Lusegras i Østfold - Sideversjonshistorikk

Bplofall: Noen rettelser og endringer.

2023-04-02T11:42:13Z

Noen rettelser og endringer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2023 kl. 11:42
Linje 10:		Linje 10:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt ~~«Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.)~~ av ~~[[Robert Collett]]~~ i ~~1868~~<ref>~~Collett~~, ~~Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne~~. - ''~~Nyt Magazin for Naturvidenskaberne~~'' ~~15: 1-84~~. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digitidsskrift_2020033181097_001~~\|side=89}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. (=[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. (=[[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.		Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt av Jacob Nicolai Wilse fra Spydeberg i 1779 under navnet Lycopodium selago fra "Skoven"<ref>Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016091248017\|side=137}}.</ref>.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	~~Merkelig nok er~~ ikke lusegras ~~nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser~~ fra ~~1779 og 1991~~. ~~Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også~~ Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. ~~Den gang~~ var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Wilse omtaler ikke bruk av lusegras fra Spydeberg noe som tyder på at den ikke var vanlig nok til det. Iflg. Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på at den ikke var vanlig på Hvaler i 1800-tallet da han selv ikke fant den, men henviser til funn av Bl. (= Mathias N. Blytt) i 1827 og Pr. (= Hans C. Printz) i 1842<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. På 1700- og 1800-tallet var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 30. mar. 2023 kl. 18:35

2023-03-30T18:35:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 18:35
Linje 10:		Linje 10:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt «Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.) av [[Robert Collett]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne'' 15: 1-84. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. (=[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. (=[[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.		Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt «Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.) av [[Robert Collett]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne'' 15: 1-84. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. (=[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. (=[[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001\|side=89}}.</ref>. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall: Noe utfylling i "endringer"

2023-03-21T21:12:47Z

Noe utfylling i "endringer"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2023 kl. 21:12
Linje 13:		Linje 13:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på<ref>Collett, Robert 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Av fyldigere planteoversikter fra hhv. Rakkestad 1964, Onsøy 1981 og Kråkerøy 1982, listes hhv. kun 8 lokaliteter i Rakkestad<ref>Andreassen, Kristian 1964. Planteliste fra Rakkestad. - ''Blyttia 22'': 1-24.</ref>, 1 lokalitet i Onsøy<ref>Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - ''Østfold-natur 11''. 103s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183054_001\|side=33}}.</ref> og ingen fra Kråkerøy<ref>Hanssen, Ole Jørgen 1982. ''Kråkerøy's natur - flora og fauna''. - Østfold-Natur 14. 104s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022012183051_001\|side=79}}.</ref>. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. Så det kanskje mer som tyder på framgang for lusegras etter 1950 enn tilbakegang. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall: /* Forekomst og utbredelse */

2023-03-18T22:07:08Z

Forekomst og utbredelse

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 22:07
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].		'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].

	==~~Forekomst~~ og utbredelse==		==Hyppighet og utbredelse==
	Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig utbredelse]] knyttet til skogslandskapet i Østfold<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig utbredelse]] knyttet til skogslandskapet i Østfold<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.

Bplofall på 18. mar. 2023 kl. 10:08

2023-03-18T10:08:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mar. 2023 kl. 10:08
Linje 4:		Linje 4:

	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig utbredelse]] knyttet til skogslandskapet<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig utbredelse]] knyttet til skogslandskapet i Østfold<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.

	==Økologi ==		==Økologi ==
Linje 10:		Linje 10:

	==Oppdagelseshistorikk==		==Oppdagelseshistorikk==
	Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt «Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.) av [[Robert Collett]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne'' 15: 1-84. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. ([[Mathias Numsen Blytt (~~1789-1862~~)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. ([[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.		Lusegras ble først samlet i september 1874 av [[Elling Ryan]] fra [[Halden kommune\|Fredrikshald]] (Halden)<ref>Ryan, Elling 1874. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1697948450 digitalt] på GBIF.</ref>. I litteraturen er den først omtalt «Paa Kirkøen (Bl.), vestenfor Kirken» (Pr.) av [[Robert Collett]] i 1868<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - ''Nyt Magazin for Naturvidenskaberne'' 15: 1-84. - Christiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001}}.</ref>, som da tydeligvis ikke fant den selv, men som henviste til funn av Bl. (=[[Mathias Numsen Blytt (1789–1862)\|Mathias N. Blytt]]) fra 1827 og Pr. (=[[Hans Christian Printz (1817-1910)\|Hans C. Printz]]) fra 1842.

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
Linje 16:		Linje 16:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Nasjonalt er lusegras vurdert til å være livskraftig (LC)<ref>~~Solstad H~~, ~~Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24~~.~~11.2021). Karplanter:~~ Vurdering av lusegras ''Huperzia selago'' for Norge. Rødlista ~~for arter 2021~~. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4904 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>, og vurderes til samme status i Østfold.		Nasjonalt er lusegras vurdert til å være livskraftig (LC)<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av lusegras ''Huperzia selago'' for Norge. Rødlista, siste versjon. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4904 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>, og vurderes til samme status i Østfold.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 17. mar. 2023 kl. 12:26

2023-03-17T12:26:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2023 kl. 12:26
Linje 23:		Linje 23:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
	*[https://snl.no/lusegress Lusegras] hos Store norske leksikon		*[https://snl.no/lusegress Lusegras] hos Store norske leksikon
			*
	*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lusegress&oldid=18098041 Lusegras] hos Norsk Wikipedia		*[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lusegress&oldid=18098041 Lusegras] hos Norsk Wikipedia
	*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Huperzia%20selago/103850 Lusegras] hos Artsdatabanken		*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Huperzia%20selago/103850 Lusegras] hos Artsdatabanken

Bplofall på 16. mar. 2023 kl. 12:44

2023-03-16T12:44:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 12:44
Linje 16:		Linje 16:

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==
	Nasjonalt er lusegras vurdert til å være livskraftig (LC)<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av lusegras ''Huperzia selago'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4904 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>, og ~~det samme må statusen sies å være den~~ samme i Østfold.		Nasjonalt er lusegras vurdert til å være livskraftig (LC)<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av lusegras ''Huperzia selago'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/4904 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref>, og vurderes til samme status i Østfold.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Bplofall på 16. mar. 2023 kl. 12:20

2023-03-16T12:20:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 12:20
Linje 13:		Linje 13:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold i 1974<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>, som tyder på arten ikke var vanlig. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 16. mar. 2023 kl. 12:19

2023-03-16T12:19:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 12:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks lokalflora\|navn=Lusegras\|latinsknavn=''Huperzia selago'' (L.) Bernh. ex Schrank & Mart.\|familie=Kråkefotfamilien\|bilde=Lusegras_BH.jpg\|bildetekst=Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Huperzia_selago.png\|ruter5x5=175\|ruter01a=654\|ruter01b=\|først=1874\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Huperzia_selago_1.png\|ruter1x1=594}}		{{Infoboks lokalflora\|navn=Lusegras\|latinsknavn=''Huperzia selago'' (L.) Bernh. ex Schrank & Mart.\|familie=Kråkefotfamilien\|bilde=Lusegras_BH.jpg\|bildetekst=Skogkant, Fjellveien i Svinndal. 15.9.2013\|oppdatert=2.9.2022\|kart5x5=Huperzia_selago.png\|ruter5x5=175\|ruter01a=654\|ruter01b=\|først=1874\|sist=2022\|graf=\|kart1x1=Huperzia_selago_1.png\|ruter1x1=594}}

	'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og ~~østlig~~ art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].		'''[[Lusegras i Østfold\|Lusegras]]''' er en spontan, vanlig og nordøstlig art, hovedsakelig knyttet til skogslandskapet i [[Østfold]].

	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Lusegras er en ~~spontan,~~ vanlig art med ~~et østlig tyngdepunkt~~ knyttet til skogslandskapet<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Lusegras er en [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] art i 5x5 km-skalaen og [[Østfoldflora/definisjoner forekomst\|vanlig]] i 1x1 km-skalaen med en [[Østfoldflora/definisjoner utbredelse\|nordøstlig utbredelse]] knyttet til skogslandskapet<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.

	==Økologi ==		==Økologi ==
Linje 13:		Linje 13:

	==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==		==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom ==
	Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra ~~[[Indre~~ Østfold ~~kommune~~\|~~Indre Østfold]]~~. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter ~~i nyere tid~~ enn ~~tidligere~~ kartlegging~~. Det~~ tyder på framgang eller liten endring ~~for lusegras mellom periodene 1940-50-tallet og etter 2000~~<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.		Merkelig nok er ikke lusegras nevnt i noen av [[Jacob Nicolai Wilse\|Jacob Nicolai Wilses]] beskrivelser fra 1779 og 1991. Kanskje var den uvanlig på 17- og 1800-tallet, noe også Robert Colletts beskrivelse fra 1868 tyder på. Den gang var mesteparten av skogen husdyrbeite og kanskje lusegras ikke tålte dette så godt. Men vi har kanskje relativt få botaniske beskrivelser i skog fra den tiden og lite fra indre deler av Østfold. Heller ikke Ove Arbo Høeg nevner artens eventuelle bruk fra Østfold<ref>Høeg, Ove Arbo. 1974. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>. I Bohuslän er lusegras funnet i flere atlasruter etter 2000 enn kartlegging fra 1940-50-tallet som tyder på framgang eller liten endring<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>. I en større skala så må vi også anta at det samme gjelder i Østfold selv om arten verken liker nedbygging eller tett plantet granskog.

	==Forvaltningsstatus==		==Forvaltningsstatus==

Bplofall på 16. mar. 2023 kl. 11:57

2023-03-16T11:57:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2023 kl. 11:57
Linje 4:		Linje 4:

	==Forekomst og utbredelse==		==Forekomst og utbredelse==
	Lusegras er en spontan , vanlig art med et østlig tyngdepunkt knyttet til skogslandskapet<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.		Lusegras er en spontan, vanlig art med et østlig tyngdepunkt knyttet til skogslandskapet<ref>Lusegras i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. [https://artskart.artsdatabanken.no/app/#map/286667,6576955/6/background/greyMap/filter/%7B%22TaxonIds%22%3A%5B144525%5D%2C%22AreaIds%22%3A%5B2595%5D%2C%22IncludeSubTaxonIds%22%3Atrue%2C%22Found%22%3A%5B2%5D%2C%22NotRecovered%22%3A%5B2%5D%2C%22UnsureId%22%3A%5B2%5D%2C%22Style%22%3A1%7D Artskart] hos Artsdatabanken.</ref><ref>Stabbetorp, Odd pr dato. Lusegras i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. [http://ostfoldbotanikk.org/obfnet/arter/links/Huperzia_selago.html Nettsiden] Østfoldbotanikk.</ref>.

	==Økologi ==		==Økologi ==