Lysaker stasjon - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 2. jul. 2021 kl. 12:57

2021-07-02T12:57:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2021 kl. 12:57
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
	[[Kategori:Drammenbanen]]		[[Kategori:Drammenbanen]]
			[[Kategori:Gardermobanen]]
			{{bm}}

PaulVIF på 7. okt. 2020 kl. 15:32

2020-10-07T15:32:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er [[Adalbert Kielland]]s stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er [[Adalbert Kielland]]s stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Lysaker - no-nb digifoto 20160414 00587 NB NS NM 08463.jpg\|Stasjonsområdet med stasjonsbygningen og godshuset fra 1915 på gateplan som skimtes litt over midten av bildet. Bak disse det høyereliggende sporområdet og midtplattform med plattformhus mellom sporene som sees på bildet. Sporene i forkant går der hvor [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] går idag.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1915–1920}}
	'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872 og ble bygget der bygningene til [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker gård]] lå, og disse ble revet i forbindelse med etableringen av stasjonen. Stasjonen har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.		'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872 og ble bygget der bygningene til [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker gård]] lå, og disse ble revet i forbindelse med etableringen av stasjonen. Stasjonen har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.

PaulVIF på 29. sep. 2019 kl. 19:32

2019-09-29T19:32:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2019 kl. 19:32
Linje 4:		Linje 4:
	Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på [[Oslo S]], men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen på Fornebu]] ble nedlagt.		Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på [[Oslo S]], men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen på Fornebu]] ble nedlagt.

	Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1872, som var tegnet av arkitekt [[~~G.A.~~ Bull]], brant i 1914. En ny murstasjonsbygning ble tegnet av [[Adalbert Kielland]] ved [[NSBs arkitektkontor]] i [[nordisk nybarokk]], oppført 1915–20, revet 1987. Dette andre stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Da den gamle stasjonsbygningen ble revet, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av [[Arne Henriksen (arkitekt)\|Arne Henriksen]]. Billettsalget foregår nå fra et mindre salgslokale på plattformen. Den siste store ombyggingen (2005–09) i forbindelse med anleggelse av fire spor, førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet, og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret [[Snøhetta arkitektkontor\|Snøhetta]], ble oppført.		Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1872, som var tegnet av arkitekt [[Georg Andreas Bull]], brant i 1914. En ny murstasjonsbygning ble tegnet av [[Adalbert Kielland]] ved [[NSBs arkitektkontor]] i [[nordisk nybarokk]], oppført 1915–20, revet 1987. Dette andre stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Da den gamle stasjonsbygningen ble revet, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av [[Arne Henriksen (arkitekt)\|Arne Henriksen]]. Billettsalget foregår nå fra et mindre salgslokale på plattformen. Den siste store ombyggingen (2005–09) i forbindelse med anleggelse av fire spor, førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet, og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret [[Snøhetta arkitektkontor\|Snøhetta]], ble oppført.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{Artikkelkoord\|59.913429\|N\|10.636225\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.913429\|N\|10.636225\|Ø}}

PaulVIF: Arne Henriksen har tegnet dagens stasjon

2017-06-27T07:03:51Z

Arne Henriksen har tegnet dagens stasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2017 kl. 07:03
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er ~~Arne Henriksens~~ stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er [[Adalbert Kielland]]s stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872 og ble bygget der bygningene til [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker gård]] lå, og disse ble revet i forbindelse med etableringen av stasjonen. Stasjonen har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.		'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872 og ble bygget der bygningene til [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker gård]] lå, og disse ble revet i forbindelse med etableringen av stasjonen. Stasjonen har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.

PaulVIF på 11. nov. 2016 kl. 10:36

2016-11-11T10:36:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. nov. 2016 kl. 10:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er Arne Henriksens stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er Arne Henriksens stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872. ~~Den~~ har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.		'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872 og ble bygget der bygningene til [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker gård]] lå, og disse ble revet i forbindelse med etableringen av stasjonen. Stasjonen har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.

	Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på [[Oslo S]], men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen på Fornebu]] ble nedlagt.		Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på [[Oslo S]], men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen på Fornebu]] ble nedlagt.

	Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1872, som var tegnet av arkitekt [[G.A. Bull]], brant i 1914. En ny murstasjonsbygning ble tegnet av [[Adalbert Kielland]] ved [[NSBs arkitektkontor]] i [[nordisk nybarokk]], oppført 1915–20, revet 1987. Dette andre stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Da den gamle stasjonsbygningen ble revet, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av [[Arne Henriksen (arkitekt)\|Arne Henriksen]]. Billettsalget foregår nå fra et mindre salgslokale på plattformen. Den siste store ombyggingen (2005–09) i forbindelse med anleggelse av fire spor, førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet, og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret [[Snøhetta arkitektkontor\|Snøhetta]], ble oppført.		Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1872, som var tegnet av arkitekt [[G.A. Bull]], brant i 1914. En ny murstasjonsbygning ble tegnet av [[Adalbert Kielland]] ved [[NSBs arkitektkontor]] i [[nordisk nybarokk]], oppført 1915–20, revet 1987. Dette andre stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Da den gamle stasjonsbygningen ble revet, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av [[Arne Henriksen (arkitekt)\|Arne Henriksen]]. Billettsalget foregår nå fra et mindre salgslokale på plattformen. Den siste store ombyggingen (2005–09) i forbindelse med anleggelse av fire spor, førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet, og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret [[Snøhetta arkitektkontor\|Snøhetta]], ble oppført.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{Artikkelkoord\|59.913429\|N\|10.636225\|Ø}}
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
	[[Kategori:Drammenbanen]]		[[Kategori:Drammenbanen]]

Kallrustad på 18. apr. 2016 kl. 07:26

2016-04-18T07:26:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2016 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er Arne Henriksens stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er Arne Henriksens stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Lysaker stasjon]]''' er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.		'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.

	Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på [[Oslo S]], men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen på Fornebu]] ble nedlagt.		Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på [[Oslo S]], men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen på Fornebu]] ble nedlagt.

Cnyborg på 31. mar. 2016 kl. 11:50

2016-03-31T11:50:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2016 kl. 11:50
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er Arne Henriksens stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
	'''[[Lysaker stasjon]]''' er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.		'''[[Lysaker stasjon]]''' er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.

Cnyborg på 31. mar. 2016 kl. 11:48

2016-03-31T11:48:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2016 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lysaker stasjon]]''' er en stasjon på ~~Drammensbanen~~ ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av ~~Drammensbanen~~ i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu. Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på Oslo S, men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at flyplassen på Fornebu ble nedlagt.		'''[[Lysaker stasjon]]''' er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.

	Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1872, som var tegnet av arkitekt G. A. Bull, brant i 1914. En ny murstasjonsbygning ble tegnet av Adalbert Kielland ved NSBs arkitektkontor i nordisk nybarokk, oppført 1915–20, revet 1987. Dette andre stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Da den gamle stasjonsbygningen ble revet, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av Arne Henriksen. Billettsalget foregår nå fra et mindre salgslokale på plattformen. Den siste store ombyggingen (2005–09) i forbindelse med anleggelse av fire spor, førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet, og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, ble oppført.		Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på [[Oslo S]], men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at [[Oslo lufthavn Fornebu\|flyplassen på Fornebu]] ble nedlagt.

			Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1872, som var tegnet av arkitekt [[G.A. Bull]], brant i 1914. En ny murstasjonsbygning ble tegnet av [[Adalbert Kielland]] ved [[NSBs arkitektkontor]] i [[nordisk nybarokk]], oppført 1915–20, revet 1987. Dette andre stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Da den gamle stasjonsbygningen ble revet, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av [[Arne Henriksen (arkitekt)\|Arne Henriksen]]. Billettsalget foregår nå fra et mindre salgslokale på plattformen. Den siste store ombyggingen (2005–09) i forbindelse med anleggelse av fire spor, førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet, og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret [[Snøhetta arkitektkontor\|Snøhetta]], ble oppført.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: Ny side: '''Lysaker stasjon''' er en stasjon på Drammensbanen ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammensbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokalt...

2016-03-31T11:46:17Z

Ny side: '''Lysaker stasjon''' er en stasjon på Drammensbanen ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammensbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokalt...

Ny side

'''[[Lysaker stasjon]]''' er en stasjon på Drammensbanen ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammensbanen i 1872. Den har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu. Fra 1990 ble Lysaker fjernstyrt fra stillverket på Oslo S, men på grunn av den store trafikken opprettholdt NSB billettsalg i egen regi. Lysaker hadde i mange år kun togstopp for lokaltogene. For å bedre tilgjengeligheten til flyplassen på Fornebu fikk stasjonen nytt navn Lysaker/Fornebu og stopp for alle fjerntog og intercitytog. Trafikkgrunnlaget viste seg å være så stort at togstopp for alle tog også ble beholdt etter at flyplassen på Fornebu ble nedlagt.

Den opprinnelige stasjonsbygningen fra 1872, som var tegnet av arkitekt G. A. Bull, brant i 1914. En ny murstasjonsbygning ble tegnet av Adalbert Kielland ved NSBs arkitektkontor i nordisk nybarokk, oppført 1915–20, revet 1987. Dette andre stasjonsanlegget hadde stasjonsbygning og godshus liggende på gateplan, mens sporene lå høyere og hadde midtplattform med plattformhus mellom sporene. Da den gamle stasjonsbygningen ble revet, fikk stasjonen nytt inngangsparti fra veien og plattformoverbygninger i stål og glass, tegnet av Arne Henriksen. Billettsalget foregår nå fra et mindre salgslokale på plattformen. Den siste store ombyggingen (2005–09) i forbindelse med anleggelse av fire spor, førte til at Arne Henriksens stasjonsanlegg ble revet, og et nytt anlegg, tegnet av arkitektkontoret Snøhetta, ble oppført.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Lysaker]]
[[Kategori:Drammenbanen]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. okt. 2020 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er [[Adalbert Kielland]]s stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}		{{thumb\|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg\|Lysaker stasjon. Dette er [[Adalbert Kielland]]s stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.\|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
			{{thumb\|Lysaker - no-nb digifoto 20160414 00587 NB NS NM 08463.jpg\|Stasjonsområdet med stasjonsbygningen og godshuset fra 1915 på gateplan som skimtes litt over midten av bildet. Bak disse det høyereliggende sporområdet og midtplattform med plattformhus mellom sporene som sees på bildet. Sporene i forkant går der hvor [[Vollsveien (Bærum)\|Vollsveien]] går idag.\|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1915–1920}}
	'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872 og ble bygget der bygningene til [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker gård]] lå, og disse ble revet i forbindelse med etableringen av stasjonen. Stasjonen har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.		'''[[Lysaker stasjon]]''' i [[Bærum kommune]] er en stasjon på [[Drammenbanen]] ved km 6,02, 13 moh. Stasjonen ble opprettet ved åpningen av Drammenbanen i 1872 og ble bygget der bygningene til [[Lysaker (gård i Bærum)\|Lysaker gård]] lå, og disse ble revet i forbindelse med etableringen av stasjonen. Stasjonen har i dag stor trafikk fordi alle lokaltog, fjerntog og flytog har fast stopp her. På grunn av industrien i området var Lysaker lenge en viktig godsstasjon med stor aktivitet og flere lengre sidespor. 1990–2000 hadde stasjonen navnet Lysaker/Fornebu.