Luftfart - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:00:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:00
Linje 289:		Linje 289:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]
	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]

Steinar Bunæs: Lagt inn to henvisninger til at perioden videre fram mot århundreskiftet er behandlet under Samkult 4 i kapitlet Luftfarten tar av.

2022-05-16T06:59:43Z

Lagt inn to henvisninger til at perioden videre fram mot århundreskiftet er behandlet under Samkult 4 i kapitlet Luftfarten tar av.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2022 kl. 06:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Kjeller kart 1915 Tryggve Gran.jpg\|Norges første flyplass ble anlagt i 1912. Dette kartet av Kjeller ble nedtegnet av flypioneren Tryggve Gran i 1915. Fetveien passerer mellom flyplassen og Kjeller gård. Kilde FLO Kjeller.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kjeller kart 1915 Tryggve Gran.jpg\|Norges første flyplass ble anlagt i 1912. Dette kartet av Kjeller ble nedtegnet av flypioneren Tryggve Gran i 1915. Fetveien passerer mellom flyplassen og Kjeller gård. Kilde FLO Kjeller.}}
	{{thumb\|Fornebu - no-nb digifoto 20150116 00282 NB MIT FNR 21560.jpg\|På tampen av Samkult 3-perioden startet arbeidet med Fornebus nye ekspedisjonsområde. Bildet er tatt ved åpningen 1964. Kilde Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|Fornebu - no-nb digifoto 20150116 00282 NB MIT FNR 21560.jpg\|På tampen av Samkult 3-perioden startet arbeidet med Fornebus nye ekspedisjonsområde. Bildet er tatt ved åpningen 1964. Kilde Nasjonalbiblioteket}}
	Fra naturens side innbyr fjell-landet Norge til å satse på '''luftfart'''. Infrastrukturen for veier og jernbaner blir ofte dyr – flyplasser faller rimeligere. Det tok ikke lang tid fra brødrene Wrights første luftferd i 1903 før de første ideene om luftfart begynte å ta form her i landet. Likevel skulle det ta mange år før en strukturert luftrutetrafikk kom på plass. I flygingens første fase var det forsvarets behov som sto i høysetet, selv om samarbeidet mellom sivile og militære flyaktiviteter tidlig kom inn i konstruktive baner.		Fra naturens side innbyr fjell-landet Norge til å satse på '''luftfart'''. Infrastrukturen for veier og jernbaner blir ofte dyr – flyplasser faller rimeligere. Det tok ikke lang tid fra brødrene Wrights første luftferd i [[1903]] før de første ideene om luftfart begynte å ta form her i landet. Likevel skulle det ta mange år før en strukturert luftrutetrafikk kom på plass. I flygingens første fase var det forsvarets behov som sto i høysetet, selv om samarbeidet mellom sivile og militære flyaktiviteter tidlig kom inn i konstruktive baner.

			Her i Samkult 3 er luftfarten fram mot [[1960]] omtalt. Perioden videre fram mot århundreskiftet er behandlet under Samkult 4 i kapitlet [[Luftfarten tar av]].
	{{thumb\|Første flyvning CPH-LAX.jpg\|Første flyvning CPH-LAX, København-Los Angeles med SAS, 15.11.1954.\|Steinar Bunæs/eget foto}}		{{thumb\|Første flyvning CPH-LAX.jpg\|Første flyvning CPH-LAX, København-Los Angeles med SAS, 15.11.1954.\|Steinar Bunæs/eget foto}}
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
Linje 216:		Linje 218:
	Luftfarten har her til lands geografien både med seg og mot seg. Med seg, fordi alternativet tidmessig er overlegent sammenlignet med andre transportmidler. Den gjennomsnittlige flystrekning inn/ut Oslo i Sør-Norge er rundt 300 km. På kontinentet tar man på slike strekninger tog eller kjører bil. Og omvendt: Operativt har en geografien mot seg, både med tanke på topografi og vær. Leser en gamle flyplassutredninger fra utbyggingsavdelingen i Luftfartsdirektoratet/Luftfartsverket, er det ikke få steder hvor det er vurdert muligheter for rullebaner, inn- og utflygingstraseer, vær- og vindmålinger og hensiktsmessig lokalisering for det nedslagsfeltet flyplassen skal betjene. Og mange måtte forkastes, ofte til skuffelse for lokale entusiaster. Det hører med til historien om norsk luftfart at det i mange norske byer har vært sterke lokale pådrivere som så nytten av en flyplass. Som eksempel nevnes Kristiansund lufthavn Kvernberget, som ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter.		Luftfarten har her til lands geografien både med seg og mot seg. Med seg, fordi alternativet tidmessig er overlegent sammenlignet med andre transportmidler. Den gjennomsnittlige flystrekning inn/ut Oslo i Sør-Norge er rundt 300 km. På kontinentet tar man på slike strekninger tog eller kjører bil. Og omvendt: Operativt har en geografien mot seg, både med tanke på topografi og vær. Leser en gamle flyplassutredninger fra utbyggingsavdelingen i Luftfartsdirektoratet/Luftfartsverket, er det ikke få steder hvor det er vurdert muligheter for rullebaner, inn- og utflygingstraseer, vær- og vindmålinger og hensiktsmessig lokalisering for det nedslagsfeltet flyplassen skal betjene. Og mange måtte forkastes, ofte til skuffelse for lokale entusiaster. Det hører med til historien om norsk luftfart at det i mange norske byer har vært sterke lokale pådrivere som så nytten av en flyplass. Som eksempel nevnes Kristiansund lufthavn Kvernberget, som ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter.

			Her i Samkult 3 er luftfarten fram mot [[1960]] omtalt. Perioden videre fram mot århundreskiftet er behandlet under Samkult 4 i kapitlet [[Luftfarten tar av]].

	{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}		{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}

PaulVIF på 15. apr. 2022 kl. 08:41

2022-04-15T08:41:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2022 kl. 08:41
Linje 153:		Linje 153:
	Kilder: St.prp.nr.12 1945-46 "Om medvirkning til dannelse av et nasjonalt luftfartselskap til drift av luftruter"; basert på Innstilling fra Norges Luftfartsstyre om framtidig ordning av sivil norsk luftfart		Kilder: St.prp.nr.12 1945-46 "Om medvirkning til dannelse av et nasjonalt luftfartselskap til drift av luftruter"; basert på Innstilling fra Norges Luftfartsstyre om framtidig ordning av sivil norsk luftfart

	Etter flere år med underskudd ble selskapet i 1950 konsolidert med ny aksjekapital på kr. 30.000.000 fordelt med 50% på staten og 50% på de private og med likt antall representanter i styret; se St.prp.nr.118, 1950. I 1951 ble for øvrig DNL sammen med sin svenske motpart AB Aeorotransport (stiftet 27.3.1924) og Det Danske Luftfartselskap (startet 1918, konstituert 19.3.1920) enig om å la sine luftfartsvirksomheter drives gjennom et konsortium - Scandinavian Airlines System ([[SAS]]) med innbyrdes eierforhold DNL 2/7, DDL 2/7 og ABA 3/7.		Etter flere år med underskudd ble selskapet i 1950 konsolidert med ny aksjekapital på kr. 30.000.000 fordelt med 50% på staten og 50% på de private og med likt antall representanter i styret; se St.prp.nr.118, 1950. I 1951 ble for øvrig DNL sammen med sin svenske motpart AB Aeorotransport (stiftet 27.3.1924) og Det Danske Luftfartselskap (startet 1918, konstituert 19.3.1920) enig om å la sine luftfartsvirksomheter drives gjennom et [[konsortium]] - Scandinavian Airlines System ([[SAS]]) med innbyrdes eierforhold DNL 2/7, DDL 2/7 og ABA 3/7.

	===== Transpolare operasjoner og ruteutvidelser =====		===== Transpolare operasjoner og ruteutvidelser =====

Gunnar E. Kristiansen: /* Rutenett og flytyper */

2021-11-19T11:02:09Z

Rutenett og flytyper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2021 kl. 11:02
Linje 208:		Linje 208:
	Beskjeden trafikk til tross, kampen om konsesjonene startet med Braathens inntreden på innenlandsrutene, hvor DNL/SAS hevdet å ha en fortrinnsrett. En felles forståelse mellom selskapene, den såkalte ”Borgfreden” fra 1956, la en ramme for det fremtidige rutenettet innenlands, men det ble mange heftige politiske debatter hver gang konsesjonene skulle fornyes for nye femårsperioder.		Beskjeden trafikk til tross, kampen om konsesjonene startet med Braathens inntreden på innenlandsrutene, hvor DNL/SAS hevdet å ha en fortrinnsrett. En felles forståelse mellom selskapene, den såkalte ”Borgfreden” fra 1956, la en ramme for det fremtidige rutenettet innenlands, men det ble mange heftige politiske debatter hver gang konsesjonene skulle fornyes for nye femårsperioder.

	Fortsatt dominerte sjøflyrutene i nord med Widerøes Otterfly, fram til de første kortbaneflyplassene kom i 1968. Sjøflyene hadde operative begrensninger, og ble i alle år før krigen og i mange av årene etter, kun operert i sommerhalvåret. Sjøflyene hadde én fordel, de kunne i prinsippet lande hvor som helst. Tidlig ble disse rutene også knyttet til ambulansetjenester. Gravdal i Lofoten var et fast anløpssted. Der var det sykehus. I juli 1959 ble AS Varangfly stiftet i Kirkenes, dette var forløperen til det senere Norving AS, et selskap som tidlig ble engasjert i syketransporter i nord. De benyttet mange av de enkle flystripene fra krigen og utbedret noen av dem med egne midler.		Fortsatt dominerte sjøflyrutene i nord med Widerøes Otterfly, fram til de første kortbaneflyplassene kom i 1968. Sjøflyene hadde operative begrensninger, og ble i alle år før krigen og i mange av årene etter, kun operert i sommerhalvåret. Sjøflyene hadde én fordel, de kunne i prinsippet lande hvor som helst. Tidlig ble disse rutene også knyttet til ambulansetjenester. [[Gravdal]] i [[Lofoten]] var et fast anløpssted. Der var det sykehus. I juli 1959 ble AS Varangfly stiftet i Kirkenes, dette var forløperen til det senere Norving AS, et selskap som tidlig ble engasjert i syketransporter i nord. De benyttet mange av de enkle flystripene fra krigen og utbedret noen av dem med egne midler.

	Bergen lufthavn Flesland ble åpnet i 1955, nesten utelukkende finansiert med NATO-midler. Midler fra NATOs infrastrukturprogram gjorde at mange av de første flyplassene ble anlagt ut fra militærstrategiske begrunnelser, uten at det var et trafikkgrunnlag for ruteflyging. Lista, Ørland, Andenes, Lakselv, Rygge og Torp er eksempler på dette. Alle hadde rullebanelengder som langt oversteg datidens sivile flys behov, og alle hadde et svært begrenset trafikkgrunnlag.		Bergen lufthavn Flesland ble åpnet i 1955, nesten utelukkende finansiert med NATO-midler. Midler fra NATOs infrastrukturprogram gjorde at mange av de første flyplassene ble anlagt ut fra militærstrategiske begrunnelser, uten at det var et trafikkgrunnlag for ruteflyging. Lista, Ørland, Andenes, Lakselv, Rygge og Torp er eksempler på dette. Alle hadde rullebanelengder som langt oversteg datidens sivile flys behov, og alle hadde et svært begrenset trafikkgrunnlag.

Stigrp: lenke, Tancred Ibsen (1893–1978)

2021-06-23T21:14:36Z

lenke, Tancred Ibsen (1893–1978)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 21:14
Linje 52:		Linje 52:
	Først i august 1920 kom de i gang med en forsøksrute Stavanger-Haugesund-Bergen. Med 60 000 kr i statsstøtte gjennomførte de i alt 200 flyginger. Både passasjerer, post og økonomi sviktet, og da høsten kom, la man like godt ned selskapet. Man opererte den gang med et såkalt ”flyposttillegg” til vanlig porto, men dette syntes brukerne ble for dyrt.		Først i august 1920 kom de i gang med en forsøksrute Stavanger-Haugesund-Bergen. Med 60 000 kr i statsstøtte gjennomførte de i alt 200 flyginger. Både passasjerer, post og økonomi sviktet, og da høsten kom, la man like godt ned selskapet. Man opererte den gang med et såkalt ”flyposttillegg” til vanlig porto, men dette syntes brukerne ble for dyrt.

	Omtrent samtidig startet løytnant Tancred Ibsen – barnebarn av dikteren – sitt selskap A/S Aero. Hans første oppdrag var å fly avisen ”Nationen” til Norsk Landmandsforbunds årsmøte i Kristiansand. Med mekaniker, to passasjerer og 50 kg aviser ble flygingen gjennomført 4. juni 1920. I dagene 19.-21 juni ble nye flyginger gjennomført, dette betegnes som den første flyrute i Norge. Marinen fløy for øvrig postruten Kristiania-Kristiansand fra juli til september samme år. Både i Norge og utlandet var det gjerne behovet for hurtigere postfremføring som la grunnlaget for de første kommersielle flygingene.		Omtrent samtidig startet løytnant [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]] – barnebarn av dikteren – sitt selskap A/S Aero. Hans første oppdrag var å fly avisen ”Nationen” til Norsk Landmandsforbunds årsmøte i Kristiansand. Med mekaniker, to passasjerer og 50 kg aviser ble flygingen gjennomført 4. juni 1920. I dagene 19.-21 juni ble nye flyginger gjennomført, dette betegnes som den første flyrute i Norge. Marinen fløy for øvrig postruten Kristiania-Kristiansand fra juli til september samme år. Både i Norge og utlandet var det gjerne behovet for hurtigere postfremføring som la grunnlaget for de første kommersielle flygingene.
	{{thumb\|Valkyrien på Gressholmen.PNG\|Valkyrien amfibium på Gressholmen i Oslo.\|Ukjent/Ukjent}}		{{thumb\|Valkyrien på Gressholmen.PNG\|Valkyrien amfibium på Gressholmen i Oslo.\|Ukjent/Ukjent}}
	Det offentliges interesser og forpliktelser overfor norsk sivilflyging ble tatt opp i årene etter den første verdenskrig. I 1918 nedsatte regjeringen en luftfartskomité som skulle utarbeide et forslag til en luftfartslov. Loven ble vedtatt i 1923. I 1920 ble alle saker vedrørende sivil luftfart overført fra Handelsdepartementet til Forsvarsdepartementet. 2. juni 1921 ble Forsvarsdepartementets luftfartsråd opprettet – den første egentlige sivile luftfartsmyndighet. Rådets faste sekretær, som tilsvarer dagens luftfartsdirektør, var premierløytnant Hjalmar Riiser-Larsen. Norge inngikk luftfartsavtaler med Storbritannia og Danmark (1921), Sverige (1923), Nederland (1926) og Tyskland (1927).		Det offentliges interesser og forpliktelser overfor norsk sivilflyging ble tatt opp i årene etter den første verdenskrig. I 1918 nedsatte regjeringen en luftfartskomité som skulle utarbeide et forslag til en luftfartslov. Loven ble vedtatt i 1923. I 1920 ble alle saker vedrørende sivil luftfart overført fra Handelsdepartementet til Forsvarsdepartementet. 2. juni 1921 ble Forsvarsdepartementets luftfartsråd opprettet – den første egentlige sivile luftfartsmyndighet. Rådets faste sekretær, som tilsvarer dagens luftfartsdirektør, var premierløytnant Hjalmar Riiser-Larsen. Norge inngikk luftfartsavtaler med Storbritannia og Danmark (1921), Sverige (1923), Nederland (1926) og Tyskland (1927).

PaulVIF: /* Tre landflyplasser økte til seks i mellomkrigsårene */

2019-06-26T15:39:06Z

Tre landflyplasser økte til seks i mellomkrigsårene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2019 kl. 15:39
Linje 84:		Linje 84:
	I 1935 fantes det fremdeles bare tre landflyplasser i Norge, alle militære: Kjeller, Værnes og Bardufoss. Det var fortsatt strid både i Stortinget og i Regjeringen om hvorvidt man skulle satse på sjøfly eller landfly.		I 1935 fantes det fremdeles bare tre landflyplasser i Norge, alle militære: Kjeller, Værnes og Bardufoss. Det var fortsatt strid både i Stortinget og i Regjeringen om hvorvidt man skulle satse på sjøfly eller landfly.

	Overraskende nok var Forsvarsdepartementet mest negativ til utbygging av flyplasser til sivilt bruk. Med knappe bevilgninger så ikke departementet noen mening i å bruke disse på sivil virksomhet. De ønsket kun én flyplass, Fornebu, som allerede var under utbygging av Oslo kommune som nødsarbeid. Men det ble bevilget midler til utbygging av Fornebu, Kjevik, Sola og Heimdal ved Trondheim.		Overraskende nok var Forsvarsdepartementet mest negativ til utbygging av flyplasser til sivilt bruk. Med knappe bevilgninger så ikke departementet noen mening i å bruke disse på sivil virksomhet. De ønsket kun én flyplass, Fornebu, som allerede var under utbygging av Oslo kommune som [[nødsarbeid]]. Men det ble bevilget midler til utbygging av Fornebu, Kjevik, Sola og Heimdal ved Trondheim.

	Våren 1933 tok den nystartede Stavanger Flyveklubb opp spørsmålet om en flyplass for Stavanger. Her var det også stor arbeidsledighet, hvilket påskyndet arbeidet med flyplassen. Stavanger lufthavn, Sola ble åpnet 29. mai 1937, og Stavanger fikk derved sin flyplass hele syv år før de fikk jernbanetilknytning til resten av landet. Oslo lufthavn, Fornebu og Kristiansand lufthavn, Kjevik ble åpnet 1. juni 1939.		Våren 1933 tok den nystartede Stavanger Flyveklubb opp spørsmålet om en flyplass for Stavanger. Her var det også stor arbeidsledighet, hvilket påskyndet arbeidet med flyplassen. Stavanger lufthavn, Sola ble åpnet 29. mai 1937, og Stavanger fikk derved sin flyplass hele syv år før de fikk jernbanetilknytning til resten av landet. Oslo lufthavn, Fornebu og Kristiansand lufthavn, Kjevik ble åpnet 1. juni 1939.

PaulVIF på 28. feb. 2019 kl. 09:05

2019-02-28T09:05:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 09:05
Linje 204:		Linje 204:
	SAS åpnet i mai 1952 sin landflyrute til Bodø, en rute som i 1956 ble forlenget til Bardufoss, begge i utgangspunktet NATO-bygde flyplasser.		SAS åpnet i mai 1952 sin landflyrute til Bodø, en rute som i 1956 ble forlenget til Bardufoss, begge i utgangspunktet NATO-bygde flyplasser.

	Det var primitive forhold på de få flyplassene som hadde rutetrafikk. Braathens SAFE brukte fra 1953 flyplassen på Lade ved Trondheim. Røyken fra Ila smelteverk anga vindretningen. Parafinlykter var landingslys, og ved enden av rullebanen var det satt opp en planke med lyspærer.		Det var primitive forhold på de få flyplassene som hadde rutetrafikk. Braathens SAFE brukte fra 1953 flyplassen på Lade ved Trondheim. Røyken fra [[Ila smelteverk]] anga vindretningen. Parafinlykter var landingslys, og ved enden av rullebanen var det satt opp en planke med lyspærer.

	Beskjeden trafikk til tross, kampen om konsesjonene startet med Braathens inntreden på innenlandsrutene, hvor DNL/SAS hevdet å ha en fortrinnsrett. En felles forståelse mellom selskapene, den såkalte ”Borgfreden” fra 1956, la en ramme for det fremtidige rutenettet innenlands, men det ble mange heftige politiske debatter hver gang konsesjonene skulle fornyes for nye femårsperioder.		Beskjeden trafikk til tross, kampen om konsesjonene startet med Braathens inntreden på innenlandsrutene, hvor DNL/SAS hevdet å ha en fortrinnsrett. En felles forståelse mellom selskapene, den såkalte ”Borgfreden” fra 1956, la en ramme for det fremtidige rutenettet innenlands, men det ble mange heftige politiske debatter hver gang konsesjonene skulle fornyes for nye femårsperioder.

Steinar Bunæs: /* Årene etter første verdenskrig */ Lagt inn foto.

2018-03-06T15:30:46Z

Årene etter første verdenskrig: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 15:30
Linje 53:		Linje 53:

	Omtrent samtidig startet løytnant Tancred Ibsen – barnebarn av dikteren – sitt selskap A/S Aero. Hans første oppdrag var å fly avisen ”Nationen” til Norsk Landmandsforbunds årsmøte i Kristiansand. Med mekaniker, to passasjerer og 50 kg aviser ble flygingen gjennomført 4. juni 1920. I dagene 19.-21 juni ble nye flyginger gjennomført, dette betegnes som den første flyrute i Norge. Marinen fløy for øvrig postruten Kristiania-Kristiansand fra juli til september samme år. Både i Norge og utlandet var det gjerne behovet for hurtigere postfremføring som la grunnlaget for de første kommersielle flygingene.		Omtrent samtidig startet løytnant Tancred Ibsen – barnebarn av dikteren – sitt selskap A/S Aero. Hans første oppdrag var å fly avisen ”Nationen” til Norsk Landmandsforbunds årsmøte i Kristiansand. Med mekaniker, to passasjerer og 50 kg aviser ble flygingen gjennomført 4. juni 1920. I dagene 19.-21 juni ble nye flyginger gjennomført, dette betegnes som den første flyrute i Norge. Marinen fløy for øvrig postruten Kristiania-Kristiansand fra juli til september samme år. Både i Norge og utlandet var det gjerne behovet for hurtigere postfremføring som la grunnlaget for de første kommersielle flygingene.
			{{thumb\|Valkyrien på Gressholmen.PNG\|Valkyrien amfibium på Gressholmen i Oslo.\|Ukjent/Ukjent}}
	Det offentliges interesser og forpliktelser overfor norsk sivilflyging ble tatt opp i årene etter den første verdenskrig. I 1918 nedsatte regjeringen en luftfartskomité som skulle utarbeide et forslag til en luftfartslov. Loven ble vedtatt i 1923. I 1920 ble alle saker vedrørende sivil luftfart overført fra Handelsdepartementet til Forsvarsdepartementet. 2. juni 1921 ble Forsvarsdepartementets luftfartsråd opprettet – den første egentlige sivile luftfartsmyndighet. Rådets faste sekretær, som tilsvarer dagens luftfartsdirektør, var premierløytnant Hjalmar Riiser-Larsen. Norge inngikk luftfartsavtaler med Storbritannia og Danmark (1921), Sverige (1923), Nederland (1926) og Tyskland (1927).		Det offentliges interesser og forpliktelser overfor norsk sivilflyging ble tatt opp i årene etter den første verdenskrig. I 1918 nedsatte regjeringen en luftfartskomité som skulle utarbeide et forslag til en luftfartslov. Loven ble vedtatt i 1923. I 1920 ble alle saker vedrørende sivil luftfart overført fra Handelsdepartementet til Forsvarsdepartementet. 2. juni 1921 ble Forsvarsdepartementets luftfartsråd opprettet – den første egentlige sivile luftfartsmyndighet. Rådets faste sekretær, som tilsvarer dagens luftfartsdirektør, var premierløytnant Hjalmar Riiser-Larsen. Norge inngikk luftfartsavtaler med Storbritannia og Danmark (1921), Sverige (1923), Nederland (1926) og Tyskland (1927).

Steinar Bunæs: /* Rutenett og flytyper */ Lagt inn foto.

2018-03-06T15:23:18Z

Rutenett og flytyper: Lagt inn foto.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 15:23
Linje 197:		Linje 197:

	=== Rutenett og flytyper ===		=== Rutenett og flytyper ===
			{{thumb\|Fornebu 1950.PNG\|Fornebu 1950.\|Ukjent/Postkort}}
	Det tok mange år å innarbeide den innenlandske flytrafikken. I løpet av 1952 reiste 19 000 passasjerer med fly, det tilsvarer morgenrushet på norske flyplasser i dag. Flytypene som ble benyttet innenlands hadde begrenset rekkevidde og lasteevne.		Det tok mange år å innarbeide den innenlandske flytrafikken. I løpet av 1952 reiste 19 000 passasjerer med fly, det tilsvarer morgenrushet på norske flyplasser i dag. Flytypene som ble benyttet innenlands hadde begrenset rekkevidde og lasteevne.

Linje 217:		Linje 218:

	{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}		{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}

	=== Svalbard fikk tidlig flyforbindelse ===		=== Svalbard fikk tidlig flyforbindelse ===
	Samkult 3-historien (fram til 1960) kan i luftfartssammenheng avrundes med at det den 2. april 1959 tok av en Braathens SAFE DC4 fra Bardufoss og landet på den provisoriske tundrabanen i Adventdalen ved Longyearbyen. Også Svalbard ble således knyttet til norsk luftfart før 1960, selv om den permanente lufthavnen først kom på plass i 1975.		Samkult 3-historien (fram til 1960) kan i luftfartssammenheng avrundes med at det den 2. april 1959 tok av en Braathens SAFE DC4 fra Bardufoss og landet på den provisoriske tundrabanen i Adventdalen ved Longyearbyen. Også Svalbard ble således knyttet til norsk luftfart før 1960, selv om den permanente lufthavnen først kom på plass i 1975.

Steinar Bunæs: /* Luftfartsrelatert industri */

2018-03-06T15:14:40Z

Luftfartsrelatert industri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 15:14
Linje 240:		Linje 240:


			{{thumb\|Kjeller flyproduksjon.jpg\|Kjeller flyproduksjon rundt 1930.\|Ukjent/Sørum bibliotek}}
	== Luftfartsrelatert industri ==		== Luftfartsrelatert industri ==

Linje 268:		Linje 269:
	===== Radiosikringsutstyr =====		===== Radiosikringsutstyr =====
	Norge har ofte vær med dårlig sikt, og det lange mørke perioder. For å kunne operere under alle forhold er radiosikringsutstyr påkrevet. Norsk industri har utviklet seg i takt med økende krav, og uttesting i norske forhold har gitt gode resultater innen- og utenlands.		Norge har ofte vær med dårlig sikt, og det lange mørke perioder. For å kunne operere under alle forhold er radiosikringsutstyr påkrevet. Norsk industri har utviklet seg i takt med økende krav, og uttesting i norske forhold har gitt gode resultater innen- og utenlands.



	== Kilder ==		== Kilder ==