Loven om prestegardsreduksjon - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Standard Nettbibliotek-lenker

2019-10-03T11:23:42Z

Kilder og litteratur: Standard Nettbibliotek-lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2019 kl. 11:23
Linje 27:		Linje 27:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2010021703008~~ Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder - folk og hus'', Landbruksforlaget 1999. Se særlig s. 56 og 95-99.]		*Horgen, Jan E.: ''Norske prestegarder - folk og hus'', Landbruksforlaget 1999. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010021703008}}, se særlig s. 56 og 95-99.
	*~~[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009033103006~~ Holst, O. og J. Jakobsen: ''Norges Prestekald'', Aschehoug 1894.]		*Holst, O. og J. Jakobsen: ''Norges Prestekald'', Aschehoug 1894. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2009033103006}}.
	*Matriklene av 1886 og 1904.		*Matriklene av 1886 og 1904.

Linje 35:		Linje 35:
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
	[[Kategori:Eiendomsforhold]]		[[Kategori:Eiendomsforhold]]
			{{bm}}

PaulVIF på 4. sep. 2017 kl. 17:46

2017-09-04T17:46:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 17:46
Linje 14:		Linje 14:

	== Årsaker ==		== Årsaker ==
	{{thumb\|Prestegarden.jpg\|~~Moland~~ prestegard.}}		{{thumb\|Prestegarden.jpg\|Fyresdal prestegard.}}
	For det første hadde Norge blitt mer ''spesialisert''. I løpet av 1800-tallet ble utdanning og opplysningsarbeid i større grad overlatt til sekulære institusjoner, f.eks. de nye landbruksskolene. Behovet for at geistligheten også skulle fungere som «potetprester», var derfor mindre. Trenden var også at stadig flere prestegarder ble bortforpakta, slik at prestene kunne konsentere seg om religiøst arbeid.		For det første hadde Norge blitt mer ''spesialisert''. I løpet av 1800-tallet ble utdanning og opplysningsarbeid i større grad overlatt til sekulære institusjoner, f.eks. de nye landbruksskolene. Behovet for at geistligheten også skulle fungere som «potetprester», var derfor mindre. Trenden var også at stadig flere prestegarder ble bortforpakta, slik at prestene kunne konsentere seg om religiøst arbeid.

MortenHV: /* Prestegarder på lokalhistoriewiki */ dette er en dynamisk liste

2016-10-07T10:10:20Z

Prestegarder på lokalhistoriewiki: dette er en dynamisk liste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2016 kl. 10:10
Linje 23:		Linje 23:
	== Prestegarder på lokalhistoriewiki ==		== Prestegarder på lokalhistoriewiki ==
	{{thumb\|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg\|Hovedbygningen på Leikanger prestegard, som i 1911 ble flytta til [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Olve Utne]]\|2008}}		{{thumb\|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg\|Hovedbygningen på Leikanger prestegard, som i 1911 ble flytta til [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Olve Utne]]\|2008}}
	*[[~~Aure prestegard]]~~		''Se [[:Kategori:Prestegarder]]''
	*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]
	*[[Hoff prestegard]]
	*[[Huseby (Skedsmo)]]
	*[[Hå gamle prestegard]]
	*[[Jostedal prestegard]]
	*[[Klæbu prestegård]]
	*[[Leikanger prestegard]]
	*[[Nesset prestegård]]
	*[[Romedal prestegård]]
	*[[Vestnes prestegard]]
	*[[Vågå prestegard]]

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: /* Prestegarder på lokalhistoriewiki */

2015-10-14T13:33:38Z

Prestegarder på lokalhistoriewiki

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. okt. 2015 kl. 13:33
Linje 25:		Linje 25:
	*[[Aure prestegard]]		*[[Aure prestegard]]
	*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]		*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]
			*[[Hoff prestegard]]
	*[[Huseby (Skedsmo)]]		*[[Huseby (Skedsmo)]]
	*[[Hå gamle prestegard]]		*[[Hå gamle prestegard]]

Cnyborg: kat

2015-01-08T10:29:01Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 10:29
Linje 44:		Linje 44:
	[[Kategori:Prestegarder\| ]]		[[Kategori:Prestegarder\| ]]
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]
			[[Kategori:Eiendomsforhold]]

Kallrustad: bilder

2015-01-08T08:37:53Z

bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 08:37
Linje 14:		Linje 14:

	== Årsaker ==		== Årsaker ==
			{{thumb\|Prestegarden.jpg\|Moland prestegard.}}
	For det første hadde Norge blitt mer ''spesialisert''. I løpet av 1800-tallet ble utdanning og opplysningsarbeid i større grad overlatt til sekulære institusjoner, f.eks. de nye landbruksskolene. Behovet for at geistligheten også skulle fungere som «potetprester», var derfor mindre. Trenden var også at stadig flere prestegarder ble bortforpakta, slik at prestene kunne konsentere seg om religiøst arbeid.		For det første hadde Norge blitt mer ''spesialisert''. I løpet av 1800-tallet ble utdanning og opplysningsarbeid i større grad overlatt til sekulære institusjoner, f.eks. de nye landbruksskolene. Behovet for at geistligheten også skulle fungere som «potetprester», var derfor mindre. Trenden var også at stadig flere prestegarder ble bortforpakta, slik at prestene kunne konsentere seg om religiøst arbeid.

Linje 22:		Linje 22:

	== Prestegarder på lokalhistoriewiki ==		== Prestegarder på lokalhistoriewiki ==
			{{thumb\|5347 Leikanger prestegard (1752).jpg\|Hovedbygningen på Leikanger prestegard, som i 1911 ble flytta til [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Olve Utne]]\|2008}}
	*[[Aure prestegard]]		*[[Aure prestegard]]
	*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]		*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]

Kallrustad: /* Prestegarder på lokalhistoriewiki */

2015-01-08T08:25:16Z

Prestegarder på lokalhistoriewiki

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 08:25
Linje 23:		Linje 23:
	== Prestegarder på lokalhistoriewiki ==		== Prestegarder på lokalhistoriewiki ==

			*[[Aure prestegard]]
	*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]		*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]
			*[[Huseby (Skedsmo)]]
			*[[Hå gamle prestegard]]
			*[[Jostedal prestegard]]
			*[[Klæbu prestegård]]
			*[[Leikanger prestegard]]
			*[[Nesset prestegård]]
			*[[Romedal prestegård]]
			*[[Vestnes prestegard]]
			*[[Vågå prestegard]]

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: overskrifter

2015-01-08T08:04:04Z

overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 08:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haug prestegård (oeb-200508).jpg\|Haug prestegard ved [[Hokksund]]. Denne store vinkelbygningen ble revet i 1902.\|[[Oscar Løberg\|Osc. Løberg]]}}		{{thumb høyre\|Haug prestegård (oeb-200508).jpg\|[[Haug prestegård (Øvre Eiker)\|Haug prestegard]] ved [[Hokksund]]. Denne store vinkelbygningen ble revet i 1902.\|[[Oscar Løberg\|Osc. Løberg]]}}
	'''[[Loven om prestegardsreduksjon]]''' ble vedtatt av [[Stortinget]] i 1882. Hensikten med loven var å redusere størrelsen på [[Leksikon:Prestegård\|prestegardene]], som i de fleste bygder var blant de største landbrukseiendommene. Gardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse», noe som innebar at de skulle fø 3-5 hester og 10-12 kuer. I løpet av en tiårsperiode ble det solgt fra jord og skog fra mange prestegarder, først og fremst husmannsplasser og areal som lå et stykke fra sjølve prestegarden. Da prosessen var fullført, var det bare 15 garder som besto av mer enn 300 mål jord.		'''[[Loven om prestegardsreduksjon]]''' ble vedtatt av [[Stortinget]] i 1882. Hensikten med loven var å redusere størrelsen på [[Leksikon:Prestegård\|prestegardene]], som i de fleste bygder var blant de største landbrukseiendommene. Gardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse», noe som innebar at de skulle fø 3-5 hester og 10-12 kuer. I løpet av en tiårsperiode ble det solgt fra jord og skog fra mange prestegarder, først og fremst husmannsplasser og areal som lå et stykke fra sjølve prestegarden. Da prosessen var fullført, var det bare 15 garder som besto av mer enn 300 mål jord.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	{{thumb høyre\|Toten prestegard.jpg\|[[Anders Beer Wilse]] tok i 1919 dette bildet av Toten prestegard, som tidligere var en av landets største. I 1919 var det igjen under en tredjedel av den gamle prestegardseiendommen.}}Prestegardene, særlig på Østlandet, var digre jord- og skogeiendommer. [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] var den aller største, og på slutten av 1800-tallet hadde den ei skyld på over 120 skyldmark. Ikke langt bak fulgte prestegardene på [[Gran kommune\|Gran]] og [[Toten]], begge på [[Vestopplanda]]. [[Toten prestegard]] fødde på slutten av 1800-tallet 16 hester og hele 44 kuer. Prestegardene kunne ha 10-20 husmannsplasser, og til de største kunne det derfor høre over 100 mennesker.		{{thumb høyre\|Toten prestegard.jpg\|[[Anders Beer Wilse]] tok i 1919 dette bildet av Toten prestegard, som tidligere var en av landets største. I 1919 var det igjen under en tredjedel av den gamle prestegardseiendommen.}}
			Prestegardene, særlig på Østlandet, var digre jord- og skogeiendommer. [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] var den aller største, og på slutten av 1800-tallet hadde den ei skyld på over 120 skyldmark. Ikke langt bak fulgte prestegardene på [[Gran kommune\|Gran]] og [[Toten]], begge på [[Vestopplanda]]. [[Toten prestegard]] fødde på slutten av 1800-tallet 16 hester og hele 44 kuer. Prestegardene kunne ha 10-20 husmannsplasser, og til de største kunne det derfor høre over 100 mennesker.

	Alt i 1843 gikk en geistlig lønningskommisjon inn for å redusere prestegardene. Kommisjonen uttalte blant annet:		Alt i 1843 gikk en geistlig lønningskommisjon inn for å redusere prestegardene. Kommisjonen uttalte blant annet:
Linje 11:		Linje 12:

	Stortinget avviste den gangen reduksjonsforslaget, som ikke ble vedtatt før nesten 40 år seinere, men kommisjonen pekte på noe viktig. Prestens rolle var endra, noe som hadde sammenheng med grunnleggende forandringer i det norske samfunnet.		Stortinget avviste den gangen reduksjonsforslaget, som ikke ble vedtatt før nesten 40 år seinere, men kommisjonen pekte på noe viktig. Prestens rolle var endra, noe som hadde sammenheng med grunnleggende forandringer i det norske samfunnet.

			== Årsaker ==

	For det første hadde Norge blitt mer ''spesialisert''. I løpet av 1800-tallet ble utdanning og opplysningsarbeid i større grad overlatt til sekulære institusjoner, f.eks. de nye landbruksskolene. Behovet for at geistligheten også skulle fungere som «potetprester», var derfor mindre. Trenden var også at stadig flere prestegarder ble bortforpakta, slik at prestene kunne konsentere seg om religiøst arbeid.		For det første hadde Norge blitt mer ''spesialisert''. I løpet av 1800-tallet ble utdanning og opplysningsarbeid i større grad overlatt til sekulære institusjoner, f.eks. de nye landbruksskolene. Behovet for at geistligheten også skulle fungere som «potetprester», var derfor mindre. Trenden var også at stadig flere prestegarder ble bortforpakta, slik at prestene kunne konsentere seg om religiøst arbeid.
Linje 17:		Linje 20:

	For det tredje hadde landet langt på veg blitt et ''pengesamfunn''. Prestenes inntekter kom derimot fortsatt i naturalia, som utbytte fra jord- og skogbruksdrift. Bodde presten i ei rik jordbruksbygd med tilsvarende verdifull prestegard, hadde han derfor et «fett» kall. Å redusere prestegardene og i stedet gå over til pengelønn var derfor en tilpasning til det pengebaserte samfunnet. I 1897 erstatta fast lønn delvis inntektene fra prestegardsdrifta, men det var først på 1950-tallet at gardsinntektene ble tatt helt bort fra beregninga av inntektsgrunnlaget til prestene.		For det tredje hadde landet langt på veg blitt et ''pengesamfunn''. Prestenes inntekter kom derimot fortsatt i naturalia, som utbytte fra jord- og skogbruksdrift. Bodde presten i ei rik jordbruksbygd med tilsvarende verdifull prestegard, hadde han derfor et «fett» kall. Å redusere prestegardene og i stedet gå over til pengelønn var derfor en tilpasning til det pengebaserte samfunnet. I 1897 erstatta fast lønn delvis inntektene fra prestegardsdrifta, men det var først på 1950-tallet at gardsinntektene ble tatt helt bort fra beregninga av inntektsgrunnlaget til prestene.

			== Prestegarder på lokalhistoriewiki ==

			*[[Haug prestegård (Øvre Eiker)]]

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Kallrustad: fotografnavn

2015-01-08T08:00:57Z

fotografnavn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Haug prestegård (oeb-200508).jpg\|Haug prestegard ved [[Hokksund]]. Denne store vinkelbygningen ble revet i 1902.}}'''[[Loven om prestegardsreduksjon]]''' ble vedtatt av [[Stortinget]] i 1882. Hensikten med loven var å redusere størrelsen på [[Leksikon:Prestegård\|prestegardene]], som i de fleste bygder var blant de største landbrukseiendommene. Gardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse», noe som innebar at de skulle fø 3-5 hester og 10-12 kuer. I løpet av en tiårsperiode ble det solgt fra jord og skog fra mange prestegarder, først og fremst husmannsplasser og areal som lå et stykke fra sjølve prestegarden. Da prosessen var fullført, var det bare 15 garder som besto av mer enn 300 mål jord.		{{thumb høyre\|Haug prestegård (oeb-200508).jpg\|Haug prestegard ved [[Hokksund]]. Denne store vinkelbygningen ble revet i 1902.\|[[Oscar Løberg\|Osc. Løberg]]}}
			'''[[Loven om prestegardsreduksjon]]''' ble vedtatt av [[Stortinget]] i 1882. Hensikten med loven var å redusere størrelsen på [[Leksikon:Prestegård\|prestegardene]], som i de fleste bygder var blant de største landbrukseiendommene. Gardene skulle ned til såkalt «normalstørrelse», noe som innebar at de skulle fø 3-5 hester og 10-12 kuer. I løpet av en tiårsperiode ble det solgt fra jord og skog fra mange prestegarder, først og fremst husmannsplasser og areal som lå et stykke fra sjølve prestegarden. Da prosessen var fullført, var det bare 15 garder som besto av mer enn 300 mål jord.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 22:		Linje 23:
	*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009033103006 Holst, O. og J. Jakobsen: ''Norges Prestekald'', Aschehoug 1894.]		*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2009033103006 Holst, O. og J. Jakobsen: ''Norges Prestekald'', Aschehoug 1894.]
	*Matriklene av 1886 og 1904.		*Matriklene av 1886 og 1904.



	[[Kategori:1882]]		[[Kategori:1882]]
	[[Kategori:Prestegarder\| ]]		[[Kategori:Prestegarder\| ]]
	[[Kategori:Lover]]		[[Kategori:Lover]]

Cnyborg: lenkeretting

2012-12-13T08:42:40Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. des. 2012 kl. 08:42
Linje 3:		Linje 3:
	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

	{{thumb høyre\|Toten prestegard.jpg\|[[Anders Beer Wilse]] tok i 1919 dette bildet av Toten prestegard, som tidligere var en av landets største. I 1919 var det igjen under en tredjedel av den gamle prestegardseiendommen.}}Prestegardene, særlig på Østlandet, var digre jord- og skogeiendommer. [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] var den aller største, og på slutten av 1800-tallet hadde den ei skyld på over 120 skyldmark. Ikke langt bak fulgte prestegardene på [[Gran]] og [[Toten]], begge på [[Vestopplanda]]. [[Toten prestegard]] fødde på slutten av 1800-tallet 16 hester og hele 44 kuer. Prestegardene kunne ha 10-20 husmannsplasser, og til de største kunne det derfor høre over 100 mennesker.		{{thumb høyre\|Toten prestegard.jpg\|[[Anders Beer Wilse]] tok i 1919 dette bildet av Toten prestegard, som tidligere var en av landets største. I 1919 var det igjen under en tredjedel av den gamle prestegardseiendommen.}}Prestegardene, særlig på Østlandet, var digre jord- og skogeiendommer. [[Stange prestegard]] på [[Hedmarken]] var den aller største, og på slutten av 1800-tallet hadde den ei skyld på over 120 skyldmark. Ikke langt bak fulgte prestegardene på [[Gran kommune\|Gran]] og [[Toten]], begge på [[Vestopplanda]]. [[Toten prestegard]] fødde på slutten av 1800-tallet 16 hester og hele 44 kuer. Prestegardene kunne ha 10-20 husmannsplasser, og til de største kunne det derfor høre over 100 mennesker.

	Alt i 1843 gikk en geistlig lønningskommisjon inn for å redusere prestegardene. Kommisjonen uttalte blant annet:		Alt i 1843 gikk en geistlig lønningskommisjon inn for å redusere prestegardene. Kommisjonen uttalte blant annet: