Lorens Berg - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2022-06-30T14:16:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 14:16
Linje 75:		Linje 75:
	[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]		[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]]
	[[Kategori:Venstrepolitikere]]		[[Kategori:Venstrepolitikere]]
			{{bm}}

Kallrustad: /* Oppvekst og skolegang */ korr.

2020-11-25T08:04:01Z

Oppvekst og skolegang: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2020 kl. 08:04
Linje 7:		Linje 7:

	== Oppvekst og skolegang ==		== Oppvekst og skolegang ==
	~~Han~~ Faren døde da Lorens var fem-seks år gammel, og moren to år senere. De barna som ikke allerede var i ~~arbbeid hjememfra~~, måtte settes bort. Lorens ble gjetergutt ([[høling]]) på forskjellige garder i bygda. Som 12-åring kom han til det barnløse ekteparet [[Helvig Olsdatter Bærevar\|Helvig]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på garden Nedre Bjørndal. Der var han sammen med to andre gutter og to jenter som også var tatt inn på Bjørndal. Helvig og Karl Nilsen ser ut til å ha lagt merke til og tatt på alvor Lorens utvilsomme begavelse. Karl Kristian Nilsen var ved siden av å være gardbruker også skipsreder. Han eide flere skuter, og etter at Lorens var konfirmert (1876), seilte han et par års tid på flere av disse skutene. Etter dette fikk Karl Nilsen skaffet gutten plass på [[amtsskole\|amtsskolen]] på Amundrød i Tjølling. Det skoleåret ser ut til å ha blitt nokså bestemmende for Lorens Bergs videre veg framover. Han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie.		Faren døde da Lorens var fem-seks år gammel, og moren to år senere. De barna som ikke allerede var i arbeid hjemme, måtte settes bort. Lorens ble gjetergutt ([[høling]]) på forskjellige garder i bygda. Som 12-åring kom han til det barnløse ekteparet [[Helvig Olsdatter Bærevar\|Helvig]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på garden Nedre Bjørndal. Der var han sammen med to andre gutter og to jenter som også var tatt inn på Bjørndal. Helvig og Karl Nilsen ser ut til å ha lagt merke til og tatt på alvor Lorens utvilsomme begavelse. Karl Kristian Nilsen var ved siden av å være gardbruker også skipsreder. Han eide flere skuter, og etter at Lorens var konfirmert (1876), seilte han et par års tid på flere av disse skutene. Etter dette fikk Karl Nilsen skaffet gutten plass på [[amtsskole\|amtsskolen]] på Amundrød i Tjølling. Det skoleåret ser ut til å ha blitt nokså bestemmende for Lorens Bergs videre veg framover. Han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie.

	Etter amtsskolen kom Berg inn på [[Asker seminar]] (1879-1881), der han utmerket seg med beste karakter. Det var også i Asker han traff sin kommende kone.		Etter amtsskolen kom Berg inn på [[Asker seminar]] (1879-1881), der han utmerket seg med beste karakter. Det var også i Asker han traff sin kommende kone.

Kallrustad: /* Lokalhistorikeren */

2019-04-24T11:09:26Z

Lokalhistorikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2019 kl. 11:09
Linje 15:		Linje 15:

	== Lokalhistorikeren ==		== Lokalhistorikeren ==
	I Kristiania hadde Berg adgang arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første [[bygdebok]], ''[[Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berg for seg [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].		I Kristiania hadde Berg adgang til arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første [[bygdebok]], ''[[Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berg for seg [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].

	Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»		Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»

Kallrustad: lenke

2019-04-24T11:09:11Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2019 kl. 11:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie\|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie\|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker ([[Venstre]]) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>

	== Familie ==		== Familie ==

Cnyborg: /* Familie */

2019-04-11T08:24:15Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 08:24
Linje 4:		Linje 4:
	Foreldrene var [[Amund Andersen Prestbyen]] (1827-1868) og [[Anne Kirstine Sørensdatter Berge]] (1822-1870). Anne Kirstine satt som enke på et mindre gardsbruk av Berge, da hun giftet seg med Amund Andersen fra Prestbyen i 1860, som flyttet inn på garden. De fikk fire barn, alle gutter, født i tidsrommet 1860-1866. Lorens var den nummer to i søskenflokken. Moren hadde fire barn fra sitt første ekteskap med Jørgen Andersen Berge, som hun hadde giftet seg med i 1846. Deres fire barn, Lorens' halvsøsken, var født i tidsrommet 1847-1853.		Foreldrene var [[Amund Andersen Prestbyen]] (1827-1868) og [[Anne Kirstine Sørensdatter Berge]] (1822-1870). Anne Kirstine satt som enke på et mindre gardsbruk av Berge, da hun giftet seg med Amund Andersen fra Prestbyen i 1860, som flyttet inn på garden. De fikk fire barn, alle gutter, født i tidsrommet 1860-1866. Lorens var den nummer to i søskenflokken. Moren hadde fire barn fra sitt første ekteskap med Jørgen Andersen Berge, som hun hadde giftet seg med i 1846. Deres fire barn, Lorens' halvsøsken, var født i tidsrommet 1847-1853.

	Lorens Berg giftet seg i 1886 med [[Albertine Johanne Andresen]] (1862-1923). Hun var datter av jekteskipper Per Andresen Lilleby fra [[Asker]]. Lorens og Albertine fikk fem barn født mellom 1887 og 1902.		Lorens Berg giftet seg i 1886 med [[Albertine Johanne Andresen]] (1862-1923). Hun var datter av jekteskipper [[Per Andresen Lilleby]] og [[Anne Tommesdatter Lilleby]] fra [[Asker]]. Lorens og Albertine fikk fem barn født mellom 1887 og 1902.

	== Oppvekst og skolegang ==		== Oppvekst og skolegang ==

Hans P. Hosar: Litteraturliste

2019-04-04T06:45:14Z

Litteraturliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. apr. 2019 kl. 06:45
Linje 49:		Linje 49:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Christiansen, Haakon Odd]], [[Arne Fjørtoft]], [[Stein Fossgard]], [[Per Fuglum]] og Jens Risdal: ''125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859.1984'', Oslo 1984.		*[[Christiansen, Haakon Odd]], [[Arne Fjørtoft]], [[Stein Fossgard]], [[Per Fuglum]] og Jens Risdal: ''125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859.1984'', Oslo 1984.
			*[[Johnsen, Oscar Albert]]: «Den nyere lokalhistoriske forskning» i ''Norsk historisk Videnskab i femti år 1869-1919, utgitt av Den norske historiske forening til dens femti-års-dag 21. desember 1919''. Kristiania 1920.
	*Johnsen, Oscar Albert: Artikkel om Lorens Berg i ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 1 (1923).		*Johnsen, Oscar Albert: Artikkel om Lorens Berg i ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 1 (1923).
	*[https://www.geni.com/people/Solveig-Berg/6000000041966192026 Geni slektshistorisk nettsted.]
	*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*Thoresen, Per: «Berg, Lorens» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		*Thoresen, Per: «Berg, Lorens» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	*[https://www.kodal.info/index.php/Lorens_Berg_(lang_biografi) Arikkel om Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon]		*[https://www.kodal.info/index.php/Lorens_Berg_(lang_biografi) Arikkel om Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon]
			*[https://www.geni.com/people/Solveig-Berg/6000000041966192026 Geni slektshistorisk nettsted.]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Hans P. Hosar: /* Lokalhistorikeren */

2019-04-03T12:36:27Z

Lokalhistorikeren

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 12:36
Linje 19:		Linje 19:
	Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»		Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»

	Berg spilte også en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for [[Ullensaker]], [[Tinn]], [[Land]], [[Jæren]], [[Flå]] og et verk om de sju bygdene på [[Hedmarken]]. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i [[1923]] var Berg med på å stifte [[Vestfold Historielag]], hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.		I Kristiania virket Lorens Berg også i nært samarbeid med fagfolk i universitetsmiljøet og andre steder. Han ble et virksomt medlem i den [[Komitéen for lokalhistorisk forskning (1906)\|komiteen]] som i 1906 ble nedsatt av [[Den norske historiske forening]] for å fremme den lokalhistoriske forskningen. Det var denne komiteen som utarbeidet planen for Brunla lens historie, der Lorens Bergs bygdebøker skulle inngå. På oppdrag av den noe seinere etablerte [[Landskomitéen for lokalhistorisk forskning av 1913]] utgav han i 1914 ''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser''.

			Berg spilte også en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for [[Ullensaker]], [[Tinn]], [[Land]], [[Jæren]], [[Flå]] og et verk om de sju bygdene på [[Hedmarken]]. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i [[1923]] var Berg med på å stifte [[Vestfold Historielag]], hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.

	== Politikk og organisasjonsarbeid ==		== Politikk og organisasjonsarbeid ==

Hans P. Hosar: Redigering. Utbygging

2019-04-03T12:25:56Z

Redigering. Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 12:25
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie\|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie\|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>

	~~Berg ble født på gården [[Berge i Kodal]] i Vestfold. Hans far,~~ [[Amund Andersen Prestbyen]]~~, døde i [[~~1868~~]],~~ og ~~hans mor~~ [[Anne Kirstine Berge]] ~~fulgte ham i graven to år senere~~. ~~Åtte år gammel var Berg foreldreløs og måtte tjene til livets opphold ved å arbeide~~ som ~~blant annet gjetergutt~~ på ~~gårdene~~ i ~~hjembygda~~. ~~Etter konfirmasjonen dro han til sjøs og da han kom tilbake begynte Berg på [[amtsskolen i Hedrum]]~~, ~~før det bar videre til [[Asker seminar]]~~, ~~der han utmerket seg~~. ~~Det~~ var nå den ~~intellektuelle Lorens Berg begynte å ta form – han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de~~ første ~~impulsene til å skrive lokalhistorie. Det var også på denne tiden han traff den kvinnen han skulle gifte~~ seg med, ~~[[Albertine Andresen]]. Etter fullført eksamen i [[1881]] arbeidet Berg en tid som lærer og kirkesanger~~, ~~samtidig som han~~ var ~~politisk engasjert~~ i ~~Venstre og aktiv i ungdomslags~~- ~~og avholdsbevegelsene og som sanger og korleder~~.		== Familie ==
			Foreldrene var [[Amund Andersen Prestbyen]] (1827-1868) og [[Anne Kirstine Sørensdatter Berge]] (1822-1870). Anne Kirstine satt som enke på et mindre gardsbruk av Berge, da hun giftet seg med Amund Andersen fra Prestbyen i 1860, som flyttet inn på garden. De fikk fire barn, alle gutter, født i tidsrommet 1860-1866. Lorens var den nummer to i søskenflokken. Moren hadde fire barn fra sitt første ekteskap med Jørgen Andersen Berge, som hun hadde giftet seg med i 1846. Deres fire barn, Lorens' halvsøsken, var født i tidsrommet 1847-1853.

	I [[~~1899~~]] ~~flyttet Berg~~ til [[~~Kristiania~~]] for å ~~fortsette sitt lærervirke~~ der, ~~men~~ han ~~fant seg ikke til rette~~ i ~~bymiljøet~~ og ~~søkte~~ til arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første [[bygdebok]], ''[[Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berg for seg [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].		Lorens Berg giftet seg i 1886 med [[Albertine Johanne Andresen]] (1862-1923). Hun var datter av jekteskipper Per Andresen Lilleby fra [[Asker]]. Lorens og Albertine fikk fem barn født mellom 1887 og 1902.

			== Oppvekst og skolegang ==
			Han Faren døde da Lorens var fem-seks år gammel, og moren to år senere. De barna som ikke allerede var i arbbeid hjememfra, måtte settes bort. Lorens ble gjetergutt ([[høling]]) på forskjellige garder i bygda. Som 12-åring kom han til det barnløse ekteparet [[Helvig Olsdatter Bærevar\|Helvig]] og [[Karl Kristian Nilsen Bærevar]] på garden Nedre Bjørndal. Der var han sammen med to andre gutter og to jenter som også var tatt inn på Bjørndal. Helvig og Karl Nilsen ser ut til å ha lagt merke til og tatt på alvor Lorens utvilsomme begavelse. Karl Kristian Nilsen var ved siden av å være gardbruker også skipsreder. Han eide flere skuter, og etter at Lorens var konfirmert (1876), seilte han et par års tid på flere av disse skutene. Etter dette fikk Karl Nilsen skaffet gutten plass på [[amtsskole\|amtsskolen]] på Amundrød i Tjølling. Det skoleåret ser ut til å ha blitt nokså bestemmende for Lorens Bergs videre veg framover. Han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie.

			Etter amtsskolen kom Berg inn på [[Asker seminar]] (1879-1881), der han utmerket seg med beste karakter. Det var også i Asker han traff sin kommende kone.

			== Lærergjerning ==
			Etter fullført lærereksamen fikk Berg et lærervikariat i [[Ådalen]] på [[Ringerike]]. Han var der i to månaeder, og vi mangler opplysninger om hvor han var i perioden 1882-1884. I 1884 ble han ansatt som lærer i Hvasser krets på Tjøme. I 1891 ble han så ansatt lærer og kirkesanger på Prestbyen skole i heimbygda Kodal. Etter åtte-ni år der, flyttet så familien til Kristiania, der Berg virket som lærer på [[Lillebortg skole]] til 1916, da han fikk statsstipend for å kunne ofre seg på full tid til den lokalhistoriske virksomheten.

			== Lokalhistorikeren ==
			I Kristiania hadde Berg adgang arkiver og bibliotek der han kunne fordype seg i vestfoldbygdenes historie. Det var her han skrev sin første [[bygdebok]], ''[[Andebu – en vestfoldbygds historie i 1600-aarene]]'', som kom ut i [[1905]]. I dette verket tok Berg for seg [[Hjelp:Gards- og slektshistorie\|gårdshistorie]], eiendomsforhold og dagligliv, noe som også ble et program for de mange bygdebøkene som fulgte, der man særlig skal merke seg Bergs artikkel om jordegodsfordeling i [[Brunlanes]].

	Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»		Berg virket som lokalhistoriker frem til han døde av kreft i [[1924]]. Da hadde han brukt 25 år av sitt liv på å skrive bygdebøker og rukket over en rekke vestfoldbygder; i tillegg til [[Andebu]] og Brunlanes kan [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Sandeherred]], [[Tjøme kommune\|Tjømø]] og [[Nøtterø]] nevnes. Berg holdt også på med en bok om [[Stokke]] som han ikke rakk å fullføre i tillegg til at han planla et nytt verk om Andebu, hvorav førstnevnte ble utgitt posthumt i [[1928]]. Med disse bygdebøkene ble det skapt et mønster for [[Hjelp:Generell bygde-, by- og regionshistorie\|bygdehistorie]] utarbeidet i samsvar med moderne historisk metode, og de ble en inspirasjon for flere bygdelag som begynte å skrive lokalhistorie etter Bergs modell. Historikeren [[Halvdan Koht]] skrev selv til Berg at «den gongen De i 1905 sendte ut boka um Andebu i 1600-tale, var det klaart for alle at dette var eit gjenombrot i bygdehistoria. De sette dermed eit mynster som alle bygdegranskarar sidan har stræva etter aa fylgje.» En annen samtidig historiker, [[Yngvar Nielsen]], slo fast at «der er snakket og skrevet meget om norske Bønder. Men jeg maa bede om Grundlag af den Art som Lorens Berg her giver os; først da kan vi vinde sikker Bund og komme til paalidelige Resultater.»
Linje 9:		Linje 21:
	Berg spilte også en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for [[Ullensaker]], [[Tinn]], [[Land]], [[Jæren]], [[Flå]] og et verk om de sju bygdene på [[Hedmarken]]. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i [[1923]] var Berg med på å stifte [[Vestfold Historielag]], hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.		Berg spilte også en viktig rolle som organisator og veileder for lokalhistoriske lag. Han hjalp til med utgivelsen av bygdebøkene for [[Ullensaker]], [[Tinn]], [[Land]], [[Jæren]], [[Flå]] og et verk om de sju bygdene på [[Hedmarken]]. Han skrev en arbeidsveiledning for aspirerende lokalhistorikere og i [[1923]] var Berg med på å stifte [[Vestfold Historielag]], hvor han like før sin død ble erklært som det første æresmedlemmet.

	~~En statue av~~ Berg ~~ble avduket på [[Prestbøen]]~~ i ~~Andebu~~ i ~~[[1953]]~~.		== Politikk og organisasjonsarbeid ==
			Særlig i sine yngre år i Vestfold ble Lorens Berg kjent som politiker og organisasjonsmann. Han var sterkt engasjert i Venstre, ja, i følge O.A.Johnsen var han i «sin tid en av de mest frygtede agitatorer for venstre i Jarlsberg og Larvik.»

			Utenom partipolitikken var Berg også ivrig ungdomslagsmann.

	Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ga ut nytt sanghefte i [[1895]] ble flere av sangene fra det forrige heftet fra [[1884]] byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.		Vi ser av kildene at Berg tidlig ble avholdsmann, og de forteller oss også at han var engasjert. Da [[Det Norske Totalavholdsselskap]] ga ut nytt sanghefte i [[1895]] ble flere av sangene fra det forrige heftet fra [[1884]] byttet ut - blant annet med flere av sangtekster skrevet av Berg.

			En statue av Berg ble avduket på [[Prestbøen]] i Andebu i [[1953]].

	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==
Linje 30:		Linje 47:
	==Kilder==		==Kilder==
	*[[Christiansen, Haakon Odd]], [[Arne Fjørtoft]], [[Stein Fossgard]], [[Per Fuglum]] og Jens Risdal: ''125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859.1984'', Oslo 1984.		*[[Christiansen, Haakon Odd]], [[Arne Fjørtoft]], [[Stein Fossgard]], [[Per Fuglum]] og Jens Risdal: ''125 år for Alles Vel: Det norske totalavholdsselskap 1859.1984'', Oslo 1984.
			*Johnsen, Oscar Albert: Artikkel om Lorens Berg i ''Norsk biografisk leksikon'' bd. 1 (1923).
			*[https://www.geni.com/people/Solveig-Berg/6000000041966192026 Geni slektshistorisk nettsted.]
	*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.		*Reinton, Lars: «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900 – 1920» i Bjørkvik, Fladby, Reinton & Sandnes (red.): ''Lokalhistorie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år''. Universitetsforlaget, Trondheim 1970.
	*Thoresen, Per: «Berg, Lorens» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.		*Thoresen, Per: «Berg, Lorens» i Arntzen, Jon Gunnar (red.): ''Norsk biografisk leksikon''. Kunnskapsforlaget, Oslo 1999.
	*[~~http~~://kodal.info/index.php/~~Kategori:Lorens_Berg~~ Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon]		*[https://www.kodal.info/index.php/Lorens_Berg_(lang_biografi) Arikkel om Lorens Berg i Kodal bygdeleksikon]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Hans P. Hosar på 3. apr. 2019 kl. 09:41

2019-04-03T09:41:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. apr. 2019 kl. 09:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født [[18. januar]] [[1862]], død [[14. september]] [[1924]]) var ~~en norsk~~ [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]] som ~~i dag regnes blant~~ pionerene innenfor ~~faget~~. ~~Med sine~~ mange ~~bygdebøker la han grunnlaget for den lokalhistoriske forskningen i~~ [[Vestfold]]~~; særlig~~ hans ~~arbeid med å kartlegge~~ eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Lorens_Berg.jpg\|Fotografi av Lorens Berg\|Kodal bygdeleksikon}}'''[[Lorens Berg]]''' (født i [[Kodal sogn]] i [[Andebu]] (nå i [[Sandefjord kommune]]) [[18. januar]] [[1862]], død i [[Kristiania]] [[14. september]] [[1924]]) var lærer og [[lokalhistorie\|lokalhistoriker]]. Han regnes som en av de fremste pionerene innenfor det lokalhistoriske fagfeltet. Hans mange [[Lorens Bergs Vestfold-historie\|bygdebøker fra Vestfold]] ble mønstergivende innen sjangeren i lang tid framover. Til tross for at han ikke var fagutdannet som historiker, vakte hans arbeider anerkjennelse også innen akademia. Særlig kartleggingen av eiendomsforholdene i Vestfold i tidsrommet [[1650]] til [[1700]] ble godt mottatt i det faghistoriske miljøet, og artikkelen ''[[Om Jordegodsets Fordeling i Brunla len]]'' viste seg å bli veiledende. Berg var også et aktivt samfunnsmenneske som politiker (Venstre) og organisasjonsmann innen blant annet avholdsbevegelsen og den frilynte ungdomsrørsla.</onlyinclude>

	Berg ble født på gården [[Berge i Kodal]] i Vestfold. Hans far, [[Amund Andersen Prestbyen]], døde i [[1868]], og hans mor [[Anne Kirstine Berge]] fulgte ham i graven to år senere. Åtte år gammel var Berg foreldreløs og måtte tjene til livets opphold ved å arbeide som blant annet gjetergutt på gårdene i hjembygda. Etter konfirmasjonen dro han til sjøs og da han kom tilbake begynte Berg på [[amtsskolen i Hedrum]], før det bar videre til [[Asker seminar]], der han utmerket seg. Det var nå den intellektuelle Lorens Berg begynte å ta form – han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie. Det var også på denne tiden han traff den kvinnen han skulle gifte seg med, [[Albertine Andresen]]. Etter fullført eksamen i [[1881]] arbeidet Berg en tid som lærer og kirkesanger, samtidig som han var politisk engasjert i Venstre og aktiv i ungdomslags- og avholdsbevegelsene og som sanger og korleder.		Berg ble født på gården [[Berge i Kodal]] i Vestfold. Hans far, [[Amund Andersen Prestbyen]], døde i [[1868]], og hans mor [[Anne Kirstine Berge]] fulgte ham i graven to år senere. Åtte år gammel var Berg foreldreløs og måtte tjene til livets opphold ved å arbeide som blant annet gjetergutt på gårdene i hjembygda. Etter konfirmasjonen dro han til sjøs og da han kom tilbake begynte Berg på [[amtsskolen i Hedrum]], før det bar videre til [[Asker seminar]], der han utmerket seg. Det var nå den intellektuelle Lorens Berg begynte å ta form – han sa selv at det var på amtsskolen han fikk de første impulsene til å skrive lokalhistorie. Det var også på denne tiden han traff den kvinnen han skulle gifte seg med, [[Albertine Andresen]]. Etter fullført eksamen i [[1881]] arbeidet Berg en tid som lærer og kirkesanger, samtidig som han var politisk engasjert i Venstre og aktiv i ungdomslags- og avholdsbevegelsene og som sanger og korleder.

Gudmund Harildstad: /* Lokalhistorisk bibliografi */

2018-11-28T09:45:10Z

Lokalhistorisk bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2018 kl. 09:45
Linje 15:		Linje 15:
	==Lokalhistorisk bibliografi==		==Lokalhistorisk bibliografi==
	{{thumb\|Lorens Berg - Tjølling - Omslag.jpg\|Omslaget til Tjølling bygdebok fra 1915}}		{{thumb\|Lorens Berg - Tjølling - Omslag.jpg\|Omslaget til Tjølling bygdebok fra 1915}}
	*''[[Gaardnavnes oprindelse i Hedrum, Kvælle, Hvarnes, Lardal, Tjølling og Brunlanes]]'' (1901)		*''Gaardnavnes oprindelse i Hedrum, Kvælle, Hvarnes, Lardal, Tjølling og Brunlanes'' (1901)
	*''Andebu'' (1905)		*''Andebu'' (1905)
	*''[[Om jordegodsets fordeling i Brunla len omkring 1650 og 1700]]'' (1907)		*''Om jordegodsets fordeling i Brunla len omkring 1650 og 1700'' (1907)
	*''[[Stedsnavn rundt Larvik og Sandefjord]]'' (1910)		*''Stedsnavn rundt Larvik og Sandefjord'' (1910)
	*''Brunlanes'' (1911)		*''Brunlanes'' (1911)
	*''Hedrum'' (1913)		*''Hedrum'' (1913)
Linje 25:		Linje 25:
	*''Tjømø'' (1920)		*''Tjømø'' (1920)
	*''Nøtterø'' (1922)		*''Nøtterø'' (1922)
	*''[[Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser for begyndere]]'' (1925)		*''Arbeidsveiledning i lokalhistoriske undersøkelser for begyndere'' (1925)
	*''Stokke'' (1928)		*''Stokke'' (1928)