Lorentz Mortensen Angell - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Liv og virke */

2023-07-10T08:19:11Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jul. 2023 kl. 08:19
Linje 14:		Linje 14:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren ble i 1630-åra eier av stamgården Nordgaard øst for [[Flensburg]] i [[Slesvig]]. Forbindelsen til Norge kom trolig gjennom han, da en rekke flensburgske kjøpmenn på denne tida drev fiskehandel langs norskekysten. Rundt 1650 reiste ~~Lorents~~, Morten og Marine Angell til Trondheim. Første gang vi finner Lorentz Angell i kildene fra byen er da han gifta seg i 1653. Ved å gifte seg med dattera til Hans Puls kom han inn i det øverste sjiktet av Trondheimskjøpmenn. Onkelen hennes overdro en gård i [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]], i byens beste kjøpmannsstrøk, til paret.		Faren ble i 1630-åra eier av stamgården Nordgaard øst for [[Flensburg]] i [[Slesvig]]. Forbindelsen til Norge kom trolig gjennom han, da en rekke flensburgske kjøpmenn på denne tida drev fiskehandel langs norskekysten. Rundt 1650 reiste Lorentz, Morten og Marine Angell til Trondheim. Omtrent samtidig ble Det Angellske Handelshus etablert. Et av byens eldste og største foretak som drev i 117 år til da Thomas Angell døde.

			Første gang vi finner Lorentz Angell i kildene fra byen er da han gifta seg i 1653. Ved å gifte seg med dattera til Hans Puls kom han inn i det øverste sjiktet av Trondheimskjøpmenn. Onkelen hennes overdro en gård i [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]], i byens beste kjøpmannsstrøk, til paret.

	Gjennom sitt andre ekteskap, som ble inngått et års tid etter at Lorentz Angell ble enkemann for første gang, ble han inngifta i en rik slekt fra [[Helgeland]]. Dermed fikk han bedre kontakter i et viktig fiskeridistrikt.		Gjennom sitt andre ekteskap, som ble inngått et års tid etter at Lorentz Angell ble enkemann for første gang, ble han inngifta i en rik slekt fra [[Helgeland]]. Dermed fikk han bedre kontakter i et viktig fiskeridistrikt.

Oasorgard: Lagt til kategori.

2020-09-10T12:26:30Z

Lagt til kategori.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2020 kl. 12:26
Linje 39:		Linje 39:
	{{DEFAULTSORT:Angell, Lorentz}}		{{DEFAULTSORT:Angell, Lorentz}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Godseiere]]
	[[Kategori:Handelsfolk]]		[[Kategori:Handelsfolk]]
	[[Kategori:Rådmenn]]		[[Kategori:Rådmenn]]

Janes: /* Slekt og familie */

2019-11-10T17:08:24Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2019 kl. 17:08
Linje 8:		Linje 8:
	Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønner, hvorav fem vokste opp.		Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønner, hvorav fem vokste opp.

	Han ble gift for annen gang den 6. august 1671 med [[Abel Jespersdatter Rickert]] (1651–1683), datter av fogd i Helgeland [[Jesper Hansen Rickert]] og [[Margrethe ~~Falck~~]]. I dette ekteskapet ble det ti barn, hvorav seks levde opp.		Han ble gift for annen gang den 6. august 1671 med [[Abel Jespersdatter Rickert]] (1651–1683), datter av fogd i Helgeland [[Jesper Hansen Rickert]] og [[Margrethe Falch]]. I dette ekteskapet ble det ti barn, hvorav seks levde opp.

	Angell gifta seg så for tredje gang i 1684 med [[Margrethe Pedersdatter Angell\|Margrethe Pedersdatter]]. I motsetning til de to første konene var ikke hun fra en rik slekt, men de hadde kontakter i bergverkskretser. I det tredje ekteskapet ble det født ei datter.		Angell gifta seg så for tredje gang i 1684 med [[Margrethe Pedersdatter Angell\|Margrethe Pedersdatter]]. I motsetning til de to første konene var ikke hun fra en rik slekt, men de hadde kontakter i bergverkskretser. I det tredje ekteskapet ble det født ei datter.

Janes: /* Liv og virke */

2019-11-10T17:04:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2019 kl. 17:04
Linje 14:		Linje 14:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren ble i 1630-åra eier av stamgården Nordgaard øst for [[Flensburg]] i [[Slesvig]]. Forbindelsen til Norge kom trolig gjennom han, da en rekke flensburgske kjøpmenn på denne tida drev fiskehandel langs norskekysten. Rundt 1650 reiste Lorents, Morten og ~~Marrin~~ Angell til Trondheim. Første gang vi finner Lorentz Angell i kildene fra byen er da han gifta seg i 1653. Ved å gifte seg med dattera til Hans Puls kom han inn i det øverste sjiktet av Trondheimskjøpmenn. Onkelen hennes overdro en gård i [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]], i byens beste kjøpmannsstrøk, til paret.		Faren ble i 1630-åra eier av stamgården Nordgaard øst for [[Flensburg]] i [[Slesvig]]. Forbindelsen til Norge kom trolig gjennom han, da en rekke flensburgske kjøpmenn på denne tida drev fiskehandel langs norskekysten. Rundt 1650 reiste Lorents, Morten og Marine Angell til Trondheim. Første gang vi finner Lorentz Angell i kildene fra byen er da han gifta seg i 1653. Ved å gifte seg med dattera til Hans Puls kom han inn i det øverste sjiktet av Trondheimskjøpmenn. Onkelen hennes overdro en gård i [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]], i byens beste kjøpmannsstrøk, til paret.

	Gjennom sitt andre ekteskap, som ble inngått et års tid etter at Lorentz Angell ble enkemann for første gang, ble han inngifta i en rik slekt fra [[Helgeland]]. Dermed fikk han bedre kontakter i et viktig fiskeridistrikt.		Gjennom sitt andre ekteskap, som ble inngått et års tid etter at Lorentz Angell ble enkemann for første gang, ble han inngifta i en rik slekt fra [[Helgeland]]. Dermed fikk han bedre kontakter i et viktig fiskeridistrikt.

Janes: /* Slekt og familie */

2019-11-10T17:02:19Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2019 kl. 17:02
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdatter. ~~Faren~~ regnes som stamfar til den norske slekta [[Angell]], som kom hit til landet med Lorentz ~~Mortensen~~, broren [[Morten Mortensen Angell]] og søstera [[Marine Mortensdatter (Angell)\|Marine Mortensdatter]]. De to brødrene tok Angell som slektsnavn etter fødestedet Angeln da de kom til Norge omkring 1650.		Han var sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdatter. Han regnes som stamfar til den norske slekta [[Angell]], som kom hit til landet med Lorentz, broren [[Morten Mortensen Angell]] og søstera [[Marine Mortensdatter (Angell)\|Marine Mortensdatter]]. De to brødrene tok Angell som slektsnavn etter fødestedet Angeln da de kom til Norge omkring 1650.

	Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønner, hvorav fem vokste opp.		Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønner, hvorav fem vokste opp.

Janes: /* Slekt og familie */

2019-11-10T17:00:41Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2019 kl. 17:00
Linje 6:		Linje 6:
	Han var sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdatter. Faren regnes som stamfar til den norske slekta [[Angell]], som kom hit til landet med Lorentz Mortensen, broren [[Morten Mortensen Angell]] og søstera [[Marine Mortensdatter (Angell)\|Marine Mortensdatter]]. De to brødrene tok Angell som slektsnavn etter fødestedet Angeln da de kom til Norge omkring 1650.		Han var sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdatter. Faren regnes som stamfar til den norske slekta [[Angell]], som kom hit til landet med Lorentz Mortensen, broren [[Morten Mortensen Angell]] og søstera [[Marine Mortensdatter (Angell)\|Marine Mortensdatter]]. De to brødrene tok Angell som slektsnavn etter fødestedet Angeln da de kom til Norge omkring 1650.

	Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks ~~sønn~~, hvorav fem vokste opp.		Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønner, hvorav fem vokste opp.

	Han ble gift for annen gang den 6. august 1671 med [[Abel Jespersdatter Rickert]] (1651–1683), datter av fogd i Helgeland [[Jesper Hansen Rickert]] og [[Margrethe Falck]]. I dette ekteskapet ble det ti barn, hvorav seks levde opp.		Han ble gift for annen gang den 6. august 1671 med [[Abel Jespersdatter Rickert]] (1651–1683), datter av fogd i Helgeland [[Jesper Hansen Rickert]] og [[Margrethe Falck]]. I dette ekteskapet ble det ti barn, hvorav seks levde opp.

Janes: /* Slekt og familie */

2019-11-10T16:59:50Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2019 kl. 16:59
Linje 4:		Linje 4:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdatter. Faren regnes som stamfar til den norske slekta [[Angell]], som kom hit til landet med Lorentz Mortensen, broren [[Morten Mortensen Angell]] og søstera [[~~Marrin~~ Mortensdatter (Angell)\|~~Marrin~~ Mortensdatter]]. De to brødrene tok Angell som slektsnavn etter fødestedet Angeln da de kom til Norge omkring 1650.		Han var sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdatter. Faren regnes som stamfar til den norske slekta [[Angell]], som kom hit til landet med Lorentz Mortensen, broren [[Morten Mortensen Angell]] og søstera [[Marine Mortensdatter (Angell)\|Marine Mortensdatter]]. De to brødrene tok Angell som slektsnavn etter fødestedet Angeln da de kom til Norge omkring 1650.

	Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønn, hvorav fem vokste opp.		Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønn, hvorav fem vokste opp.

PaulVIF på 22. jan. 2019 kl. 17:44

2019-01-22T17:44:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 17:44
Linje 14:		Linje 14:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Faren ble i 1630-åra eier av stamgården Nordgaard øst for Flensburg i [[Slesvig]]. Forbindelsen til Norge kom trolig gjennom han, da en rekke flensburgske kjøpmenn på denne tida drev fiskehandel langs norskekysten. Rundt 1650 reiste Lorents, Morten og Marrin Angell til Trondheim. Første gang vi finner Lorentz Angell i kildene fra byen er da han gifta seg i 1653. Ved å gifte seg med dattera til Hans Puls kom han inn i det øverste sjiktet av Trondheimskjøpmenn. Onkelen hennes overdro en gård i [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]], i byens beste kjøpmannsstrøk, til paret.		Faren ble i 1630-åra eier av stamgården Nordgaard øst for [[Flensburg]] i [[Slesvig]]. Forbindelsen til Norge kom trolig gjennom han, da en rekke flensburgske kjøpmenn på denne tida drev fiskehandel langs norskekysten. Rundt 1650 reiste Lorents, Morten og Marrin Angell til Trondheim. Første gang vi finner Lorentz Angell i kildene fra byen er da han gifta seg i 1653. Ved å gifte seg med dattera til Hans Puls kom han inn i det øverste sjiktet av Trondheimskjøpmenn. Onkelen hennes overdro en gård i [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]], i byens beste kjøpmannsstrøk, til paret.

	Gjennom sitt andre ekteskap, som ble inngått et års tid etter at Lorentz Angell ble enkemann for første gang, ble han inngifta i en rik slekt fra [[Helgeland]]. Dermed fikk han bedre kontakter i et viktig fiskeridistrikt.		Gjennom sitt andre ekteskap, som ble inngått et års tid etter at Lorentz Angell ble enkemann for første gang, ble han inngifta i en rik slekt fra [[Helgeland]]. Dermed fikk han bedre kontakter i et viktig fiskeridistrikt.

Cnyborg på 17. mar. 2017 kl. 14:54

2017-03-17T14:54:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2017 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lorentz Mortensen Angell No-nb digibok 2015012808033 0327 1.jpg\|Lorentz Mortensen Angell, fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}		{{thumb\|Lorentz Mortensen Angell No-nb digibok 2015012808033 0327 1.jpg\|Lorentz Mortensen Angell, fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}
	'''[[Lorentz Mortensen Angell]]''' ~~ble~~ født ~~den~~ 9. mars [[1626]] i Angeln i [[Slesvig]], ~~og døde den~~ 30. juli [[1697]] i [[Trondheim]]~~. Han~~ var handelsmann og rådmann i Trondheim.		'''[[Lorentz Mortensen Angell]]''' (født [[9. mars]] [[1626]] i Angeln i [[Slesvig]], død [[30. juli]] [[1697]] i [[Trondheim]]) var handelsmann og rådmann i Trondheim, og også gods- og bergverkseier.

	~~Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] fra [[Hamburg]],~~ og ~~blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]].~~		==Slekt og familie==

	Han var ~~gift for annen gang i 1671 med~~ [[~~Abel Jespersdatter Rickert~~]], ~~datter av fogd i Helgeland~~ [[~~Jesper Hansen Rickert~~]] og [[~~Margrethe Falck~~]].		Han var sønn av Morten Pedersen og Anna Pedersdatter. Faren regnes som stamfar til den norske slekta [[Angell]], som kom hit til landet med Lorentz Mortensen, broren [[Morten Mortensen Angell]] og søstera [[Marrin Mortensdatter (Angell)\|Marrin Mortensdatter]]. De to brødrene tok Angell som slektsnavn etter fødestedet Angeln da de kom til Norge omkring 1650.

	Angell gifta seg så for tredje gang i 1684 med [[Margrethe Pedersdatter Angell\|Margrethe Pedersdatter]]. I motsetning til de to første konene var ikke hun fra en rik slekt, men de hadde kontakter i bergverkskretser.		Han giftet seg første gang i 1653 med [[Margrethe Hansdatter Puls]] (1631–1670) fra [[Hamburg]], og blant barna deres er lagmann [[Peter Lorentzen Angell]], bergverks- og godseier [[Albert Lorentzen Angell]] og sokneprest [[Jochum Lorentzen Angell]]. Margrethe Puls var datter av kjøpmann Hans Puls. I dette ekteskapet ble det født seks sønn, hvorav fem vokste opp.

			Han ble gift for annen gang den 6. august 1671 med [[Abel Jespersdatter Rickert]] (1651–1683), datter av fogd i Helgeland [[Jesper Hansen Rickert]] og [[Margrethe Falck]]. I dette ekteskapet ble det ti barn, hvorav seks levde opp.

			Angell gifta seg så for tredje gang i 1684 med [[Margrethe Pedersdatter Angell\|Margrethe Pedersdatter]]. I motsetning til de to første konene var ikke hun fra en rik slekt, men de hadde kontakter i bergverkskretser. I det tredje ekteskapet ble det født ei datter.

			==Liv og virke==

			Faren ble i 1630-åra eier av stamgården Nordgaard øst for Flensburg i [[Slesvig]]. Forbindelsen til Norge kom trolig gjennom han, da en rekke flensburgske kjøpmenn på denne tida drev fiskehandel langs norskekysten. Rundt 1650 reiste Lorents, Morten og Marrin Angell til Trondheim. Første gang vi finner Lorentz Angell i kildene fra byen er da han gifta seg i 1653. Ved å gifte seg med dattera til Hans Puls kom han inn i det øverste sjiktet av Trondheimskjøpmenn. Onkelen hennes overdro en gård i [[Krambugata (Trondheim)\|Krambugata]], i byens beste kjøpmannsstrøk, til paret.

			Gjennom sitt andre ekteskap, som ble inngått et års tid etter at Lorentz Angell ble enkemann for første gang, ble han inngifta i en rik slekt fra [[Helgeland]]. Dermed fikk han bedre kontakter i et viktig fiskeridistrikt.

			Det tredje ekteskapet ble veien inn i kobberhandelen. Margrethe Pedersdatter var nemlig enke etter [[Lauge Jensen]], som hadde hatt en sentral posisjon i den handelen.

			Det var vanlig at kjøpmenn forsøkte å ha flere bein å stå på. Ved siden av [[tørrfisk]], [[klippfisk]], trelast og kobber handla han også i mindre kvanta med en rekke andre varer. Han importerte også blant annet krutt til bergverkene, korn, mel, salt, tobakk, kobberkjeler, jerngryter, tinntallerkener og mye annet. Disse varene ble solgt både i Trondheim op på andre stedet i [[Trøndelag]] og [[Nordland]]. Fra 1664 var han også skipsreder, og eide parter i flere skip. På grunn av den store faren for forlis, og for å bli tatt av [[kaperfart\|kaperfarere]] i krigstid, var det vanlig å dele risikoen gjennom partsrederier. I 1688 mista faktisk Angell tre skip han var medeier i til kapere.

			Etter hvert bygde han seg opp en betydelig formue, og begynte å investere i eiendom. Blant det første han kjøpte var [[Smølagodset]], som han kjøpte fra rentemester [[Henrik Müller]] i 1677. I 1680-åra fikk han også anledning til å kjøpe seg inn i [[Røros kobberverk]]. Den største eieren der, [[Joachim Irgens]], begynte å slite med å betale innskuddene, og kom i gjeld. I 1681 og 1685 var det kommisjonsoppgjør etter at både Irgens og enke etter ham hadde etterlatt seg gjeld, og til sammen fikk Angell kjøpt 50 av de 180 partene i kobberverket. Han fikk også kjøpt et jordegods i [[Helgeland]] på hele 487 gårder med tilsammen 868 [[leilending]]er ved oppgjøret etter Irgens, og han sikra seg [[tiende\|kongetienden]] av [[Lofoten]], [[Vesterålen]] og [[Andenes]].

			[[Bybrannen i Trondheim 1681\|Bybrannen i Trondheim]] i 1681, kjent som Hornemannsbrannen, ramma både Angell og andre handelsfolk hardt. Ikke bare brant store mengder varer opp, det var også enorme kostnader med å bygge opp sjøboder og andre bygninger etter brannen. Vi vet også at flere skip på elva brant; det er ikke kjent om noen tilhørte Angell, men det er stor mulighet for det. Det første kjøpet av bergverksparter var heller ikke så heldig. Det var en grunn til at Irgens hadde slitt med økonomien. Mens Angell tidligere hadde tjent godt på å handle med kobber, fikk han nå kostnadene med å hente det ut. På toppen av dette var det flere år med dårlig fiske. Som vi har sett kjøpte han i 1685 flere parter i kobberverket, og han hadde store inntekter fra gårdene på Helgeland, men totalt sett gikk han med underskudd. Dermed kom han i gjeld til forretningsforbindelser i [[Amsterdam]], som var det viktigste markedet for kobberhandelen. Sønnen [[Albert Lorentzen Angell]] sa på et tidspunkt at Lorentz Angell var ruinert, men det var en overdrivelse. Det er ingen tvil om at selv om han hadde stor gjeld, hadde han en enda større formue.

			Det som gjorde det mulig å klare seg, der Irgens hadde måttet gi tapt, var det at Angell hadde en finger med i flere virksomheter. Fiskeeksporten kunne lenge dekke tapet ved kobberverket, og da fisket ble dårlig kunne han stille jordparter som sikkerhet for lån. Kramhandelen var i noe mindre skala, men det kunne være stor fortjeneste på den. En del av varene som ble kjøpt inn kunne han få til en god pris, mens de i Norge var luksusvarer som han tok fikk god fortjeneste på. Han hadde også inntekter fra renter på lån han hadde gitt til andre handelsfolk i Trondheim, hvor han en tid fungerte nærmest som en bank. Fra jordegodset kom det landskyld, og selv om den ble mindre enn han hadde hatt forhåpninger om dreide det seg om betydelige summer. Selv om jordegodset ikke ga særlig høy avkastning, var det samtidig sikre inntekter. Det må også nevnes at det at Angell hadde eiendommer utafor Trondheim bidro til å gjøre tapet mindre omfattende; en del handelsfolk som bare hadde eiendom i byen mista alt.

			Lorentz Angell fikk også flere lokale embeter. I 1665 var han en av de fire bykapteinene, og i 1671 ble han [[rådmann]]. I 1684 var han verge ved [[Vår Frue kirke (Trondheim)\|Vår Frue kirke]], noe hans svigerfar Hans Puls hadde vært tidligere.

			Da arven etter Lorentz Angell skulle fordeles var det fortsatt betydelige midler igjen til hver av arvingene. De fem sønnene fra første ekteskap delte jordegodset på Helgeland mellom seg, enka fikk Smølagodset og partene i kobberverket ble fordelt mellom alle barna. Det ble også jordegods, bergparter, andre midler og utestående fordringer til alle arvinger. Formuen etter Lorentz Angell var en viktig årsak til at hans sønnesønn [[Thomas Albertsen Angell]] senere kunne etablere [[Thomas Angells Stiftelser]].

	==Kilder==		==Kilder==
	* [http://snl.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning ~~Artikkel av Ida Bull~~ i Norsk ~~Biografisk Leksikon]~~		* Isa Bull: [http://snl.no/.nbl_biografi/Lorentz_Mortensen_Angell/utdypning Lorentz Mortensen Angell] i''Norsk biografisk leksikon''.
	* Bull, Ida: «Dynastier i bysamfunnet» i ''Slekt & lokalsamfunn''. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1998.		* Bull, Ida: «Dynastier i bysamfunnet» i ''Slekt & lokalsamfunn''. Utg. Norsk lokalhistorisk institutt. Oslo. 1998.
			* {{hbr1-1\|pa00000000759143\|Lorentz Mortensen Angell}}.

	{{DEFAULTSORT:Angell, Lorentz}}		{{DEFAULTSORT:Angell, Lorentz}}

Cnyborg på 17. mar. 2017 kl. 09:27

2017-03-17T09:27:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2017 kl. 09:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lorentz Mortensen Angell No-nb digibok 2015012808033 0327 1.jpg\|Lorentz Mortensen Angell, fra ''Throndhjem i Fortid og Nutid'', utg. 1897.}}
	'''[[Lorentz Mortensen Angell]]''' ble født den 9. mars [[1626]] i Angeln i [[Slesvig]], og døde den 30. juli [[1697]] i [[Trondheim]]. Han var handelsmann og rådmann i Trondheim.		'''[[Lorentz Mortensen Angell]]''' ble født den 9. mars [[1626]] i Angeln i [[Slesvig]], og døde den 30. juli [[1697]] i [[Trondheim]]. Han var handelsmann og rådmann i Trondheim.

Linje 19:		Linje 20:
	[[Kategori:Fødsler i 1626]]		[[Kategori:Fødsler i 1626]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1697]]		[[Kategori:Dødsfall i 1697]]
			{{bm}}