Lysakerkretsen - Sideversjonshistorikk

Stigrp: lenke, Georg Ossian Sars

2022-06-26T00:17:27Z

lenke, Georg Ossian Sars

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 00:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.		'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.

	De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.		De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Georg Ossian Sars\|Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.

	Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren [[Erik Werenskiold]]s bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.		Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren [[Erik Werenskiold]]s bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.

PaulVIF på 4. nov. 2018 kl. 15:04

2018-11-04T15:04:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 15:04
Linje 3:		Linje 3:
	De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.		De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.

	Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik ~~Werenskiolds~~ bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.		Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren [[Erik Werenskiold]]s bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.

	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

MortenHV: stedet de bodde er egentlig Fornebu, det ble nok kalt Lysaker pga off.kommunikasjoner (tog og post)

2018-02-21T21:22:18Z

stedet de bodde er egentlig Fornebu, det ble nok kalt Lysaker pga off.kommunikasjoner (tog og post)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 21:22
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Lysaker]]		[[Kategori:Lysaker]]
			[[Kategori:Fornebu og Snarøya]]
			[[Kategori:Kunst]]
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 21. feb. 2018 kl. 09:08

2018-02-21T09:08:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.		'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.

	De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.		De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.

	Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik Werenskiolds bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.		Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik Werenskiolds bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.

Kallrustad: formatering, men mangler relevante kategorier

2018-02-21T09:05:14Z

formatering, men mangler relevante kategorier

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 09:05
Linje 1:		Linje 1:
	Lysakerkretsen, betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på Lysaker i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.		'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.

	De tre mest sentrale i kretsen var Fridtjof Nansen og malerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe, alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren Eilif Peterssen, språkmannen og folkloristen Moltke Moe, forfatteren og skolemannen Nordahl Rolfsen, kunsthistorikeren Andreas Aubert, professorene Ernst og Ossian Sars, sangeren Thorvald Lammers og redaktør Ola Thommessen i Verdens Gang, fra 1910 Tidens Tegn. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som Christian Krohg, Nils Kjær m.fl.		De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.

	Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på Lagåsen preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I Bombakken ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. Holger Sinding-Larsen) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik Werenskiolds bolig fra 1896, tegnet av arkitekt Halfdan Berle, bygd i såkalt sorenskriverstil med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også Halfdan ~~Kohts~~ villa Karistua, i Fjellveien 2, tegnet av Arnstein Arneberg og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i Fridtjof Nansens vei 18 til den brant ned 1981.		Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik Werenskiolds bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.

	~~Historikeren~~ Bodil ~~Stenseth har skrevet~~ En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940 (rev. utg. 2000).		== Videre lesing ==

			*Stenseth, Bodil: ''En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940'', rev. utg. 2000.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Lysaker]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2018-02-21T08:45:50Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Lysakerkretsen, betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på Lysaker i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.

De tre mest sentrale i kretsen var Fridtjof Nansen og malerne Erik Werenskiold og Gerhard Munthe, alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren Eilif Peterssen, språkmannen og folkloristen Moltke Moe, forfatteren og skolemannen Nordahl Rolfsen, kunsthistorikeren Andreas Aubert, professorene Ernst og Ossian Sars, sangeren Thorvald Lammers og redaktør Ola Thommessen i Verdens Gang, fra 1910 Tidens Tegn. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som Christian Krohg, Nils Kjær m.fl.

Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på Lagåsen preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I Bombakken ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. Holger Sinding-Larsen) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik Werenskiolds bolig fra 1896, tegnet av arkitekt Halfdan Berle, bygd i såkalt sorenskriverstil med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også Halfdan Kohts villa Karistua, i Fjellveien 2, tegnet av Arnstein Arneberg og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i Fridtjof Nansens vei 18 til den brant ned 1981.

Historikeren Bodil Stenseth har skrevet En norsk elite: nasjonsbyggerne på Lysaker 1890–1940 (rev. utg. 2000).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jun. 2022 kl. 00:17
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.		'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.

	De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.		De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Georg Ossian Sars\|Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.

	Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren [[Erik Werenskiold]]s bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.		Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren [[Erik Werenskiold]]s bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2018 kl. 09:08
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.		'''[[Lysakerkretsen]]''' er en betegnelse brukt om en gruppe intellektuelle, bl.a. kunstnere og vitenskapsmenn, hvorav mange bodde på [[Lysaker (Bærum)\|Lysaker]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] i årene rundt 1900. Gruppen var kulturradikal, idet den hadde et kunstnerisk og kulturpolitisk program som den så som viktig for nasjonsbyggingen. Den arbeidet for et norsk kunstnerisk særpreg, en norsk arkitektur og et eget norsk skriftspråk.

	De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.		De tre mest sentrale i kretsen var [[Fridtjof Nansen]] og malerne [[Erik Werenskiold]] og [[Gerhard Munthe (1849–1929)\|Gerhard Munthe]], alle bosatt her fra 1890-årene av. Til kretsen hørte også maleren [[Eilif Peterssen]], språkmannen og folkloristen [[Moltke Moe]], forfatteren og skolemannen [[Nordahl Rolfsen]], kunsthistorikeren [[Andreas Aubert]], professorene [[Ernst Sars\|Ernst]] og [[Ossian Sars]], sangeren [[Thorvald Lammers]] og redaktør [[Ola Thommessen]] i ''[[Verdens Gang]]'', fra 1910 ''[[Tidens Tegn]]''. Kretsen stod i et motsetningsforhold til urbane hovedstadsintellektuelle som [[Christian Krohg]], [[Nils Kjær]] m.fl.

	Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik Werenskiolds bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.		Flere kunstnere og intellektuelle fikk bygd seg villaer på [[Lagåsen]] preget av tidens nasjonale begeistring, formgitt med trekk fra gammel norsk byggeskikk. Som minner om dette miljøet ligger flere av villaene her ennå: I [[Bombakken (Bærum)\|Bombakken]] ligger nr. 4, villaen Pjåka, maleren Elif Peterssens hjem, bygd 1897 (ark. [[Holger Sinding-Larsen]]) og nr. 8. villaen Gilje, maleren Erik Werenskiolds bolig fra 1896, tegnet av arkitekt [[Halfdan Berle]], bygd i såkalt [[sorenskriverstil]] med halvvalmet tak og utstrakt bruk av søyler. Også [[Halfdan Koht]]s villa Karistua, i [[Fjellveien (Bærum)\|Fjellveien]] 2, tegnet av [[Arnstein Arneberg]] og oppført 1910, er et fint eksempel på tidens nasjonale idealer, her med kraftige nybarokke detaljer. Dessverre eksisterer ikke lenger Gerhard Munthes villa Leveld, tegnet av ham selv, oppført 1899, der han bodde til sin død i 1929. Den lå i [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)\|Fridtjof Nansens vei]] 18 til den brant ned 1981.