Ludvig Wilhelm Dahl - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2019-07-18T18:51:37Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2019 kl. 18:51
Linje 42:		Linje 42:
	* {{WP-lenke\|Ludvig Wilhelm Dahl\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Ludvig Wilhelm Dahl\|nb}}.
	* Bull, Edvard, Anders Krogvig og Gerhard Gran: ''Norsk biografisk leksikon. B. 3 : Christiansen-Eyvind Urarhorn''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1926. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006121100018}}.		* Bull, Edvard, Anders Krogvig og Gerhard Gran: ''Norsk biografisk leksikon. B. 3 : Christiansen-Eyvind Urarhorn''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1926. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2006121100018}}.
	* Figueiredo, Ivo de: ''Mysteriet Ingeborg Køber : en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2011. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012111606009}}		* [[Ivo de Figueiredo\|Figueiredo, Ivo de]]: ''Mysteriet Ingeborg Køber : en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2011. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012111606009}}
	* Thrap, Daniel: ''Familien Bonnevie : en Stamtavle''. Bergen. 1863. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017050948066}}.		* Thrap, Daniel: ''Familien Bonnevie : en Stamtavle''. Bergen. 1863. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2017050948066}}.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2018-08-29T13:23:26Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 13:23
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Cecilie Dahl (1858–1943)\|Cecilie Dahl]] (1858–1943), kunstmaler.		* [[Cecilie Dahl (1858–1943)\|Cecilie Dahl]] (1858–1943), kunstmaler.
	* [[Ragnhild Dahl (f. 1859)\|Ragnhild Dahl]] (f. 1859).		* [[Ragnhild Dahl (f. 1859)\|Ragnhild Dahl]] (f. 1859).
	* [[Ingerid Dahl (f. 1861)\|~~Ingrid~~ Dahl]] (f. 1861), kunstmaler.		* [[Ingerid Dahl (f. 1861)\|Ingerid Dahl]] (f. 1861), kunstmaler.
	* [[Honoria Dahl (f. 1863)\|Honoria Dahl]] (f. 1863).		* [[Honoria Dahl (f. 1863)\|Honoria Dahl]] (f. 1863).
	* [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] (1864–1934), embetsmann og spiritist.		* [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] (1864–1934), embetsmann og spiritist.

Cnyborg på 29. aug. 2018 kl. 13:22

2018-08-29T13:22:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 13:22
Linje 10:		Linje 10:
	* [[Cecilie Dahl (1858–1943)\|Cecilie Dahl]] (1858–1943), kunstmaler.		* [[Cecilie Dahl (1858–1943)\|Cecilie Dahl]] (1858–1943), kunstmaler.
	* [[Ragnhild Dahl (f. 1859)\|Ragnhild Dahl]] (f. 1859).		* [[Ragnhild Dahl (f. 1859)\|Ragnhild Dahl]] (f. 1859).
	* [[~~Ingrid~~ Dahl (f. 1861)\|Ingrid Dahl]] (f. 1861).		* [[Ingerid Dahl (f. 1861)\|Ingrid Dahl]] (f. 1861), kunstmaler.
	* [[Honoria Dahl (f. 1863)\|Honoria Dahl]] (f. 1863).		* [[Honoria Dahl (f. 1863)\|Honoria Dahl]] (f. 1863).
	* [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] (1864–1934), embetsmann og spiritist.		* [[Ludvig Dahl (1864–1934)\|Ludvig Dahl]] (1864–1934), embetsmann og spiritist.

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2018-08-29T13:11:00Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 13:11
Linje 7:		Linje 7:
	Han ble i 1855 gift på [[Kongsberg]] med [[Anne Cathrine Lyders Dahl]] (1835–1893) f. [[Bonnevie]], datter av borgermester i [[Trondheim]] [[Honoratus Bonnevie (1797–1848)\|Honoratus Bonnevie]] og [[Sofie Augusta Baumann]]. De fikk flere barn:		Han ble i 1855 gift på [[Kongsberg]] med [[Anne Cathrine Lyders Dahl]] (1835–1893) f. [[Bonnevie]], datter av borgermester i [[Trondheim]] [[Honoratus Bonnevie (1797–1848)\|Honoratus Bonnevie]] og [[Sofie Augusta Baumann]]. De fikk flere barn:

	* [[Anna Munch (1856–1932)\|Anna Dahl]], gift Munch, forfatter.		* [[Anna Munch (1856–1932)\|Anna Dahl]] (1856–1932), gift Munch, forfatter.
	* [[Cecilie Dahl (1858–1943)\|Cecilie Dahl]] (1858–1943), kunstmaler.		* [[Cecilie Dahl (1858–1943)\|Cecilie Dahl]] (1858–1943), kunstmaler.
	* [[Ragnhild Dahl (f. 1859)\|Ragnhild Dahl]] (f. 1859).		* [[Ragnhild Dahl (f. 1859)\|Ragnhild Dahl]] (f. 1859).

Cnyborg på 29. aug. 2018 kl. 12:12

2018-08-29T12:12:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:12
Linje 21:		Linje 21:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Han ble født i Bergen, der faren var korpsmajor. Han var den andre sønnen i familien som fikk navnet Ludvig Wilhelm – en eldre bror med samme navn ble født i 1825 og døde samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000002294\|Ludvig Wilhelm Dahl\|Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1823-1835 }}.</ref>		Han ble født i Bergen, der faren var korpsmajor. Han var den andre sønnen i familien som fikk navnet Ludvig Wilhelm – en eldre bror med samme navn ble født i 1825 og døde samme år.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000002294\|Ludvig Wilhelm Dahl\|Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1823-1835 }}.</ref> Han hadde en annen eldre bror, [[Hennning Frimann Dahl (1813–1897)\|Hennning Frimann Dahl]] (1813–1897).

	Dahl var ferdig med legeutdanninga i 1851. Han reiste i 1853 til [[Tyskland]] og [[Frankrike]] for å studere mentalsykehus der, og i 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for [[Gaustad sykehus]]. Han var reservelege der fra 1855 til 1861, og han var medlem av kontrollkommisjoner for flere mentalsykehus. I 1862 tok han initiativ til opprettelsen av [[Eg sinnssykeasyl]] og [[Rotvold sinnssykeasyl]].		Dahl var ferdig med legeutdanninga i 1851. Han reiste i 1853 til [[Tyskland]] og [[Frankrike]] for å studere mentalsykehus der, og i 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for [[Gaustad sykehus]]. Han var reservelege der fra 1855 til 1861, og han var medlem av kontrollkommisjoner for flere mentalsykehus. I 1862 tok han initiativ til opprettelsen av [[Eg sinnssykeasyl]] og [[Rotvold sinnssykeasyl]].

Cnyborg på 29. aug. 2018 kl. 12:11

2018-08-29T12:11:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:11
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av korpsmajor [[Nils Griis Alstrup Dahl]] og [[Cecilie Sophie Møller Segelcke]].		Han var sønn av korpsmajor [[Nils Griis Alstrup Dahl (1777–1836)\|Nils Griis Alstrup Dahl]] (1777–1836) og [[Cecilie Sophie Møller Segelcke (1787–1872)\|Cecilie Sophie Møller Segelcke]] (1787–1872).

	Han ble i 1855 gift på [[Kongsberg]] med [[Anne Cathrine Lyders Dahl]] (1835–1893) f. [[Bonnevie]], datter av borgermester i [[Trondheim]] [[Honoratus Bonnevie (1797–1848)\|Honoratus Bonnevie]] og [[Sofie Augusta Baumann]]. De fikk flere barn:		Han ble i 1855 gift på [[Kongsberg]] med [[Anne Cathrine Lyders Dahl]] (1835–1893) f. [[Bonnevie]], datter av borgermester i [[Trondheim]] [[Honoratus Bonnevie (1797–1848)\|Honoratus Bonnevie]] og [[Sofie Augusta Baumann]]. De fikk flere barn:

Cnyborg: Ny side: '''Ludvig Wilhelm Dahl''' (født 18. oktober 1826 i Bergen, død 2. november 1890 i Kristiania) var lege og medisinaldirektør. Han arbeida spesielt med...

2018-08-29T11:20:21Z

Ny side: '''Ludvig Wilhelm Dahl''' (født 18. oktober 1826 i Bergen, død 2. november 1890 i Kristiania) var lege og medisinaldirektør. Han arbeida spesielt med...

Ny side

'''[[Ludvig Wilhelm Dahl]]''' (født [[18. oktober]] [[1826]] i [[Bergen]], død [[2. november]] [[1890]] i [[Oslo|Kristiania]]) var lege og medisinaldirektør. Han arbeida spesielt med forholdene for sinnslidende.

==Slekt og familie==

Han var sønn av korpsmajor [[Nils Griis Alstrup Dahl]] og [[Cecilie Sophie Møller Segelcke]].

Han ble i 1855 gift på [[Kongsberg]] med [[Anne Cathrine Lyders Dahl]] (1835–1893) f. [[Bonnevie]], datter av borgermester i [[Trondheim]] [[Honoratus Bonnevie (1797–1848)|Honoratus Bonnevie]] og [[Sofie Augusta Baumann]]. De fikk flere barn:

* [[Anna Munch (1856–1932)|Anna Dahl]], gift Munch, forfatter.
* [[Cecilie Dahl (1858–1943)|Cecilie Dahl]] (1858–1943), kunstmaler.
* [[Ragnhild Dahl (f. 1859)|Ragnhild Dahl]] (f. 1859).
* [[Ingrid Dahl (f. 1861)|Ingrid Dahl]] (f. 1861).
* [[Honoria Dahl (f. 1863)|Honoria Dahl]] (f. 1863).
* [[Ludvig Dahl (1864–1934)|Ludvig Dahl]] (1864–1934), embetsmann og spiritist.
* [[Marie Dahl (f. 1866)|Marie Dahl]] (f. 1866).
* [[Ole Worm Dahl (f. 1869)|Ole Worm Dahl]] (f. 1869).
* [[Henning Dahl (f. 1872)|Henning Dahl]] (f. 1872).
* [[Margrethe Dahl (f. 1874)|Margrethe Dahl]] (f. 1874).
* [[Nils Alstrup Dahl (1876–1940)|Nils Alstrup Dahl]] (1876–1940), kunstmaler.

==Liv og virke==

Han ble født i Bergen, der faren var korpsmajor. Han var den andre sønnen i familien som fikk navnet Ludvig Wilhelm – en eldre bror med samme navn ble født i 1825 og døde samme år.<ref>{{digitalarkivet|pg00000000002294|Ludvig Wilhelm Dahl|Ministerialbok for Korskirken prestegjeld 1823-1835 }}.</ref>

Dahl var ferdig med legeutdanninga i 1851. Han reiste i 1853 til [[Tyskland]] og [[Frankrike]] for å studere mentalsykehus der, og i 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for [[Gaustad sykehus]]. Han var reservelege der fra 1855 til 1861, og han var medlem av kontrollkommisjoner for flere mentalsykehus. I 1862 tok han initiativ til opprettelsen av [[Eg sinnssykeasyl]] og [[Rotvold sinnssykeasyl]].

I 1864 ble Dahl ansatt som fullmektig med [[Indredepartementet]]s medisinalkontor. I 1871 ble han direktør ved Rotvold asyl. Der ble han til han i 1875 ble utnevnt til vår første medisinaldirektør, et embete han satt i til sin død. Først i 1891, altså etter at Dahl var død, ble medisinalkontoret utskilt som et eget direktorat.

Dahl skrev mye i fag- og populærtidsskrifter, blant annet i ''[[Folkevennen]]''. Han ga også ut større arbeider, ikke minst ''Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge'' fra 1859 og ''Den offentlige Sundhedspleie : med hensyn til norske Forhold'' fra 1879. Boka fra 1859 er et tidlig eksempel på et forsøk på å klassifisere og kartlegge sinnslidelser på nasjonalt nivå, med tanke på å kunne opprette gode hjelpetiltak. Hans terminologi (som «fjanter» og «idioter» som kategorier av sinnslidende), teorier (ofte prega av rase- og klassetenkning) og omgang med statistikk er langt fra dagens standarder, men på dette stadiet i psykiatriens utvikling kan han sies å ha vært langt framme i faget.

Han ble i 1877 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] for sitt arbeid for behandlinga av sinnslidende. Han var også kommandør av [[Dannebrogordenen]] og æresdoktor ved Uppsala universitet. I 1881–1882 var han formann i [[Det medisinske selskap]].

Etter hans død var sønnen [[Ludvig Dahl (1864–1934)|Ludvig Dahl]] sentral i et spiritistisk miljø, og Ludvig Wilhelm Dahl var en av de som angivelig åpenbarte i hans seanser.<ref>Figueiredo 2011: 46.</ref> Det var Ludvig Dahl den yngres død som utløste [[Køber-saken]] i 1934.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01053257047923|Ludvig Wilhelm Dahl}}.
* {{WP-lenke|Ludvig Wilhelm Dahl|nb}}.
* Bull, Edvard, Anders Krogvig og Gerhard Gran: ''Norsk biografisk leksikon. B. 3 : Christiansen-Eyvind Urarhorn''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1926. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006121100018}}.
* Figueiredo, Ivo de: ''Mysteriet Ingeborg Køber : en sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord''. Utg. Aschehoug. Oslo. 2011. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012111606009}}
* Thrap, Daniel: ''Familien Bonnevie : en Stamtavle''. Bergen. 1863. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017050948066}}.

{{DEFAULTSORT:Dahl, Ludvig Wilhelm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Leger]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1826]]
[[Kategori:Dødsfall i 1890]]
{{bm}}