Ljansbroen - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. feb. 2023 kl. 12:25

2023-02-17T12:25:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 12:25
Linje 33:		Linje 33:
	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}

	[[Kategori:~~Bruer~~]]		[[Kategori:Jernbanebruer]]
			[[Kategori:Østfoldbanen]]
	[[Kategori:Bruer fra 1800-tallet]]		[[Kategori:Bruer fra 1800-tallet]]
	[[Kategori:~~Etaberlinger~~ i 1878]]		[[Kategori:Etableringer i 1878]]
	[[Kategori:Opphør i 1925]]		[[Kategori:Opphør i 1925]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Aktuell historie]]~~
	[[Kategori:Bydel Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Nordstrand]]
	[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
			[[Kategori:Aktuell historie]]
	{{artikkelkoord\|59.846071\|N\|10.791828\|Ø}} <!-- Ved restene av søndre brokar, eneste bevarte del -->		{{artikkelkoord\|59.846071\|N\|10.791828\|Ø}} <!-- Ved restene av søndre brokar, eneste bevarte del -->

PaulVIF: litt fiks

2023-02-17T12:23:10Z

litt fiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 12:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|[[Olaf Martin Peder Væring]]/Oslo Museum (1900-05)}}		{{thumb\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|[[Olaf Martin Peder Væring]]/Oslo Museum (1900-05)}}
	{{thumb ~~høyre~~\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb\|Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Ljan]] i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]] var en utrolig ingeniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av [[Herregårdsveien (Oslo)\|Herregårdsveien]] til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.		'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Ljan]] i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]] var en utrolig ingeniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av [[Herregårdsveien (Oslo)\|Herregårdsveien]] til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.

Linje 34:		Linje 34:

	[[Kategori:Bruer]]		[[Kategori:Bruer]]
			[[Kategori:Bruer fra 1800-tallet]]
			[[Kategori:Etaberlinger i 1878]]
			[[Kategori:Opphør i 1925]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Aktuell historie]]		[[Kategori:Aktuell historie]]

Vidariv: /* Galleri */

2023-02-17T11:30:36Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2023 kl. 11:30
Linje 23:		Linje 23:
	Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 4.jpg \| Skjæringen sørøver fra Ljansbroen viser tydelig hvor Østfoldbanen gikk fram til 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 4.jpg \| Skjæringen sørøver fra Ljansbroen viser tydelig hvor Østfoldbanen gikk fram til 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Faksimile Aftenposten 1878 annonse Ljansbrua.JPG\| Annonse i Aftenposten 13. juli 1878 for en organisert utflukt for å besøke den nye brua. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Faksimile Aftenposten 1878 annonse Ljansbrua.JPG\| Annonse i Aftenposten 13. juli 1878 for en organisert utflukt for å besøke den nye brua. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
			Fil:11 Kristiania. Jernbanebroen, Ljan - no-nb digifoto 20151020 00012 bldsa PK03993.jpg\|«Kristiania. Jernbanebroen, Ljan». {{byline\|Mittet & Co.}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: lenke

2022-01-29T09:17:18Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2022 kl. 09:17
Linje 11:		Linje 11:
	I [[1884]] ble broen utsatt for en påkjenning, for da sprang [[Kruttverket i Liadalen (Oslo)\|kruttverket i Liadalen]] i luften. Dette var en meget dramatisk hendelse, men heldigvis nattestid, og broen ble ikke skadet. Det var ikke fritt for at det svaiet i broen når toget kjørte over med sakte fart, og passasjerene fikk god tid til å stirre fjetret ned i dalbunnen.		I [[1884]] ble broen utsatt for en påkjenning, for da sprang [[Kruttverket i Liadalen (Oslo)\|kruttverket i Liadalen]] i luften. Dette var en meget dramatisk hendelse, men heldigvis nattestid, og broen ble ikke skadet. Det var ikke fritt for at det svaiet i broen når toget kjørte over med sakte fart, og passasjerene fikk god tid til å stirre fjetret ned i dalbunnen.

	I omtrent 50 år gjorde broen tjeneste, men i [[1925]] åpnet den nye jernbanelinjen om [[Hauketo]]. Broen ble solgt for rivning til [[Christiania ~~Spikerverk~~]], nå skulle det bli spiker av den. Tenk spiker av dette herlige stykke ingeniørkunst, som selv de forvendte amerikanerne måtte beundre. Til å begynne med hadde det om søndagene gått dampskip fra [[Kristiania]] til Ljan for at publikum skulle få se vidunderet. Mange ville ha Ljansbroen til gangbro for skolebarn, andre ville bruke den til lett kjørebro.		I omtrent 50 år gjorde broen tjeneste, men i [[1925]] åpnet den nye jernbanelinjen om [[Hauketo]]. Broen ble solgt for rivning til [[Christiania Spigerverk]], nå skulle det bli spiker av den. Tenk spiker av dette herlige stykke ingeniørkunst, som selv de forvendte amerikanerne måtte beundre. Til å begynne med hadde det om søndagene gått dampskip fra [[Kristiania]] til Ljan for at publikum skulle få se vidunderet. Mange ville ha Ljansbroen til gangbro for skolebarn, andre ville bruke den til lett kjørebro.

	Tidlig en morgen i august [[1929]] ble folk på [[Ljan]], Nordstrand og Hauketo oppskaket av en voldsom detonasjon som faktisk rystet jorden, vindusrutene klirret, mens ekkoet rullet mellom åsene. Det var Ljansbroen som ble sprengt. De som bodde nærmest var varslet på forhånd og tilrådet å sette opp vinduene, men eksplosjonen var så kraftig at dører ble blåst inn, vegger forskjøvet og møbler slengt om på gulvet. Mange fikk også en del ruter slått inn av lufttrykket. Øyenvitner forteller at det gjorde et mektig inntrykk da broen styrtet sammen. 76 kilo Stjernedynamitt hadde gjort jobben sin.		Tidlig en morgen i august [[1929]] ble folk på [[Ljan]], Nordstrand og Hauketo oppskaket av en voldsom detonasjon som faktisk rystet jorden, vindusrutene klirret, mens ekkoet rullet mellom åsene. Det var Ljansbroen som ble sprengt. De som bodde nærmest var varslet på forhånd og tilrådet å sette opp vinduene, men eksplosjonen var så kraftig at dører ble blåst inn, vegger forskjøvet og møbler slengt om på gulvet. Mange fikk også en del ruter slått inn av lufttrykket. Øyenvitner forteller at det gjorde et mektig inntrykk da broen styrtet sammen. 76 kilo Stjernedynamitt hadde gjort jobben sin.

Siri Iversen: -

2015-12-10T18:29:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. des. 2015 kl. 18:29
Linje 28:		Linje 28:
	* Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i Nordstrand blad, 2003.		* Artikkelen er basert på Gunnar Pedersens Aktuell historie- spalte i Nordstrand blad, 2003.
	* Aftenposten 15. juli 1878.		* Aftenposten 15. juli 1878.
			*Pedersen, Gunnar: B.6: ''Aktuell historie VI : Nordstrand og Østensjø - før og nå''. 2013. 204 s. Utg. Dreyer. ISBN 978-82-8265-076-2. S. 19: ''Ljansbroen - vårt distrikts mest spektakulære byggverk sprengt i lufta''.

	{{Aktuell historie}}		{{Aktuell historie}}

Kallrustad: div. lenker, korrektur

2015-10-06T14:03:56Z

div. lenker, korrektur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2015 kl. 14:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}		{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|[[Olaf Martin Peder Væring]]/Oslo Museum (1900-05)}}
	{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Ljan]] i [[bydel Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ~~ingerniørbragd~~ da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.		'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Ljan]] i [[bydel Nordstrand]] i [[Oslo]] var en utrolig ingeniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av [[Herregårdsveien (Oslo)\|Herregårdsveien]] til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.

	Konstruktøren var [[Axel Petersen]], som har konstruert mange store broer. Det ble fortalt at han skjøt seg rett før det første toget skulle passere, men det er ikke riktig. Til sammen veide det elegante flettverk i jernkonstruksjonen 600 tonn. Delene hadde blitt klinket sammen med rødglødende nagler. Det var lettere å klinke når naglene var glødende. De trakk seg litt sammen når de ble kalde, som gjorde at broen fikk en bedre kvalitet. Arbeidet tok mer enn 4 år. I ufredstid ble brokarene fylt med krutt, klart til sprenging hvis det skulle bli nødvendig.		Konstruktøren var [[Axel Petersen]], som har konstruert mange store broer. Det ble fortalt at han skjøt seg rett før det første toget skulle passere, men det er ikke riktig. Til sammen veide det elegante flettverk i jernkonstruksjonen 600 tonn. Delene hadde blitt klinket sammen med rødglødende nagler. Det var lettere å klinke når naglene var glødende. De trakk seg litt sammen når de ble kalde, som gjorde at broen fikk en bedre kvalitet. Arbeidet tok mer enn 4 år. I ufredstid ble brokarene fylt med krutt, klart til sprenging hvis det skulle bli nødvendig.

Aslak Kittelsen: retter lenker

2013-11-25T10:07:56Z

retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}		{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}
	{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[~~Nordstrand (strøk)\|~~Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.		'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Ljan]] i [[bydel Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.

	Konstruktøren var [[Axel Petersen]], som har konstruert mange store broer. Det ble fortalt at han skjøt seg rett før det første toget skulle passere, men det er ikke riktig. Til sammen veide det elegante flettverk i jernkonstruksjonen 600 tonn. Delene hadde blitt klinket sammen med rødglødende nagler. Det var lettere å klinke når naglene var glødende. De trakk seg litt sammen når de ble kalde, som gjorde at broen fikk en bedre kvalitet. Arbeidet tok mer enn 4 år. I ufredstid ble brokarene fylt med krutt, klart til sprenging hvis det skulle bli nødvendig.		Konstruktøren var [[Axel Petersen]], som har konstruert mange store broer. Det ble fortalt at han skjøt seg rett før det første toget skulle passere, men det er ikke riktig. Til sammen veide det elegante flettverk i jernkonstruksjonen 600 tonn. Delene hadde blitt klinket sammen med rødglødende nagler. Det var lettere å klinke når naglene var glødende. De trakk seg litt sammen når de ble kalde, som gjorde at broen fikk en bedre kvalitet. Arbeidet tok mer enn 4 år. I ufredstid ble brokarene fylt med krutt, klart til sprenging hvis det skulle bli nødvendig.

Stigrp på 25. nov. 2013 kl. 09:29

2013-11-25T09:29:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}		{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}
	{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten).jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.		'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.

Stigrp: skifter bilder

2013-11-25T09:29:01Z

skifter bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:29
Linje 19:		Linje 19:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery>		<gallery>
	Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \| Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen, fotografert mot nord. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten).jpg \| Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen, fotografert mot nord. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 3.jpg \| Rester av de nedre, sørlige brofundamentene på Ljansbroen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 3.jpg \| Rester av de nedre, sørlige brofundamentene på Ljansbroen. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}
	Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 4.jpg \| Skjæringen sørøver fra Ljansbroen viser tydelig hvor Østfoldbanen gikk fram til 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}		Fil: Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 4.jpg \| Skjæringen sørøver fra Ljansbroen viser tydelig hvor Østfoldbanen gikk fram til 1925. {{byline\|Stig Rune Pedersen}}

Aslak Kittelsen: retter/flytter lenke

2013-11-25T09:26:57Z

retter/flytter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}		{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}
	{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten).jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten).jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på Nordstrand i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.		'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.

	Konstruktøren var [[Axel Petersen]], som har konstruert mange store broer. Det ble fortalt at han skjøt seg rett før det første toget skulle passere, men det er ikke riktig. Til sammen veide det elegante flettverk i jernkonstruksjonen 600 tonn. Delene hadde blitt klinket sammen med rødglødende nagler. Det var lettere å klinke når naglene var glødende. De trakk seg litt sammen når de ble kalde, som gjorde at broen fikk en bedre kvalitet. Arbeidet tok mer enn 4 år. I ufredstid ble brokarene fylt med krutt, klart til sprenging hvis det skulle bli nødvendig.		Konstruktøren var [[Axel Petersen]], som har konstruert mange store broer. Det ble fortalt at han skjøt seg rett før det første toget skulle passere, men det er ikke riktig. Til sammen veide det elegante flettverk i jernkonstruksjonen 600 tonn. Delene hadde blitt klinket sammen med rødglødende nagler. Det var lettere å klinke når naglene var glødende. De trakk seg litt sammen når de ble kalde, som gjorde at broen fikk en bedre kvalitet. Arbeidet tok mer enn 4 år. I ufredstid ble brokarene fylt med krutt, klart til sprenging hvis det skulle bli nødvendig.
Linje 13:		Linje 13:
	I omtrent 50 år gjorde broen tjeneste, men i [[1925]] åpnet den nye jernbanelinjen om [[Hauketo]]. Broen ble solgt for rivning til [[Christiania Spikerverk]], nå skulle det bli spiker av den. Tenk spiker av dette herlige stykke ingeniørkunst, som selv de forvendte amerikanerne måtte beundre. Til å begynne med hadde det om søndagene gått dampskip fra [[Kristiania]] til Ljan for at publikum skulle få se vidunderet. Mange ville ha Ljansbroen til gangbro for skolebarn, andre ville bruke den til lett kjørebro.		I omtrent 50 år gjorde broen tjeneste, men i [[1925]] åpnet den nye jernbanelinjen om [[Hauketo]]. Broen ble solgt for rivning til [[Christiania Spikerverk]], nå skulle det bli spiker av den. Tenk spiker av dette herlige stykke ingeniørkunst, som selv de forvendte amerikanerne måtte beundre. Til å begynne med hadde det om søndagene gått dampskip fra [[Kristiania]] til Ljan for at publikum skulle få se vidunderet. Mange ville ha Ljansbroen til gangbro for skolebarn, andre ville bruke den til lett kjørebro.

	Tidlig en morgen i august [[1929]] ble folk på [[Ljan]], [[Nordstrand]] og Hauketo oppskaket av en voldsom detonasjon som faktisk rystet jorden, vindusrutene klirret, mens ekkoet rullet mellom åsene. Det var Ljansbroen som ble sprengt. De som bodde nærmest var varslet på forhånd og tilrådet å sette opp vinduene, men eksplosjonen var så kraftig at dører ble blåst inn, vegger forskjøvet og møbler slengt om på gulvet. Mange fikk også en del ruter slått inn av lufttrykket. Øyenvitner forteller at det gjorde et mektig inntrykk da broen styrtet sammen. 76 kilo Stjernedynamitt hadde gjort jobben sin.		Tidlig en morgen i august [[1929]] ble folk på [[Ljan]], Nordstrand og Hauketo oppskaket av en voldsom detonasjon som faktisk rystet jorden, vindusrutene klirret, mens ekkoet rullet mellom åsene. Det var Ljansbroen som ble sprengt. De som bodde nærmest var varslet på forhånd og tilrådet å sette opp vinduene, men eksplosjonen var så kraftig at dører ble blåst inn, vegger forskjøvet og møbler slengt om på gulvet. Mange fikk også en del ruter slått inn av lufttrykket. Øyenvitner forteller at det gjorde et mektig inntrykk da broen styrtet sammen. 76 kilo Stjernedynamitt hadde gjort jobben sin.

	Mange synes nok det var sørgelig at dette landemerke, som var beundret av så mange, skulle ende som spiker. Noen hevder også at stålet ikke kunne brukes til spiker fordi spikrene ble for myke. Mange foreldre ble glad at broen forsvant, for det var jo en prektig sport for barn å forsøke å lure seg over broen. Det ble ansett for å være godt gjort, og hvilken gutt vil ikke være kar?		Mange synes nok det var sørgelig at dette landemerke, som var beundret av så mange, skulle ende som spiker. Noen hevder også at stålet ikke kunne brukes til spiker fordi spikrene ble for myke. Mange foreldre ble glad at broen forsvant, for det var jo en prektig sport for barn å forsøke å lure seg over broen. Det ble ansett for å være godt gjort, og hvilken gutt vil ikke være kar?

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2013 kl. 09:29
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}		{{thumb høyre\|Ljansviadukten (Ljansbroen).jpg\|Ljansbroen/Ljansviadukten fotografert mot sør rundt år 1900. Søndre brokar, i ''bakgrunnen'', er bevart, mens nordre brokar, til ''venstre'' på bildet, er revet. \|Olaf Martin Peder Væring/Oslo Museum (1900-05).}}
	{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten).jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{thumb høyre\| Rester av Ljansbroen (Ljansviadukten) 2.jpg \|Restene av det søndre brokaret på Ljansbroen.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.		'''[[Ljansbroen]]''' (eller Ljansviadukten) over [[Liadalen]] på [[Nordstrand (strøk)\|Nordstrand]] i Oslo var en utrolig ingerniørbragd da den ble bygget. [[Østfoldbanen]], eller ''Smålensbanen'' som den het i gamle dager, kom i drift i 1878. For dem som ikke er kjent i området, kan en vel kanskje si at broen gikk fra [[Ljan]]ssiden omtrent ved toppen av Herregårdsveien til [[Holmlia]]siden av dalen. De store steinfundamentene ligger der jo den dag i dag. I sin rundbuestil ser stenoppbygningene ut som en mektig ruin fra romertiden. Broen hvilte på 6 støpejernspilarer som igjen sto på de stenfundamentene som fremdeles står der. Lengden var 236 meter og den var 36 meter høy på det høyeste. Broen var ikke rett, men gikk i en bue, noe som måtte gjøre konstruksjonen ganske vanskelig.