Ludvig Mathias Lindeman - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Anerkjennelser */ setter inn

2022-07-31T20:11:02Z

Anerkjennelser: setter inn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2022 kl. 20:11
Linje 66:		Linje 66:

	== Anerkjennelser ==		== Anerkjennelser ==
			{{thumb\|Ludvig Mathias Lindeman gravminne.jpg\|Ludvig Mathias Lindeman er gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2022)}}
	[[3. mai]] [[1870]] ble Lindemann utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].		[[3. mai]] [[1870]] ble Lindemann utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].

Stigrp på 31. jul. 2022 kl. 20:05

2022-07-31T20:05:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2022 kl. 20:05
Linje 70:		Linje 70:
	På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.		På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.

	Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble Lindemann begravet fra Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke) 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang. ~~Lindemann~~ ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. Graven prydes av et portrettrelieff av ham i bronse.		Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble Lindemann begravet fra Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke) 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang. Lindeman ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. Graven prydes av et portrettrelieff av ham i bronse.

	[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.		[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.

	I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved ~~Vår~~ Frelsers kirke.		I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vor Frelsers kirke ([[Oslo domkirke]]).

	I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans sønnesønn Trygve.		I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans sønnesønn Trygve.

Stigrp: /* Anerkjennelser */ grav

2022-07-27T20:43:53Z

Anerkjennelser: grav

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jul. 2022 kl. 20:43
Linje 66:		Linje 66:

	== Anerkjennelser ==		== Anerkjennelser ==
	[[3. mai]] [[1870]] ble ~~han~~ utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].		[[3. mai]] [[1870]] ble Lindemann utnevnt til [[St. Olavs Orden\|ridder av St. Olavs Orden]].

	På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.		På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger.

	Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble ~~han~~ begravet fra Vor Frelsers kirke 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang.		Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble Lindemann begravet fra Vor Frelsers kirke (Oslo domkirke) 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang. Lindemann ble gravlagt på [[Vår Frelsers gravlund]]. Graven prydes av et portrettrelieff av ham i bronse.

	[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.		[[Lindemans gate (Oslo)\|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)\|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham.

PaulVIF: /* Anerkjennelser */

2021-10-29T09:25:46Z

Anerkjennelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:25
Linje 76:		Linje 76:
	I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.		I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.

	I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans ~~sønn~~ Trygve.		I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans sønnesønn Trygve.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Anerkjennelser */

2021-10-29T09:25:18Z

Anerkjennelser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 09:25
Linje 75:		Linje 75:

	I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.		I [[1906]] ble det reist en byste av Lindeman ved Vår Frelsers kirke.

			I 1978 ble [[Lindemanprisen]] opprettet som går til «en komponist, utøver eller musikkpedagog som har gjort en spesielt betydningsfull innsats i norsk musikkliv. Prisen skal bidra til å fremme norsk musikkliv ved å fremheve særlig fremtredende musikeres innsats». Prisen er finansiert av Lindemans legat, opprettet ved en donasjon fra hans sønn Trygve.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Kilder */

2021-10-29T08:43:34Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 08:43
Linje 78:		Linje 78:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*[https://nbl.snl.no/Ludvig_Mathias_Lindeman Ludvig Mathias Lindeman] i [[Norsk biografisk leksikon]]		*[https://nbl.snl.no/Ludvig_Mathias_Lindeman Ludvig Mathias Lindeman] i [[Norsk biografisk leksikon]]
	*[http://lindemanslegat.no/ ~~Lindemaans~~ legat]		*[http://lindemanslegat.no/ Lindemans legat]

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Marianne Wiig: /* Bakgrunn */ lenkefiks

2021-04-21T13:46:54Z

Bakgrunn: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 13:46
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti, blant dem [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] (1810–1888), [[Severine Dorothea Lindeman (1814-1888)\|Severine Dorothea]] (1814–1888), [[Juliane Lindeman (1816-1879)\|Juliane Cathrine]] (1816–1879, Anna Severine og Anna Christine. Foreldrene var [[~~Anne~~ Severine ~~Hichman~~ (~~f. 1782~~)\|Anne Severine ~~Hichman~~]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti. Foreldrene var [[Anna Severine Hickmann (1782–1844)\|Anne Severine Hickman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.

	27. september 1848 giftet han seg med [[Aminda Magnhilde Lindeman (1828–1904)\|Aminda Magnhilde Brynie]] (1828–1904).		27. september 1848 giftet han seg med [[Aminda Magnhilde Lindeman (1828–1904)\|Aminda Magnhilde Brynie]] (1828–1904).

Marianne Wiig: /* Bakgrunn */ mor, søsken, lenker

2021-04-21T13:10:43Z

Bakgrunn: mor, søsken, lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2021 kl. 13:10
Linje 4:		Linje 4:

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var ~~sønn~~ og ~~elev av~~ [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. ~~Han~~ fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv i en søskenflokk på ti, blant dem [[Peter Tangen Lindeman (1810-1888)\|Peter Tangen]] (1810–1888), [[Severine Dorothea Lindeman (1814-1888)\|Severine Dorothea]] (1814–1888), [[Juliane Lindeman (1816-1879)\|Juliane Cathrine]] (1816–1879, Anna Severine og Anna Christine. Foreldrene var [[Anne Severine Hichman (f. 1782)\|Anne Severine Hichman]] og [[Ole Andreas Lindeman]], som også ble hans lærer. Han fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. I tillegg fikk han undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.

	27. september 1848 giftet han seg med Aminda Magnhilde Brynie (1828–1904).		27. september 1848 giftet han seg med [[Aminda Magnhilde Lindeman (1828–1904)\|Aminda Magnhilde Brynie]] (1828–1904).

	== Musikalsk virke ==		== Musikalsk virke ==

Kallrustad: Utdrag, F2

2020-08-14T10:55:38Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2020 kl. 10:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg\|Lindeman og [[Ole Bull]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Lindeman og Bull - no-nb digifoto 20160211 00027 NB NS NM 00082.jpg\|Lindeman og [[Ole Bull]]\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Oslo domkirke 2005.jpg\|[[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] var Lindemans arbeidsplass i 47 år.\|[[:Commons:User:Jpfagerback\|J.P. Fagerback]]}}		{{thumb\|Oslo domkirke 2005.jpg\|[[Oslo domkirke\|Vår Frelsers kirke]] var Lindemans arbeidsplass i 47 år.\|[[:Commons:User:Jpfagerback\|J.P. Fagerback]]}}
	'''[[Ludvig Mathias Lindeman]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[Trondheim]], død [[23. mai]] [[1887]] i [[Kristiania]]) var ~~en norsk~~ komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter [[Olea Crøger]] som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]] om utgivelsen av ''[[Norske Folkeviser]]'' som kom i [[1853]].		<onlyinclude>'''[[Ludvig Mathias Lindeman]]''' (født [[28. november]] [[1812]] i [[Trondheim]], død [[23. mai]] [[1887]] i [[Kristiania]]) var komponist, organist og folkemusikksamler. Han var den første i Norge etter [[Olea Crøger]] som begynte å samle folkemusikk systematisk, og samarbeidet med Crøger og [[Magnus Brostrup Landstad\|Landstad]] om utgivelsen av ''[[Norske Folkeviser]]'' som kom i [[1853]]. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.		<onlyinclude>Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres.</onlyinclude> For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden.

	27. september 1848 giftet han seg med Aminda Magnhilde Brynie (1828–1904).		27. september 1848 giftet han seg med Aminda Magnhilde Brynie (1828–1904).
Linje 23:		Linje 23:
	Allerede i [[1836]] tilbø han for salg et variasjonsverk for orgel, ''Hvo veed, hvor nær mig er min Ende'', uten at dette vakte særlig interesse. I 1841 utgav han et klaverarrangement, ''Norske Fjeld-Melodier'', mens han året før hadde han på anmodning av [[Jørgen Moe]] ordnet melodibilaget til ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev'', og dette er den første dokumenterte interessen for folkemusikk hos ham.		Allerede i [[1836]] tilbø han for salg et variasjonsverk for orgel, ''Hvo veed, hvor nær mig er min Ende'', uten at dette vakte særlig interesse. I 1841 utgav han et klaverarrangement, ''Norske Fjeld-Melodier'', mens han året før hadde han på anmodning av [[Jørgen Moe]] ordnet melodibilaget til ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev'', og dette er den første dokumenterte interessen for folkemusikk hos ham.

	I ulike sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Noen melodier kunne benyttes til flere sanger, men det ble det et betydelig antall komposisjoner. Sæærlig viktig bidrag fra Lindeman var hans mange salmemelodier. I [[1871]] utkom hans ''Melodier til Landstads Salmebog'', som ble autorisert til bruk i [[Den norske kirke]]. Den var et omfattende verk som høstet stor anerkjennelse, og var i bruk helt til ''Koralbok for Den norske kirke'' kom i [[1920-årene]]. Før dette hadde han vært involvert i den såkalte salmesangstriden, hvor det ble diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler. Dette var standpunktet som først ble fremmet av kordirigenten og sangpedagogen [[Johan Didrik Behrens]] og striden sto hovedsakelig mellom ham og Lindeman. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var ~~imidleetid~~ en strid som pågikk i nærmere 30 år.		I ulike sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Noen melodier kunne benyttes til flere sanger, men det ble det et betydelig antall komposisjoner. Sæærlig viktig bidrag fra Lindeman var hans mange salmemelodier. I [[1871]] utkom hans ''Melodier til Landstads Salmebog'', som ble autorisert til bruk i [[Den norske kirke]]. Den var et omfattende verk som høstet stor anerkjennelse, og var i bruk helt til ''Koralbok for Den norske kirke'' kom i [[1920-årene]]. Før dette hadde han vært involvert i den såkalte salmesangstriden, hvor det ble diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler. Dette var standpunktet som først ble fremmet av kordirigenten og sangpedagogen [[Johan Didrik Behrens]] og striden sto hovedsakelig mellom ham og Lindeman. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidlertid en strid som pågikk i nærmere 30 år.

	For orgel laget han foruten salmemelodier og leilighetssanger til begravelser også mange fuger. Kjente orgelverker er ''Variasjonene over «Hvo ikkun lader Herren raade»'' og ''Tre Fuger over Navnet B A C H'' som han komponerte i siste halvdel av 1850-årene. I 1881 ble ''36 Fugerte Preludier for Orgel'' ble utgitt, og i 1883 kom et hefte med ''54 små Preludier''. I dette heftet skrev Lindeman i forordet at disse preludiene var laget som en kontrast til de mange mer lettbente preludiesamlinger som i de senere årene dukket opp.		For orgel laget han foruten salmemelodier og leilighetssanger til begravelser også mange fuger. Kjente orgelverker er ''Variasjonene over «Hvo ikkun lader Herren raade»'' og ''Tre Fuger over Navnet B A C H'' som han komponerte i siste halvdel av 1850-årene. I 1881 ble ''36 Fugerte Preludier for Orgel'' ble utgitt, og i 1883 kom et hefte med ''54 små Preludier''. I dette heftet skrev Lindeman i forordet at disse preludiene var laget som en kontrast til de mange mer lettbente preludiesamlinger som i de senere årene dukket opp.
Linje 90:		Linje 90:
	* Peter A. Kjeldsberg: [http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6729387.ece«Gratulerer med dagen, Lindeman»], ''Adresseavisen'', 28. november 2012		* Peter A. Kjeldsberg: [http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6729387.ece«Gratulerer med dagen, Lindeman»], ''Adresseavisen'', 28. november 2012
	* {{hbr1-1\|pf01052055034097\|Ludvig Mathias Lindeman}}.		* {{hbr1-1\|pf01052055034097\|Ludvig Mathias Lindeman}}.
	~~{{F-merkingsforslag}}~~

	{{DEFAULTSORT:Lindeman, Ludvig Mathias}}		{{DEFAULTSORT:Lindeman, Ludvig Mathias}}
Linje 104:		Linje 103:
	[[Kategori:Dødsfall i 1887]]		[[Kategori:Dødsfall i 1887]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{F2}}

Cnyborg: hbr

2019-02-18T11:28:58Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 11:28
Linje 81:		Linje 81:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

	* [[Jørgen Moe]]: ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter''. [Bilag]: Norske Nationalmelodier, samlede ved L.M. Lindeman, samt Kompositioner af Malicer-Knud. Christiania: Malling, 1840. (Faksimileutgave med etterord av Ørnulf Hodne. Oslo, 1988. Norsk folkeminnelags skrifter; nr. 132)		* [[Jørgen Moe]]: ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev i norske Almuedialekter''. [Bilag]: Norske Nationalmelodier, samlede ved L.M. Lindeman, samt Kompositioner af Malicer-Knud. Christiania: Malling, 1840. (Faksimileutgave med etterord av Ørnulf Hodne. Oslo, 1988. Norsk folkeminnelags skrifter; nr. 132)
	* Ludvig Mathias Lindeman: ''30 norske Kjæmpevisemelodier med fuldstændig Text harmoniserede for 3 lige Stemmer.'' J.W. Cappelens Forlag. Christiania 1863.		* Ludvig Mathias Lindeman: ''30 norske Kjæmpevisemelodier med fuldstændig Text harmoniserede for 3 lige Stemmer.'' J.W. Cappelens Forlag. Christiania 1863.
Linje 88:		Linje 89:
	* Ludvig Mathias Lindeman: ''Norske folkeviser og religiøse folketoner. 2: Noter. Etter originalmanuskriptene i Norsk Musikksamling ...'', Institutt for sammenlignende kulturforskning Serie B: Skrifter XCV, Novus forlag, Oslo 2003, ISBN 82-7099-329-8.		* Ludvig Mathias Lindeman: ''Norske folkeviser og religiøse folketoner. 2: Noter. Etter originalmanuskriptene i Norsk Musikksamling ...'', Institutt for sammenlignende kulturforskning Serie B: Skrifter XCV, Novus forlag, Oslo 2003, ISBN 82-7099-329-8.
	* Peter A. Kjeldsberg: [http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6729387.ece«Gratulerer med dagen, Lindeman»], ''Adresseavisen'', 28. november 2012		* Peter A. Kjeldsberg: [http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article6729387.ece«Gratulerer med dagen, Lindeman»], ''Adresseavisen'', 28. november 2012
			* {{hbr1-1\|pf01052055034097\|Ludvig Mathias Lindeman}}.
	{{F-merkingsforslag}}		{{F-merkingsforslag}}