Lyngen Samvirkelag - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:48:37Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:48
Linje 69:		Linje 69:
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1991]]		[[Kategori:Fusjoner i 1991]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lyngen kommune]]		[[Kategori:Lyngen kommune]]

	{{F2}}		{{F2}}

PaulVIF på 8. jul. 2017 kl. 20:47

2017-07-08T20:47:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jul. 2017 kl. 20:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}
	'''[[Lyngen Samvirkelag]]''', [[Lyngen kommune\|Lyngen]] i [[Troms fylke\|Midt-Troms]], ble stiftet høsten [[1945]], etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>		'''[[Lyngen Samvirkelag]]''', [[Lyngen kommune\|Lyngen]] i [[Troms fylke\|Midt-Troms]], ble stiftet høsten [[1945]], etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18 200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680 000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>

	== Historisk bakgrunn ==		== Historisk bakgrunn ==
	[[Lyngen kooperative handelsforening]] hadde vært i drift fra starten av forrige århundre, og kom i gang som en funksjon av fiskernes politiske oppvåkning i ly av [[Alfred Eriksen]]s ambisiøse program om å gi proletarer, fiskere og bønder oppgaven å bygge et nytt samfunn. Imidlertid holdt det ikke lenger enn til like etter første verdenskrig.		[[Lyngen kooperative handelsforening]] hadde vært i drift fra starten av forrige århundre, og kom i gang som en funksjon av fiskernes politiske oppvåkning i ly av [[Alfred Eriksen]]s ambisiøse program om å gi proletarer, fiskere og bønder oppgaven å bygge et nytt samfunn. Imidlertid holdt det ikke lenger enn til like etter [[første verdenskrig]].

	== Starten ==		== Starten ==
	Aksel Bergvoll, [[Norges Kommunistiske Parti\|kommunist]] og kjent som en av Lyngensamfunnets bedre samfunnsbyggere, gikk i bresjen for å få i gang et kooperativ i kommunen. ~~Aksel~~ var på det tidspunktet formann i Kvalvik og omegn fiskarlag. Men ellers var han godt kjent og høyt ansett i kommunen blant annet fra sin tid som en av stifterne og første formann av [[Lyngen Arbeideridrettslag]] i [[1933]], som ble besluttet opprettet av [[Oksvik Kommunistiske Ungdomslag]]. Etter at de evakuerte smått begynte å komme tilbake sommeren 1945 gikk han rundt med ansvarsinnskuddsprotokollen og samlet signaturer som hver seg kosta 60 kroner til fordel for å få i gang forbrukersamvirket. Da han og især Karl Kaspersen fra [[Rottenvik]] anså seg ferdige, hadde de samla 302 interessenter.		Aksel Bergvoll, [[Norges Kommunistiske Parti\|kommunist]] og kjent som en av Lyngensamfunnets bedre samfunnsbyggere, gikk i bresjen for å få i gang et kooperativ i kommunen. Bergvoll var på det tidspunktet formann i Kvalvik og omegn fiskarlag. Men ellers var han godt kjent og høyt ansett i kommunen blant annet fra sin tid som en av stifterne og første formann av [[Lyngen Arbeideridrettslag]] i [[1933]], som ble besluttet opprettet av [[Oksvik Kommunistiske Ungdomslag]]. Etter at de evakuerte smått begynte å komme tilbake sommeren 1945 gikk han rundt med ansvarsinnskuddsprotokollen og samlet signaturer som hver seg kosta 60 kroner til fordel for å få i gang forbrukersamvirket. Da han og især Karl Kaspersen fra [[Rottenvik]] anså seg ferdige, hadde de samla 302 interessenter.
	[[23. september]] 1945 var det innkalt til stiftelsesmøte på [[Solhov Ungdomsskole]]. Der kom det også fram at det var tegnet et samlet låneinnskudd på kr. 6.250,- fra medlemmene. Vi vet ikke hvor mange som møtte på Solhov, men tradisjonelt har dette vært et lag med stor interesse for saken.
			[[23. september]] 1945 var det innkalt til stiftelsesmøte på [[Solhov Ungdomsskole]]. Der kom det også fram at det var tegnet et samlet låneinnskudd på kr. 6 250,- fra medlemmene. Vi vet ikke hvor mange som møtte på Solhov, men tradisjonelt har dette vært et lag med stor interesse for saken.

	== Lagets første styre ==		== Lagets første styre ==
Linje 24:		Linje 25:
	== Butikk på Lyngseidet ==		== Butikk på Lyngseidet ==
	[[Lyngen Sparebank]]s bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på [[Parakneset]]. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse.		[[Lyngen Sparebank]]s bygning var brent under krigen. Etter søknad fra styret fikk laget overta banktomta «inntil videre». Og etter som lagets varetransport i hovedsak ville komme sjøveien, søkte man om leie av sjøgrunn på [[Parakneset]]. Da ville man også sikre muligheten til å levere varer til fiskerne, som kunne bli en stor kundemasse.
	Bygningsmaterialer var sterkt rasjonert, så man siktet mot å finne ledige tyskerbrakker gjennom [[Fordelingsutvalget for fiendtlig eiendom]] på [[Kvesmenes]]. Lindberg Holm som påtok seg tilsynet med transporten fortalte seinere at de tok så mye som mulig, «litt i overkant av ei brakke», og Ove Fagerli fraktet materialene med lastebilen sin. Byggeleder Hans Kristiansen fikk med seg folk på «dugnad», som fikk daglønna si omgjort til låneinnskudd. Slik sparte man penger. På generalforsamlinga den [[27. april]] 1946 ba styrelederen seg fritatt, og Sigmund Leigland ble valgt i hans sted. [[6. mai]] 1946 ble butikken åpnet, riktignok uten at bestyreren var ankommet men betjent Erling Fjellstad og butikkdamene Margit Johansen og Gudrun A. Johansen sørget for en omsetning på 31.500 kroner i det som var igjen av mai måned 1946. Dette var styret så fornøyd med at Fjellstad ble innvilget tarifflønna på 338 kroner per måned, men damene fikk nøye seg med kr 195,- per måned. Kan hende var dette også grunnet i at [[Lyngen folkeboksamling]] hadde utlån av bøker i samvirkelagets lokaler, der samme Fjellstad ble utnevnt til bibliotekar?		Bygningsmaterialer var sterkt rasjonert, så man siktet mot å finne ledige tyskerbrakker gjennom [[Fordelingsutvalget for fiendtlig eiendom]] på [[Kvesmenes]]. Lindberg Holm som påtok seg tilsynet med transporten fortalte seinere at de tok så mye som mulig, «litt i overkant av ei brakke», og Ove Fagerli fraktet materialene med lastebilen sin. Byggeleder Hans Kristiansen fikk med seg folk på «dugnad», som fikk daglønna si omgjort til låneinnskudd. Slik sparte man penger. På generalforsamlinga den [[27. april]] 1946 ba styrelederen seg fritatt, og Sigmund Leigland ble valgt i hans sted. [[6. mai]] 1946 ble butikken åpnet, riktignok uten at bestyreren var ankommet men betjent Erling Fjellstad og butikkdamene Margit Johansen og Gudrun A. Johansen sørget for en omsetning på 31 500 kroner i det som var igjen av mai måned 1946. Dette var styret så fornøyd med at Fjellstad ble innvilget tarifflønna på 338 kroner per måned, men damene fikk nøye seg med kr 195,- per måned. Kan hende var dette også grunnet i at [[Lyngen folkeboksamling]] hadde utlån av bøker i samvirkelagets lokaler, der samme Fjellstad ble utnevnt til bibliotekar?
	{{thumb høyre\|Lyngseidet med Samvirkelaget i sentrum.JPG\|Lyngen Samvirkelag fikk en sentral beliggenhet - vis a vis kirka på Lyngseidet, og som vi ser - med egen kai, hvilket var særdeles viktig. \|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Lyngseidet med Samvirkelaget i sentrum.JPG\|Lyngen Samvirkelag fikk en sentral beliggenhet - vis a vis kirka på Lyngseidet, og som vi ser - med egen kai, hvilket var særdeles viktig. \|Ukjent}}
	== Bensinstasjon, lager, bakeri og trelast ==		== Bensinstasjon, lager, bakeri og trelast ==
	På styremøte [[11. mai]] 1946 ble det lagt fram planer om bensinstasjon. Det hadde vært kontakt med A/S [[Vestlandske Petroleumskompani]] A/S, som var interessert i å legge et tankanlegg for solar til Lyngseidet. De hadde også tilsagt interesse for et bensinanlegg knyttet opp mot [[Samvirkelag]]et, slik at laget kunne stå for bensinsalget. Det uavklarte tomtespørsmålet gjorde at saken måtte utstå – til etter generalforsamlingen som ble avviklet [[4. januar]] 1947. Da tilbød sparebanken laget å få kjøpe tomta. Sommeren 1948 kom «Vestlandske» med nytt tilbud og stasjonen ble bygd – via et lån i [[Samvirkebanken]] på kr 15.000.		På styremøte [[11. mai]] 1946 ble det lagt fram planer om bensinstasjon. Det hadde vært kontakt med A/S [[Vestlandske Petroleumskompani]] A/S, som var interessert i å legge et tankanlegg for solar til Lyngseidet. De hadde også tilsagt interesse for et bensinanlegg knyttet opp mot [[Samvirkelag]]et, slik at laget kunne stå for bensinsalget. Det uavklarte tomtespørsmålet gjorde at saken måtte utstå – til etter generalforsamlingen som ble avviklet [[4. januar]] 1947. Da tilbød sparebanken laget å få kjøpe tomta. Sommeren 1948 kom «Vestlandske» med nytt tilbud og stasjonen ble bygd – via et lån i [[Samvirkebanken]] på kr 15 000.

	For å sikre uavhengighet til [[Giæverkaia på Lyngseidet\|Giæverkaia]] ble det satt opp et lagerskur i Kjosen i 1946-1947. Materialene til bygget var i det vesentligste hentet fra restlageret etter tyskerbrakkelasten som Fagerli fraktet.		For å sikre uavhengighet til [[Giæverkaia på Lyngseidet\|Giæverkaia]] ble det satt opp et lagerskur i Kjosen i 1946-1947. Materialene til bygget var i det vesentligste hentet fra restlageret etter tyskerbrakkelasten som Fagerli fraktet.

	En henvendelse fra [[Langnes-Birtavarre Samvirkelag]] med forslag om å få reist et felles bakeri på Lyngseidet for samvirkelagene i [[Kåfjord]], [[Storfjord]] og Lyngen kom også i 1946, og saken ble godt mottatt av styret. Men kildene sier ikke noe om hvorvidt saken ble realisert.		En henvendelse fra [[Langnes-Birtavarre Samvirkelag]] med forslag om å få reist et felles bakeri på Lyngseidet for samvirkelagene i [[Kåfjord]], [[Storfjord]] og Lyngen kom også i 1946, og saken ble godt mottatt av styret. Men kildene sier ikke noe om hvorvidt saken ble realisert.

	Den neste henvendelsen, som kom fra Lyngen Byggenemnd, om å overta bygningsmaterialomsetningen for gjenreisningen, var en skikkelig stor sak. Formannen tok kontakt med [[Finnmarkskontoret]] for å få vite omfang og betingelser, men heller ikke her sier kildene noe om resultatene.		Den neste henvendelsen, som kom fra Lyngen Byggenemnd, om å overta bygningsmaterialomsetningen for gjenreisningen, var en skikkelig stor sak. Formannen tok kontakt med [[Finnmarkskontoret]] for å få vite omfang og betingelser, men heller ikke her sier kildene noe om resultatene.

Linje 36:		Linje 40:

	== Ny kai og forretningsbygg ==		== Ny kai og forretningsbygg ==
	Til å forestå utbygging av lagets egen kai, ble Sverre Rørenes antatt. I første omgang fikk han flytta lagerskuret fra Kjosen, som nå kom godt med i forbindelse med planene om nybutikken som var kostnadsberegnet til 320.000. Dugnadsånden ble igjen kapitalisert ved at medlemmer tegnet seg for 606 dagsverk à 30 kroner. Sammen med de materialene laget ellers rådet over ble egenandelen satt til 122.800 kroner av de 350.000 som byggekostnadene var steget til etter at bygginga måtte utsettes til neste vår. [[7. juni]] [[1957]] kom arbeidet med forstøtningsmuren i gang, under ledelse av Nils Borch, Jøvik.		Til å forestå utbygging av lagets egen kai, ble Sverre Rørenes antatt. I første omgang fikk han flytta lagerskuret fra Kjosen, som nå kom godt med i forbindelse med planene om nybutikken som var kostnadsberegnet til 320 000. Dugnadsånden ble igjen kapitalisert ved at medlemmer tegnet seg for 606 dagsverk à 30 kroner. Sammen med de materialene laget ellers rådet over ble egenandelen satt til 122 800 kroner av de 350 000 som byggekostnadene var steget til etter at bygginga måtte utsettes til neste vår. [[7. juni]] [[1957]] kom arbeidet med forstøtningsmuren i gang, under ledelse av Nils Borch, Jøvik.

	== Kvinner selv ….. ==		== Kvinner selv ….. ==
Linje 46:		Linje 50:

	== Filialer ==		== Filialer ==
	Styremøte [[3. februar]] 1958 behandlet et tilbud om leie av lokaler fra Peder Lundsvoll. Da hadde man lenge forsøkt å få til en filial i Pollen-Kvalvik-området. På ekstraordinært medlemsmøte ble det i sakens anledning besluttet å heller søke å finne ei egnet tomt, men heller ikke på årsmøtet [[5. juli]] kom man til noe vedtak i saken. Det skulle gå over fem år til, før filialen kom i drift den [[25. februar]] 1963 med Malfrid Elvelund som «ekspeditrise». Dette gikk så bra at to år seinere var nybutikken ferdig innenfor en kostnadsramme på 150.000 kroner. Tiden – eller utviklingen innhentet avdelingen; i [[1989]] gikk avdelinga med 15.000 i underskudd.		Styremøte [[3. februar]] 1958 behandlet et tilbud om leie av lokaler fra Peder Lundsvoll. Da hadde man lenge forsøkt å få til en filial i Pollen-Kvalvik-området. På ekstraordinært medlemsmøte ble det i sakens anledning besluttet å heller søke å finne ei egnet tomt, men heller ikke på årsmøtet [[5. juli]] kom man til noe vedtak i saken. Det skulle gå over fem år til, før filialen kom i drift den [[25. februar]] 1963 med Malfrid Elvelund som «ekspeditrise». Dette gikk så bra at to år seinere var nybutikken ferdig innenfor en kostnadsramme på 150 000 kroner. Tiden – eller utviklingen innhentet avdelingen; i [[1989]] gikk avdelinga med 15 000 i underskudd.

	== Fiskerne forble viktige støttespillere ==		== Fiskerne forble viktige støttespillere ==
Linje 54:		Linje 58:

	== Fusjon ==		== Fusjon ==
	Et møte på [[Skibotn]] 12. og 13. oktober 1990 med deltagelse fra alle lag tilsluttet [[Tromsø]] ~~S-lag~~ var tilstede førte til at styret i Lyngen Samvirkelag, som da var ledet av Kjellaug Ditlefsen, innstilte på fusjon med Tromsø Samvirkelag. På lagets siste årsmøte, [[8. mai]] 1991 ble vedtaket gjort, med 22 mot 18 og en blank stemme.		Et møte på [[Skibotn]] 12. og 13. oktober 1990 med deltagelse fra alle lag tilsluttet [[Tromsø Samvirkelag]] var tilstede førte til at styret i Lyngen Samvirkelag, som da var ledet av Kjellaug Ditlefsen, innstilte på fusjon med Tromsø Samvirkelag. På lagets siste årsmøte, [[8. mai]] 1991 ble vedtaket gjort, med 22 mot 18 og en blank stemme.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Starten */ lenkefix

2013-11-12T20:07:20Z

Starten: lenkefix

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2013 kl. 20:07
Linje 6:		Linje 6:

	== Starten ==		== Starten ==
	Aksel Bergvoll, ~~som er~~ kjent som en av Lyngensamfunnets bedre samfunnsbyggere, gikk i bresjen for å få i gang et kooperativ i kommunen. Aksel var på det tidspunktet formann i Kvalvik og omegn fiskarlag. Men ellers var han godt kjent og høyt ansett i kommunen blant annet fra sin tid som en av stifterne og første formann av [[Lyngen Arbeideridrettslag]] i [[1933]], som ble besluttet opprettet av [[Oksvik Kommunistiske Ungdomslag]]. Etter at de evakuerte smått begynte å komme tilbake sommeren 1945 gikk han rundt med ansvarsinnskuddsprotokollen og samlet signaturer som hver seg kosta 60 kroner til fordel for å få i gang forbrukersamvirket. Da han og især Karl Kaspersen fra [[Rottenvik]] anså seg ferdige, hadde de samla 302 interessenter.		Aksel Bergvoll, [[Norges Kommunistiske Parti\|kommunist]] og kjent som en av Lyngensamfunnets bedre samfunnsbyggere, gikk i bresjen for å få i gang et kooperativ i kommunen. Aksel var på det tidspunktet formann i Kvalvik og omegn fiskarlag. Men ellers var han godt kjent og høyt ansett i kommunen blant annet fra sin tid som en av stifterne og første formann av [[Lyngen Arbeideridrettslag]] i [[1933]], som ble besluttet opprettet av [[Oksvik Kommunistiske Ungdomslag]]. Etter at de evakuerte smått begynte å komme tilbake sommeren 1945 gikk han rundt med ansvarsinnskuddsprotokollen og samlet signaturer som hver seg kosta 60 kroner til fordel for å få i gang forbrukersamvirket. Da han og især Karl Kaspersen fra [[Rottenvik]] anså seg ferdige, hadde de samla 302 interessenter.
	[[23. september]] 1945 var det innkalt til stiftelsesmøte på [[Solhov Ungdomsskole]]. Der kom det også fram at det var tegnet et samlet låneinnskudd på kr. 6.250,- fra medlemmene. Vi vet ikke hvor mange som møtte på Solhov, men tradisjonelt har dette vært et lag med stor interesse for saken.		[[23. september]] 1945 var det innkalt til stiftelsesmøte på [[Solhov Ungdomsskole]]. Der kom det også fram at det var tegnet et samlet låneinnskudd på kr. 6.250,- fra medlemmene. Vi vet ikke hvor mange som møtte på Solhov, men tradisjonelt har dette vært et lag med stor interesse for saken.

Kallrustad: lenker

2013-11-11T10:52:56Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2013 kl. 10:52
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}
	'''[[Lyngen Samvirkelag]]''' ble stiftet høsten [[1945]]; etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>		'''[[Lyngen Samvirkelag]]''', [[Lyngen kommune\|Lyngen]] i [[Troms fylke\|Midt-Troms]], ble stiftet høsten [[1945]], etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>

	== Historisk bakgrunn ==		== Historisk bakgrunn ==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-18T13:03:45Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2013 kl. 13:03
Linje 61:		Linje 61:
	*''Referat fra Tromsø stifts kooperative fællesmøte avholdt i Tromsø den 20/4 1908''. Tromsø : [[Nordlys boktrykkeri]] 1908.		*''Referat fra Tromsø stifts kooperative fællesmøte avholdt i Tromsø den 20/4 1908''. Tromsø : [[Nordlys boktrykkeri]] 1908.

	[[Kategori:Samvirkelag ~~i Troms~~]]		[[Kategori:Samvirkelag]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1991]]		[[Kategori:Fusjoner i 1991]]
	[[Kategori:~~Handel i~~ Lyngen kommune]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Lyngen kommune]]

	{{F2}}		{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Fiskerne forble viktige støttespillere */

2012-01-09T19:14:06Z

Fiskerne forble viktige støttespillere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2012 kl. 19:14
Linje 49:		Linje 49:

	== Fiskerne forble viktige støttespillere ==		== Fiskerne forble viktige støttespillere ==
	Samvirkelaget i Lyngen var så å si tuftet på fiskere og deres interesseorganisasjoner. Det falt seg derfor helt naturlig for kooperatørene i Lyngen å støtte fiskerisamvirket i det de bygde opp. Lyngen Samvirkelag kjøpte aksjer i A/L [[Fiskernes Redskapsfabrikk]] (REFA) da fabrikken skulle bygges opp på [[Finnsnes]] i [[1950]]. Og da rekefiskarlaget ~~søkkt~~ om å få leie kai og hus til rekefabrikk mot slutten av 1950-årene kom man også de i møte: Laget tilbød seg å bygge fabrikklokaler mot at rekefiskerne betalte ei årlig leie. – Produksjons- og forbrukersamvirke hånd i hånd.		Samvirkelaget i Lyngen var så å si tuftet på fiskere og deres interesseorganisasjoner. Det falt seg derfor helt naturlig for kooperatørene i Lyngen å støtte fiskerisamvirket i det de bygde opp. Lyngen Samvirkelag kjøpte aksjer i A/L [[Fiskernes Redskapsfabrikk]] (REFA) da fabrikken skulle bygges opp på [[Finnsnes]] i [[1950]]. Og da rekefiskarlaget søkte om å få leie kai og hus til rekefabrikk mot slutten av 1950-årene kom man også de i møte: Laget tilbød seg å bygge fabrikklokaler mot at rekefiskerne betalte ei årlig leie. – Produksjons- og forbrukersamvirke hånd i hånd.

	{{thumb høyre\|Lyngen s-lag - etter fusjonen med Tromsø S-lag.jpg\|Prix-butikken på Lyngseidet - etter fusjonen med Tromsø Samvirkelag \|Ukjent}}		{{thumb høyre\|Lyngen s-lag - etter fusjonen med Tromsø S-lag.jpg\|Prix-butikken på Lyngseidet - etter fusjonen med Tromsø Samvirkelag \|Ukjent}}

	== Fusjon ==		== Fusjon ==
	Et møte på [[Skibotn]] 12. og 13. oktober 1990 med deltagelse fra alle lag tilsluttet [[Tromsø]] S-lag var tilstede førte til at styret i Lyngen Samvirkelag, som da var ledet av Kjellaug Ditlefsen, innstilte på fusjon med Tromsø Samvirkelag. På lagets siste årsmøte, [[8. mai]] 1991 ble vedtaket gjort, med 22 mot 18 og en blank stemme.		Et møte på [[Skibotn]] 12. og 13. oktober 1990 med deltagelse fra alle lag tilsluttet [[Tromsø]] S-lag var tilstede førte til at styret i Lyngen Samvirkelag, som da var ledet av Kjellaug Ditlefsen, innstilte på fusjon med Tromsø Samvirkelag. På lagets siste årsmøte, [[8. mai]] 1991 ble vedtaket gjort, med 22 mot 18 og en blank stemme.

Gunnar E. Kristiansen på 29. nov. 2011 kl. 21:40

2011-11-29T21:40:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. nov. 2011 kl. 21:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll, Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll og Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}
	'''[[Lyngen Samvirkelag]]''' ble stiftet høsten [[1945]]; etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>		'''[[Lyngen Samvirkelag]]''' ble stiftet høsten [[1945]]; etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-10-13T08:54:49Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2011 kl. 08:54
Linje 64:		Linje 64:
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]
	[[Kategori:Fusjoner i 1991]]		[[Kategori:Fusjoner i 1991]]
	[[Kategori:~~Butikker~~ i Lyngen kommune]]		[[Kategori:Handel i Lyngen kommune]]

	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: mer presis kategori, samvirkelag etter område

2011-06-14T12:26:54Z

mer presis kategori, samvirkelag etter område

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2011 kl. 12:26
Linje 60:		Linje 60:
	*''Referat fra Tromsø stifts kooperative fællesmøte avholdt i Tromsø den 20/4 1908''. Tromsø : [[Nordlys boktrykkeri]] 1908.		*''Referat fra Tromsø stifts kooperative fællesmøte avholdt i Tromsø den 20/4 1908''. Tromsø : [[Nordlys boktrykkeri]] 1908.

	[[Kategori:Samvirkelag]]		[[Kategori:Samvirkelag i Troms]]
	[[Kategori:Coop NKL]]		[[Kategori:Coop NKL]]
	[[Kategori:Etableringer i 1945]]		[[Kategori:Etableringer i 1945]]

Marthe Glad: f-merke

2011-03-24T09:57:09Z

f-merke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2011 kl. 09:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll, Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Aksel Bergvoll med flere fra Kvalvik..jpg\|Aksel Bergvoll, her til venstre, sammen med Laura Larsen, Henriette Bergvoll, Sedolf Westgård. Alle fra Kvalvik. Aksel ble en av de bærende krefter i oppbygginga av Samvirkelaget i Lyngen\|Ukjent}}
	'''[[Lyngen Samvirkelag]]''' ble stiftet høsten [[1945]]; etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].		'''[[Lyngen Samvirkelag]]''' ble stiftet høsten [[1945]]; etter at flertallet av befolkningen var kommet tilbake etter evakueringen. Det var [[Kvalvik og omegn fiskarlag]] sin formann [[Aksel Bergvoll]] som dro saken i gang sammen med Emil Mathisen. Laget som hadde 302 medlemmer med et samlet ansvarsinnskudd på hele 18.200 kroner skulle hete Lyngen Samvirkelag og Jentoft Røkenes ble første formann. Utsalget åpna dørene på [[Lyngseidet]] den [[6. mai]] [[1946]] i det som hadde vært ei «tyskerbrakke» med litt attåt, og allerede andre driftsår nådde laget en omsetning på formidable 680.000,-. Bensinstasjonen ble bygd i [[1948]], høsten [[1953]] bygde man egen kai, og i [[1954]] var planene klare for nytt forretningsbygg. Grunnlaget var lagt for en rivende utvikling av butikken som sies å ha starta som en protest mot [[Johs. H. Giæver\|Giæver-dynastiet]]s dominerende stilling. I [[1991]] fusjonerte laget med [[Tromsø Samvirkelag]].</onlyinclude>

	== Historisk bakgrunn ==		== Historisk bakgrunn ==
Linje 65:		Linje 65:
	[[Kategori:Fusjoner i 1991]]		[[Kategori:Fusjoner i 1991]]
	[[Kategori:Butikker i Lyngen kommune]]		[[Kategori:Butikker i Lyngen kommune]]
	{{~~F-merkingsforslag~~}}
			{{F2}}