Lorentz Dons - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: redigering

2022-01-19T12:17:11Z

redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 12:17
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		'''[[Lorentz Dons\|Lorentz Paulsen Dons]]''' (født 1728 i [[Trondheim]], død 6. mars 1784 i [[Øksendal]] på [[Nordmøre]]) var major og blant annet sjef for Sundalske Kompagni af det 2det Trondhjemske regiment.
	'''[[Lorentz Dons\|Lorentz Paulsen Dons]]''' (født 1728 i [[Trondheim]], død 6. mars 1784 i [[Øksendal]] på [[Nordmøre]] var major og sjef for Sundalske Kompagni af det 2det Trondhjemske regiment. Han var sønn av justisråd og lagmann i Trondheim, [[Poul Pedersen Dons\|Paul Pedersen Dons]] og Anna Lorentzdatter Holst. Gift med Cornelia Susanne Klingenberg, (1729-1823) datter av regimentkvartermester Johannes Andreassen Klingenberg og Sarah Arentz. Bryllupsfesten ble holdt på gården Sindsager i Trondheim. Gården var eid av hustruens foreldre. Festen varte i hele 6 dager. Han døde 6. mars 1784 og ble begravet 24. samme måned, 56 år gammel. Den vinteren han døde var ualminnelig streng, og i flg. Glukstads beskrivelse av Sunndal kaltes den i lange tider Donsevinteren. Han skildres her som "en anerkjent, skjelden dyktig Officer".
	~~Han etterlot han seg enke og 6 uforsørgede barn~~.

			==Familie ==
			Lorentz var sønn av justisråd og lagmann i Trondheim, [[Poul Pedersen Dons\|Paul Pedersen Dons]] og [[Anna Lorentzdatter Holst (1706–1777)\|Anna Lorentzdatter Holst]] (1706–1777). I 1726 giftet han seg med [[Cornelia Susanne Klingenberg (1729–1823)\|Cornelia Susanne Klingenberg]] (1729–1823), datter av regimentkvartermester Johannes Andreassen Klingenberg og Sarah Arentz. Bryllupsfesten ble holdt på gården til Cornelias foreldre, Sinsaker i Trondheim, og varte i hele seks dager. Paret fikk seks barn.

			Dons døde 56 år gammel, 6. mars 1784, mens kona ble 93 og overlevde ham med nesten 40 år.
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	~~Ved Landvernets organisasjon~~ i 1747 ~~ble han~~ ansatt som sekondløytnant ~~ved~~ kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. ~~Han var~~ premierløytant i ~~1756 ved~~ kaptein Lossius ~~(det~~ Romsdalske) kompani. ~~Han~~ fikk kapteins grad ~~i 1760 og~~ ble ~~samtidig~~ forflyttet til Gimneske kompani.		Etter endt militærutdannelse ble Dons i 1747 ansatt i Landvernet som sekondløytnant i kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. I 1756 ble han premierløytant i kaptein Lossius' Romsdalske kompani. Da han i 1760 fikk kapteins grad ble han forflyttet til Gimneske kompani.

	~~Som løytnant med kapteins karakter~~ deltok ~~Lorentz~~ Dons i de norske ~~troppers~~ utmarsj til Holstein. I årene 1758-62 hadde store troppemasser ( av nordmenn ikke mindre enn 13 til 14 000 mann ) vært samlet i Holstein i anledning av den krig som truet med å bryte ut mellom Danmark og Russland, og som kun avvergedes ved revolusjon som 1762 skilte Russlands keiser Peter III ved livet. Til denne troppesamling var i 1761 fra 2det Trondhjemske regiment sent oberstløytnant de Batta med befal og 108 mann, og i 1762 sendtes ytterligere 630 mann under oberst Grøn. ~~I dette siste tokt deltok Lorentz Dons. De fra det nordenfjelske Norge utkommanderte tropper samledes ved~~ gården Tofte i ~~den nordlige~~ Gudbrandsdal og ~~marsjerte helt til Sannesund, en mars som~~ tok 18 dager. ~~Fra Sannesund overførtes~~ de på jekter til [[Flensburg]] 3. juni 1762. Under denne overfarten led troppene meget av storm. Av trønderne dannedes 3. norske feltregiment under den senere så bekjente general Georg Fr. v. Krogh (d. 1818.) og av den øverstbefalende for den dansk-norske hær i Holstein grev St. Germain beordres Krogh med trønderne å avmarsjere til forsterkning av [[Rendsburg]]s garnison. Det kom dog som bekjent ikke til noe sammenstøt, og under oppholdet i Holstein hadde troppene det meget godt. I flere henseender hadde utrykningen til Holstein vært den norske bondestand til gavn. Soldatene brakte mange nyttige kunnskaper med hjem. Allerede høsten 1762 dro en del av de norske tropper tilbake, og våren 1763 ble resten ført hjem, idet de tok med kongens ros " for vist Troskab og paalidelighed ".		Under [[Den nordiske syvårskrig\|den nordiske sjuårskrigen]] deltok Dons i de norske troppenes utmarsj til [[Holstein]] under oberst Grøn i 1762. Utmarsjen startet på gården Tofte i Nord-Gudbrandsdal og tok 18 dager til Sannesund. Derfra ble de i storm fraktet på jekter til [[Flensburg]], der de var fremme 3. juni 1762.

	~~Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani~~ i 1763 ~~og finnes i regimentlisten for 1766~~ som ~~stående~~ ved ~~Surndalske~~ livkompani under generalmajor v. Eppingen. ~~Ved hærreduksjonen~~ i 1767 ble ~~han~~ nedgradert til premierløytnant~~. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt~~ til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. ~~Ble~~ major i 1775 og ~~fra 1776 major~~ ved det 2det Trondhjemske regiment.		Etter hjemkomsten i 1763 ble Dons ansatt som kapteinløytnant ved Surendalske livkompani under generalmajor von Eppingen. Da hæren ble redusert i 1767, ble Dons nedgradert til premierløytnant, for igjen å bli oppgradert til kaptein og sjef for det Sundalske kompani, da hærordningen ble forbedret fra 1769. I 1775 ble han major i 1775 og ansatt ved det 2det Trondhjemske regiment året etter.
			==Eiendommer ==

			Dons eide flere gårder på Nordmøre. I 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i [[Tingvoll kommune\|Tingvoll]] av major Lars Nannestad. Allerede to år senere solgte han gården videre for 620 rdl og bodde der neppe selv. Derimot bodde han i 1765 på gården Heggeset i [[Surnadal kommune\|Surnadal]] og senere på Skjølland i [[Sunndal kommune\|Sunndal]] og Kvande i [[Stangvik kommune\|Stangvik]]. Senere flyttet han til gården Huseby i [[Øksendal kommune\|Øksendal]], som han kjøpte i 1772 av kaptein Peter Brun. Av ham kjøpte han også avlsgården Engen for 1000 rdl. På tomten til denne embetsmannsgården ble [[Øksendal kirke]] senere bygd.

	==~~Eiendommer~~==		== Kilder og litteratur ==

	Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i Surnadal og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste Bergenhusiske regiment, Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.

			* Dons: ''norske del av slekten Dons''. Utg. [L. Dons]. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022100028}}.
			* Ansnes, Martinius Dyring: Dansker på Nordmøte. I: ''Årbok for Nordmøre''. Utg. Historielaget. 1996. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020011081118_001}}, s. 11-117.
	{{DEFAULTSORT:DONS; LORENTZ}}		{{DEFAULTSORT:DONS; LORENTZ}}

PaulVIF på 29. des. 2021 kl. 16:52

2021-12-29T16:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. des. 2021 kl. 16:52
Linje 8:		Linje 8:
	Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.		Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.

	Som løytnant med kapteins karakter deltok Lorentz Dons i de norske troppers utmarsj til Holstein. I årene 1758-62 hadde store troppemasser ( av nordmenn ikke mindre enn 13 til 14 000 mann ) vært samlet i Holstein i anledning av den krig som truet med å bryte ut mellom Danmark og Russland, og som kun avvergedes ved revolusjon som 1762 skilte Russlands keiser Peter III ved livet. Til denne troppesamling var i 1761 fra 2det Trondhjemske regiment sent oberstløytnant de Batta med befal og 108 mann, og i 1762 sendtes ytterligere 630 mann under oberst Grøn. I dette siste tokt deltok Lorentz Dons. De fra det nordenfjelske Norge utkommanderte tropper samledes ved gården Tofte i den nordlige Gudbrandsdal og marsjerte helt til Sannesund, en mars som tok 18 dager. Fra Sannesund overførtes de på jekter til [[Flensburg]] 3. juni 1762. Under denne overfarten led troppene meget av storm. Av trønderne dannedes 3. norske feltregiment under den senere så bekjente general Georg Fr. v. Krogh (d. 1818.) og av den øverstbefalende for den dansk-norske hær i Holstein grev St. Germain beordres Krogh med trønderne å avmarsjere til forsterkning av ~~Rensburgs~~ garnison. Det kom dog som bekjent ikke til noe sammenstøt, og under oppholdet i Holstein hadde troppene det meget godt. I flere henseender hadde utrykningen til Holstein vært den norske bondestand til gavn. Soldatene brakte mange nyttige kunnskaper med hjem. Allerede høsten 1762 dro en del av de norske tropper tilbake, og våren 1763 ble resten ført hjem, idet de tok med kongens ros " for vist Troskab og paalidelighed ".		Som løytnant med kapteins karakter deltok Lorentz Dons i de norske troppers utmarsj til Holstein. I årene 1758-62 hadde store troppemasser ( av nordmenn ikke mindre enn 13 til 14 000 mann ) vært samlet i Holstein i anledning av den krig som truet med å bryte ut mellom Danmark og Russland, og som kun avvergedes ved revolusjon som 1762 skilte Russlands keiser Peter III ved livet. Til denne troppesamling var i 1761 fra 2det Trondhjemske regiment sent oberstløytnant de Batta med befal og 108 mann, og i 1762 sendtes ytterligere 630 mann under oberst Grøn. I dette siste tokt deltok Lorentz Dons. De fra det nordenfjelske Norge utkommanderte tropper samledes ved gården Tofte i den nordlige Gudbrandsdal og marsjerte helt til Sannesund, en mars som tok 18 dager. Fra Sannesund overførtes de på jekter til [[Flensburg]] 3. juni 1762. Under denne overfarten led troppene meget av storm. Av trønderne dannedes 3. norske feltregiment under den senere så bekjente general Georg Fr. v. Krogh (d. 1818.) og av den øverstbefalende for den dansk-norske hær i Holstein grev St. Germain beordres Krogh med trønderne å avmarsjere til forsterkning av [[Rendsburg]]s garnison. Det kom dog som bekjent ikke til noe sammenstøt, og under oppholdet i Holstein hadde troppene det meget godt. I flere henseender hadde utrykningen til Holstein vært den norske bondestand til gavn. Soldatene brakte mange nyttige kunnskaper med hjem. Allerede høsten 1762 dro en del av de norske tropper tilbake, og våren 1763 ble resten ført hjem, idet de tok med kongens ros " for vist Troskab og paalidelighed ".

	Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.		Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.

Oasorgard på 6. aug. 2020 kl. 14:39

2020-08-06T14:39:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 14:39
Linje 4:		Linje 4:


	Embetskarriere:		==Embetskarriere==

	Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.		Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.
Linje 13:		Linje 13:


	Eiendommer:		==Eiendommer==

	Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i Surnadal og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste Bergenhusiske regiment, Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.		Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i Surnadal og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste Bergenhusiske regiment, Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.

Oasorgard på 6. aug. 2020 kl. 14:35

2020-08-06T14:35:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2020 kl. 14:35
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	'''[[Lorentz Dons\|Lorentz Paulsen Dons]]''' (født 1728 i [[Trondheim]], død 6. mars 1784 i [[Øksendal]] på [[Nordmøre]] var major og sjef for Sundalske Kompagni af det 2det Trondhjemske regiment. Han var sønn av justisråd og lagmann i Trondheim, Paul Pedersen Dons og Anna Lorentzdatter Holst. Gift med Cornelia Susanne Klingenberg, (1729-1823) datter av regimentkvartermester Johannes Andreassen Klingenberg og Sarah Arentz. Bryllupsfesten ble holdt på gården Sindsager i Trondheim. Gården var eid av hustruens foreldre. Festen varte i hele 6 dager. Han døde 6. mars 1784 og ble begravet 24. samme måned, 56 år gammel. Den vinteren han døde var ualminnelig streng, og i flg. Glukstads beskrivelse av Sunndal kaltes den i lange tider Donsevinteren. Han skildres her som "en anerkjent, skjelden dyktig Officer".		'''[[Lorentz Dons\|Lorentz Paulsen Dons]]''' (født 1728 i [[Trondheim]], død 6. mars 1784 i [[Øksendal]] på [[Nordmøre]] var major og sjef for Sundalske Kompagni af det 2det Trondhjemske regiment. Han var sønn av justisråd og lagmann i Trondheim, [[Poul Pedersen Dons\|Paul Pedersen Dons]] og Anna Lorentzdatter Holst. Gift med Cornelia Susanne Klingenberg, (1729-1823) datter av regimentkvartermester Johannes Andreassen Klingenberg og Sarah Arentz. Bryllupsfesten ble holdt på gården Sindsager i Trondheim. Gården var eid av hustruens foreldre. Festen varte i hele 6 dager. Han døde 6. mars 1784 og ble begravet 24. samme måned, 56 år gammel. Den vinteren han døde var ualminnelig streng, og i flg. Glukstads beskrivelse av Sunndal kaltes den i lange tider Donsevinteren. Han skildres her som "en anerkjent, skjelden dyktig Officer".
	Han etterlot han seg enke og 6 uforsørgede barn.		Han etterlot han seg enke og 6 uforsørgede barn.

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-27T14:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 14:33
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1728]]		[[Kategori:Fødsler i 1728]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1784]]		[[Kategori:Dødsfall i 1784]]
			{{bm}}

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 18:04

2019-01-22T18:04:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 18:04
Linje 8:		Linje 8:
	Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.		Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.

	Som løytnant med kapteins karakter deltok Lorentz Dons i de norske troppers utmarsj til Holstein. I årene 1758-62 hadde store troppemasser ( av nordmenn ikke mindre enn 13 til 14 000 mann ) vært samlet i Holstein i anledning av den krig som truet med å bryte ut mellom Danmark og Russland, og som kun avvergedes ved revolusjon som 1762 skilte Russlands keiser Peter III ved livet. Til denne troppesamling var i 1761 fra 2det Trondhjemske regiment sent oberstløytnant de Batta med befal og 108 mann, og i 1762 sendtes ytterligere 630 mann under oberst Grøn. I dette siste tokt deltok Lorentz Dons. De fra det nordenfjelske Norge utkommanderte tropper samledes ved gården Tofte i den nordlige Gudbrandsdal og marsjerte helt til Sannesund, en mars som tok 18 dager. Fra Sannesund overførtes de på jekter til Flensburg 3. juni 1762. Under denne overfarten led troppene meget av storm. Av trønderne dannedes 3. norske feltregiment under den senere så bekjente general Georg Fr. v. Krogh (d. 1818.) og av den øverstbefalende for den dansk-norske hær i Holstein grev St. Germain beordres Krogh med trønderne å avmarsjere til forsterkning av Rensburgs garnison. Det kom dog som bekjent ikke til noe sammenstøt, og under oppholdet i Holstein hadde troppene det meget godt. I flere henseender hadde utrykningen til Holstein vært den norske bondestand til gavn. Soldatene brakte mange nyttige kunnskaper med hjem. Allerede høsten 1762 dro en del av de norske tropper tilbake, og våren 1763 ble resten ført hjem, idet de tok med kongens ros " for vist Troskab og paalidelighed ".		Som løytnant med kapteins karakter deltok Lorentz Dons i de norske troppers utmarsj til Holstein. I årene 1758-62 hadde store troppemasser ( av nordmenn ikke mindre enn 13 til 14 000 mann ) vært samlet i Holstein i anledning av den krig som truet med å bryte ut mellom Danmark og Russland, og som kun avvergedes ved revolusjon som 1762 skilte Russlands keiser Peter III ved livet. Til denne troppesamling var i 1761 fra 2det Trondhjemske regiment sent oberstløytnant de Batta med befal og 108 mann, og i 1762 sendtes ytterligere 630 mann under oberst Grøn. I dette siste tokt deltok Lorentz Dons. De fra det nordenfjelske Norge utkommanderte tropper samledes ved gården Tofte i den nordlige Gudbrandsdal og marsjerte helt til Sannesund, en mars som tok 18 dager. Fra Sannesund overførtes de på jekter til [[Flensburg]] 3. juni 1762. Under denne overfarten led troppene meget av storm. Av trønderne dannedes 3. norske feltregiment under den senere så bekjente general Georg Fr. v. Krogh (d. 1818.) og av den øverstbefalende for den dansk-norske hær i Holstein grev St. Germain beordres Krogh med trønderne å avmarsjere til forsterkning av Rensburgs garnison. Det kom dog som bekjent ikke til noe sammenstøt, og under oppholdet i Holstein hadde troppene det meget godt. I flere henseender hadde utrykningen til Holstein vært den norske bondestand til gavn. Soldatene brakte mange nyttige kunnskaper med hjem. Allerede høsten 1762 dro en del av de norske tropper tilbake, og våren 1763 ble resten ført hjem, idet de tok med kongens ros " for vist Troskab og paalidelighed ".

	Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.		Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.

Kallrustad: noe formatering, se også diskusjonsside

2018-11-05T09:11:31Z

noe formatering, se også diskusjonsside

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Lorentz Paulsen Dons, (f. 1728 i Trondheim - d. 6 mars 1784 i Øksendal på Nordmøre) var Major og sjef for Sundalske Kompagni af det 2det Trondhjemske regiment. Han var sønn av justisråd og lagmann i Trondheim, Paul Pedersen Dons og Anna Lorentzdatter Holst. Gift med Cornelia Susanne Klingenberg, (1729-1823) datter av regimentkvartermester Johannes Andreassen Klingenberg og Sarah Arentz. Bryllupsfesten ble holdt på gården Sindsager i Trondheim. Gården var eid av hustruens foreldre. Festen varte i hele 6 dager. Han døde 6. mars 1784 og ble begravet 24. samme måned, 56 år gammel. Den vinteren han døde var ualminnelig streng, og i flg. Glukstads beskrivelse av Sunndal kaltes den i lange tider Donsevinteren. Han skildres her som "en anerkjent, skjelden dyktig Officer".
+{{Opprydding}}
 Han etterlot han seg enke og 6 uforsørgede barn.
@@ Linje 15: / Linje 16: @@
 Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i Surnadal og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste Bergenhusiske regiment, Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.

Janes på 1. nov. 2018 kl. 11:17

2018-11-01T11:17:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 11:17
Linje 7:		Linje 7:
	Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.		Ved Landvernets organisasjon i 1747 ble han ansatt som sekondløytnant ved kaptein Rosenkrantz kompani under Nordmøre regiment. Han var premierløytant i 1756 ved kaptein Lossius (det Romsdalske) kompani. Han fikk kapteins grad i 1760 og ble samtidig forflyttet til Gimneske kompani.

	Som løytnant med kapteins karakter deltok Lorentz Dons i de norske troppers utmarsj til Holstein. I årene 1758-62 hadde store troppemasser ( av nordmenn ikke mindre enn 13 til 14 000 mann ) vært samlet i Holstein i anledning av den krig som truet med å bryte ut mellom Danmark og Russland, og som kun avvergedes ved revolusjon som 1762 skilte Russlands keiser Peter III ved livet. Til denne troppesamling var i 1761 fra 2det Trondhjemske regiment sent oberstløytnant de Batta med befal og 108 mann, og i 1762 sendtes ytterligere 630 mann under oberst Grøn. I dette siste tokt deltok Lorentz Dons. De fra det nordenfjelske Norge utkommanderte tropper samledes ved gården Tofte i den nordlige Gudbrandsdal og marsjerte helt til Sannesund, en mars som tok 18 dager. Fra Sannesund overførtes de på ~~jakter~~ til Flensburg 3. juni 1762. Under denne ~~overfart~~ led troppene meget av storm. Av trønderne dannedes 3. norske feltregiment under den senere så bekjente general Georg Fr. v. Krogh (d. 1818.) og av den øverstbefalende for den dansk-norske hær i Holstein grev St. Germain beordres Krogh med trønderne å avmarsjere til forsterkning av Rensburgs garnison. Det kom dog som bekjent ikke til noe sammenstøt, og under oppholdet i Holstein hadde troppene det meget godt. I flere henseender hadde utrykningen til Holstein vært den norske bondestand til gavn. Soldatene brakte mange nyttige kunnskaper med hjem. Allerede høsten 1762 dro en del av de norske tropper tilbake, og våren 1763 ble resten ført hjem, idet de tok med kongens ros " for vist Troskab og paalidelighed ".		Som løytnant med kapteins karakter deltok Lorentz Dons i de norske troppers utmarsj til Holstein. I årene 1758-62 hadde store troppemasser ( av nordmenn ikke mindre enn 13 til 14 000 mann ) vært samlet i Holstein i anledning av den krig som truet med å bryte ut mellom Danmark og Russland, og som kun avvergedes ved revolusjon som 1762 skilte Russlands keiser Peter III ved livet. Til denne troppesamling var i 1761 fra 2det Trondhjemske regiment sent oberstløytnant de Batta med befal og 108 mann, og i 1762 sendtes ytterligere 630 mann under oberst Grøn. I dette siste tokt deltok Lorentz Dons. De fra det nordenfjelske Norge utkommanderte tropper samledes ved gården Tofte i den nordlige Gudbrandsdal og marsjerte helt til Sannesund, en mars som tok 18 dager. Fra Sannesund overførtes de på jekter til Flensburg 3. juni 1762. Under denne overfarten led troppene meget av storm. Av trønderne dannedes 3. norske feltregiment under den senere så bekjente general Georg Fr. v. Krogh (d. 1818.) og av den øverstbefalende for den dansk-norske hær i Holstein grev St. Germain beordres Krogh med trønderne å avmarsjere til forsterkning av Rensburgs garnison. Det kom dog som bekjent ikke til noe sammenstøt, og under oppholdet i Holstein hadde troppene det meget godt. I flere henseender hadde utrykningen til Holstein vært den norske bondestand til gavn. Soldatene brakte mange nyttige kunnskaper med hjem. Allerede høsten 1762 dro en del av de norske tropper tilbake, og våren 1763 ble resten ført hjem, idet de tok med kongens ros " for vist Troskab og paalidelighed ".

	Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.		Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.

Janes på 1. nov. 2018 kl. 11:15

2018-11-01T11:15:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 11:15
Linje 14:		Linje 14:
	Eiendommer:		Eiendommer:

	Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i ~~Surndal~~ og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste ~~Bergenhus~~ regiment Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.		Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i Surnadal og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste Bergenhusiske regiment, Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.

Janes på 1. nov. 2018 kl. 11:14

2018-11-01T11:14:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2018 kl. 11:14
Linje 1:		Linje 1:
	Lorentz Paulsen Dons, (f. 1728 i Trondheim - d. 6 mars 1784 i Øksendal på Nordmøre) var Major og sjef for Sundalske Kompagni af det 2det Trondhjemske regiment. Han var sønn av justisråd og lagmann i Trondheim, Paul Pedersen Dons og Anna Lorentzdatter Holst. Gift med Cornelia Susanne Klingenberg, (1729-1823) datter av regimentkvartermester Johannes Andreassen Klingenberg og Sarah Arentz. Bryllupsfesten ble holdt på gården Sindsager i Trondheim. Gården var eid av hustruens foreldre. Festen varte i hele 6 dager.		Lorentz Paulsen Dons, (f. 1728 i Trondheim - d. 6 mars 1784 i Øksendal på Nordmøre) var Major og sjef for Sundalske Kompagni af det 2det Trondhjemske regiment. Han var sønn av justisråd og lagmann i Trondheim, Paul Pedersen Dons og Anna Lorentzdatter Holst. Gift med Cornelia Susanne Klingenberg, (1729-1823) datter av regimentkvartermester Johannes Andreassen Klingenberg og Sarah Arentz. Bryllupsfesten ble holdt på gården Sindsager i Trondheim. Gården var eid av hustruens foreldre. Festen varte i hele 6 dager. Han døde 6. mars 1784 og ble begravet 24. samme måned, 56 år gammel. Den vinteren han døde var ualminnelig streng, og i flg. Glukstads beskrivelse av Sunndal kaltes den i lange tider Donsevinteren. Han skildres her som "en anerkjent, skjelden dyktig Officer".
			Han etterlot han seg enke og 6 uforsørgede barn.


Linje 9:		Linje 10:

	Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.		Kapteinløytnant ved Surendalske livkompani i 1763 og finnes i regimentlisten for 1766 som stående ved Surndalske livkompani under generalmajor v. Eppingen. Ved hærreduksjonen i 1767 ble han nedgradert til premierløytnant. Ved den nye og forbedrede hærordningen av 1769 ble han utnevnt til kaptein og sjef for det Sundalske kompani. Ble major i 1775 og fra 1776 major ved det 2det Trondhjemske regiment.


	Eiendommer:		Eiendommer:

	Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i Surndal og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste Bergenhus regiment Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.		Ved skjøte av 16. august 1760 kjøpte han sammen med kaptein Johan Didrik Nægler gården Kvalvåg i Tingvoll av major Lars Nannestad, men solgte den allerede 2 år etter for 620 rdl. Han har dog neppe bodd der. I 1765 bodde han på gården Heggeset i Surndal og senere på Skjølland i Sunndal og Kvande i Stangvik. Senere flyttet han til sin gård Huseby (i Øksendal) som han sammen med avlsgården Engen kjøpte for 1000 rdl. av kaptein ved 1.ste Bergenhus regiment Peter Brun ved skjøte av 14. april 1772 og som på auksjon etter hans død ble skjøtet til holzførster M. Mechlenborg for 1100 rdl. Denne gården, på hvis grunn Øksendal kirke er bygget, har i lengre tid vært bebodd av embetsmenn.

	Han døde 6. mars 1784 og ble begravet 24. samme måned, 56 år gammel. Den vinteren han døde var ualminnelig streng, og i flg. Glukstads beskrivelse av Sunndal kaltes den i lange tider Donsevinteren. Han skildres her som "en anerkjent, skjelden dyktig Officer".

	~~Da han døde etterlot han seg enke og 6 uforsørgede barn~~