Ljansbruket - Sideversjonshistorikk

Leharu på 5. jun. 2023 kl. 09:15

2023-06-05T09:15:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2023 kl. 09:15
Linje 12:		Linje 12:
	I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren.		I 1930-årene eide bruket ca 80% av arealet i hele Oppegård kommune. Ljansbruket var den største arbeidsplassen i området. Leilendinger og husmenn hadde arbeidsplikt på bruket selv etter at husmennene fikk forpakterkontrakter i 1905. Det var arbeid i skogen om vinteren og på sagbrukene om sommeren.

	[[Stubljan]] var hovedsetet for virksomheten og lå over oslogrensa ved [[Hvervenbukta]] i nåværende [[Bydel Søndre Nordstrand]]. Hovedbygningen brant ned i 1913, men enkelte bygninger står der og restene etter hageanlegget brukes som friområde.		[[Stubljan]] var hovedsetet for virksomheten og lå over oslogrensa ved [[Hvervenbukta]] i nåværende bydel [[Bydel Søndre Nordstrand\|Søndre Nordstrand]]. Hovedbygningen brant ned i 1913, men enkelte bygninger står der og restene etter hageanlegget brukes som friområde.

	'''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva.		'''Gårder og plasser som lå direkte under Ljansbruket'''. De fleste ligger langs Gjersjøelva.

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-31T11:08:07Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 11:08
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Ljansbruket\| ]]		[[Kategori:Ljansbruket\| ]]
	[[Kategori:Opphør i 1952]]		[[Kategori:Opphør i 1952]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]

PaulVIF på 3. aug. 2022 kl. 16:41

2022-08-03T16:41:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 16:41
Linje 3:		Linje 3:

	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|~~2017~~}}		{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

PaulVIF på 3. aug. 2022 kl. 16:41

2022-08-03T16:41:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 16:41
Linje 3:		Linje 3:

	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
			{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2017}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

PaulVIF på 21. mar. 2022 kl. 21:44

2022-03-21T21:44:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2022 kl. 21:44
Linje 63:		Linje 63:
	*[http://www.oppegard.folkebibl.no/artikler/ivar-sivertsen-oppvekst-pa-ljansbruket Oppegård bibliotek: Oppvekst på Ljansbruket]		*[http://www.oppegard.folkebibl.no/artikler/ivar-sivertsen-oppvekst-pa-ljansbruket Oppegård bibliotek: Oppvekst på Ljansbruket]

			{{Artikkelkoord\|59.8288\|N\|10.7658\|Ø}}
	[[Kategori:Etableringer i 1529]]		[[Kategori:Etableringer i 1529]]
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]

Siri Iversen: /* Litteratur */ lenker

2022-02-09T09:02:08Z

Litteratur: lenker

Siri Iversen: /* Litteratur */ -

2022-02-09T08:49:59Z

Litteratur: -

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

2021-07-02T06:59:14Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Oppegård» til «[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 06:59
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Nordre Follo kommune]]		[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
	[[Kategori:Oppegård]]		[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: langbygningen

2021-06-25T10:29:11Z

langbygningen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2021 kl. 10:29
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Sandbukta under Hvitebjørn\|Sandbukta]]		*[[Sandbukta under Hvitebjørn\|Sandbukta]]
	*Paviljongen		*Paviljongen

			I dag blir arbeiderboligen ''Langbygningen'' i Ljansbrukveien 24-26 brukt som lokalhistorisk museum og er åpnet på frivillig basis sommerstid, som en del av [[Gjersjøelvprosjektet]].

	==Galleri==		==Galleri==

Siri Iversen på 26. nov. 2020 kl. 18:18

2020-11-26T18:18:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2020 kl. 18:18
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Sandbukta under Hvitebjørn\|Sandbukta]]		*[[Sandbukta under Hvitebjørn\|Sandbukta]]
	*Paviljongen		*Paviljongen
	*Sagstua

	==Galleri==		==Galleri==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 16:41
Linje 3:		Linje 3:

	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
	{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|~~2017~~}}		{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2016}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2022 kl. 16:41
Linje 3:		Linje 3:

	Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>		Det hele begynte med at [[Henrik Krummedike]] overtok ødegårdene [[Hvitebjørn (Oppegård)\|Hvitebjørn]] og [[Vassbonn (Oppegård)\|Vassbonn]] med tilhørende skog. Gårdene lå på hver sin side av Gjersjøelva og dermed sikret han seg fallrettighetene i 1529. I elva var det en [[oppgangssag]]. I 1602 er det blitt to sager i elva, såkalte [[Leksikon:Flomsag\|flomsager]]. Samtidig blir [[Kullebunden (Oppegård)\|Kullebunden gård]] innlemmet. I 1616 kommer også [[Ormerud (Oppegård)\|Ormerud]] og [[Ekornrud (Oppegård)\|Ekornrud]] til.</onlyinclude>
			{{thumb\|Ljansbruket 160810.jpg\|Langbygningen\|Leif-Harald Ruud\|2017}}
	I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.		I 1694 gifter eieren, [[Peder Pederssøn Müller]] seg med Sidselle Rasmusdatter som hadde arvet [[Stubljan]] i Aker. Godsene blir slått sammen og vi får det egentlige [[Ljansbruket\|Ljansgodset]]. I 1750 ble det anlagt [[kruttmølle]] som sprang i luften i 1759, 1760 og 1870. Da ble den ikke gjenoppbygget. Generalveimester [[Lars Ingier (1760–1828)\|Lars Ingier]] kjøper bruket i 1799 og siden har det vært i familien Ingiers eie. Da Lars Ingier døde i 1828 overtok kona Gjertrud og senere deres to sønner, Marius og Helle under navnet [[M.& H.Ingier]] (fra 1850). I 1933 ble det M. & H.Ingier A/S med [[Johanne Ingier]] som hovedaksjonær. Etter at hun døde i 1937 ble bruket forvaltet av skifteretten gjennom et eget aksjeselskap frem til 1952. På slutten av krigen prøvde nazifolk å sikre seg bruket for en billig penge, men dette ble forpurret da freden kom.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 09:02
Linje 44:		Linje 44:
	*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.		*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.
	*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017062681003_001}}.		*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017062681003_001}}.
	*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.		*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012120308196}}. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.
			*Krogness, Ragnhild Grøndahl: «Kulturminner i Gjersjøelva». I: ''[[Follominne]]'' 1993. S. 11-23. Utg. [[Follo historielag]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014042981008_001}}.
	*Krogness, Ragnhild Grøndahl: «Kulturminner i Gjersjøelva». I: ''[[Follominne]]'' 1993. S. 11-23. Utg. [[Follo historielag]].
	*Oppegård historielags kalender 1996: ''Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970''. Utg. [[Oppegård historielag]]. [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf Fulltekst]		*Oppegård historielags kalender 1996: ''Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970''. Utg. [[Oppegård historielag]]. [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf Fulltekst]
	*Pedersen, Gunnar: «Hvem var Madame Juel?» I: Pedersen, Gunnar: ''[[Aktuell historie]]''. B.2: Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. S. 66-69.		*Pedersen, Gunnar: «Hvem var Madame Juel?» I: Pedersen, Gunnar: ''[[Aktuell historie]]''. B.2: Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. S. 66-69.
Linje 52:		Linje 51:
	*Pedersen, Gunnar: «Mat og drikke på Ljansgodset». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 70-71.		*Pedersen, Gunnar: «Mat og drikke på Ljansgodset». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 70-71.
	*Pedersen, Gunnar: «Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 127-128.		*Pedersen, Gunnar: «Under krigen var det fangeleir på Ljansbruket». I: Pedersen, Gunnar: ''Aktuell historie''. B.1. 2008. S. 127-128.
	*Polak, Ada: «Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan». I: ''Byminner'' nr 4/1986. S. 3-9. Utg. [[Oslo bymuseum]].		*Polak, Ada: «Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan». I: ''Byminner'' nr 4/1986. S. 3-9. Utg. [[Oslo bymuseum]]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017061981149_001}}.
	*Ristesund, Odd: «Langs gamle veier ved Mastemyr». I: ''Follominne'' 1992. S. 88-99. Utg. Follo historielag.		*Ristesund, Odd: «Langs gamle veier ved Mastemyr». I: ''Follominne'' 1992. S. 88-99. Utg. Follo historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2016102681002_001}}.
	*Risåsen, Geir Thomas: «Som et Floras tempel. To hagetradisjoner - to lysthus». I: ''[[Fremtid for fortiden]]'' nr 3/1988. S. 10-12. Utg. [[Fortidsminneforeningen]], avd. Oslo og Akershus.		*Risåsen, Geir Thomas: «Som et Floras tempel. To hagetradisjoner - to lysthus». I: ''[[Fremtid for fortiden]]'' nr 3/1988. S. 10-12. Utg. [[Fortidsminneforeningen]], avd. Oslo og Akershus.
	*Rognerød, Dag-Ivar: «Fra Christiania-patrisiatets gyldne år. Ljansgodset i Hvervenbukta». I: ''St. Hallvard'' nr 4/1995. S.21-33. Utg. Oslo Byes Vel.		*Rognerød, Dag-Ivar: «Fra Christiania-patrisiatets gyldne år. Ljansgodset i Hvervenbukta». I: ''St. Hallvard'' nr 4/1995. S.21-33. Utg. Oslo Byes Vel. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014112581075_001}}.
	*Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2010042706048}} ~~og [http://da2.uib~~.~~no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ingier E-bok Statsarkivet i Bergen]~~		*Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042706048}}.
	*Tune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid''. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s.		*Tune-Holm, Anton: ''Vandring fra Sæter til Jernalderbyen i nåtid og fortid''. Utg. Oslo Consulting group. 2001. 55 s.
	*Østberg, Willy: «Kulturminner i Gjersjøelven». I: ''Follominne'' 1998. S. 123-127. Utg. Follo historielag.		*Østberg, Willy: «Kulturminner i Gjersjøelven». I: ''Follominne'' 1998. S. 123-127. Utg. Follo historielag. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2013110681002_001}}.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2022 kl. 08:49
Linje 37:		Linje 37:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	*Dahl, Odd T.: «Ljansbrukets Krudtværk». I: Dahl, Odd T: ''Norsk artilleri 1814-1895.'' B.1. S. 125-127.		*Dahl, Odd T.: «Ljansbrukets Krudtværk». I: Dahl, Odd T: ''Norsk artilleri 1814-1895.'' B.1. S. 125-127. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014062407170}}.
	*Hauglid, Egil: ''En historik over Stubljan''. 1941. 11 s.		*Hauglid, Egil: ''En historik over Stubljan''. 1941. 11 s.
	*Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2002?. 8 s.		*Håbjørg, Guri Vallevik: ''Oppgangssaga i Gjersjøelva''. Utg. [[Oppegård kommune]]. 2002?. 8 s.
	*Johannessen, Finn Erhard: «Prolog: Familien Ingier». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 73-75. ~~[http://www.~~nb.no~~/nbsok/nb/ce6e0f031f31fcadc580d33281b492d9?index=0#0 Bokhylla~~.~~no]~~		*Johannessen, Finn Erhard: «Prolog: Familien Ingier». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 73-75. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548288}}.
	*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147.		*Johannessen, Finn Erhard: «Foreningslivets tid 1920-1940». I: Johannessen, Finn Erhard: ''Fint folk i bratte bakker''. Utg. Ljans Vel. 1990. S. 144-147. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018020548288}}.
	*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5.		*Johannessen, Finn Erhard: «Kap. 3: Ljansbruket». I: «Oppegård blir til». Utg. Oppegård kommune. 2014. S. 60-87. ISBN 978-82-992741-3-5. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020042148531}}.
	*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum.		*Johnsen, Per-Erling: «Paviljongen i Hvervenbukta». I: ''[[Byminner]]'' nr 2/1993. S. 30-31. Utg. Oslo bymuseum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017062681003_001}}.
	*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.		*Krogness, Ragnhild Grøndahl: ''Kulturminner i Gjersjøelva''. Utg. Oppegård kommune. 1994. 39 s. ISBN 82-992741-1-7. Merknad: I serien Lokalhistoriske skrifter, nr.2.

	*Krogness, Ragnhild Grøndahl: «Kulturminner i Gjersjøelva». I: ''[[Follominne]]'' 1993. S. 11-23. Utg. [[Follo historielag]].		*Krogness, Ragnhild Grøndahl: «Kulturminner i Gjersjøelva». I: ''[[Follominne]]'' 1993. S. 11-23. Utg. [[Follo historielag]].
	*Oppegård historielags kalender 1996: ''Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970''. Utg. [[Oppegård historielag]]. [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf Fulltekst]		*Oppegård historielags kalender 1996: ''Gamle Mossevei. Hovedveien mot sør 1860-1970''. Utg. [[Oppegård historielag]]. [http://www.oppegard-historielag.org/4file/filer/kalenderfiler/kalender%201996.pdf Fulltekst]
Linje 53:		Linje 54:
	*Polak, Ada: «Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan». I: ''Byminner'' nr 4/1986. S. 3-9. Utg. [[Oslo bymuseum]].		*Polak, Ada: «Salpeterproduksjon på Peder Holters Stubljan». I: ''Byminner'' nr 4/1986. S. 3-9. Utg. [[Oslo bymuseum]].
	*Ristesund, Odd: «Langs gamle veier ved Mastemyr». I: ''Follominne'' 1992. S. 88-99. Utg. Follo historielag.		*Ristesund, Odd: «Langs gamle veier ved Mastemyr». I: ''Follominne'' 1992. S. 88-99. Utg. Follo historielag.
	*Risåsen, Geir Thomas: «Som et Floras tempel. To hagetradisjoner - to lysthus». I: ''[[Fremtid for fortiden]]'' nr 3/1988. S. 10-12. Utg. [[Fortidsminneforeningen]], avd. Oslo og Akershus.		*Risåsen, Geir Thomas: «Som et Floras tempel. To hagetradisjoner - to lysthus». I: ''[[Fremtid for fortiden]]'' nr 3/1988. S. 10-12. Utg. [[Fortidsminneforeningen]], avd. Oslo og Akershus.
	*Rognerød, Dag-Ivar: «Fra Christiania-patrisiatets gyldne år. Ljansgodset i Hvervenbukta». I: ''St. Hallvard'' nr 4/1995. S.21-33. Utg. Oslo Byes Vel.		*Rognerød, Dag-Ivar: «Fra Christiania-patrisiatets gyldne år. Ljansgodset i Hvervenbukta». I: ''St. Hallvard'' nr 4/1995. S.21-33. Utg. Oslo Byes Vel.
	*Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042706048}} og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ingier E-bok Statsarkivet i Bergen]		*Steffens, Haagen Krog: ''Hvitebjørn og Stubljan. En norsk gaards og slegts historie''. 1898. 106 s. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010042706048}} og [http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=ingier E-bok Statsarkivet i Bergen]