Lynghei - Sideversjonshistorikk

Marthe Glad: onlyinclude

2023-02-20T03:51:45Z

onlyinclude

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2023 kl. 03:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Geilaveg ved Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland.jpg\|[[Geil\|Geilaveg]] ved Lyngheisenteret på Lygra.\|Kjell Magnus Økland\|2017}}		<onlyinclude>{{thumb\|Geilaveg ved Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland.jpg\|[[Geil\|Geilaveg]] ved Lyngheisenteret på Lygra.\|Kjell Magnus Økland\|2017}}
	'''[[Lynghei]]''' er et menneskeskapt kulturlandskap som følge av jordbruk i kystområdene. Dette er skogløse områder, bevokst hovedsakelig med røsslyng. I Norge dreier det som om hele kysten fra [[Lofoten]] og sørover. For hundre år siden strakte lyngheiene seg helt til [[Portugal]] og [[Spania\|Nord-Spania]] i sør, og dekket også store deler av [[Irland]], [[Storbritannia]] og øyene i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Selv om det er store naturmessige uikheter er alle lyngheiene i dette området skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er forbløffende like. Lyngheiene har alle steder vært kystbefolkningens viktigste utmarksressurs og vært basert på helårsbeite og regelmessig brenning, og mange områder også lyngslått.		'''[[Lynghei]]''' er et menneskeskapt kulturlandskap som følge av jordbruk i kystområdene. Dette er skogløse områder, bevokst hovedsakelig med røsslyng. I Norge dreier det som om hele kysten fra [[Lofoten]] og sørover. For hundre år siden strakte lyngheiene seg helt til [[Portugal]] og [[Spania\|Nord-Spania]] i sør, og dekket også store deler av [[Irland]], [[Storbritannia]] og øyene i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Selv om det er store naturmessige uikheter er alle lyngheiene i dette området skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er forbløffende like. Lyngheiene har alle steder vært kystbefolkningens viktigste utmarksressurs og vært basert på helårsbeite og regelmessig brenning, og mange områder også lyngslått.

	Som andre seminaturlige naturtyper er lyngheiene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.		Som andre seminaturlige naturtyper er lyngheiene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.</onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==

PaulVIF: /* Referanseområder */

2021-07-31T11:26:04Z

Referanseområder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2021 kl. 11:26
Linje 37:		Linje 37:
	Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta lyngheier da kunnskapen om de autentiske driftsformene har holdt seg lenger og er mer levende her enn noen andre stedet i Nord-Europa, og nord for Stad er vi alene om å ha kulturbetingede lyngheier.		Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta lyngheier da kunnskapen om de autentiske driftsformene har holdt seg lenger og er mer levende her enn noen andre stedet i Nord-Europa, og nord for Stad er vi alene om å ha kulturbetingede lyngheier.

	Det er betydelig variasjon når det gjelder kystlyngheienes utforming langs kysten. Dette er både av klimatiske grunner, grunnforhold, m.m. Det er opprettet 23 ulike referanseområder for lynghei fra Lofoten i nord til Hvaler i sør. Meningen er at disse områdene skal beites av villsau, geiter og kyr og brennes etter behov.		Det er betydelig variasjon når det gjelder kystlyngheienes utforming langs kysten. Dette er både av klimatiske grunner, grunnforhold, m.m. Det er opprettet 23 ulike referanseområder for lynghei fra Lofoten i nord til Hvaler i sør. Meningen er at disse områdene skal beites av [[villsau]], geiter og kyr og brennes etter behov.

	{\| class="wikitable sortable"		{\| class="wikitable sortable"

PaulVIF: /* Referanseområder */

2021-07-18T07:17:28Z

Referanseområder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jul. 2021 kl. 07:17
Linje 88:		Linje 88:
	\| [[Einarsneset]] \|\| [[Farsund kommune]] \|\| Friluftsområde, plante og fuglefredning\|\|align="right"\|590 \|\| Sau		\| [[Einarsneset]] \|\| [[Farsund kommune]] \|\| Friluftsområde, plante og fuglefredning\|\|align="right"\|590 \|\| Sau
	\|-		\|-
	\| [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]\|\| [[Hvaler kommune]]\|\| Nasjonalpark \|\|align="right"\|5 000 \|\| Kviger, villsau		\| [[Ytre Hvaler nasjonalpark\|Ytre Hvaler]] \|\| [[Hvaler kommune]]\|\| Nasjonalpark \|\|align="right"\|5 000 \|\| Kviger, villsau
	\|}		\|}

PaulVIF på 12. jul. 2021 kl. 12:21

2021-07-12T12:21:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jul. 2021 kl. 12:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Geilaveg ved Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland.jpg\|[[Geil\|Geilaveg]] ved Lyngheisenteret på Lygra.\|Kjell Magnus Økland\|2017}}		{{thumb\|Geilaveg ved Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland.jpg\|[[Geil\|Geilaveg]] ved Lyngheisenteret på Lygra.\|Kjell Magnus Økland\|2017}}
	'''[[Lynghei]]''' er et menneskeskapt kulturlandskap som følge av jordbruk i kystområdene. Dette er skogløse områder, bevokst hovedsakelig med røsslyng. I Norge dreier det som om hele kysten fra [[Lofoten]] og sørover. For hundre år siden strakte lyngheiene seg helt til [[Portugal]] og [[Spania\|Nord-Spania]] i sør, og dekket også store deler av [[Irland]], [[Storbritannia]] og øyene i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Selv om det er store naturmessige uikheter er alle lyngheiene i dette området skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er forbløffende like. Lyngheiene har alle steder vært kystbefolkningens viktigste utmarksressurs og vært basert på helårsbeite og regelmessig brenning, og mange områder også lyngslått.		'''[[Lynghei]]''' er et menneskeskapt kulturlandskap som følge av jordbruk i kystområdene. Dette er skogløse områder, bevokst hovedsakelig med røsslyng. I Norge dreier det som om hele kysten fra [[Lofoten]] og sørover. For hundre år siden strakte lyngheiene seg helt til [[Portugal]] og [[Spania\|Nord-Spania]] i sør, og dekket også store deler av [[Irland]], [[Storbritannia]] og øyene i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Selv om det er store naturmessige uikheter er alle lyngheiene i dette området skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er forbløffende like. Lyngheiene har alle steder vært kystbefolkningens viktigste utmarksressurs og vært basert på helårsbeite og regelmessig brenning, og mange områder også lyngslått.

			Som andre seminaturlige naturtyper er lyngheiene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
	De eldste sporene etter regelmessig lyngbrenning er flere steder på Vestlandet datert til for mer enn 4000 år siden, og lyngheiene oppsto som følge av at steinalderbøndene begynte å rydde kystskogen ved hjelp av brenning og helårsbeitende husdyr.		De eldste sporene etter regelmessig lyngbrenning er flere steder på Vestlandet datert til for mer enn 4000 år siden, og lyngheiene oppsto som følge av at steinalderbøndene begynte å rydde kystskogen ved hjelp av brenning og helårsbeitende husdyr.

PaulVIF: /* Referanseområder */

2021-07-06T18:53:34Z

Referanseområder

PaulVIF: /* Referanseområder */

2021-07-06T18:12:14Z

Referanseområder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 18:12
Linje 36:		Linje 36:

	Det er betydelig variasjon når det gjelder kystlyngheienes utforming langs kysten. Dette er både av klimatiske grunner, grunnforhold, m.m. Det er opprettet 23 ulike referanseområder for lynghei fra Lofoten i nord til Hvaler i sør. Meningen er at disse områdene skal beites av villsau, geiter og kyr og brennes etter behov.		Det er betydelig variasjon når det gjelder kystlyngheienes utforming langs kysten. Dette er både av klimatiske grunner, grunnforhold, m.m. Det er opprettet 23 ulike referanseområder for lynghei fra Lofoten i nord til Hvaler i sør. Meningen er at disse områdene skal beites av villsau, geiter og kyr og brennes etter behov.

	* [[Holsøy (Vestvågøy)\|Holsøy]] i [[Vestvågøy kommune]]~~, fredet~~ etter kulturminneloven		{\| class="wikitable sortable"
	* [[Moland (Vestvågøy)\|Moland]] i Vestvågøy		\|+ Referanseområder
	* [[Karlsøyvær]] ~~naturreservat i~~ [[Bodø kommune]]		\|-
	* [[Bliksvær]] naturreservat ~~i Bodø~~		! Sted !! Kommune !! Status !! [[Dekar]] !! Drift
	* [[Torvværet]] i [[Træna kommune]]		\|-
	* [[Vega]] ~~UNESCO verdensarv i~~ Vega		\| [[Holsøy (Vestvågøy)\|Holsøy]] \|\| [[Vestvågøy kommune]] \|\| Fredet etter kulturminneloven \|\| 400 \|\| Kvitsau
	* Utvalgt kulturlandskap i [[Alstahaug kommune]]		\|-
	* [[Skeisnesset]] ~~utv.kulturlandskap i~~ [[Leka kommune]]		\| [[Moland (Vestvågøy)\|Moland]] \|\| [[Vestvågøy kommune]] \|\| \|\| 175 \|\| Geit
	* [[Kalvøya (Vikna)\|Kalvøya]] ~~naturreservat i~~ [[Vikna kommune\|Vikna]] i [[Nærøysund kommune]]		\|-
	* [[Sør-Gjæslingan]] kulturmiljø fredning ~~Vikna~~		\| [[Karlsøyvær]] \|\| [[Bodø kommune]] \|\| naturreservat \|\| 1 500 \|\| Villsau
	* [[Tarva]] ~~utv.kulturlandskap i~~ [[Bjugn]] i [[Ørland kommune]]		\|-
	* Øyriket sør for ~~Smøla landskapsvernområde i~~ [[Smøla ~~kommune~~]]		\| [[Bliksvær]] \|\| [[Bodø kommune]] \|\| naturreservat \|\| 3 745 \|\|
	* [[~~Småge~~]] ~~friluftsområde i~~ [[Aukra kommune]]		\|-
	* [[Sandsøya]] ~~fuglefredningsområde~~ [[Sande kommune]]		\| [[Torvværet]] \|\| [[Træna kommune]] \|\| \|\| 600 \|\| Villsau
	* [[Værlandet]] ~~naturreservat i~~ [[Askvoll kommune]]		\|-
	* [[~~Lygra~~]] og [[~~Lurekalven~~]] ~~UNESCO kulturlandskap~~ i [[Alver kommune]]		\| [[Helgeland\|Helgelandsøyene]]<br>og [[Vega]] \|\| [[Vega kommune]]<br>[[Alstahaug kommune]] \|\| [[Verdensarven\|UNESCO verdensarvområde]]<br> Landskapsvernområde naturreservat \|\| 4 500 \|\| Villsau<br>kyr
	* Fitjarøyane ~~nasjonalpark~~ [[Fitjar kommune]]		\|-
	* [[Blikshavn]]/Dale ~~«stjerneområde»~~ [[Karmøy kommune]]		\| [[Skeisnesset]] \|\| [[Leka kommune]] \|\| Fuglefredningsområde<br>Utvalgt kulturlandskap\|\| 1 703\|\| Villsau<br>kyr
	* [[Hodnafjellet]]/Askje ~~utv. kulturlandskap~~ [[Rennesøy kommune\|Rennesøy]] i [[Stavanger kommune]]		\|-
	* [[Synesvarden]] ~~landskapsvernomr~~ [[Hå kommune]]		\| [[Kalvøya (Vikna)\|Kalvøya]] \|\| [[Vikna kommune\|Vikna]] i [[Nærøysund kommune]]\|\| Naturreservat<br>dyrelivsfredningsomr. \|\| 7 000 \|\| Villsau<br>kyr
	* Søre [[Eigerøya]] ~~friluftsomr.~~ [[Eigersund kommune]]		\|-
	* [[Lofjellet]] Vest-Lista ~~utv. kulturlandskap~~ [[Farsund kommune]]		\| [[Sør-Gjæslingan]] \|\| [[Vikna kommune\|Vikna]] i [[Nærøysund kommune]] \|\| kulturmiljø fredning \|\| 700 \|\| Villsau
	* [[Einarsneset]] plante-og fuglefredning ~~Farsund~~		\|-
	* [[Ytre Hvaler nasjonalpark]] i [[Hvaler kommune]]		\| [[Tarva]] \|\| [[Bjugn]] i [[Ørland kommune]]\|\| Landskapsvernområde<br>Utvalgt kulturlandskap\|\| 5 000 \|\| Villsau
			\|-
			\| Øyriket sør for [[Smøla]] \|\| [[Smøla kommune]] \|\| Landskapsvernområde \|\| 5 000 \|\| Villsau
			\|-
			\| Smågeheiene<br>Smågeholmene \|\| [[Aukra kommune]] \|\| Friluftsområde<br>Smågevatnet naturreservat \|\| 2 500 \|\| Villsau
			\|-
			\| [[Sandsøya]] \|\| [[Sande kommune]] \|\| Fuglefredningsområde \|\| 6 000 \|\| Villsau<br>kystgeit
			\|-
			\| [[Værlandet]] \|\| [[Askvoll kommune]] \|\| Sørværet naturreservat (østre del) \|\| 6 000 \|\| Villsau<br>pelssau
			\|-
			\| [[Lyngheisenteret]] \|\| [[Lindås kommune\|Lindås]] i [[Alver kommune]] \|\| Kulturlandskap \|\| 1 500 \|\| Villsau<br>vestlandsfjordfé
			\|-
			\| [[Fitjarøyane]] \|\| [[Fitjar kommune]] \|\| Nasjonalpark \|\| 15 000\|\| Villsau<br>Angusfe
			\|-
			\| [[Blikshavn]]/Dale \|\| [[Karmøy kommune]] \|\| \|\| 4 000 \|\| Kvitsau
			\|-
			\| [[Hodnafjellet]], [[Askje]] \|\| [[Rennesøy kommune\|Rennesøy]] i [[Stavanger kommune]] \|\| utv. kulturlandskap \|\| 6 154 \|\| Sau<br>kyr
			\|-
			\| [[Synesvarden]] \|\| [[Hå kommune]] \|\| Landskapsvernområde \|\| 14 000 \|\| Sau
			\|-
			\| Søre [[Eigerøya]] \|\| [[Eigersund kommune]] \|\| Friluftsområde (søndre del) \|\| 7 991 \|\| Villsau
			\|-
			\| [[Lofjellet]],<br>[[Lista\|Vest-Lista]]\|\| [[Farsund kommune]] \|\| Utvalgt kulturlandskap \|\| 1 372 \|\| Kvitsau
			\|-
			\| [[Einarsneset]] \|\| [[Farsund kommune]] \|\| Friluftsområde, plante og fuglefredning\|\| 590 \|\| Sau
			\|-
			\| [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]\|\| [[Hvaler kommune]]\|\| Nasjonalpark \|\| 5 000 \|\| Kviger<br>Villsau
			\|}

	== Lyngheisenteret ==		== Lyngheisenteret ==

PaulVIF: /* Pleie */

2021-07-06T17:11:14Z

Pleie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 17:11
Linje 30:		Linje 30:
	Avsviing av lyngen foregikk tradisjonelt i februar/mars, mens det i dag foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet. Mer fuktige vintre gjør at det har bllitt vanskeligere å få optmale forhold for avbrenning av lyngen.		Avsviing av lyngen foregikk tradisjonelt i februar/mars, mens det i dag foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet. Mer fuktige vintre gjør at det har bllitt vanskeligere å få optmale forhold for avbrenning av lyngen.

	Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt.		Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt. Videre har etterspørselen etter «villsau», særlig etter dyrene har gått på helårs lyngbeite, økt kraftig slik at ogs populasjonen av dette dyret har økt kraftig og forventes å øke ytterligere.

	== Referanseområder ==		== Referanseområder ==

PaulVIF: /* Pleie */

2021-07-06T17:06:05Z

Pleie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 17:06
Linje 28:		Linje 28:
	Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Brannen frigjør også plantenæringsstoffer i asken og gir åpen jord. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. Gammel lyng med tykke stengler og grener av ved, overgrogg med einer, furu og bjørk har så mye brennbart, organisk materiale at det kan ta fyr med eksplosiv kraft en tørr sommerdag.		Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Brannen frigjør også plantenæringsstoffer i asken og gir åpen jord. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. Gammel lyng med tykke stengler og grener av ved, overgrogg med einer, furu og bjørk har så mye brennbart, organisk materiale at det kan ta fyr med eksplosiv kraft en tørr sommerdag.

	Avsviing av lyngen foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet.		Avsviing av lyngen foregikk tradisjonelt i februar/mars, mens det i dag foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet. Mer fuktige vintre gjør at det har bllitt vanskeligere å få optmale forhold for avbrenning av lyngen.

	Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt.		Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt.

PaulVIF: /* Pleie */

2021-07-06T17:00:28Z

Pleie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 17:00
Linje 22:		Linje 22:
	Lyngheiene er avhengige av aktiv drift med beite og brenning, men de er ugjødslet og inneholder bare naturlig forekommende arter.		Lyngheiene er avhengige av aktiv drift med beite og brenning, men de er ugjødslet og inneholder bare naturlig forekommende arter.

	Det er fortsatt deler av dette landskapet intakt langs kysten av Norge, men det anslåes at dette er rundt 10 % av de tidligere lyngheiområdene. Også disse områdene er truet som følge av betydelig mindre utmarksbeite, tilplanting med skog og spredning av frøplanter fra plantefeltene (særlig sitkagran), oppdyrking og overflategjødsling, nedbygging av områder, særlig knyttet til nye næringer som oppdrett, petroleum og vindmøller, samt anrikning i jordsmonnet av nitrogen fra luft og nedbør. Samlet fører dette til gjengroing av [[Bjørk\|bjørkeskog]] og [[Einer\|einerkratt]] i de gjenværende områdene. Lynghei er derfor regnet blant de mest truede vegetasjonstypene i Norge.		Det er fortsatt deler av dette landskapet intakt langs kysten av Norge, men det anslåes at dette er rundt 10 % av de tidligere lyngheiområdene. Også disse områdene er truet som følge av betydelig mindre utmarksbeite, tilplanting med skog, særlig [[gran]] og spredning av frøplanter fra plantefeltene (særlig sitkagran), oppdyrking og overflategjødsling, nedbygging av områder, særlig knyttet til nye næringer som oppdrett, petroleum og vindmøller, samt anrikning i jordsmonnet av nitrogen fra luft og nedbør. Samlet fører dette til gjengroing av [[Bjørk\|bjørkeskog]] og [[Einer\|einerkratt]] i de gjenværende områdene. Lynghei er derfor regnet blant de mest truede vegetasjonstypene i Norge.

	En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov, og stilkene og grenene blir til mer ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. Hyppigheten av avbrenning av de enkelte feltene kan på Vestlandet være rundt hvert 15. år, i nord noe lengre, avhengig av beitetrykket og dyrenes beitepreferanser i forhold til topografi og jordbunnen.		En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov, og stilkene og grenene blir til mer ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. Hyppigheten av avbrenning av de enkelte feltene kan på Vestlandet være rundt hvert 15. år, i nord noe lengre, avhengig av beitetrykket og dyrenes beitepreferanser i forhold til topografi og jordbunnen.

PaulVIF: /* Pleie */

2021-07-06T16:58:14Z

Pleie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 16:58
Linje 26:		Linje 26:
	En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov, og stilkene og grenene blir til mer ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. Hyppigheten av avbrenning av de enkelte feltene kan på Vestlandet være rundt hvert 15. år, i nord noe lengre, avhengig av beitetrykket og dyrenes beitepreferanser i forhold til topografi og jordbunnen.		En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov, og stilkene og grenene blir til mer ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. Hyppigheten av avbrenning av de enkelte feltene kan på Vestlandet være rundt hvert 15. år, i nord noe lengre, avhengig av beitetrykket og dyrenes beitepreferanser i forhold til topografi og jordbunnen.

	Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Brannen frigjør også plantenæringsstoffer i asken og gir åpen jord. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. Avsviing av lyngen foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet.		Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Brannen frigjør også plantenæringsstoffer i asken og gir åpen jord. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. Gammel lyng med tykke stengler og grener av ved, overgrogg med einer, furu og bjørk har så mye brennbart, organisk materiale at det kan ta fyr med eksplosiv kraft en tørr sommerdag.

			Avsviing av lyngen foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet.

	Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt.		Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2021 kl. 18:53
Linje 42:		Linje 42:
	! Sted !! Kommune !! Status !! [[Dekar]] !! Drift		! Sted !! Kommune !! Status !! [[Dekar]] !! Drift
	\|-		\|-
	\| [[Holsøy (Vestvågøy)\|Holsøy]] \|\| [[Vestvågøy kommune]] \|\| Fredet etter kulturminneloven \|\| 400 \|\| Kvitsau		\| [[Holsøy (Vestvågøy)\|Holsøy]] \|\| [[Vestvågøy kommune]] \|\| Fredet etter kulturminneloven \|\|align="right"\|400 \|\| Kvitsau
	\|-		\|-
	\| [[Moland (Vestvågøy)\|Moland]] \|\| [[Vestvågøy kommune]] \|\| \|\| 175 \|\| Geit		\| [[Moland (Vestvågøy)\|Moland]] \|\| [[Vestvågøy kommune]] \|\| \|\|align="right"\|175 \|\| Geit
	\|-		\|-
	\| [[Karlsøyvær]] \|\| [[Bodø kommune]] \|\| naturreservat \|\| 1 500 \|\| Villsau		\| [[Karlsøyvær]] \|\| [[Bodø kommune]] \|\| naturreservat \|\|align="right"\|1 500 \|\| Villsau
	\|-		\|-
	\| [[Bliksvær]] \|\| [[Bodø kommune]] \|\| naturreservat \|\| 3 745 \|\|		\| [[Bliksvær]] \|\| [[Bodø kommune]] \|\| naturreservat \|\|align="right"\|3 745 \|\|
	\|-		\|-
	\| [[Torvværet]] \|\| [[Træna kommune]] \|\| \|\| 600 \|\| Villsau		\| [[Torvværet]] \|\| [[Træna kommune]] \|\| \|\|align="right"\|600 \|\| Villsau
	\|-		\|-
	\| [[Helgeland\|Helgelandsøyene]]<br>og [[Vega]] \|\| [[Vega kommune]]<br>[[Alstahaug kommune]] \|\| [[Verdensarven\|UNESCO verdensarvområde]]<br> Landskapsvernområde naturreservat \|\| 4 500 \|\| Villsau~~<br>~~kyr		\| [[Helgeland\|Helgelandsøyene]]<br>og [[Vega]] \|\| [[Vega kommune]]<br>[[Alstahaug kommune]] \|\| [[Verdensarven\|UNESCO verdensarvområde]]<br> Landskapsvernområde naturreservat \|\|align="right"\|4 500 \|\| Villsau, kyr
	\|-		\|-
	\| [[Skeisnesset]] \|\| [[Leka kommune]] \|\| Fuglefredningsområde<br>Utvalgt kulturlandskap\|\| 1 703\|\| Villsau~~<br>~~kyr		\| [[Skeisnesset]] \|\| [[Leka kommune]] \|\| Fuglefredningsområde<br>Utvalgt kulturlandskap\|\|align="right"\|1 703\|\| Villsau, kyr
	\|-		\|-
	\| [[Kalvøya (Vikna)\|Kalvøya]] \|\| [[Vikna kommune\|Vikna]] i [[Nærøysund kommune]]\|\| Naturreservat<br>dyrelivsfredningsomr. \|\| 7 000 \|\| Villsau~~<br>~~kyr		\| [[Kalvøya (Vikna)\|Kalvøya]] \|\| [[Vikna kommune\|Vikna]] i [[Nærøysund kommune]]\|\| Naturreservat<br>dyrelivsfredningsomr. \|\|align="right"\|7 000 \|\| Villsau, kyr
	\|-		\|-
	\| [[Sør-Gjæslingan]] \|\| [[Vikna kommune\|Vikna]] i [[Nærøysund kommune]] \|\| kulturmiljø fredning \|\| 700 \|\| Villsau		\| [[Sør-Gjæslingan]] \|\| [[Vikna kommune\|Vikna]] i [[Nærøysund kommune]] \|\| kulturmiljø fredning \|\|align="right"\|700 \|\| Villsau
	\|-		\|-
	\| [[Tarva]] \|\| [[Bjugn]] i [[Ørland kommune]]\|\| Landskapsvernområde<br>Utvalgt kulturlandskap\|\| 5 000 \|\| Villsau		\| [[Tarva]] \|\| [[Bjugn]] i [[Ørland kommune]]\|\| Landskapsvernområde<br>Utvalgt kulturlandskap\|\|align="right"\|5 000 \|\| Villsau
	\|-		\|-
	\| Øyriket sør for [[Smøla]] \|\| [[Smøla kommune]] \|\| Landskapsvernområde \|\| 5 000 \|\| Villsau		\| Øyriket sør for [[Smøla]] \|\| [[Smøla kommune]] \|\| Landskapsvernområde \|\|align="right"\|5 000 \|\| Villsau
	\|-		\|-
	\| Smågeheiene<br>Smågeholmene \|\| [[Aukra kommune]] \|\| Friluftsområde<br>Smågevatnet naturreservat \|\| 2 500 \|\| Villsau		\| Smågeheiene<br>Smågeholmene \|\| [[Aukra kommune]] \|\| Friluftsområde<br>Smågevatnet naturreservat \|\|align="right"\|2 500 \|\| Villsau
	\|-		\|-
	\| [[Sandsøya]] \|\| [[Sande kommune]] \|\| Fuglefredningsområde \|\| 6 000 \|\| Villsau~~<br>~~kystgeit		\| [[Sandsøya]] \|\| [[Sande kommune]] \|\| Fuglefredningsområde \|\|align="right"\|6 000 \|\| Villsau, kystgeit
	\|-		\|-
	\| [[Værlandet]] \|\| [[Askvoll kommune]] \|\| Sørværet naturreservat (østre del) \|\| 6 000 \|\| Villsau~~<br>~~pelssau		\| [[Værlandet]] \|\| [[Askvoll kommune]] \|\| Sørværet naturreservat (østre del) \|\|align="right"\|6 000 \|\| Villsau, pelssau
	\|-		\|-
	\| [[Lyngheisenteret]] \|\| [[Lindås kommune\|Lindås]] i [[Alver kommune]] \|\| Kulturlandskap \|\| 1 500 \|\| Villsau<br>vestlandsfjordfé		\| [[Lyngheisenteret]] \|\| [[Lindås kommune\|Lindås]] i [[Alver kommune]] \|\| Kulturlandskap \|\|align="right"\|1 500 \|\| Villsau<br>vestlandsfjordfé
	\|-		\|-
	\| [[Fitjarøyane]] \|\| [[Fitjar kommune]] \|\| Nasjonalpark \|\| 15 000\|\| Villsau~~<br>~~Angusfe		\| [[Fitjarøyane]] \|\| [[Fitjar kommune]] \|\| Nasjonalpark \|\|align="right"\|15 000\|\| Villsau, Angusfe
	\|-		\|-
	\| [[Blikshavn]]/Dale \|\| [[Karmøy kommune]] \|\| \|\| 4 000 \|\| Kvitsau		\| [[Blikshavn]]/Dale \|\| [[Karmøy kommune]] \|\| \|\|align="right"\|4 000 \|\| Kvitsau
	\|-		\|-
	\| [[Hodnafjellet]], [[Askje]] \|\| [[Rennesøy kommune\|Rennesøy]] i [[Stavanger kommune]] \|\| utv. kulturlandskap \|\| 6 154 \|\| Sau~~<br>~~kyr		\| [[Hodnafjellet]], [[Askje]] \|\| [[Rennesøy kommune\|Rennesøy]] i [[Stavanger kommune]] \|\| utv. kulturlandskap \|\|align="right"\|6 154 \|\| Sau, kyr
	\|-		\|-
	\| [[Synesvarden]] \|\| [[Hå kommune]] \|\| Landskapsvernområde \|\| 14 000 \|\| Sau		\| [[Synesvarden]] \|\| [[Hå kommune]] \|\| Landskapsvernområde \|\|align="right"\|14 000 \|\| Sau
	\|-		\|-
	\| Søre [[Eigerøya]] \|\| [[Eigersund kommune]] \|\| Friluftsområde (søndre del) \|\| 7 991 \|\| Villsau		\| Søre [[Eigerøya]] \|\| [[Eigersund kommune]] \|\| Friluftsområde (søndre del) \|\|align="right"\|7 991 \|\| Villsau
	\|-		\|-
	\| [[Lofjellet]],<br>[[Lista\|Vest-Lista]]\|\| [[Farsund kommune]] \|\| Utvalgt kulturlandskap \|\| 1 372 \|\| Kvitsau		\| [[Lofjellet]],<br>[[Lista\|Vest-Lista]]\|\| [[Farsund kommune]] \|\| Utvalgt kulturlandskap \|\|align="right"\|1 372 \|\| Kvitsau
	\|-		\|-
	\| [[Einarsneset]] \|\| [[Farsund kommune]] \|\| Friluftsområde, plante og fuglefredning\|\| 590 \|\| Sau		\| [[Einarsneset]] \|\| [[Farsund kommune]] \|\| Friluftsområde, plante og fuglefredning\|\|align="right"\|590 \|\| Sau
	\|-		\|-
	\| [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]\|\| [[Hvaler kommune]]\|\| Nasjonalpark \|\| 5 000 \|\| Kviger~~<br>Villsau~~		\| [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]\|\| [[Hvaler kommune]]\|\| Nasjonalpark \|\|align="right"\|5 000 \|\| Kviger, villsau
	\|}		\|}