Lokalhistoriske hjelpedisipliner - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 6. feb. 2019 kl. 10:29

2019-02-06T10:29:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 10:29
Linje 6:		Linje 6:
	* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.		* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.
	* [[etnologi\|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.		* [[etnologi\|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.
	* [[Filateli]], samling og gransking av frimerker, kan bidra til kunnskap om kommunikasjon, samfunnshistorie og personhistorie.		* [[Filateli]], samling og gransking av frimerker, kan bidra til kunnskap om kommunikasjon, samfunnshistorie og personhistorie – se f.eks. [[Postverkets historie belyst med frimerker]].
	* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.		* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.
	* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)\|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].		* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)\|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].

Cnyborg på 6. feb. 2019 kl. 10:28

2019-02-06T10:28:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. feb. 2019 kl. 10:28
Linje 6:		Linje 6:
	* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.		* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.
	* [[etnologi\|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.		* [[etnologi\|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.
			* [[Filateli]], samling og gransking av frimerker, kan bidra til kunnskap om kommunikasjon, samfunnshistorie og personhistorie.
	* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.		* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.
	* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)\|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].		* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)\|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].

Cnyborg: /* Litteratur */ korr

2019-02-04T14:14:26Z

Litteratur: korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2019 kl. 14:14
Linje 28:		Linje 28:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Sandnes, Jørn: ''Handbok i ~~lokalhisorie~~. Faget og metodene'', Universitetsforlaget (1983).		* Sandnes, Jørn: ''Handbok i lokalhistorie. Faget og metodene'', Universitetsforlaget (1983).
	* '''[[Store norske leksikon]]'''. <u>historie</u>. Senest besøkt den 13.01.2018. https://snl.no/historie		* '''[[Store norske leksikon]]'''. <u>historie</u>. Senest besøkt den 13.01.2018. https://snl.no/historie

	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]

Cnyborg på 15. jan. 2018 kl. 08:53

2018-01-15T08:53:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2018 kl. 08:53
Linje 1:		Linje 1:
	~~<onlyinclude>~~'''Lokalhistoriske hjelpedisipliner''' eller '''hjelpefag''' er fag som bidrar til forståelsen av [[lokalhistorie]]n, men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å utnytte kildene bedre, til å frambringe resultater og til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er således ofte anvendelige innen [[Hjelp:Metode\|metodikk]] og [[Lokalhistorie:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Av hjelpedispipliner finner vi:		'''Lokalhistoriske hjelpedisipliner''' eller '''hjelpefag''' er fag som bidrar til forståelsen av [[lokalhistorie]]n, men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å utnytte kildene bedre, til å frambringe resultater og til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er således ofte anvendelige innen [[Hjelp:Metode\|metodikk]] og [[Lokalhistorie:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Av hjelpedispipliner finner vi:

	* [[~~Slektshistorie\|Slektsforsking~~]] er ~~nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.~~
	* [[Historisk demografi]], som ~~dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder~~, ~~fødselshyppighet~~, ~~giftermålsalder~~ osv ~~gjennom tidene~~.		* [[Arkeologi]] er studiet av materielle spor og gjenstander fra fortida, som gravhauger, helleristninger, oldfunn osv. Arkeologi og historie er gjensidige støttefag, og arkeologifaget utfyller og bidrar til bedre forståelse av det skriftlige materialet som historiefaget tradisjonelt har konsentert seg om. I perioder med få eller ingen skriftlige kilder, er arkeologi grunnleggende for vår viten om fortida.
	* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til ~~[[1800-tallet]] ble~~ det ~~benyttet ulike former~~ for ~~[[gotisk handskrift]]~~. ~~Kildene fra~~ [[~~1500-tallet~~]] ~~og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift~~.~~</onlyinclude>~~		* [[Arkivstudier]].
	* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.		* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.
	* [[~~Numismatikk~~]] ~~(myntlære) er~~ av ~~betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava~~.		* [[etnologi\|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.
	* [[~~Sfragistikk~~]] ~~er læren om~~ [[~~segl~~]] ~~(sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige~~, og ~~lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene~~ som ~~beseglet brevene~~. ~~Mange~~ [[~~bonde\|bønder~~]] ~~førte [[bumerke]]r i seglene sine~~.		* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.
	* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)\|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].		* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)\|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].
			* [[Historisk demografi]], som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.
			* [[Kodikologi]]
			* [[Kronologi]]
	* [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen\|alen]], [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] og andre.		* [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen\|alen]], [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] og andre.
	* [[Statistikk]]. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen ''bearbeidede talloppgaver'' og i betydningen ''læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver''.
	* [[etnologi\|Folkelivs]]– og [[folkeminnegransking]] utgjør store innslag i norsk lokalhistorie i form av lokal folkediktning, tro og overtro, skikker og seder, ordtak og regler og annet.
	* [[Stedsnavn\|Navnegransking]] (stedsnavn) er avgjørende for å tegne seg et bilde av når og hvilken rekkefølge gårdene i ei bygd har blitt ryddet og tatt i bruk. Navnene kan også si noe om religion (navn av typen Torshov, Ullensaker osv) og hva stedene en gang har vært benyttet til (Rosseland, Løken osv). Også marknavn og navn på åker og eng er av betydning for lokalhistorikeren.
	* [[Arkeologi]] er studiet av materielle spor og gjenstander fra fortida, som gravhauger, helleristninger, oldfunn osv. Arkeologi og historie er gjensidige støttefag, og arkeologifaget utfyller og bidrar til bedre forståelse av det skriftlige materialet som historiefaget tradisjonelt har konsentert seg om. I perioder med få eller ingen skriftlige kilder, er arkeologi grunnleggende for vår viten om fortida.
	* [[Geografi]] og [[geologi]] er nyttige fag fordi de forteller om jordsmonn, løsmasser og klima - som alt er forutsetninger for bosetting og jordbruk. Til geografien hører også [[kart]], og ikke minst eldre kart har mye informasjon av lokalhistorisk verdi, så som markering av bebyggelse, dyrket mark, bekkefar osv.
	* Naturvitenskapelige hjelpemetoder		* Naturvitenskapelige hjelpemetoder
	** [[Dendrokronologi]] (årringdatering) er en metode som er med på å bestemme alderen til treverk, for eksempel i bygninger, samt at den sier noe om hvordan klimaet har vært.		** [[Dendrokronologi]] (årringdatering) er en metode som er med på å bestemme alderen til treverk, for eksempel i bygninger, samt at den sier noe om hvordan klimaet har vært.
			** [[Genetikk]].
	** [[Karbondatering\|C14-metoden]] benyttes til å datere dødt organisk materiale ved å måle innholdet av karbonisotopen <sup>14</sup>C.		** [[Karbondatering\|C14-metoden]] benyttes til å datere dødt organisk materiale ved å måle innholdet av karbonisotopen <sup>14</sup>C.
	** [[Pollenanalyse]]r kan si noe om tidligere tiders klima og hva slags trær og planter som har vokst på et sted. Planteartene kan avslører når [[husdyr]]hold og [[jordbruk]] har blitt innført.		** [[Pollenanalyse]]r kan si noe om tidligere tiders klima og hva slags trær og planter som har vokst på et sted. Planteartene kan avslører når [[husdyr]]hold og [[jordbruk]] har blitt innført.
	** [[Fosfatanalyse]] brukes til å lokalisere eldre boplasser. Fosfatkonsentrasjonen re vanligvis høyere på steder som har vært brukt som boplasser enn andre steder.		** [[Fosfatanalyse]] brukes til å lokalisere eldre boplasser. Fosfatkonsentrasjonen re vanligvis høyere på steder som har vært brukt som boplasser enn andre steder.
			* [[Numismatikk]] (myntlære) er av betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava.
			* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.
			* [[Sfragistikk]] er læren om [[segl]] (sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige, og lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene som beseglet brevene. Mange [[bonde\|bønder]] førte [[bumerke]]r i seglene sine.
			* [[Slektshistorie\|Slektsforsking]] er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.
			* [[Statistikk]]. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen ''bearbeidede talloppgaver'' og i betydningen ''læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver''.
			* [[Stedsnavn\|Navnegransking]] (stedsnavn) er avgjørende for å tegne seg et bilde av når og hvilken rekkefølge gårdene i ei bygd har blitt ryddet og tatt i bruk. Navnene kan også si noe om religion (navn av typen Torshov, Ullensaker osv) og hva stedene en gang har vært benyttet til (Rosseland, Løken osv). Også marknavn og navn på åker og eng er av betydning for lokalhistorikeren. Se også [[onomastikk]] og [[toponymi]].
			* [[Veksillologi]].
			* [[Økonometri]].

	==Litteratur==		==Litteratur==
	* Sandnes, Jørn: ''Handbok i lokalhisorie. Faget og metodene'', Universitetsforlaget (1983).		* Sandnes, Jørn: ''Handbok i lokalhisorie. Faget og metodene'', Universitetsforlaget (1983).
			* '''[[Store norske leksikon]]'''. <u>historie</u>. Senest besøkt den 13.01.2018. https://snl.no/historie

	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	~~{{Q1}}~~

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Lokalhistoriske hjelpedisipliner til Lokalhistoriske hjelpedisipliner

2016-07-04T13:03:01Z

Marianne Wiig flyttet siden Hjelp:Lokalhistoriske hjelpedisipliner til Lokalhistoriske hjelpedisipliner

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 13:03
(Ingen forskjell)

Jobr på 24. jun. 2016 kl. 16:15

2016-06-24T16:15:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 16:15
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''Lokalhistoriske hjelpedisipliner''' eller '''hjelpefag''' er fag som bidrar til forståelsen av [[~~Metode:Lokalhistorie\|lokalhistorien~~]], men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å utnytte kildene bedre, til å frambringe resultater og til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er således ofte anvendelige innen [[Hjelp:Metode\|metodikk]] og [[Lokalhistorie:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Av hjelpedispipliner finner vi:		<onlyinclude>'''Lokalhistoriske hjelpedisipliner''' eller '''hjelpefag''' er fag som bidrar til forståelsen av [[lokalhistorie]]n, men som ikke er en del av faget lokalhistorie som sådan. Hjelpedisiplinene kan brukes til å utnytte kildene bedre, til å frambringe resultater og til å tolke og forstå disse. Hjelpedisiplinene er således ofte anvendelige innen [[Hjelp:Metode\|metodikk]] og [[Lokalhistorie:Kildekritikk\|kildekritikk]]. Av hjelpedispipliner finner vi:

	* [[Slektshistorie\|Slektsforsking]] er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.		* [[Slektshistorie\|Slektsforsking]] er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.
	* [[~~Metode:Historisk demografi\|~~Historisk demografi]], som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.		* [[Historisk demografi]], som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.
	* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.</onlyinclude>		* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.</onlyinclude>
	* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.		* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.

Jobr: Jobr flyttet siden Metode:Lokalhistoriske hjelpedisipliner til Hjelp:Lokalhistoriske hjelpedisipliner uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

2016-06-23T14:55:08Z

Jobr flyttet siden Metode:Lokalhistoriske hjelpedisipliner til Hjelp:Lokalhistoriske hjelpedisipliner uten å etterlate en omdirigering: Avvikling av navnerommet Metode

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jun. 2016 kl. 14:55
(Ingen forskjell)

Ola Alsvik: Lenke

2015-07-27T07:05:17Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2015 kl. 07:05
Linje 2:		Linje 2:

	* [[Slektshistorie\|Slektsforsking]] er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.		* [[Slektshistorie\|Slektsforsking]] er nært forbundet med lokalhistorie. Ikke få sider i bygdebøkene dreier seg om nettopp slekter.
	* ~~Historisk~~ [[demografi]], som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.		* [[Metode:Historisk demografi\|Historisk demografi]], som dreier seg om befolkningsstørrelse, sammensetning av kjønn og alder, fødselshyppighet, giftermålsalder osv gjennom tidene.
	* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.</onlyinclude>		* [[Paleografi]] (skriftlære). Fram til [[1800-tallet]] ble det benyttet ulike former for [[gotisk handskrift]]. Kildene fra [[1500-tallet]] og eldre er stort sett trykt, men for å kunne benytte kildemateriale fra senere perioder, er det som regel nødvendig å lære seg gotisk handskrift.</onlyinclude>
	* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.		* [[Diplomatikk]] er læren om [[diplom]], herunder kunsten å skille mellom ekte og falske diplom.

Marianne Wiig: Metode:Hjelpedisiplin flytta til Metode:Lokalhistoriske hjelpedisipliner

2013-08-16T11:35:32Z

Metode:Hjelpedisiplin flytta til Metode:Lokalhistoriske hjelpedisipliner

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 16. aug. 2013 kl. 11:35
(Ingen forskjell)

Siri J: lenkefiks

2009-09-22T16:11:28Z

lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2009 kl. 16:11
Linje 7:		Linje 7:
	* [[Numismatikk]] (myntlære) er av betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava.		* [[Numismatikk]] (myntlære) er av betydning for lokalhistorien da det stadig blir gjort funn av eldre mynter. For eksempel kan myntfunn under et kirkegulv eller i ei grav bidra til å datere kirken eller grava.
	* [[Sfragistikk]] er læren om [[segl]] (sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige, og lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene som beseglet brevene. Mange [[bonde\|bønder]] førte [[bumerke]]r i seglene sine.		* [[Sfragistikk]] er læren om [[segl]] (sigiller). Segl ble brukt til å gjøre dokumenter rettskraftige, og lokalhistorikere kan bruke dem til å identifisere personene som beseglet brevene. Mange [[bonde\|bønder]] førte [[bumerke]]r i seglene sine.
	* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner i Høland]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].		* [[Heraldikk]], læren om våpenmerker, er innen lokalhistorien først og fremst interessant i forbindelse med lokale [[Leksikon:Adel\|adelsslekter]]. Et eksempel er ei tavle med 16 våpenskjold tilknyttet gården [[Botner (Høland)\|Botner]]. Tavla hang i sin tid i [[Løken kirke]].
	* [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen\|alen]], [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] og andre.		* [[Metrologi]], læren om mål og vekt, er viktig ettersom lokalhistorikeren raskt vil støte på foreldede måle- og vektenheter som [[Leksikon:Alen\|alen]], [[Leksikon:Skippundvekt\|skippund]] og andre.
	* [[Statistikk]]. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen ''bearbeidede talloppgaver'' og i betydningen ''læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver''.		* [[Statistikk]]. En historiker har bruk for statistikk både i betydningen ''bearbeidede talloppgaver'' og i betydningen ''læren om og metodene for å samle inn, beskrive og analysere talloppgaver''.