Lohnestrand mølle og sagbruk (Lindesnes) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:31:12Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:31
Linje 158:		Linje 158:
	[[Kategori:Lindesnes kommune]]		[[Kategori:Lindesnes kommune]]
	[[Kategori:Sør-Audnedal]]		[[Kategori:Sør-Audnedal]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Sagbruk]]		[[Kategori:Sagbruk]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]
	{{bm}}		{{bm}}

Siri Iversen: lenker

2021-11-11T14:43:54Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 14:43
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:157910.jpg\|alt=Maleri av sagbruk og mølle.\|miniatyr\|"Sagbruk" av Johan Martin Nielssen 1892. Foto: Nasjonalmuseet. ]]		[[Fil:157910.jpg\|alt=Maleri av sagbruk og mølle.\|miniatyr\|"Sagbruk" av Johan Martin Nielssen 1892. Foto: Nasjonalmuseet. ]]
	'''[[Lohnestrand mølle og sagbruk (Lindesnes)]]'''. Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget. Der var også en fyrstikkfabrikk langs bekken en kort periode før 1900.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>		'''[[Lohnestrand mølle og sagbruk (Lindesnes)]]'''. Der har vært sagbruk i [[Lonestrand]] i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra [[Tarvannet]] via [[Lonebekken]]. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget. Der var også en fyrstikkfabrikk langs bekken en kort periode før 1900.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>

	== Sagbrukene ==		== Sagbrukene ==

	I ei melding fra 1685 er dei eldste sagene nemnde. I Lonebekken var det då 2 flaumsager eller bekkesager. David Andersøn Undal hadde hatt den eine saga i over 40 år. Hans Hanssøn, borger i Christiansand, bosatt på Svinøy, hadde bygd opp den andre saga i 1679. Den siste saga i Lonebekken låg heilt nede ved sjøkanten, og i gamle dagar kunne skip leggja rett til tomta. Det var ein stor føremon. Saga sto like til kommunen kjøpte fallrett til det første elektrisitetsverket her. Her var også mølle.<ref name=":0">Sør-Audnedal bygdebok, bd. [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=163 1]</ref>		I ei melding fra 1685 er dei eldste sagene nemnde. I Lonebekken var det då 2 flaumsager eller bekkesager. David Andersøn Undal hadde hatt den eine saga i over 40 år. Hans Hanssøn, borger i [[Kristiansand kommune\|Christiansand]], bosatt på Svinøy, hadde bygd opp den andre saga i 1679. Den siste saga i Lonebekken låg heilt nede ved sjøkanten, og i gamle dagar kunne skip leggja rett til tomta. Det var ein stor føremon. Saga sto like til kommunen kjøpte fallrett til det første elektrisitetsverket her. Her var også mølle.<ref name=":0">Sør-Audnedal bygdebok, bd. [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=163 1]</ref>

	I 1688 ble det i Lister nærmest et forbud mot sagdrift, men Lonne sag med 40 tylfter bords skurd kunne fortsette - som den eneste i hele fogderiet. <ref>Kristiansands historie. [1] : 1641-1814 (nb.no)[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030204012?page=191]</ref>		I 1688 ble det i Lister nærmest et forbud mot sagdrift, men Lonne sag med 40 tylfter bords skurd kunne fortsette - som den eneste i hele fogderiet. <ref>Kristiansands historie. [1] : 1641-1814 (nb.no)[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030204012?page=191]</ref>

Siri Iversen: lenke på tittelordet

2021-11-11T14:41:45Z

lenke på tittelordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2021 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:157910.jpg\|alt=Maleri av sagbruk og mølle.\|miniatyr\|"Sagbruk" av Johan Martin Nielssen 1892. Foto: Nasjonalmuseet. ]]		[[Fil:157910.jpg\|alt=Maleri av sagbruk og mølle.\|miniatyr\|"Sagbruk" av Johan Martin Nielssen 1892. Foto: Nasjonalmuseet. ]]
	Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget. Der var også en fyrstikkfabrikk langs bekken en kort periode før 1900.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>		'''[[Lohnestrand mølle og sagbruk (Lindesnes)]]'''. Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget. Der var også en fyrstikkfabrikk langs bekken en kort periode før 1900.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>

	== Sagbrukene ==		== Sagbrukene ==

RolfSteinar: /* Branntakst 1920 */

2021-08-08T17:07:03Z

Branntakst 1920

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2021 kl. 17:07
Linje 100:		Linje 100:
	''"'''Ildebrand.''' Paa Lohnestrand pr. Svinør nedbrændte ifl. "Lindesnes" Kværn- og Tørrehus - i samme Bygning - Nat til Søndag. 40 Tønder Korn, der henlaa i Bygningen, gik ogsaa op i Luer. Et ganske nær beliggende Sagbrug, paa hvis Tag Telegraflinien er befæstet, reddedes."''		''"'''Ildebrand.''' Paa Lohnestrand pr. Svinør nedbrændte ifl. "Lindesnes" Kværn- og Tørrehus - i samme Bygning - Nat til Søndag. 40 Tønder Korn, der henlaa i Bygningen, gik ogsaa op i Luer. Et ganske nær beliggende Sagbrug, paa hvis Tag Telegraflinien er befæstet, reddedes."''

			=== A/S Lohnestrands foreningsmølle ===
	"A/S Lohnestrands foreningsmølle" ble opprettet 1919 og overtok et eksisterende bygg.		"A/S Lohnestrands foreningsmølle" ble opprettet 1919 og overtok et eksisterende bygg.

	=== Branntakst 1920 ===		=== Branntakst 1920 ===
	~~Bygningern der er opført~~ i ~~Lohnestranden gnr 127 bnr 2. .. Møllebygningen er opført~~ af ~~reisverk paa grundmur og fillaner? Fra 0,30 til 2 m hvi 7 bygninger er indredet 2 værelser gang og kjøkken~~. ~~I forbindelse med møllebygningen er tilbygget af cementblokke med beton gulv~~ og ~~tag er mindre bygning hvor korntørkene er anbragt. Bygningen~~ er opført i ~~2 etager~~. ~~Bygningens størrelser 13 x 8,~~2 ~~x 4,5 m og tilbyggene er 6,8x2,9,3,5 meter~~. Bygningen ~~er borskledt tækket med bord og tagsten~~.		''Aar 1920 den 3 juli afholdtes efter forlangende af disponent Th. Knudsen en brandtakstforretning i Lonestrand til takst af A/S Lohnestrands foreningsmølle. Disponenten var personlig tilstede og paaviste bygningen der er opført i Lohnestrand gnr. 127 br. 2. Bygningen har ikke tidligere været forsikret.''

	I ~~bygningerne~~ er ~~installert nedenstaaende maskiner~~ og ~~indredninger:~~		''Møllebygningen er opført af reisværk paa grundmure og pillarer fra 0,30 t il 2 m høie. I bygningen er indredet 2 værelser, gang og kjøken. I forbindelse med møllebygningen er tilbygget af cementblokke med beton gulv og tag en mindre bygning hvori korntørkene er anlagt.''

	~~I første etg~~.		''Bygningen er opført i 2 etager. Bygningens størrelser 13x8,2x4,5 m og tilbygningen er 6,8x2,99x3,5 meter. Bygningen er bordklædt tækket med bord og tagsten. Denne bygning med tilbygg .. takseredes til Kr. 9 500,00''

	~~1 havrekværn med modtagning~~		''I bygningene er installeret nedenstaaende maskiner og indretninger:''

	~~1 rugkværn med~~		''I første etg.''

	1 ~~cirkelsag mendne~~ med ~~montering~~		''1 havrekværn med modtagning''

	~~I 2nden etg.~~		''1 rugkværn''

	1 ~~15 HK elektrisk motor~~ med montering		''1 cirkelsag .. med montering''

	~~1 havrekværn med montering?~~

	~~1 kvernemaskin m monter~~		''I 2de etg.''

	~~2 hoved..?~~		''1 15 HK elektrisk motor med montering''

			''1 havrekværn med montering''

	~~I tillegmuglen?~~		''1 kvernemaskin m montering''

	~~3 komtivpendretungr~~ med ~~montering???~~		''2 hovedarter med reserve''

	….		''<br />I tillegmuglen?''

	~~Afstanden fra det forsikrede bygg ned til Th Knudsens vaaningshus er 14,2 meter der er bygningen ??<ref>Skanna materiale: SAK, Norges Brannkasse Sør-Audnedal, F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll nr~~. 2 med ~~gårdsnavnregister, 1895-1921 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)[https://media.digitalarkivet.no/view/86249/181]</ref>~~		''3 korntørke.. med montering''

			''Diverse remmer i samtlige bygninger.''

			''Nitten tusinde ni hundrede kroner -''


			''Saavel piper som eldsteder blev nøie besiktigede .. fuldt ildsikre .. Overalt i bygningerne er indlagt elektrisk lys fra Sør-Audnedal kommunale elektrisitetsværk. Petroleum anvendes kun som reservebelysning.''

			''Avstanden fra det forsikrede bygg ned til Th Knudsens vaaningshus er 14,2 meter der er bygningen normert. Administrator havde intet med taksterne at bemærke.''

			''Det protokollende blev og lest for disponenten der intet havde ved taksterne at bemærke men ønskede bygningen forsikret for kr 15 000.00''

			''Han blev gjort bekjent med brandkassens cirkulære af 1913. Forretningen med belæstes af administrator.''

			''Olav Fidje, Thore Smith, G. O. Roland, Albert G. Roland.'' <ref>Skanna materiale: SAK, Norges Brannkasse Sør-Audnedal, F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll nr. 2 med gårdsnavnregister, 1895-1921 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)[https://media.digitalarkivet.no/view/86249/181]</ref>


	Men foreningsmølla måtte etter få år gi opp driften.		Men foreningsmølla måtte etter få år gi opp driften.

RolfSteinar: /* Mølle */

2021-08-07T18:28:52Z

Mølle

@@ Linje 50: / Linje 50: @@
 ''Denne Løverdagseftermiddag satte jeg mine Skoleelever over S(syrdals?) Fjorden til Lohnestrand, paa Hjemveien lagde jeg i land i Løvnæset for at bese mig. Dette Sted sætter en stor Deel af Arbeidskassen i Om Egnen, i Bevægelse, deels ved Haandsaugskjærning, deels med Lastehugning, deels ved Landsætning og Flødning af Furetømmer; Alt styres af Hr. Kjøbmand Olsen i Svinøer. Her staar et liddet vakkert Lysthuus omtrent 1 1/4 D Favn stort Indvendig, malet grønt udvendig og indvendig Gult, bygget af Planker, 2 dreiede hvide Pillere eller stolper en paa hver side Ingangsdøren. Der er tillige paa dette Arbeidssted bygget et Hus hvor Arbeidsfolkene spiser drikker oppholder sig og sover; men som ikke er saa n vakkert indredet, Som det foran Beskrevne.''"
-==== I 1868 var det branntakst for sagbrukene, og her beskrives også hvordan de ulike bygningene og sagbrukene er plassert i forhold til hverandre: ====
+=== Branntakst 1868 ===
 I 1868 var det branntakst for sagbrukene, og her beskrives også hvordan de ulike bygningene og sagbrukene er plassert i forhold til hverandre:
 "''…Omtaxationsbrandforretning paa Lohne Over '''vester Vandsaug''', der nu eies af Ole Danielsen Lohne Svinør med ?, Løbenr 24 Matrik. 587 forsikret 27 Maj 1856 for 510 Sd. Er opført i Lohnestranden nær ved Søen.''
@@ Linje 100: / Linje 100: @@
 ''"'''Ildebrand.''' Paa Lohnestrand pr. Svinør nedbrændte ifl. "Lindesnes" Kværn- og Tørrehus - i samme Bygning - Nat til Søndag. 40 Tønder Korn, der henlaa i Bygningen, gik ogsaa op i Luer. Et ganske nær beliggende Sagbrug, paa hvis Tag Telegraflinien er befæstet, reddedes."''
-"A/S Lohnestrands foreningsmølle" ble opprettet 1919, men gav etter kort tid opp driften.
+"A/S Lohnestrands foreningsmølle" ble opprettet 1919 og overtok et eksisterende bygg.
 == Kilder: ==

RolfSteinar på 7. aug. 2021 kl. 16:50

2021-08-07T16:50:59Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget. Der var også en fyrstikkfabrikk langs bekken en kort periode før 1900.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>
@@ Linje 48: / Linje 49: @@
 ''Denne Løverdagseftermiddag satte jeg mine Skoleelever over S(syrdals?) Fjorden til Lohnestrand, paa Hjemveien lagde jeg i land i Løvnæset for at bese mig. Dette Sted sætter en stor Deel af Arbeidskassen i Om Egnen, i Bevægelse, deels ved Haandsaugskjærning, deels med Lastehugning, deels ved Landsætning og Flødning af Furetømmer; Alt styres af Hr. Kjøbmand Olsen i Svinøer. Her staar et liddet vakkert Lysthuus omtrent 1 1/4 D Favn stort Indvendig, malet grønt udvendig og indvendig Gult, bygget af Planker, 2 dreiede hvide Pillere eller stolper en paa hver side Ingangsdøren. Der er tillige paa dette Arbeidssted bygget et Hus hvor Arbeidsfolkene spiser drikker oppholder sig og sover; men som ikke er saa n vakkert indredet, Som det foran Beskrevne.''"
@@ Linje 55: / Linje 95: @@
 == Mølle ==
 I Fædrelandsvennen 26. september 1890 blir det omtalt en brann:

RolfSteinar på 7. aug. 2021 kl. 15:01

2021-08-07T15:01:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 15:01
Linje 52:		Linje 52:
	«''Den første som reiste oppefter dalen og kjøpte opp og fikk folk til å skjære bord, var Hans Adler. Senere fikk han sig sag selv og kjøpte også rund last. Senere begynte flere. Hans Adler hadde Foss sag. Herfra kunde der om sommeren gå optil 3—4 svære bordflåter om uken til Lauvneset, oppslagstomten ved Naversund. Det var 4 skilling for tylften for fløting av flåten til Lauvneset, og 12 skilling for stabling og landkjøring. På Foss sag var det både sirkel- og oppgangsag de siste årene. I Snig var det dampsag. Dit blev lasten tatt i ringbommer fra Skoftelandsbommen. Lohnefolk drev den gamle kvantumsagen i Lohnebekken. Der var også stor møllevirksornhed, da folk fra vestbygdene i Valle rodde ut Tarvannet til osen og bar kornet ned til møllen.''» <ref>[https://www.nb.no/items/fb85f6d62db0fcb65f3b6050ac732302?page=27 Sør-Audnedal sparebank : bankens historie gjennom 100 år]</ref>		«''Den første som reiste oppefter dalen og kjøpte opp og fikk folk til å skjære bord, var Hans Adler. Senere fikk han sig sag selv og kjøpte også rund last. Senere begynte flere. Hans Adler hadde Foss sag. Herfra kunde der om sommeren gå optil 3—4 svære bordflåter om uken til Lauvneset, oppslagstomten ved Naversund. Det var 4 skilling for tylften for fløting av flåten til Lauvneset, og 12 skilling for stabling og landkjøring. På Foss sag var det både sirkel- og oppgangsag de siste årene. I Snig var det dampsag. Dit blev lasten tatt i ringbommer fra Skoftelandsbommen. Lohnefolk drev den gamle kvantumsagen i Lohnebekken. Der var også stor møllevirksornhed, da folk fra vestbygdene i Valle rodde ut Tarvannet til osen og bar kornet ned til møllen.''» <ref>[https://www.nb.no/items/fb85f6d62db0fcb65f3b6050ac732302?page=27 Sør-Audnedal sparebank : bankens historie gjennom 100 år]</ref>



	~~I Fædrelandsvennen 26. september 1890 blir det omtalt en brann:~~		== Mølle ==

	''"'''Ildebrand.''' Paa Lohnestrand pr. Svinør nedbrændte ifl. "Lindesnes" Kværn- og Tørrehus - i samme Bygning - Nat til Søndag. 40 Tønder Korn, der henlaa i Bygningen, gik ogsaa op i Luer. Et ganske nær beliggende Sagbrug, paa hvis Tag Telegraflinien er befæstet, reddedes."''

	~~== Mølle ==~~


			I Fædrelandsvennen 26. september 1890 blir det omtalt en brann:

			''"'''Ildebrand.''' Paa Lohnestrand pr. Svinør nedbrændte ifl. "Lindesnes" Kværn- og Tørrehus - i samme Bygning - Nat til Søndag. 40 Tønder Korn, der henlaa i Bygningen, gik ogsaa op i Luer. Et ganske nær beliggende Sagbrug, paa hvis Tag Telegraflinien er befæstet, reddedes."''

			"A/S Lohnestrands foreningsmølle" ble opprettet 1919, men gav etter kort tid opp driften.

	== Kilder: ==		== Kilder: ==

RolfSteinar på 7. aug. 2021 kl. 14:43

2021-08-07T14:43:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 14:43
Linje 64:		Linje 64:

	== Kilder: ==		== Kilder: ==


			[[Kategori:Lindesnes kommune]]
			[[Kategori:Sør-Audnedal]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Sagbruk]]
			[[Kategori:Møller]]
			{{bm}}

RolfSteinar på 7. aug. 2021 kl. 14:41

2021-08-07T14:41:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2021 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>		Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget. Der var også en fyrstikkfabrikk langs bekken en kort periode før 1900.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>

	== Sagbrukene ==		== Sagbrukene ==

			I ei melding fra 1685 er dei eldste sagene nemnde. I Lonebekken var det då 2 flaumsager eller bekkesager. David Andersøn Undal hadde hatt den eine saga i over 40 år. Hans Hanssøn, borger i Christiansand, bosatt på Svinøy, hadde bygd opp den andre saga i 1679. Den siste saga i Lonebekken låg heilt nede ved sjøkanten, og i gamle dagar kunne skip leggja rett til tomta. Det var ein stor føremon. Saga sto like til kommunen kjøpte fallrett til det første elektrisitetsverket her. Her var også mølle.<ref name=":0">Sør-Audnedal bygdebok, bd. [https://www.nb.no/items/238b58d03989c8c4e73d0432f9ddd519?page=163 1]</ref>

	Ved et skifte etter Catharine Mortensdatter på Svinør i 1708 står dette nevnt i boet som er gjengitt i Svinørboka<ref>Svinør : ryggen til Norge - blikket mot havet (nb.no)[https://www.nb.no/items/236d5487eba2a69138bfcf226eb4f9e2?page=231]</ref>:		I 1688 ble det i Lister nærmest et forbud mot sagdrift, men Lonne sag med 40 tylfter bords skurd kunne fortsette - som den eneste i hele fogderiet. <ref>Kristiansands historie. [1] : 1641-1814 (nb.no)[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030204012?page=191]</ref>


			Ved et skifte etter Catharine Mortensdatter (gift med Anders Hansen) på Svinør i 1708 står dette nevnt i boet som er gjengitt i Svinørboka<ref>Svinør : ryggen til Norge - blikket mot havet (nb.no)[https://www.nb.no/items/236d5487eba2a69138bfcf226eb4f9e2?page=231]</ref>:

	"...og en broderpart i den priviligerte sag på Lone grunn. Det var hans mor som i si tid hadde hatt halvdelen av saga på Lone, siden hadde hun overlatt det til sine arvinger. Det later til at det siden har vært en del krangel om denne saga og vedlikeholdet av den."		"...og en broderpart i den priviligerte sag på Lone grunn. Det var hans mor som i si tid hadde hatt halvdelen av saga på Lone, siden hadde hun overlatt det til sine arvinger. Det later til at det siden har vært en del krangel om denne saga og vedlikeholdet av den."


			I 1719 er Nicolai Jacobsen og Anders Davidsen fra Unnerøe er ansvarlig for å betale skatt for skjæring på "Loene saug".<ref>Skanna materiale: RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R43/L2563: Fogderegnskap Lista og Mandal, 1718, s. 54 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)[https://media.digitalarkivet.no/view/46661/54]</ref>



Linje 14:		Linje 22:

	Den Anden Lohne Saug (1709). Eier Niolay Jacobsens Aavigs Enke, saga brukt av Thomas Madssøn.<ref>[https://www.nb.no/items/1ba4a72756c85f5a64a7e5cfc672914e?page=49 Agderskog - Agder Skogeigarlag 1948-1998 og om skog og skogbruk på Agder gjennom tidene, Andreas Vevstad, Agder skogeigarlag 1998]</ref>		Den Anden Lohne Saug (1709). Eier Niolay Jacobsens Aavigs Enke, saga brukt av Thomas Madssøn.<ref>[https://www.nb.no/items/1ba4a72756c85f5a64a7e5cfc672914e?page=49 Agderskog - Agder Skogeigarlag 1948-1998 og om skog og skogbruk på Agder gjennom tidene, Andreas Vevstad, Agder skogeigarlag 1998]</ref>

			I følge fogd Tostrup finnes det i 1743 tre sager i sognet. Disse er på Lone og på Melhus. <ref name=":0" />

			I 1795 forteller Amtmann Holm: "Ved sjøen lå Lone sag, oppgangssag."<ref name=":0" />


Linje 21:		Linje 33:
	* 1827: året etter er det et skjøte fra Kjøb. Simonsen og søn Lorents Simonsen paa Lone gamle sag.		* 1827: året etter er det et skjøte fra Kjøb. Simonsen og søn Lorents Simonsen paa Lone gamle sag.
	* 1830: skjøte fra Kjøbmand Solberg til Nicolai Jonasen på 3/4 av østre Lone sag.		* 1830: skjøte fra Kjøbmand Solberg til Nicolai Jonasen på 3/4 av østre Lone sag.
	* 1834: ~~Auksjonsskjøpte~~ til Ole Danielsen på vestre Lone sag.		* 1834: Auksjonsskjøte til Ole Danielsen på vestre Lone sag.
	* 1848: Skjøte fra E. Simonsen til Jens Nikolaisen på 1/4 i gamle Lone sag.		* 1848: Skjøte fra E. Simonsen til Jens Nikolaisen på 1/4 i gamle Lone sag.
	* 1854: Skjøte fra Daniel Lohne til Simon Danielsen på 1/5 i vestre Lone sag.		* 1854: Skjøte fra Daniel Lohne til Simon Danielsen på 1/5 i vestre Lone sag.
Linje 31:		Linje 43:
	Ikke lett å følge hva som er østre, vestre, gamle eller cirkelsag og grindesag her.		Ikke lett å følge hva som er østre, vestre, gamle eller cirkelsag og grindesag her.

			I R. Møskedals dagbok fra 1857 står det litt om et vakthus som ble brukt i forbindelse med fløting av tømmer fra sagbrukene:

			"''7de 1857:''

			''Denne Løverdagseftermiddag satte jeg mine Skoleelever over S(syrdals?) Fjorden til Lohnestrand, paa Hjemveien lagde jeg i land i Løvnæset for at bese mig. Dette Sted sætter en stor Deel af Arbeidskassen i Om Egnen, i Bevægelse, deels ved Haandsaugskjærning, deels med Lastehugning, deels ved Landsætning og Flødning af Furetømmer; Alt styres af Hr. Kjøbmand Olsen i Svinøer. Her staar et liddet vakkert Lysthuus omtrent 1 1/4 D Favn stort Indvendig, malet grønt udvendig og indvendig Gult, bygget af Planker, 2 dreiede hvide Pillere eller stolper en paa hver side Ingangsdøren. Der er tillige paa dette Arbeidssted bygget et Hus hvor Arbeidsfolkene spiser drikker oppholder sig og sover; men som ikke er saa n vakkert indredet, Som det foran Beskrevne.''"


			«''Den første som reiste oppefter dalen og kjøpte opp og fikk folk til å skjære bord, var Hans Adler. Senere fikk han sig sag selv og kjøpte også rund last. Senere begynte flere. Hans Adler hadde Foss sag. Herfra kunde der om sommeren gå optil 3—4 svære bordflåter om uken til Lauvneset, oppslagstomten ved Naversund. Det var 4 skilling for tylften for fløting av flåten til Lauvneset, og 12 skilling for stabling og landkjøring. På Foss sag var det både sirkel- og oppgangsag de siste årene. I Snig var det dampsag. Dit blev lasten tatt i ringbommer fra Skoftelandsbommen. Lohnefolk drev den gamle kvantumsagen i Lohnebekken. Der var også stor møllevirksornhed, da folk fra vestbygdene i Valle rodde ut Tarvannet til osen og bar kornet ned til møllen.''» <ref>[https://www.nb.no/items/fb85f6d62db0fcb65f3b6050ac732302?page=27 Sør-Audnedal sparebank : bankens historie gjennom 100 år]</ref>


			I Fædrelandsvennen 26. september 1890 blir det omtalt en brann:

			''"'''Ildebrand.''' Paa Lohnestrand pr. Svinør nedbrændte ifl. "Lindesnes" Kværn- og Tørrehus - i samme Bygning - Nat til Søndag. 40 Tønder Korn, der henlaa i Bygningen, gik ogsaa op i Luer. Et ganske nær beliggende Sagbrug, paa hvis Tag Telegraflinien er befæstet, reddedes."''

	== Mølle ==		== Mølle ==





			== Kilder: ==

RolfSteinar: Ny side: Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kve…

2021-08-07T14:10:10Z

Ny side: Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kve…

Ny side

Der har vært sagbruk i Lonestrand i mange hundre år. Det har vært god tilgang på vann fra Tarvannet via Lonebekken. Midt på 1800-tallet har vi en beskrivelse av at det finnes 10 kverner og 2 vannsager i dette vassdraget.<ref>Sagbruksregistreringa Lindesnes 1983-90 (nb.no)[https://www.nb.no/items/611a9c6a4fca50f59f99792f8f87c8e3?page=81]</ref>

== Sagbrukene ==

Ved et skifte etter Catharine Mortensdatter på Svinør i 1708 står dette nevnt i boet som er gjengitt i Svinørboka<ref>Svinør : ryggen til Norge - blikket mot havet (nb.no)[https://www.nb.no/items/236d5487eba2a69138bfcf226eb4f9e2?page=231]</ref>:

"...og en broderpart i den priviligerte sag på Lone grunn. Det var hans mor som i si tid hadde hatt halvdelen av saga på Lone, siden hadde hun overlatt det til sine arvinger. Det later til at det siden har vært en del krangel om denne saga og vedlikeholdet av den."

I en oversikt over sagbruk i Lister og Mandals amt fra 1725, er de to sagene ("Lohne tvende Sauger") nevnt:

"Lohne den ene Saug (1688)" Siden dette er året da sagbruksprivilegia ble innført, betyr det at saga kan være eldre enn dette. "Ligger ved Søen, needbringes til Mandals Toldsted med Jagt eller Flødning - langs Søekanten 1 Miil." Eiere er Hans Hansen Svinørs arvinger - Thomas og Ole Hansen, Thomas Madssøn, Peder Underberg og Nils Madssøn.

Den Anden Lohne Saug (1709). Eier Niolay Jacobsens Aavigs Enke, saga brukt av Thomas Madssøn.<ref>[https://www.nb.no/items/1ba4a72756c85f5a64a7e5cfc672914e?page=49 Agderskog - Agder Skogeigarlag 1948-1998 og om skog og skogbruk på Agder gjennom tidene, Andreas Vevstad, Agder skogeigarlag 1998]</ref>

Østre og Vestre Lone sag finnes i eiendomsprotokollene/panteregistret for Mandal sorenskriveri:

* 1826: kjøbmann Solberg kjøper 3/4 parter i østre Lohne sag, vestre Lone sag, 2/3 i Hage sag og Grisle sag (i kjøpm. G. Gjertsens bo). <ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/18512/216 Tinglysingsmateriale]: SAK, Mandal sorenskriveri, G/Ga/L0057: Panteregister nr. 51, 1810-1952, s. 215 - Skanna arkiver - Arkivverket (digitalarkivet.no)</ref>
* 1827: året etter er det et skjøte fra Kjøb. Simonsen og søn Lorents Simonsen paa Lone gamle sag.
* 1830: skjøte fra Kjøbmand Solberg til Nicolai Jonasen på 3/4 av østre Lone sag.
* 1834: Auksjonsskjøpte til Ole Danielsen på vestre Lone sag.
* 1848: Skjøte fra E. Simonsen til Jens Nikolaisen på 1/4 i gamle Lone sag.
* 1854: Skjøte fra Daniel Lohne til Simon Danielsen på 1/5 i vestre Lone sag.
* 1858: Skifte etter Tomine Martine Torbjørnsdatter, hvorav boet 1/4 i Lone sag er utlagt enkemanden Jens Nikolaisen.
* 1879: Skjøte fra toldbetjent Ole Lohne til Peter Petersen på Lob 594. Lonestrand, 1/6 i en cirkelsag og 1/5 i en grindesag.
* 1882: Skifte etter Gjert Nikolaisen, hvorav bl. a. 1/4 av østre Lone sag er en udlagt sønnen Nikolai Gjertsen.
* 1886: Skjøte fra Mikal Danielsens enke til Otto Joh. Olsen, 1/6 i en cirkelsag og 1/5 i en gammel sag.

Ikke lett å følge hva som er østre, vestre, gamle eller cirkelsag og grindesag her.

== Mølle ==