Luftfarten tar av - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:13:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:13
Linje 480:		Linje 480:
	{{Samkult}}		{{Samkult}}

	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Teknologi]]		[[Kategori:Teknologi]]
	[[Kategori:Luftfart]]		[[Kategori:Luftfart]]
	[[Kategori:Telegraf]]		[[Kategori:Telegraf]]

Steinar Bunæs: /* Et landsomfattende rutenett */ Justert tekst

2022-05-26T11:53:02Z

Et landsomfattende rutenett: Justert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2022 kl. 11:53
Linje 158:		Linje 158:
	[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]		[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]
	[[Bilde:SAS DC 9-41.JPEG\|thumb\|400px\|DC 9-41 og den mindre DC 9-21 var grunnstammen i SAS’ kort- og mellomdistansefly til MD 80 overtok.]]		[[Bilde:SAS DC 9-41.JPEG\|thumb\|400px\|DC 9-41 og den mindre DC 9-21 var grunnstammen i SAS’ kort- og mellomdistansefly til MD 80 overtok.]]
	[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS ~~Douglas DC 9~~ på Fornebu 1964. Postkort.]]		[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Caravelle på Fornebu 1964. Postkort.]]
	=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===		=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===
	Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.		Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert.

2022-05-26T08:55:36Z

Lagt inn foto. Redigert.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2022 kl. 08:55
Linje 157:		Linje 157:
	[[Bilde:Molde Årø.jpg\|thumb\|400px\|Molde lufthavn Årø. Norges eneste med kombinert fly- og fyrtårn. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Molde Årø.jpg\|thumb\|400px\|Molde lufthavn Årø. Norges eneste med kombinert fly- og fyrtårn. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]		[[Bilde:Kristiansund Kvernberget.jpg\|thumb\|400px\|Kristiansund lufthavn Kvernberget ble åpnet i 1970. Reisetiden til Oslo ble da redusert fra 14 timer til 45 minutter. Foto BU-stikka.]]
			[[Bilde:SAS DC 9-41.JPEG\|thumb\|400px\|DC 9-41 og den mindre DC 9-21 var grunnstammen i SAS’ kort- og mellomdistansefly til MD 80 overtok.]]
			[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Douglas DC 9 på Fornebu 1964. Postkort.]]
	=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===		=== Lokalt engasjement ved utbygging av flyplassene ===
	Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.		Det var et ambisiøst utbyggingsprogram som myndighetene vedtok, og det ble raskt en diskusjon om prioriteringen. Mange utålmodige lokale interessegrupper arbeidet for sine prosjekter. De nye jetflytypene Boeing 737 og DC-9 med større kapasitet, bedre komfort og driftssikkerhet og høyere hastighet enn de tidligere propelldrevne flytypene ga bud om en revolusjon i transportstandarden for byer og områder som ikke hadde flyplasser i sin nærhet. Overskrifter som «Bergen-Oslo på under 30 minutter» (Morgenavisen 2. desember 1967) og «Alta tre timer fra Oslo» (Aftenposten 12. april 1969) sier alt om betydningen av raske kommunikasjoner.
Linje 290:		Linje 292:

	På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.		På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.
	~~[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Douglas DC 9 på Fornebu 1964. Postkort.]]~~
	[[Bilde:Norwegian Air fly.jpg\|thumb\|400px\|Norwegian Air Shuttle F 50.]]		[[Bilde:Norwegian Air fly.jpg\|thumb\|400px\|Norwegian Air Shuttle F 50.]]

Linje 319:		Linje 320:
	Ved siden av post og aviser var det først og fremst hasteforsendelser av høy verdi som tålte høyere fraktkostnader.		Ved siden av post og aviser var det først og fremst hasteforsendelser av høy verdi som tålte høyere fraktkostnader.
	Post hadde som nevnt prioritet foran passasjerer. Postverket hadde et finmasket distribusjonssystem med sentrale sorteringsterminaler. Post ble fløyet inn til Oslo med de siste flyavgangene fra distriktene, sortert og sendt ut igjen med de siste avgangene fra Oslo. Fram til [[1994]] hvor rutedriften innenlands var konsesjonsbelagt, hadde Postverket stor innflytelse på rutetidene til flyselskapene. Etter avreguleringen da trafikkplikten opphørte, satte Postverket ut flydelen av distribusjonen på anbud, og rene postfly tok over transporten.		Post hadde som nevnt prioritet foran passasjerer. Postverket hadde et finmasket distribusjonssystem med sentrale sorteringsterminaler. Post ble fløyet inn til Oslo med de siste flyavgangene fra distriktene, sortert og sendt ut igjen med de siste avgangene fra Oslo. Fram til [[1994]] hvor rutedriften innenlands var konsesjonsbelagt, hadde Postverket stor innflytelse på rutetidene til flyselskapene. Etter avreguleringen da trafikkplikten opphørte, satte Postverket ut flydelen av distribusjonen på anbud, og rene postfly tok over transporten.
			[[Bilde:Britten Norman Islander.JPEG\|thumb\|400px\|Norvings linjetaxifly Britten Norman BN 2A Islander på Fornebu.]]
			[[Bilde:Fire generasjoner Widerøefly.JPEG\|thumb\|400px\|Fire generasjoner Widerøefly på Værnes i 1994. Foto: Morten Malmø «Luftfartsverkets jubileumsbok 50 år» 1997.]]
			[[Bilde:Møte i Brønnøysund.JPEG\|thumb\|400px\|Møte i Brønnøysund: Twin Otter på bakken og Dash 7 i luften . Foto: Kirsten K. Lysne «Trofast stormfugl»]]
			[[Bilde:Norvings Gamvik.JPEG\|thumb\|400px\|Norvings Britten Norman BN 2A Islander LN-VIV «Gamvik» i Gamvik i 1977. Foto: Kjersti Melling «Nordavind fra alle kanter»/Oddvar Rygg.]]
			[[Bilde:Twin Otter Widerøe.JPEG\|thumb\|400px\|Widerøes DHC-6 Twin Otter, arbeidshest på kortbanenettet fra 1968 til 2000. Foto: Kirsten K. Lysne «Trofast stormfugl»/ukjent]]
	Mens post medførte hektisk virksomhet på kveldstid, hadde avisdistribusjon, spesielt av [[VG]] og [[Dagbladet]], korte frister før morgenavgangene fra [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]]. Særlig VG trykket så nær opp til leveringsfristen som mulig. Avisen hadde dobbeltakslede tilhengere som ble lastet opp på trykkeriet og kjørt direkte ut til flyene på Fornebu gjennom egen port utenom fraktterminalen for å spare tid. Ti tonn aviser ble fløyet ut med morgenavgangene fra Fornebu. Rett fra trykkeriet var avisene varme og ferske av trykksverte, og det hendte at det kom klager fra passasjerer at bagasjen deres luktet trykksverte.		Mens post medførte hektisk virksomhet på kveldstid, hadde avisdistribusjon, spesielt av [[VG]] og [[Dagbladet]], korte frister før morgenavgangene fra [[Fornebu lufthavn\|Fornebu]]. Særlig VG trykket så nær opp til leveringsfristen som mulig. Avisen hadde dobbeltakslede tilhengere som ble lastet opp på trykkeriet og kjørt direkte ut til flyene på Fornebu gjennom egen port utenom fraktterminalen for å spare tid. Ti tonn aviser ble fløyet ut med morgenavgangene fra Fornebu. Rett fra trykkeriet var avisene varme og ferske av trykksverte, og det hendte at det kom klager fra passasjerer at bagasjen deres luktet trykksverte.

Steinar Bunæs: Lagt inn foto. Redigert. Fjernet {{Under arbeid}}.

2022-05-25T08:58:03Z

Lagt inn foto. Redigert. Fjernet {{Under arbeid}}.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2022 kl. 08:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~

	[[Bilde:Tre hovedaktører.jpg\|thumb\|400px\|Tre hovedaktører i norsk luftfart i siste halvdel av 1900-tallet: SAS, Braathens SAFE og Widerøe. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]		[[Bilde:Tre hovedaktører.jpg\|thumb\|400px\|Tre hovedaktører i norsk luftfart i siste halvdel av 1900-tallet: SAS, Braathens SAFE og Widerøe. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]
	Vi har i kapitlet [[Luftfart]] sett på luftfartens første femti år i Norge. Ved inngangen til [[1960-årene]] fikk luftfarten sitt endelige gjennombrudd som et samlende kommunikasjonsmiddel innenlands. Her skal vi se på fortsettelsen.		Vi har i kapitlet [[Luftfart]] sett på luftfartens første femti år i Norge. Ved inngangen til [[1960-årene]] fikk luftfarten sitt endelige gjennombrudd som et samlende kommunikasjonsmiddel innenlands. Her skal vi se på fortsettelsen.
Linje 34:		Linje 32:
	{{thumb\|Fokker Friendship.jpg\|Nederlandske Fokker Friendship var et pålitelig turbopropfly som betjente Braathens ruter fra 1958 til 1976.\|Ukjent/Braathens SAFE}}		{{thumb\|Fokker Friendship.jpg\|Nederlandske Fokker Friendship var et pålitelig turbopropfly som betjente Braathens ruter fra 1958 til 1976.\|Ukjent/Braathens SAFE}}
	{{thumb\|Braathens SAFE annonse.PNG\|Braathens SAFE annonse. 1960.\|Ukjent/Annonse}}		{{thumb\|Braathens SAFE annonse.PNG\|Braathens SAFE annonse. 1960.\|Ukjent/Annonse}}
	~~{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}~~


	[[Bilde:Widerøe Dash 7.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 7 i luften. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Widerøe Dash 7.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 7 i luften. Foto Per J. Helweg.]]
Linje 189:		Linje 185:

	Også her ble det diskusjon om flyplassens navn. I henhold til Luftfartsdirektoratets praksis skulle flyplassen egentlig hete Karmøy lufthavn/Helganes. Flyplassen lå på Karmøy og lokaliseringen var Helganes. Men Luftfartsdirektoratet måtte gi seg her også. Flyplassens navn ble Haugesund lufthavn/Karmøy. Her valgte samferdselsmyndighetene å gå fra det tidligere prinsippet om å tildele begge konsesjonene til samme selskap. DNL/SAS fikk konsesjon på ruten Haugesund-Oslo, mens Braathens SAFE fikk tillatelse til å legge inn Haugesund på sin rute mellom Stavanger og Bergen, noe selskapet ikke gjorde i første omgang.		Også her ble det diskusjon om flyplassens navn. I henhold til Luftfartsdirektoratets praksis skulle flyplassen egentlig hete Karmøy lufthavn/Helganes. Flyplassen lå på Karmøy og lokaliseringen var Helganes. Men Luftfartsdirektoratet måtte gi seg her også. Flyplassens navn ble Haugesund lufthavn/Karmøy. Her valgte samferdselsmyndighetene å gå fra det tidligere prinsippet om å tildele begge konsesjonene til samme selskap. DNL/SAS fikk konsesjon på ruten Haugesund-Oslo, mens Braathens SAFE fikk tillatelse til å legge inn Haugesund på sin rute mellom Stavanger og Bergen, noe selskapet ikke gjorde i første omgang.
			{{thumb\|Braathens landing Svalbard 1959.jpeg\|LN-SUP, Douglas C-54B Skymaster fra Braathens SAFE ved den aller første ordinære landing på frossen tundra i Adventdalen på Svalbard 2. april 1959.}}
	Åpningen av Svalbard lufthavn/Longyear 2. september 1975 markerte avslutningen av investeringsprogrammet for nye stamruteflyplasser. Braathens SAFE hadde i 15 år fløyet til en frossen tundrabane i Adventdalen i vinterhalvåret. Det er i dag vanskelig å forestille seg hva vinterisolasjon innebar for befolkningen på Svalbard før flyene innfant seg og innledet en ny epoke i «Landet med de kalde kyster» eller «Nord for det øde hav» for å sitere to kjente boktitler. Fra utskipningen av kull stanset for vinteren i november til de første kullbåtene var tilbake i mai var det total isolasjon. Bortsett fra radiokommunikasjon var det ingen kontakt med resten av Norge.		Åpningen av Svalbard lufthavn/Longyear 2. september 1975 markerte avslutningen av investeringsprogrammet for nye stamruteflyplasser. Braathens SAFE hadde i 15 år fløyet til en frossen tundrabane i Adventdalen i vinterhalvåret. Det er i dag vanskelig å forestille seg hva vinterisolasjon innebar for befolkningen på Svalbard før flyene innfant seg og innledet en ny epoke i «Landet med de kalde kyster» eller «Nord for det øde hav» for å sitere to kjente boktitler. Fra utskipningen av kull stanset for vinteren i november til de første kullbåtene var tilbake i mai var det total isolasjon. Bortsett fra radiokommunikasjon var det ingen kontakt med resten av Norge.

Linje 252:		Linje 248:
	[[Bilde:Fornebu tett parkering.jpg\|thumb\|400px\|Det var trangt om plassen på Fornebu og det var på tide å takke for seg i oktober 1998. Foto: Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Fornebu tett parkering.jpg\|thumb\|400px\|Det var trangt om plassen på Fornebu og det var på tide å takke for seg i oktober 1998. Foto: Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Fly Syketransport.jpg\|thumb\|400px\|Syketransport med et Braathens F-28 Fellowship. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Fly Syketransport.jpg\|thumb\|400px\|Syketransport med et Braathens F-28 Fellowship. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:BusyBee Fly.jpg\|thumb\|400px\|BusyBee F-28 Friendship. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:BusyBee Fly.jpg\|thumb\|400px\|BusyBee F-27 Friendship. Foto Per J. Helweg.]]

	== Hovedflyplass for Oslo-området ==		== Hovedflyplass for Oslo-området ==
Linje 294:		Linje 290:

	På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.		På dagen seks år etter Stortingets vedtak ble Gardermoen åpnet for trafikk som Oslo-områdets hovedflyplass.
			[[Bilde:Fornebu postkort 1964.PNG\|thumb\|400px\|SAS Douglas DC 9 på Fornebu 1964. Postkort.]]
			[[Bilde:Norwegian Air fly.jpg\|thumb\|400px\|Norwegian Air Shuttle F 50.]]

	== Luftfart engasjerte også i hverdagen ==		== Luftfart engasjerte også i hverdagen ==

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2022-05-24T14:02:49Z

Justert tekst.

Steinar Bunæs: /* Luftfart engasjerte også i hverdagen */ Lagt til Flyfrakt

2022-05-24T07:27:31Z

Luftfart engasjerte også i hverdagen: Lagt til Flyfrakt

@@ Linje 313: / Linje 313: @@
 Selvdekningsprinsippet var innført av norske myndigheter og det forutsatte en kraftig kryssubsidiering både innen det enkelte selskap og mellom lønnsomme og ulønnsomme flyplasser.  Prisøkningene hvert år gikk dels til selskapenes egne kostnadsøkninger men like mye til å dekke inn de stadig økende luftfartsavgiftene. Og prisene i Sverige var stadig framme som sammenligningsgrunnlag. Bedre ble det ikke da svenskene innførte den såkalte «100-lappen» på sine ruter sommeren 1978. Svenskene tok ikke fly i sommerferien og forretningstrafikken var borte. I Nord-Norge var trafikken på topp i sommermånedene.
 Men flyprisene var et stadig tilbakevendende tema. Særlig var det sterke krav fra Nord-Norge om reduserte flypriser, både innen landsdelen og til Oslo. Et offentlig utvalg la i 1981 fram en utredning om flyreiseprisen i Nord-Norge (NOU 1981:42).  Fylkesmann Martin Buvik i [[Troms]] var utvalgets formann. Utvalgets flertall som bestod av nordnorske representanter ønsket seg en prisreduksjon til/fra og innen Nord-Norge på 10-20 %. Mindretallet som besto av representanter fra flyselskapene og departementet mente at kostnaden til flyreiser relativt sett spilte en liten rolle for folks og bedrifters økonomi og viste til degressiviteten i prisene på de lange strekningene.
 == Mot avregulering ==

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2022-05-16T07:57:07Z

Justert tekst.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Lagt inn tekst og foto.

2022-05-15T18:35:48Z

Lagt inn tekst og foto.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Under arbeid}}
 == Flyet - et samlende kommunikasjonsmiddel innenlands ==
 === Starten på et gjennombrudd for innenlands flytrafikk ===
@@ Linje 20: / Linje 25: @@
 I nord var det [[Widerøes Flyveselskap |Widerøes Flyveselskap]] som dominerte sjøflyrutene i sommerhalvåret i korrespondanse med landflyrutene til SAS. Selskapet hadde anløp av [[Svolvær]], [[Harstad]], [[Narvik]], [[Tromsø]], [[Alta]], [[Hammerfest]], [[Kirkenes]] og [[Vadsø]]. Status for norsk luftfart i 1960 var 9 anløpssteder til lands pluss 9 til sjøs i sommerhalvåret. I vinterhalvåret var det 8 landflyplasser med ruteanløp. Passasjertallet var 286 000, en øking på hele 21 % fra året før.
 === Luftfartens betydning ved inngang til 1960-årene ===

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2022-05-15T08:11:39Z

Justert tekst.

Vis endringer

Steinar Bunæs: Justert tekst.

2022-05-15T08:04:30Z

Justert tekst.

Vis endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2022 kl. 14:02
Linje 27:		Linje 27:

	{{thumb\|DC4 SAS 1952 Værnes.jpg\|Douglas DC 4 i SAS-drakt fotografert på Værnes 1952.\|Ukjent/Ukjent}}		{{thumb\|DC4 SAS 1952 Værnes.jpg\|Douglas DC 4 i SAS-drakt fotografert på Værnes 1952.\|Ukjent/Ukjent}}
	{{thumb\|Braathens DC 6B LN-SUB.jpg\|Braathens DC 6B LN-SUB.\|Ukjent/Ukjent}}		{{thumb\|Braathens DC 6B LN-SUB.jpg\|Braathens SAFE DC 6B LN-SUB, i selskapets tjeneste fra 1962 til 1971. I dag på Flymuseet på Stavanger lufthavn, Sola.\|Ukjent/Ukjent}}
	{{thumb\|DeHavilland-Comet.jpg\|Det britiske selskapet BOAC startet rute på Stavanger lufthavn Sola 2. mai 1952. DeHavilland-Comet var det første jetpassasjerflyet som landet på norsk jord, og dermed innledet det vi kan kalle luftfartens paradigmeskifte. \|Ukjent/Ukjent}}		{{thumb\|DeHavilland-Comet.jpg\|Det britiske selskapet BOAC startet rute på Stavanger lufthavn Sola 2. mai 1952. DeHavilland-Comet var det første jetpassasjerflyet som landet på norsk jord, og dermed innledet det vi kan kalle luftfartens paradigmeskifte. \|Ukjent/Ukjent}}
	{{thumb\|Metropolitan SAS.jpg\|SAS opererte Convair 440 Metropolitan fra 1956 til 1976.\|Ukjent/SAS}}		{{thumb\|Metropolitan SAS.jpg\|SAS opererte Convair 440 Metropolitan fra 1956 til 1976.\|Ukjent/SAS}}
	{{thumb\|Scandinavvian-SAS Caravelle 1959-74.jpg\|Franske Caravelle var selskapets første jetmaskin. Den ble introdusert i 1959 og ble faset ut i 1974.\|Ukjent/SAS}}		{{thumb\|Scandinavvian-SAS Caravelle 1959-74.jpg\|Franske Caravelle var selskapets første jetmaskin. Den ble introdusert i 1959 og ble faset ut i 1974.\|Ukjent/SAS}}
	{{thumb\|De Havilland Heron Braathen.jpg\|Braathens SAFE opererte flytypen de Havilland Heron med 14 seter på innenlandsrutene fra 1952-60.\|Ukjent/Braathens SAFE}}		{{thumb\|De Havilland Heron Braathen.jpg\|Braathens SAFE opererte flytypen de Havilland Heron med 15 seter på innenlandsrutene fra 1952-60. \|Ukjent/Braathens SAFE}}
	{{thumb\|Fokker Friendship.jpg\|Nederlandske Fokker Friendship var et pålitelig turbopropfly som betjente Braathens ruter fra 1958 til 1976.\|Ukjent/Braathens SAFE}}		{{thumb\|Fokker Friendship.jpg\|Nederlandske Fokker Friendship var et pålitelig turbopropfly som betjente Braathens ruter fra 1958 til 1976.\|Ukjent/Braathens SAFE}}
	{{thumb\|Braathens SAFE annonse.PNG\|Braathens SAFE annonse. 1960.\|Ukjent/Annonse}}		{{thumb\|Braathens SAFE annonse.PNG\|Braathens SAFE annonse. 1960.\|Ukjent/Annonse}}
Linje 38:		Linje 38:

	[[Bilde:Widerøe Dash 7.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 7 i luften. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Widerøe Dash 7.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 7 i luften. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Widerøe buksering Dash 8.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 8 under buksering.]]		[[Bilde:Widerøe buksering Dash 8.jpg\|thumb\|400px\|Widerøes Dash 8 under buksering på Sandefjord lufthavn, Torp. Foto ukjent/A. Tjomsland «Høyt spill om Torp»]]

	=== Luftfartens betydning ved inngang til 1960-årene ===		=== Luftfartens betydning ved inngang til 1960-årene ===
Linje 103:		Linje 103:

	Med dette startet også avviklingen av Widerøes sjøflyrutenett. Fra å ha drevet sjøflyruter langs det meste av kysten, ble disse avviklet etter hvert som nye kortbaneplasser ble åpnet. Sommeren 1968 omfattet sjøflyrutene kun området mellom Bodø og Tromsø. Den nye satsingen stilte også nye kapitalkrav til selskapet. Fred. Olsens Flyselskap, SAS og Braathens SAFE gikk inn med kapital i selskapet, med Fred. Olsens Flyveselskap som største aksjonær.		Med dette startet også avviklingen av Widerøes sjøflyrutenett. Fra å ha drevet sjøflyruter langs det meste av kysten, ble disse avviklet etter hvert som nye kortbaneplasser ble åpnet. Sommeren 1968 omfattet sjøflyrutene kun området mellom Bodø og Tromsø. Den nye satsingen stilte også nye kapitalkrav til selskapet. Fred. Olsens Flyselskap, SAS og Braathens SAFE gikk inn med kapital i selskapet, med Fred. Olsens Flyveselskap som største aksjonær.
	[[Bilde:SVALBARD SHV skilt LYR.jpg\|thumb\|400px\|Avstands- og retningsskilt på Svalbard til minne om den første landingen med sivilt passasjerfly i Adventdalen 2. april 1959. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]		[[Bilde:SVALBARD SHV skilt LYR.jpg\|thumb\|400px\|Avstands- og retningsskilt på Svalbard, avduket 2. april 1989 av distriktssjef Knut Barman-Jenssen og kommersiell direktør Anders C. Fougli i Braathens SAFE til minne om den første landingen med sivilt passasjerfly i Adventdalen 2. april 1959. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]
	[[Bilde:Svalbard frimerke 1987.jpg\|thumb\|400px\|Førstedagskonvolutt: Braathens SAFEs første ordinære rutefly til Svalbard 14. august 1987.]]		[[Bilde:Svalbard frimerke 1987.jpg\|thumb\|400px\|Førstedagskonvolutt: Braathens SAFEs første ordinære rutefly til Svalbard 14. august 1987.]]
	[[Bilde:Braathens fly på Svalbard.jpg\|thumb\|400px\|Braathens Boeing 737 på ~~Svalbard~~.]]		[[Bilde:Braathens fly på Svalbard.jpg\|thumb\|400px\|Braathens Boeing 737 på tundrabanen i Adventdalen i 1974. Foto: Rolf Pettersson]]

	== Vekst og konsesjonsstrid ==		== Vekst og konsesjonsstrid ==
Linje 211:		Linje 211:
	[[Bilde:Braathens - to fly.jpg\|thumb\|400px\|Braathens med ett fly på bakken og ett i luften. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Braathens - to fly.jpg\|thumb\|400px\|Braathens med ett fly på bakken og ett i luften. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Bodø lufthavn.jpg\|thumb\|400px\|Bodø lufthavn. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]		[[Bilde:Bodø lufthavn.jpg\|thumb\|400px\|Bodø lufthavn. Fotokilde Norsk Luftfartsmuseum.]]
	[[Bilde:Braathens LN-SUC Fokker F-28.jpg\|thumb\|400px\|Braathens LN-SUC ~~Fokker~~ F-28.]]		[[Bilde:Braathens LN-SUC Fokker F-28.jpg\|thumb\|400px\|Braathens Fokker F 28 LN-SUC «Olav Kyrre» har som første jetpassasjerfly landet på Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen 1. april 1972. I bakgrunnen SAS Convair Metropolitan. LN-SUC var verdens første F 28 i trafikk, det første jetpassasjerflyet som landet på tundrabanen i Adventdalen 29. april 1972, og det første passasjerflyet som landet på den nye flyplassen på Svalbard 14. september 1974. Etter 16 år i trafikk for Braathens fløy LN-SUC senere i Italia, USA og Peru, der Norsk Luftfartsmuseum kjøpte flyet og fikk det fraktet til Norge med båt. Flyet kom til museet i Bodø 7. oktober 2003.]]
	[[Bilde:Braathens LN-SUF Fokker F-27 Magnus Lagabøter.jpg\|thumb\|400px\|Braathens LN-SUF ~~Fokker F-27 Magnus Lagabøter~~.]]		[[Bilde:Braathens LN-SUF Fokker F-27 Magnus Lagabøter.jpg\|thumb\|400px\|Braathens LN-SUF «Magnus Lagabøter» ble overført til Flymuseet på Sola i 1973. Foto: Kay Hagby.]]
	[[Bilde:Sommerflyet Kardemomme by.jpg\|thumb\|400px\|Braathens "Sommerflyet Kardemomme by". Postkort fra Braathens SAFE.]]		[[Bilde:Sommerflyet Kardemomme by.jpg\|thumb\|400px\|Braathens "Sommerflyet Kardemomme by". Postkort fra Braathens SAFE.]]
	=== Ruteplanutvalget ===		=== Ruteplanutvalget ===
Linje 250:		Linje 250:
	Som en kontrast til dette stod Stortingets behandling av NSB´s framtid. Over 50 talere brukte en hel dag til å debattere jernbanens framtidige stilling i Norge. Det ble en debatt som var innom det meste av jernbanedriften. Bl.a. ble det fra Stortingets talerstol takket for smørbrød og kaffe som ble gitt til passasjerer i et innesnødd tog på Bergensbanen. Disse smørbrødene var til og med førstesidestoff i landets største avis dagen etter stortingsdebatten. Når det gjaldt utenlandsruter var døren fortsatt stengt for andre enn SAS. Selv om SAS selv ikke trafikkerte en rute eller ønsket å starte en rute, fikk ingen andre norske selskaper anledning til dette. På 1970-tallet ble det etablert flere ruter mellom Storbritannia og Norge av andre engelske selskapet enn British Airways. Innenfor luftfartsavtalen mellom Norge og Storbritannia kunne britene selv velge andre operatører på ruter til Norge der British Airways ikke ønsket å fly. Fra norsk side var tilsvarende muligheter ikke til stede.		Som en kontrast til dette stod Stortingets behandling av NSB´s framtid. Over 50 talere brukte en hel dag til å debattere jernbanens framtidige stilling i Norge. Det ble en debatt som var innom det meste av jernbanedriften. Bl.a. ble det fra Stortingets talerstol takket for smørbrød og kaffe som ble gitt til passasjerer i et innesnødd tog på Bergensbanen. Disse smørbrødene var til og med førstesidestoff i landets største avis dagen etter stortingsdebatten. Når det gjaldt utenlandsruter var døren fortsatt stengt for andre enn SAS. Selv om SAS selv ikke trafikkerte en rute eller ønsket å starte en rute, fikk ingen andre norske selskaper anledning til dette. På 1970-tallet ble det etablert flere ruter mellom Storbritannia og Norge av andre engelske selskapet enn British Airways. Innenfor luftfartsavtalen mellom Norge og Storbritannia kunne britene selv velge andre operatører på ruter til Norge der British Airways ikke ønsket å fly. Fra norsk side var tilsvarende muligheter ikke til stede.
	[[Bilde:Braathens fly på Fornebu.jpg\|thumb\|400px\|Braathens fly på Fornebu tett i tett. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Braathens fly på Fornebu.jpg\|thumb\|400px\|Braathens fly på Fornebu tett i tett. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Fornebu tett parkering.jpg\|thumb\|400px\|~~Kaotisk parkering~~ på Fornebu. ]]		[[Bilde:Fornebu tett parkering.jpg\|thumb\|400px\|Det var trangt om plassen på Fornebu og det var på tide å takke for seg i oktober 1998. Foto: Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Fly Syketransport.jpg\|thumb\|400px\|Syketransport med et Braathens F-28 Fellowship. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Fly Syketransport.jpg\|thumb\|400px\|Syketransport med et Braathens F-28 Fellowship. Foto Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:BusyBee Fly.jpg\|thumb\|400px\|BusyBee F-28 Friendship. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:BusyBee Fly.jpg\|thumb\|400px\|BusyBee F-28 Friendship. Foto Per J. Helweg.]]
Linje 304:		Linje 304:

	Gjennom 1970-årene ble den innenlandske flytrafikken mer enn fordoblet. Fra 1969 til 1979 økte passasjertallet fra 1,5 millioner til 3,4 millioner.		Gjennom 1970-årene ble den innenlandske flytrafikken mer enn fordoblet. Fra 1969 til 1979 økte passasjertallet fra 1,5 millioner til 3,4 millioner.
	[[Bilde:Braathens B 737.jpg\|thumb\|400px\|Braathens Boeing 737 ~~i luften~~. Foto Per J. Helweg.]]		[[Bilde:Braathens B 737.jpg\|thumb\|400px\|Braathens Boeing 737-400 – selskapets siste avgang fra Fornebu 7. oktober 1998 Foto: Per J. Helweg.]]
	[[Bilde:Landing på jorde.jpg\|thumb\|400px\|~~Et Braathensfly ser ut til å lande~~ på ~~et jorde~~.]]		[[Bilde:Landing på jorde.jpg\|thumb\|400px\|Inn for landing på Røros Lufthavn.]]
	=== Priser og avgifter ===		=== Priser og avgifter ===
	Det første, men beskjedne forslag til rabattilbud til dem som kunne reise utenom de største trafikktoppene kom ved innføring av de såkalte grønne rutene 1. april 1976. Sammenlignet med pris og rabattjungelen som oppstod etter avreguleringen, var det som skjedde i 1976 ikke særlig dristig av selskapene. Det gjaldt å skjerme den mest betalingsvillige trafikken, dvs forretningstrafikken på ukedagene, og en betingelse for å oppnå 35 % rabatt var den såkalte søndagsregelen. Rabatten gjaldt for tur/returreise med krav om overnatting natt mellom lørdag og søndag.		Det første, men beskjedne forslag til rabattilbud til dem som kunne reise utenom de største trafikktoppene kom ved innføring av de såkalte grønne rutene 1. april 1976. Sammenlignet med pris og rabattjungelen som oppstod etter avreguleringen, var det som skjedde i 1976 ikke særlig dristig av selskapene. Det gjaldt å skjerme den mest betalingsvillige trafikken, dvs forretningstrafikken på ukedagene, og en betingelse for å oppnå 35 % rabatt var den såkalte søndagsregelen. Rabatten gjaldt for tur/returreise med krav om overnatting natt mellom lørdag og søndag.
Linje 359:		Linje 359:
	Med økt konkurranse kom også et utvidet serveringstilbud ombord. Braathens SAFE hadde i en periode tatt betaling for kaffe om bord. Selskapet hadde valgt den noe umusikalske prisen syv kroner pr kopp, og passasjerene uttrykte sin misnøye med å insistere på å betale med en hundrelapp. Det var grenser for hvor mange ganger en kabinansatt klarte å gi igjen 93 kroner på de korte flystrekningene i Sør-Norge, og gratis kaffe og te ble gjeninnført.		Med økt konkurranse kom også et utvidet serveringstilbud ombord. Braathens SAFE hadde i en periode tatt betaling for kaffe om bord. Selskapet hadde valgt den noe umusikalske prisen syv kroner pr kopp, og passasjerene uttrykte sin misnøye med å insistere på å betale med en hundrelapp. Det var grenser for hvor mange ganger en kabinansatt klarte å gi igjen 93 kroner på de korte flystrekningene i Sør-Norge, og gratis kaffe og te ble gjeninnført.
	Passasjertallet innenlands økte fra 3,4 millioner i 1979 til 6,2 millioner i 1987. Markedsandelene innenlands var i den siste tiårsperioden økt for Braathens SAFE fra 43,3 % i 1977 til 46,4 & i 1987. For SAS var den ned fra 43,6 % til 36,6 %. Nye aktører som Norving og NorskAir hadde fått 3,1% i 1987 mens Widerøe hadde 13,9 %. Oljealderen satte sitt preg på flytrafikken, hvilket Braathens SAFE med dominans i Stavanger merket godt på reisevirksomheten.		Passasjertallet innenlands økte fra 3,4 millioner i 1979 til 6,2 millioner i 1987. Markedsandelene innenlands var i den siste tiårsperioden økt for Braathens SAFE fra 43,3 % i 1977 til 46,4 & i 1987. For SAS var den ned fra 43,6 % til 36,6 %. Nye aktører som Norving og NorskAir hadde fått 3,1% i 1987 mens Widerøe hadde 13,9 %. Oljealderen satte sitt preg på flytrafikken, hvilket Braathens SAFE med dominans i Stavanger merket godt på reisevirksomheten.
	[[Bilde:Tidtabeller.jpg\|thumb\|400px\|~~Et tilfeldig utvalg av tidtabeller~~.]]		[[Bilde:Tidtabeller.jpg\|thumb\|400px\|Tidtabeller med to årlige utgaver – det var før Internett.]]
	[[Bilde:Norske Flyavgifter pamflett.jpg\|thumb\|400px\|Norske Flyavgifter pamflett.]]		[[Bilde:Norske Flyavgifter pamflett.jpg\|thumb\|400px\|Norske Flyavgifter pamflett. Flyselskapenes Landsforening, senere NHO Luftfart, er flyselskapenes felles interesseorganisasjon, her med klar melding til samferdselsmyndighetene.]]
	[[Bilde:Olympiaflyet.jpg\|thumb\|400px\|Braathens ~~"Olympiaflyet"~~.]]		[[Bilde:Olympiaflyet.jpg\|thumb\|400px\|Braathens var i mange år sponsor av Olympiatoppen. I bakgrunnen SAS DC 9 og MD 80.]]
	[[Bilde:Fly og Miljø.jpg\|thumb\|400px\|Braathens egen trykksak om Fly og Miljø.]]		[[Bilde:Fly og Miljø.jpg\|thumb\|400px\|Braathens egen trykksak om Fly og Miljø.]]
	[[Bilde:Konsekvenser av konkurranse TØI.jpg\|thumb\|400px\|Konsekvenser av økt luftkonkurranse TØI.]]		[[Bilde:Konsekvenser av konkurranse TØI.jpg\|thumb\|400px\|Konsekvenser av økt luftkonkurranse TØI.]]