Lokalhistoriske årbøker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 18. jul. 2023 kl. 08:38

2023-07-18T08:38:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2023 kl. 08:38
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
			{{ikke koord}}{{bm}}

Siri Iversen: lenker til tidsskriftslister

2023-06-02T12:38:10Z

lenker til tidsskriftslister

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>{{thumb|Forr Historielag - Årbok 2007.jpeg|Årboka til [[Forr Historielag]] i 2007 - den 5. i rekken |Forr Historielag}}'''[[Lokalhistoriske årbøker]]'''. Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.
 Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>
@@ Linje 14: / Linje 14: @@
 *[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo|Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo]]
+*[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Hedmark|Lokalhistoriske tidsskrifter i Hedmark]]
 {{F1}}

Siri Iversen: -

2023-06-02T12:02:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 12:02
Linje 6:		Linje 6:

	[[Nasjonalbiblioteket]] har skanna eit stort antal lokalhistoriske årbøker, og gjort dei tilgjengelege i [[Nettbiblioteket]]. Nokre av dei er heilt opne, medan andre krev at ein er på Nasjonalbiblioteket eller ber om digitalt lån på eit folkebibliotek. Årbøkene er i Nettbiblioteket sortert som tidsskrift.		[[Nasjonalbiblioteket]] har skanna eit stort antal lokalhistoriske årbøker, og gjort dei tilgjengelege i [[Nettbiblioteket]]. Nokre av dei er heilt opne, medan andre krev at ein er på Nasjonalbiblioteket eller ber om digitalt lån på eit folkebibliotek. Årbøkene er i Nettbiblioteket sortert som tidsskrift.

			==Oversikt over lokalhistoriske tidsskrifter fra hele landet==

			*[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Østfold\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Østfold]]

			*[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Akershus\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Akershus]]

			*[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo]]


	{{F1}}		{{F1}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}
	~~[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Østfold\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Østfold]]~~

	~~[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Akershus\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Akershus]]~~

	~~[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo]]~~

	[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]

Siri Iversen: -

2023-06-02T11:59:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 11:59
Linje 9:		Linje 9:
	{{F1}}		{{F1}}
	{{Klasserommet}}		{{Klasserommet}}
			[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Østfold\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Østfold]]

			[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Akershus\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Akershus]]

			[[Bibliografi:Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo\|Lokalhistoriske tidsskrifter i Oslo]]

	[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]

Cnyborg på 25. mar. 2020 kl. 13:58

2020-03-25T13:58:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 13:58
Linje 3:		Linje 3:
	Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>		Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>

	Du vil finne referanse til lokale årbøker i dei [[Forside:Bibliografi\|bibliografiske oversyna]] kommune for kommune.		Du vil finne referanse til lokale årbøker i dei [[Forside:Bibliografi\|bibliografiske oversyna]] kommune for kommune.

			[[Nasjonalbiblioteket]] har skanna eit stort antal lokalhistoriske årbøker, og gjort dei tilgjengelege i [[Nettbiblioteket]]. Nokre av dei er heilt opne, medan andre krev at ein er på Nasjonalbiblioteket eller ber om digitalt lån på eit folkebibliotek. Årbøkene er i Nettbiblioteket sortert som tidsskrift.

			{{F1}}
			{{Klasserommet}}
	[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
	~~{{F1}}~~
	~~{{Klasserommet}}~~

Hans P. Hosar på 18. mar. 2020 kl. 09:42

2020-03-18T09:42:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2020 kl. 09:42
Linje 9:		Linje 9:
	[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{Klasserommet}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Årbøker og tidsskrift»

2018-09-05T07:03:00Z

Teksterstatting – «Kategori:Årbøker og tidsskrifter» til «Kategori:Årbøker og tidsskrift»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2018 kl. 07:03
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
	[[Kategori:Årbøker og ~~tidsskrifter~~]]		[[Kategori:Årbøker og tidsskrift]]
	{{F1}}		{{F1}}

Siri Iversen: satt inn bilde

2017-09-29T12:30:14Z

satt inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2017 kl. 12:30
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[Lokalhistoriske årbøker]]. Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.		<onlyinclude>{{thumb\|Forr Historielag - Årbok 2007.jpeg\|Årboka til [[Forr Historielag]] i 2007 - den 5. i rekken \|Forr Historielag}}'''[[Lokalhistoriske årbøker]]'''. Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.

	Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>		Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>
Linje 7:		Linje 7:
	[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Sjangerteori\|{{PAGENAME}}]]
	[[Kategori:Metode]]		[[Kategori:Metode]]
			[[Kategori:Årbøker og tidsskrifter]]
	{{F1}}		{{F1}}

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 16:31

2016-06-24T16:31:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 16:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>[[~~Metode:~~Lokalhistoriske årbøker~~\|Lokalhistoriske årbøker.~~]] Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.		<onlyinclude>[[Lokalhistoriske årbøker]]. Denne sjangeren inkluderer både dei eigentlege årbøkene og andre lokalhistoriske publikasjonar som kjem ut med jamne mellomrom. Dei fleste blir utgjevne av lokale eller regionale historielag, somme av bygde- og regionsmuseum osv.

	Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>		Talet på slike skrifter har auka kraftig i den seinare tid, og i dag kjem det årleg ut om lag 300 årbøker og andre lokalhistoriske periodika. Mykje av bakgrunnen for det er nok at det har vorte lettare og billegare å produsere og gje ut slike skrifter. Årbøker er veleigna for samarbeid i historielag og gjev synlege og publikumsretta resultat av aktiviteten der. Dei gjer det også mogleg å publisere verdifullt stoff, gjerne frå amatørhand, som elles ikkje ville ha funne rom i bygdebøker eller gjennom andre.</onlyinclude>

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Lokalhistoriske årbøker til Lokalhistoriske årbøker uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T15:00:16Z

Jobr flyttet siden Metode:Lokalhistoriske årbøker til Lokalhistoriske årbøker uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 15:00
(Ingen forskjell)