Lysaker gjestgiveri - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-01-31T13:40:44Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 13:40
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]

PaulVIF på 27. sep. 2019 kl. 20:45

2019-09-27T20:45:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 20:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg\|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]}}		{{thumb\|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg\|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]}}
	'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune\|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene til av [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.		'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet.

			Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune\|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom.

			Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene til av [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.

	I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.		I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.

PaulVIF på 27. sep. 2019 kl. 11:15

2019-09-27T11:15:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 11:15
Linje 3:		Linje 3:

	I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.		I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.

			== Eksterne lenker ==
			* [https://www.vegvesen.no/_attachment/273374/binary/483115?fast_title=Lysaker+gjestgiveri.pdf Lysaker gjestgiveri] hos [[Norsk vegmuseum]]

	{{Artikkelkoord\|59.91247\|N\|10.63636\|Ø}}<!-- plassering på Lysaker, tomta er i dag borte -->		{{Artikkelkoord\|59.91247\|N\|10.63636\|Ø}}<!-- plassering på Lysaker, tomta er i dag borte -->
Linje 11:		Linje 14:
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
			[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 27. sep. 2019 kl. 11:13

2019-09-27T11:13:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 11:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg\|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]}}		{{thumb\|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg\|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]}}
	'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune\|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene under [[~~Karl 12~~]]~~s invasjonsforsøk~~ i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.		'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune\|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene til av [[Karl XII av Sverige\|Karl XII]] under [[det første Norgesfelttoget]] i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.

	I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.		I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.

PaulVIF på 27. sep. 2019 kl. 11:09

2019-09-27T11:09:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 11:09
Linje 4:		Linje 4:
	I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.		I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.

			{{Artikkelkoord\|59.91247\|N\|10.63636\|Ø}}<!-- plassering på Lysaker, tomta er i dag borte -->
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]

PaulVIF: bilde

2019-09-27T11:07:02Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2019 kl. 11:07
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg\|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.\|[[Karl Edvin Bauthler\|Edvin Bauthler]]}}
	'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune\|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene under [[Karl 12]]s invasjonsforsøk i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.		'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune\|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene under [[Karl 12]]s invasjonsforsøk i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.

	I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med mansardtak som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk ~~Vegmuseum~~]] ved [[Hunderfossen]] i [[~~Øyer~~ kommune~~\|Øyer~~]], hvor det nå gjør tjeneste som ~~museumskafé~~.		I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med [[mansardtak]] som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Lillehammer kommune]], hvor det nå gjør tjeneste som selskapslokaler.

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
Linje 8:		Linje 9:
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
			[[Kategori:Serveringssteder]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

Kallrustad på 20. feb. 2018 kl. 09:39

2018-02-20T09:39:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 09:39
Linje 4:		Linje 4:

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad: formatert

2018-02-20T09:38:45Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. feb. 2018 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	Lysaker gjestgiveri, overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av Lysakerelva fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på akerssiden av ~~elven~~ etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av Lysaker-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene under Karl ~~12s~~ invasjonsforsøk i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over ~~elven~~ til Sollerud i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.		'''[[Lysaker gjestgiveri]]''' var et overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av [[Lysakerelva]] fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på [[Aker kommune\|akerssiden]] av elva etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker]]-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene under [[Karl 12]]s invasjonsforsøk i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elva til [[Sollerud (gård i Oslo)\|Sollerud]] i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.

	I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med mansardtak som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på Norsk Vegmuseum ved Hunderfossen i Øyer, hvor det nå gjør tjeneste som museumskafé.		I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med mansardtak som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på [[Norsk Vegmuseum]] ved [[Hunderfossen]] i [[Øyer kommune\|Øyer]], hvor det nå gjør tjeneste som museumskafé.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Lysaker]]
			[[Kategori:Overnattingssteder]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2018-02-20T09:14:51Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Lysaker gjestgiveri, overnattings- og serveringssted som ble drevet på ulike steder på begge sider av Lysakerelva fra slutten av 1600-tallet og frem til begynnelsen av 1800-tallet. Allerede i 1670-årene fikk en strandsitter, Hans Akselsen, slå seg ned på akerssiden av elven etter at han var blitt fordrevet av den nye eieren av Lysaker-gården, slottsfogd Hans Berendzen. Fra sin lille stue ved broen skjenket han øl og brennevin til reisende inntil slottsfogden tok affære og gav tilsvarende bevilling til en strandsitter på sin eiendom. Dette stedet utviklet seg til å bli et gjestgiveri, som betjente reisende med mat, drikke og nattelosji inntil det ble brent av de fremrykkende svenske troppene under Karl 12s invasjonsforsøk i 1716. Deretter ble virksomheten igjen flyttet over elven til Sollerud i Aker, hvor dragon Torger Erichsen fikk leid en tomt på 15 mål av Solleruds eier James Collett d.y. Huset han bygde og drev som gjestgiveri, ble stående i mer enn 150 år og endte sine dager som hovedbygning på Sollerud.

I 1775 solgte Torger Erichsen eiendommen til sin yngste sønn, og en av de eldre sønnene, Ole Torgersen, tok da over forpaktningen av en del av Lysaker-gården på vestsiden av elven, og hit fikk han året etter flyttet gjestgiverbevillingen. Det nye gjestgiveriet var en halvannen etasjes panelt og gulmalt bygning med mansardtak som sammen med drengestue, andre uthus og stall med plass til 23 hester utgjorde et lukket gårdsrom. Gjestgiverstedet ved Lysaker bro ble drevet til begynnelsen av 1800-tallet, trolig til 1816, da Østre Stabekk fikk status som «tilsigelsesstasjon». Huset ble revet i 1980 og gjenreist i 1989 på Norsk Vegmuseum ved Hunderfossen i Øyer, hvor det nå gjør tjeneste som museumskafé.