Lovisenberg (løkke) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 11. aug. 2022 kl. 07:14

2022-08-11T07:14:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lovisenberg løkke.jpg\|Hovedhuset på Lovisenberg som [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] overtok i 1887\|[[Knut B. Eng]]/Oslo Museum\|1964}}		{{thumb\|Lovisenberg løkke.jpg\|Hovedhuset på Lovisenberg som [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] overtok i 1887\|[[Knut B. Eng]]/Oslo Museum\|1964}}
			{{thumb\|Lovisenberg 131208.jpg\|Leif-Harald Ruud \|2013}}
	'''[[Lovisenberg (løkke)\|Lovisenberg]]''' var en løkkeeiendom i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo kommune]]. Hovedhuset ligger i [[Lovisenberggata]] 15 og er idag innredet som museum for [[Diakonissehuset Lovisenberg]], etter at dette hadde sin virksomhet der fra 1887.		'''[[Lovisenberg (løkke)\|Lovisenberg]]''' var en løkkeeiendom i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo kommune]]. Hovedhuset ligger i [[Lovisenberggata]] 15 og er idag innredet som museum for [[Diakonissehuset Lovisenberg]], etter at dette hadde sin virksomhet der fra 1887.

PaulVIF på 4. nov. 2018 kl. 15:12

2018-11-04T15:12:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 15:12
Linje 18:		Linje 18:
	*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.		*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.

	{{artikkelkoord\|59.93228\|~~N§10~~.74733\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.93228\|N\|10.74733\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

PaulVIF: koordinater

2018-11-04T15:12:14Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 15:12
Linje 18:		Linje 18:
	*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.		*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.

			{{artikkelkoord\|59.93228\|N§10.74733\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]		[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]

PaulVIF: Formatisering og lenking

2018-11-04T11:00:10Z

Formatisering og lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 11:00
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lovisenberg løkke.jpg\|Hovedhuset på Lovisenberg som [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] overtok i 1887\|[[Knut B. Eng]]/Oslo Museum\|1964}}
			'''[[Lovisenberg (løkke)\|Lovisenberg]]''' var en løkkeeiendom i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo kommune]]. Hovedhuset ligger i [[Lovisenberggata]] 15 og er idag innredet som museum for [[Diakonissehuset Lovisenberg]], etter at dette hadde sin virksomhet der fra 1887.

	~~===Lovisenberg løkke i Bymarken, Oslo===~~		Iver Østbye fikk bevilling på løkke nummer 358 på 14 mål i 1710, skomaker Erik Henriksen på nr. 365 to år senere. Skomakeren kom i konflikt med [[borgermester]] [[Niels Roll]] om eiendomsretten til løkken, men vant. Han bygde et hovedhus i svært tømmer, i nokså staselig «[[sorenskriverstil]]» med to stokkverk, åpne [[svalgang]]er på forsiden og en jernkakkelovn. Kjøpmann [[Mads Leerberg]] kjøpte begge løkkene før 1750, men skomakeren beholdt forpaktningen på levetid mot løkkeavgiften, en halv riksdaler pluss noen naturalier. Midt på 1700-tallet bodde [[Lars Tambour]] på løkken, som da populært ble kalt «Tambourløkken».
	Iver Østbye fikk bevilling på løkke nummer 358 på 14 mål i 1710, skomaker Erik Henriksen på nr. 365 to år senere. Skomakeren kom i konflikt med [borgermester Niels Roll] om eiendomsretten til løkken, men vant. Han bygde et hovedhus i svært tømmer, i nokså staselig ~~”sorenskriverstil”~~ med to stokkverk, åpne ~~svalganger~~ på forsiden og en jernkakkelovn. [~~Kjøpmann~~ Mads Leerberg] kjøpte begge løkkene før 1750, men skomakeren beholdt forpaktningen på levetid mot løkkeavgiften, en halv riksdaler pluss noen naturalier. Midt på 1700-tallet bodde Lars Tambour på løkken, som da populært ble kalt ~~Tambourløkken~~.

	På slutten av 1700-tallet kjøpte kapellan i Asker, Paul Holst, løkken. Han omdannet sannsynligvis [brukshagen] til et [lyststed] med et tegltekket toetasjes hus med en urte- og [frukthage]. Han fikk også bygd et [vognskur]. Ved århundreskiftet kjøpte farger Johan Gottfried Bautlen løkken og ga den navnet Lovisenberg etter sin kone Lovise. Han bygde en ny hovedbygning i kassestil, opprinnelig en lade hentet fra [Ladegaardsøen], mens den gamle hovedbygning ble husmannsstue.		På slutten av 1700-tallet kjøpte kapellan i Asker, Paul Holst, løkken. Han omdannet sannsynligvis brukshagen til et [[Lystgård\|lyststed]] med et tegltekket toetasjes hus med en urte- og frukthage. Han fikk også bygd et vognskur. Ved århundreskiftet kjøpte farger [[Johan Gottfried Bautlen]] løkken og ga den navnet ''Lovisenberg'' etter sin kone Lovise. Han bygde en ny hovedbygning i kassestil, opprinnelig en lade hentet fra [[Ladegaardsøen]], mens den gamle hovedbygning ble husmannsstue.

	[~~Banksjef~~ Fritz Heinrich Frølich] (1807–1877) kjøpte Lovisenberg i 1853 og utvidet løkken med [Koengen], der han anla den såkalte [Frølichbyen]. Han ominnredet hovedbygningen med en femten meter lang og åtte meter bred sidebygning og et uthus med plass til ti kuer og fire hester. I parkanlegget ble det anlagt blomsterrabatter og plantet trær, med terrasser og flere lysthus. Barna fikk hver sin hage. I en loddrett fjellvegg minerte han ut en grotte. I en bekk på nordsiden anla han andedammer med fisk og kreps, broer og beplantning. Frølich holdt på sommerstedet sitt ender, kalkuner, perlehøns, kaniner og marsvin. Hvert dyreslag fikk sine egne karakteristiske boliger. Fra [Hamburg] hentet Frølich et esel, som hver dag brakte hageprodukter til torget. Eselet vakte stor oppsikt, folk stimlet rundt det på gaten. Forvirret over folkevrimmelen satte det seg på baken som en hund, så utover folk, svingte sine lange ører fram og tilbake og skrøt.		Banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]] (1807–1877) kjøpte Lovisenberg i 1853 og utvidet løkken med [[Koengen]], der han anla den såkalte [[Frølichbyen]]. Han ominnredet hovedbygningen med en femten meter lang og åtte meter bred sidebygning og et uthus med plass til ti kuer og fire hester. I parkanlegget ble det anlagt blomsterrabatter og plantet trær, med terrasser og flere lysthus. Barna fikk hver sin hage. I en loddrett fjellvegg minerte han ut en grotte. I en bekk på nordsiden anla han andedammer med fisk og kreps, broer og beplantning. Frølich holdt på sommerstedet sitt ender, kalkuner, perlehøns, kaniner og marsvin. Hvert dyreslag fikk sine egne karakteristiske boliger. Fra [[Hamburg]] hentet Frølich et esel, som hver dag brakte hageprodukter til torget. Eselet vakte stor oppsikt, folk stimlet rundt det på gaten. Forvirret over folkevrimmelen satte det seg på baken som en hund, så utover folk, svingte sine lange ører fram og tilbake og skrøt.

	Lovisenberg ble i Frølichs tid et sentrum. Hver søndag var det åpent taffel for venner, bekjente og bekjentes bekjente. Det ble ~~[”mødestedet]~~ for alle, fra [arbeidere] til samfundets spidser, [prester] og [professorer], [stortingsbønder], historiske personligheder, den [polske tronprætendent] 1863, flygtende [polakker], flygtende [slesvigere], indlendinger og udlendinger. Alle i al verdens gjøremaal paa egne og paa andres vegne, hvortil ungdom til enhver tid og af alle ~~studiearter”~~.		Lovisenberg ble i Frølichs tid et sentrum. Hver søndag var det åpent taffel for venner, bekjente og bekjentes bekjente. Det ble «mødestedet for alle, fra arbeidere til samfundets spidser, prester og professorer, stortingsbønder, historiske personligheder, den polske tronprætendent 1863, flygtende [[Polen\|polakker]], flygtende [[Slesvig\|slesvigere]], indlendinger og udlendinger. Alle i al verdens gjøremaal paa egne og paa andres vegne, hvortil ungdom til enhver tid og af alle studiearter».

	Etter den store [bybrannen i 1858] ble ~~[sommerbolig]en [~~helårsbolig]. Da var det stadig innkvartering på løkken, ball, ~~”kanonade~~ og festrus døgn efter døgn, alle var alles ~~gjester”~~. Frølich bar hele livet på minnet om et sabelhugg fra [~~Torvslaget~~ i 1829]. [17. mai] ble feiret stort hvert år, og i 1864, på femtiårsjubileet for [1814], ble det plantet tolv eiketrær og reist en bautastein til minne om frihetsdagen. Noen av trærne står fremdeles.		Etter den store [[bybrannen i Christiania 1858]] ble sommerboligen helårsbolig. Da var det stadig innkvartering på løkken, ball, «kanonade og festrus døgn efter døgn, alle var alles gjester». Frølich bar hele livet på minnet om et sabelhugg fra [[Torgslaget]] i [[1829]]. [[17. mai]] ble feiret stort hvert år, og i 1864, på femtiårsjubileet for [1814], ble det plantet tolv eiketrær og reist en bautastein til minne om frihetsdagen. Noen av trærne står fremdeles.

	Etter Frølich ble Lovisenberg i 1887 kjøpt og gitt til [Diakonissehuset]. Hovedhuset står fremdeles som [~~Lovisenberggaten~~ 15].		Etter Frølich ble Lovisenberg i 1887 kjøpt og gitt til [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]]. Hovedhuset står fremdeles som [[Lovisenberggata]] 15.

	==Kilde==		==Kilde==
	Frølich, Thorbjørn: F. H. Frølich og hans samtid, Kristiania 1912-1938.		*Frølich, Thorbjørn: ''F. H. Frølich og hans samtid'', Kristiania 1912-1938.
	Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.		*Holden, Finn: ''Byløkker i Oslo'', Oslo 2007.

			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
			[[Kategori:Byløkker]]
			[[Kategori:Etableringer i 1710]]
			[[Kategori:Opphør i 1887]]
			{{bm}}

Finn Holden: /* Kilde */

2018-11-04T10:55:44Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 10:55
Linje 15:		Linje 15:
	==Kilde==		==Kilde==
	Frølich, Thorbjørn: F. H. Frølich og hans samtid, Kristiania 1912-1938.		Frølich, Thorbjørn: F. H. Frølich og hans samtid, Kristiania 1912-1938.
	~~Hollden~~, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.		Holden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.

PaulVIF: PaulVIF flyttet siden Lovisenberg til Lovisenberg (løkke): Mer presist navn

2018-11-04T10:22:22Z

PaulVIF flyttet siden Lovisenberg til Lovisenberg (løkke): Mer presist navn

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 10:22

Finn Holden: Ny side: ===Lovisenberg løkke i Bymarken, Oslo=== Iver Østbye fikk bevilling på løkke nummer 358 på 14 mål i 1710, skomaker Erik Henriksen på nr. 365 to år senere. Skomakeren kom i kon...

2018-10-30T19:22:28Z

Ny side: ===Lovisenberg løkke i Bymarken, Oslo=== Iver Østbye fikk bevilling på løkke nummer 358 på 14 mål i 1710, skomaker Erik Henriksen på nr. 365 to år senere. Skomakeren kom i kon...

Ny side

===Lovisenberg løkke i Bymarken, Oslo===
Iver Østbye fikk bevilling på løkke nummer 358 på 14 mål i 1710, skomaker Erik Henriksen på nr. 365 to år senere. Skomakeren kom i konflikt med [borgermester Niels Roll] om eiendomsretten til løkken, men vant. Han bygde et hovedhus i svært tømmer, i nokså staselig ”sorenskriverstil” med to stokkverk, åpne svalganger på forsiden og en jernkakkelovn. [Kjøpmann Mads Leerberg] kjøpte begge løkkene før 1750, men skomakeren beholdt forpaktningen på levetid mot løkkeavgiften, en halv riksdaler pluss noen naturalier. Midt på 1700-tallet bodde Lars Tambour på løkken, som da populært ble kalt Tambourløkken.

På slutten av 1700-tallet kjøpte kapellan i Asker, Paul Holst, løkken. Han omdannet sannsynligvis [brukshagen] til et [lyststed] med et tegltekket toetasjes hus med en urte- og [frukthage]. Han fikk også bygd et [vognskur]. Ved århundreskiftet kjøpte farger Johan Gottfried Bautlen løkken og ga den navnet Lovisenberg etter sin kone Lovise. Han bygde en ny hovedbygning i kassestil, opprinnelig en lade hentet fra [Ladegaardsøen], mens den gamle hovedbygning ble husmannsstue.

[Banksjef Fritz Heinrich Frølich] (1807–1877) kjøpte Lovisenberg i 1853 og utvidet løkken med [Koengen], der han anla den såkalte [Frølichbyen]. Han ominnredet hovedbygningen med en femten meter lang og åtte meter bred sidebygning og et uthus med plass til ti kuer og fire hester. I parkanlegget ble det anlagt blomsterrabatter og plantet trær, med terrasser og flere lysthus. Barna fikk hver sin hage. I en loddrett fjellvegg minerte han ut en grotte. I en bekk på nordsiden anla han andedammer med fisk og kreps, broer og beplantning. Frølich holdt på sommerstedet sitt ender, kalkuner, perlehøns, kaniner og marsvin. Hvert dyreslag fikk sine egne karakteristiske boliger. Fra [Hamburg] hentet Frølich et esel, som hver dag brakte hageprodukter til torget. Eselet vakte stor oppsikt, folk stimlet rundt det på gaten. Forvirret over folkevrimmelen satte det seg på baken som en hund, så utover folk, svingte sine lange ører fram og tilbake og skrøt.

Lovisenberg ble i Frølichs tid et sentrum. Hver søndag var det åpent taffel for venner, bekjente og bekjentes bekjente. Det ble [”mødestedet] for alle, fra [arbeidere] til samfundets spidser, [prester] og [professorer], [stortingsbønder], historiske personligheder, den [polske tronprætendent] 1863, flygtende [polakker], flygtende [slesvigere], indlendinger og udlendinger. Alle i al verdens gjøremaal paa egne og paa andres vegne, hvortil ungdom til enhver tid og af alle studiearter”.

Etter den store [bybrannen i 1858] ble [sommerbolig]en [helårsbolig]. Da var det stadig innkvartering på løkken, ball, ”kanonade og festrus døgn efter døgn, alle var alles gjester”. Frølich bar hele livet på minnet om et sabelhugg fra [Torvslaget i 1829]. [17. mai] ble feiret stort hvert år, og i 1864, på femtiårsjubileet for [1814], ble det plantet tolv eiketrær og reist en bautastein til minne om frihetsdagen. Noen av trærne står fremdeles.

Etter Frølich ble Lovisenberg i 1887 kjøpt og gitt til [Diakonissehuset]. Hovedhuset står fremdeles som [Lovisenberggaten 15].

==Kilde==
Frølich, Thorbjørn: F. H. Frølich og hans samtid, Kristiania 1912-1938.
Hollden, Finn: Byløkker i Oslo, Oslo 2007.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2022 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lovisenberg løkke.jpg\|Hovedhuset på Lovisenberg som [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] overtok i 1887\|[[Knut B. Eng]]/Oslo Museum\|1964}}		{{thumb\|Lovisenberg løkke.jpg\|Hovedhuset på Lovisenberg som [[Diakonissehuset Lovisenberg\|Diakonissehuset]] overtok i 1887\|[[Knut B. Eng]]/Oslo Museum\|1964}}
			{{thumb\|Lovisenberg 131208.jpg\|Leif-Harald Ruud \|2013}}
	'''[[Lovisenberg (løkke)\|Lovisenberg]]''' var en løkkeeiendom i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo kommune]]. Hovedhuset ligger i [[Lovisenberggata]] 15 og er idag innredet som museum for [[Diakonissehuset Lovisenberg]], etter at dette hadde sin virksomhet der fra 1887.		'''[[Lovisenberg (løkke)\|Lovisenberg]]''' var en løkkeeiendom i [[Bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo kommune]]. Hovedhuset ligger i [[Lovisenberggata]] 15 og er idag innredet som museum for [[Diakonissehuset Lovisenberg]], etter at dette hadde sin virksomhet der fra 1887.