steen, Navn Gud Faders, Søn og Hellig Aands.\|Lisbeths signebønner mot [[grep]].<ref>Mona 2004: 162.</ref>}}		{{sitat\|Christus gik sig til Kirke med Bog i hænde, kom selver Jomfru Maria gangende; hvi feld du saaledis løs, min velsignede Søn? Jeg haver faaet stærke Grev, min velsignede Moder. Jeg leyer dig ved stæerke Greb, Hoftegreb, Indvoldsgreb, Ryggegreb, Brystgreb, af Hold i Been i Strand og Steen, Navn Gud Faders, Søn og Hellig Aands.\|Lisbeths signebønner mot [[grep]].<ref>Mona 2004: 162.</ref>}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2018-01-15T13:50:23Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 13:50
Linje 40:		Linje 40:

	* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].		* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].
	* Ewensen, Lorentz: ''Samlinger af juridiske og historiske Materier, ved Lorentz Ewensen, Kongelig Toldprocureur i Trundhiems Stift. B. 1. 1784. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017030626003}}.		* Ewensen, Lorentz: ''Samlinger af juridiske og historiske Materier, ved Lorentz Ewensen, Kongelig Toldprocureur i Trundhiems Stift. B. 1.'' 1784. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017030626003}}.
	* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan Lisbet Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan Lisbet Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Lauglo, Erling: ''Leinstrand : et lite stykke Norge. 2.'' Utg. Leinstrand kommune. 1958. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016050208002}}.		* Lauglo, Erling: ''Leinstrand : et lite stykke Norge. 2.'' Utg. Leinstrand kommune. 1958. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016050208002}}.

Cnyborg på 15. jan. 2018 kl. 13:47

2018-01-15T13:47:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 13:47
Linje 40:		Linje 40:

	* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].		* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].
			* Ewensen, Lorentz: ''Samlinger af juridiske og historiske Materier, ved Lorentz Ewensen, Kongelig Toldprocureur i Trundhiems Stift. B. 1. 1784. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017030626003}}.
	* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan Lisbet Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan Lisbet Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* Lauglo, Erling: ''Leinstrand : et lite stykke Norge. 2.'' Utg. Leinstrand kommune. 1958. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016050208002}}.		* Lauglo, Erling: ''Leinstrand : et lite stykke Norge. 2.'' Utg. Leinstrand kommune. 1958. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016050208002}}.

Cnyborg på 15. jan. 2018 kl. 13:41

2018-01-15T13:41:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 13:41
Linje 5:		Linje 5:
	==Prosessen==		==Prosessen==

	Prosessen mot ekteparet begynte i mars 1670, og de måtte gjennom flere møter i underretten i [[Leinstrand tinglag]] og i Trondheim. Saken skal ha begynt med anklager fra [[Erik Kvenild]] fra [[Tiller]], som mente at Ole hadde trua ham under en krangel de to hadde, og at han og kona hans hadde blitt utsatt for forbannelser. I begynnelsen støtta kansler [[Ove Bjelke]] på [[Austrått]] paret, og rettsprosessen starta egentlig som et forsøk fra hans side på å få lagt anklagene døde. Faktisk står det i den opprinnelige stevninga at Erik Kvenild måtte møte for å forsvare sin «Beskyldning og uærlige Tilæg» mot Ole Nypan.<ref>Lauglo 1958: 244.</ref>		Prosessen mot ekteparet begynte i mars 1670, og de måtte gjennom flere møter i underretten i [[Leinstrand tinglag]] og i Trondheim. Saken skal ha begynt med anklager fra [[Erik Kvenild]] fra [[Tiller]], som mente at Ole hadde trua ham under en krangel de to hadde, og at han og kona hans hadde blitt utsatt for forbannelser. I begynnelsen støtta kansler [[Ove Bjelke]] på [[Austrått]] paret, og rettsprosessen starta egentlig som et forsøk fra hans side på å få lagt anklagene døde. Faktisk står det i den opprinnelige stevninga at Erik Kvenild måtte møte for å forsvare sin «Beskyldning og uærlige Tilæg» mot Ole Nypan.<ref>Lauglo 1958: 244.</ref> Dette er en av trollsdomsprosessene hvor vi faktisk har fått bevart gode rettsreferater, se [[Kjeldearkiv:Prosessen mot Lisbet og Ole Nypan]].

	Vitner kunne fortelle at Lisbet gjennom lang tid, og i hvert fall fra 1640-åra, hadde praktisert som [[klok kone]] og at hun hadde tatt betaling for å helbrede folk. Hun kjente folkelige metoder, som å lese i salt og saltknuter. Hun kunne også flere signebønner, som er gjengitt i rettsdokumentene. Flere kunne vitne om at de hadde blitt bedre etter å ha blitt behandla av henne.		Vitner kunne fortelle at Lisbet gjennom lang tid, og i hvert fall fra 1640-åra, hadde praktisert som [[klok kone]] og at hun hadde tatt betaling for å helbrede folk. Hun kjente folkelige metoder, som å lese i salt og saltknuter. Hun kunne også flere signebønner, som er gjengitt i rettsdokumentene. Flere kunne vitne om at de hadde blitt bedre etter å ha blitt behandla av henne.
Linje 15:		Linje 15:
	Sokneprest [[Ole Mentzen Darre]] i Leinstrand og fogd [[Hans Evertsen Meyer]] formante dem til å tilstå. Da de ikke gjorde det, ble det ikke tatt som et tegn på uskyld. I stedet ble det sett som forakt for retten og som et uttrykk på at de ikke angra. I dommen ble det stående at de var i så sterkt forbund med Djevelen at de ikke kunne bekjenne sannheten. Etter at dommen falt skal de ha blitt utsatt for [[tortur]], men heller ikke da tilsto de.		Sokneprest [[Ole Mentzen Darre]] i Leinstrand og fogd [[Hans Evertsen Meyer]] formante dem til å tilstå. Da de ikke gjorde det, ble det ikke tatt som et tegn på uskyld. I stedet ble det sett som forakt for retten og som et uttrykk på at de ikke angra. I dommen ble det stående at de var i så sterkt forbund med Djevelen at de ikke kunne bekjenne sannheten. Etter at dommen falt skal de ha blitt utsatt for [[tortur]], men heller ikke da tilsto de.

	Sorenskriver [[Willem Knutsen]] mente at Lisbet var den som var ledende av de to i trolldomskunster, og hun ble derfor dømt til å brennes levende. Ole Nypan ble også dømt til døden, men skulle halshogges. Lagman [[Hans Mortensen Wesling]] fulgte forhandlingene, og den 5. september 1670 gjorde han en innførsel der han bekrefta dommen og slo fast at den fulgte lovens bokstav.		Sorenskriver [[Willem Knutsen]] mente at Lisbet var den som var ledende av de to i trolldomskunster, og hun ble derfor dømt til å brennes levende. Ole Nypan ble også dømt til døden, men skulle halshogges. Lagman [[Hans Mortensen Wesling]] fulgte forhandlingene, og den 5. september 1670 gjorde han en innførsel der han bekrefta dommen og slo fast at den fulgte lovens bokstav. Som følge av hans godkjenning ble saken aldri ført for noen høyere instans.

	Trolig ble de to henretta på [[Galgeberget (Trondheim)\|Galgeberget]] like utafor byporten i Trondheim i løpet av september 1670. Bøddelen fikk elleve riksdaler for arbeidet. Sokneprest Darre var med på å føre dem til retterstedet.		Trolig ble de to henretta på [[Galgeberget (Trondheim)\|Galgeberget]] like utafor byporten i Trondheim i løpet av september 1670. Bøddelen fikk elleve riksdaler for arbeidet. Sokneprest Darre var med på å føre dem til retterstedet.

Cnyborg på 15. jan. 2018 kl. 13:37

2018-01-15T13:37:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 13:37
Linje 5:		Linje 5:
	==Prosessen==		==Prosessen==

	Prosessen mot ekteparet begynte i mars 1670, og de måtte gjennom flere møter i underretten i [[Leinstrand tinglag]] og i Trondheim. Vitner kunne fortelle at Lisbet gjennom lang tid, og i hvert fall fra 1640-åra, hadde praktisert som [[klok kone]] og at hun hadde tatt betaling for å helbrede folk. Hun kjente folkelige metoder, som å lese i salt og saltknuter. Hun kunne også flere signebønner, som er gjengitt i rettsdokumentene. Flere kunne vitne om at de hadde blitt bedre etter å ha blitt behandla av henne.		Prosessen mot ekteparet begynte i mars 1670, og de måtte gjennom flere møter i underretten i [[Leinstrand tinglag]] og i Trondheim. Saken skal ha begynt med anklager fra [[Erik Kvenild]] fra [[Tiller]], som mente at Ole hadde trua ham under en krangel de to hadde, og at han og kona hans hadde blitt utsatt for forbannelser. I begynnelsen støtta kansler [[Ove Bjelke]] på [[Austrått]] paret, og rettsprosessen starta egentlig som et forsøk fra hans side på å få lagt anklagene døde. Faktisk står det i den opprinnelige stevninga at Erik Kvenild måtte møte for å forsvare sin «Beskyldning og uærlige Tilæg» mot Ole Nypan.<ref>Lauglo 1958: 244.</ref>

			Vitner kunne fortelle at Lisbet gjennom lang tid, og i hvert fall fra 1640-åra, hadde praktisert som [[klok kone]] og at hun hadde tatt betaling for å helbrede folk. Hun kjente folkelige metoder, som å lese i salt og saltknuter. Hun kunne også flere signebønner, som er gjengitt i rettsdokumentene. Flere kunne vitne om at de hadde blitt bedre etter å ha blitt behandla av henne.

			{{sitat\|Christus gik sig til Kirke med Bog i hænde, kom selver Jomfru Maria gangende; hvi feld du saaledis løs, min velsignede Søn? Jeg haver faaet stærke Grev, min velsignede Moder. Jeg leyer dig ved stæerke Greb, Hoftegreb, Indvoldsgreb, Ryggegreb, Brystgreb, af Hold i Been i Strand og Steen, Navn Gud Faders, Søn og Hellig Aands.\|Lisbeths signebønner mot [[grep]].<ref>Mona 2004: 162.</ref>}}

	Det å helbrede noen var ikke i seg selv noe stort problem; i verste fall kunne det føre til bøter eller irettesettelser. Det som satte livet i fare var ''maleficio'' eller forgjøring, det å skade eller drepe andre mennesker eller dyr, eller å ødelegge eiendom. Mens flere vitner altså fortalte om helbredelse, var det noen som anklage Lisbet og Ole Nypan for å ha satt sykdom på dem. Lisbet innrømte at hun brukte salt og bønner i Guds navn for å helbrede, men nekta for at hun brukte evnene til ondskap. Hun avviste også påstander om tilknytning til Djevelen og bruk av gudsbespottende besvergelser. Lisbet mente at hun og mannen var ofre for en løgnkampanje.		Det å helbrede noen var ikke i seg selv noe stort problem; i verste fall kunne det føre til bøter eller irettesettelser. Det som satte livet i fare var ''maleficio'' eller forgjøring, det å skade eller drepe andre mennesker eller dyr, eller å ødelegge eiendom. Mens flere vitner altså fortalte om helbredelse, var det noen som anklage Lisbet og Ole Nypan for å ha satt sykdom på dem. Lisbet innrømte at hun brukte salt og bønner i Guds navn for å helbrede, men nekta for at hun brukte evnene til ondskap. Hun avviste også påstander om tilknytning til Djevelen og bruk av gudsbespottende besvergelser. Lisbet mente at hun og mannen var ofre for en løgnkampanje.

	Sokneprest [[Ole ~~Mentsen~~]] i Leinstrand og fogd [[Hans Evertsen Meyer]] formante dem til å tilstå. Da de ikke gjorde det, ble det ikke tatt som et tegn på uskyld. I stedet ble det sett som forakt for retten og som et uttrykk på at de ikke angra. I dommen ble det stående at de var i så sterkt forbund med Djevelen at de ikke kunne bekjenne sannheten. Etter at dommen falt skal de ha blitt utsatt for [[tortur]], men heller ikke da tilsto de.		Sokneprest [[Ole Mentzen Darre]] i Leinstrand og fogd [[Hans Evertsen Meyer]] formante dem til å tilstå. Da de ikke gjorde det, ble det ikke tatt som et tegn på uskyld. I stedet ble det sett som forakt for retten og som et uttrykk på at de ikke angra. I dommen ble det stående at de var i så sterkt forbund med Djevelen at de ikke kunne bekjenne sannheten. Etter at dommen falt skal de ha blitt utsatt for [[tortur]], men heller ikke da tilsto de.

	Sorenskriver [[Willem Knutsen]] mente at Lisbet var den som var ledende av de to i trolldomskunster, og hun ble derfor dømt til å brennes levende. Ole Nypan ble også dømt til døden, men skulle halshogges. Lagman [[Hans Mortensen Wesling]] fulgte forhandlingene, og den 5. september 1670 gjorde han en innførsel der han bekrefta dommen og slo fast at den fulgte lovens bokstav.		Sorenskriver [[Willem Knutsen]] mente at Lisbet var den som var ledende av de to i trolldomskunster, og hun ble derfor dømt til å brennes levende. Ole Nypan ble også dømt til døden, men skulle halshogges. Lagman [[Hans Mortensen Wesling]] fulgte forhandlingene, og den 5. september 1670 gjorde han en innførsel der han bekrefta dommen og slo fast at den fulgte lovens bokstav.

	Trolig ble de to henretta på [[Galgeberget (Trondheim)\|Galgeberget]] like utafor byporten i Trondheim i løpet av september 1670. Bøddelen fikk elleve riksdaler for arbeidet.		Trolig ble de to henretta på [[Galgeberget (Trondheim)\|Galgeberget]] like utafor byporten i Trondheim i løpet av september 1670. Bøddelen fikk elleve riksdaler for arbeidet. Sokneprest Darre var med på å føre dem til retterstedet.

	Booppgjøret etter de to ble gjennomført i januar 1671, og eiendelene ble vurdert til drøyt 85 riksdaler. Denne verdien er innafor det normale for et leilendingspar i alminnelige kår.		Booppgjøret etter de to ble gjennomført i januar 1671, og eiendelene ble vurdert til drøyt 85 riksdaler. Denne verdien er innafor det normale for et leilendingspar i alminnelige kår.
Linje 28:		Linje 32:

	[[Lisbeth Nypans veg (Trondheim)\|Lisbeth Nypans veg]] i Trondheim fikk navn etter henne i 1975.		[[Lisbeth Nypans veg (Trondheim)\|Lisbeth Nypans veg]] i Trondheim fikk navn etter henne i 1975.

			==Referanser==

			<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
Linje 33:		Linje 41:
	* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].		* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].
	* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan Lisbet Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan Lisbet Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			* Lauglo, Erling: ''Leinstrand : et lite stykke Norge. 2.'' Utg. Leinstrand kommune. 1958. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2016050208002}}.
			* Mona, Marte: ''Berømte og gløymnde trondheimskvinner''. Utg. Samlaget. 2004. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011032908028}}.

	{{DEFAULTSORT:Nypan, Lisbeth Pedersdatter}}		{{DEFAULTSORT:Nypan, Lisbeth Pedersdatter}}

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2018-01-15T13:20:45Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 13:20
Linje 32:		Linje 32:

	* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].		* [http://www.edd.uio.no/perl/ikos/visprosess.cgi?prosessid=556a Faksimile av prosessen mot Lisbeth og Ole Nypan], [[Norsk folkeminnesamling]].
	* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Hagen, Rune Blix: [https://nbl.snl.no/Lisbet_Nypan Lisbet Nypan] i ''Norsk biografisk leksikon''.

	{{DEFAULTSORT:Nypan, Lisbeth Pedersdatter}}		{{DEFAULTSORT:Nypan, Lisbeth Pedersdatter}}

Cnyborg på 15. jan. 2018 kl. 13:20

2018-01-15T13:20:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 13:20
Linje 26:		Linje 26:

	I 1962 ga [[Torbjørn Prestvik]] ut en dramatisert beretning av prosessen mot ekteparet. Han avslutta med å si at hun var et godt menneske, som ikke bare ble brent av sine sambygdinger, men som også gjennom 300 år har blitt sverta på folkemunne. Han foreslo å reise en statue av henne utafor [[Nidarosdomen]] eller [[Trondheim tinghus]]. Der har det ikke kommet opp noe, men ved [[Nypvang skole]] i Leinstrand ble det 17. mai 2005 avduka en skulptur til minne om henne, utforma av [[Steinar Garberg]].		I 1962 ga [[Torbjørn Prestvik]] ut en dramatisert beretning av prosessen mot ekteparet. Han avslutta med å si at hun var et godt menneske, som ikke bare ble brent av sine sambygdinger, men som også gjennom 300 år har blitt sverta på folkemunne. Han foreslo å reise en statue av henne utafor [[Nidarosdomen]] eller [[Trondheim tinghus]]. Der har det ikke kommet opp noe, men ved [[Nypvang skole]] i Leinstrand ble det 17. mai 2005 avduka en skulptur til minne om henne, utforma av [[Steinar Garberg]].

			[[Lisbeth Nypans veg (Trondheim)\|Lisbeth Nypans veg]] i Trondheim fikk navn etter henne i 1975.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==