Lysakervassdraget - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Eierforhold */

2022-02-18T19:09:22Z

Eierforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 19:09
Linje 44:		Linje 44:
	Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste.		Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste.

	I 1649 ~~kjøpte~~ Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, ~~utskipsningshavnet~~ på ~~Vekerø~~ og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].		I 1649 overtok [[Morten Lauritzen (d. 1665)\|Morten Lauritzen]] (Ugle) Bogstad, utskipsningshavna på Vækerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva fra kongen etter at kongen ikke klarte å betale sin gjeld til Lauritzen. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==

PaulVIF: /* Eierforhold */

2022-02-18T15:25:51Z

Eierforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 15:25
Linje 42:		Linje 42:
	Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].
	{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}		{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}
	Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. I 1649 kjøpte Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, utskipsningshavnet på Vekerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].		Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste.

			I 1649 kjøpte Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, utskipsningshavnet på Vekerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==

PaulVIF: /* Eierforhold */

2022-02-18T15:25:32Z

Eierforhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2022 kl. 15:25
Linje 42:		Linje 42:
	Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].		Fra rundt 1100-tallet og fram til [[reformasjonen]] i 1537 var mange av gårdene langs vassdraget og mye skog innover i Nordmarka [[Kirkegods\|klostergods]] under [[Hovedøya kloster]]. Blant disse gårdene var [[Rød (gård i Oslo)\|Rød]], [[Jar (gård i Bærum)\|Jar]], [[Øraker (gård i Oslo)\|Øraker]], [[Vold (Bærum)\|Vold]], [[Grini (gård i Østre Bærum)\|Grini]], [[Voksen (gård i Oslo)\|Voksen]], [[Fossum (gård i Bærum)\|Fossum]] og [[Bogstad (Oslo)\|Bogstad]].
	{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}		{{thumb\|LysakerelvaFabrofossen.jpg\|Allerede i 1594 beskrev biskop [[Jens Nilssøn]] en sag under [[Granfossen (Oslo og Bærum)\|Fåbrofossen]] i [[Lysakerelva]]s nederste del.\|Leif-Harald Ruud\|2006}}
	Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. ~~Særlig eierne av~~ Bogstad kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].		Reformasjonen medførte at kongen kunne legge alt dette godset under seg som [[krongods]] og gårdene og fallrettighetene ble leid ut til rikfolk. Kongemakten i København hadde utover på 1600-tallet store utgifter blant annet med krigføring i [[Tredveårskrigen]] og senere [[Den skånske krigen]] og trengte penger. Mye av krongodset både her og ellers i landet ble pantsatt og etter hvert solgt til de rikeste. I 1649 kjøpte Morten Lauritzen (Ugle) Bogstad, utskipsningshavnet på Vekerø og så å si all jord fra Bogstadvannet til og med Heggeliområdet og langs Lysakerelva. Han og hans etterkommere i [[Leuch]]-slekta kom til å prege utviklingen rundt vassdraget i de kommende århundrene og dannet utgangspunktet for [[Nordmarksgodset]].

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==

PaulVIF: /* Fløting */

2022-02-17T07:02:34Z

Fløting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2022 kl. 07:02
Linje 65:		Linje 65:
	Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.		Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.

	Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.		Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til [[Fossum sag]]. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Virke langs vassdraget */

2022-02-16T14:43:19Z

Virke langs vassdraget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2022 kl. 14:43
Linje 45:		Linje 45:

	== Virke langs vassdraget ==		== Virke langs vassdraget ==
			{{Utdypende artikkel\|Lysakerelvas virksomheter}}
	Vannkraften med fosser med fall på mellom fem og opptil 20 meter ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at [[oppgangssaga]] kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann.		Vannkraften med fosser med fall på mellom fem og opptil 20 meter ble tidlig utnyttet som kraftkilde til kverner og sagbruk, særlig etter at [[oppgangssaga]] kom rundt 1550 som kunne skjære plank og ikke bare kløyve stokkene. Mange vann er blitt til gjennom oppdemming for å få gi kraft til disse, samt for å få bedre fløtningsforhold og drikkevann.

PaulVIF: /* Fløting */

2022-02-14T21:06:25Z

Fløting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:06
Linje 64:		Linje 64:
	Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.		Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.

	Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)~~1Harald~~ Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.		Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)\|Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Fløting */

2022-02-14T21:06:05Z

Fløting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:06
Linje 64:		Linje 64:
	Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.		Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.

	Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.		Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)1Harald Wedel Jarlsberg]] (1811–1897) sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF på 14. feb. 2022 kl. 21:04

2022-02-14T21:04:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:04
Linje 2:		Linje 2:
	\| navn = Lysakervassdraget		\| navn = Lysakervassdraget
	\| bilde = LysakerelvaRoafossen.jpg		\| bilde = LysakerelvaRoafossen.jpg
	\| bildetekst = Røafossen hadde sag som brant i 1764. ~~Møllebygning~~ i fem etasjer fra 1888, brant i 1895, her fossen med [[Holmenkollåsen]] i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud\|2006}}		\| bildetekst = Røafossen hadde sag som brant i 1764. Røa mølle i fem etasjer fra 1888, brant i 1895, her fossen med [[Holmenkollåsen]] i bakgrunnen. {{byline\|Leif-Harald Ruud\|2006}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| lengde = 36		\| lengde = 36

PaulVIF på 14. feb. 2022 kl. 21:03

2022-02-14T21:03:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 21:03
Linje 64:		Linje 64:
	Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.		Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.

	Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881 ~~ble Ankers~~ sagbruk ~~samlet~~ på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.		Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881/1888 samlet eieren av [[Nordmarksgodset]], baron [[Harald Wedel Jarlsberg]] sine sagbruk på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

	== Kilder ==		== Kilder ==

PaulVIF: /* Fløting */

2022-02-14T20:58:14Z

Fløting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2022 kl. 20:58
Linje 56:		Linje 56:

	== Fløting ==		== Fløting ==
	De store skogsområdene i Sørkedalen og videre nordover mot Krokskogen i vassdragets nedlagsfelt, gjorde at vassdraget tidlig ble tatt i bruk som [[Fløting\|fløtingselv]] til sagene på Fossum og videre nedover i vassdraget. Særlig Heggelielva var en viktig fløtingselv.		De store skogsområdene i Sørkedalen og videre nordover mot Krokskogen i vassdragets nedlagsfelt, gjorde at vassdraget tidlig ble tatt i bruk som [[Fløting\|fløtingselv]] til sagene på Fossum og videre nedover i vassdraget. Særlig Heggelielva var en viktig fløtingselv. Men fløteforholdene kunne være vanskelige, noen steder gikk elvens strie i smale juv og vanskeluge fosser slik at tømmeret satte seg fast eller havnet på land, andre steder, som de nedre deler av Sørkedalen og over Bogstadvannet måtte tømmeret ros. Dammer ble demmet opp og flere steder ble det bygget tømmerrenner.

	[[Peder Anker]] på [[Bogstad gård\|Bogstad]] bygget i 1773 det store sagbruket [[Lysaker sag]] ved Sagfossen på Lysaker. Her anla han også [[Lysaker Mølle]]. Sagbruket hadde en langt større kapasitet enn tilfanget av tømmer fløtet ned vassdraget hadde, da skogene i Sørkedalen og nordover på dette tidspunktet nesten var uthugget.		[[Peder Anker]] på [[Bogstad gård\|Bogstad]] bygget i 1773 det store sagbruket [[Lysaker sag]] ved Sagfossen på Lysaker. Her anla han også [[Lysaker Mølle]]. Sagbruket hadde en langt større kapasitet enn tilfanget av tømmer fløtet ned vassdraget hadde, da skogene i Sørkedalen og nordover på dette tidspunktet nesten var uthugget.
Linje 64:		Linje 64:
	Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.		Også senere var det mye fløting i Heggelielva og deler av elvebredden er forsterket, blant annet ved Gryta vest for Slora. De strie strykene i elva kunne gjøre det vanskelig å få tømmeret ned uten at det satte seg fast i fosser og stryk. Det ble derfor bygd en [[tømmerrenne]] fra Søndre Heggelivann via Otertjern til [[Sloravannet (Oslo)\|Sloravannet]] som ble demmet opp i 1924. Otertjernsrenna var i bruk fra 1925 til 1935. Otertjernene ble demmet opp for å lette fløtingen, og fremdeles kan man finne spor av anlegget.

	Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881 ble ~~sagbrukene~~ samlet på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]].		Det skal ha vært ti sagbruk langs den nedre delen av vassdraget, men fløtingen i Lysakerelven var arbeidskrevende og i 1881 ble Ankers sagbruk samlet på Fossum hvor sagbruket som lå litt sør for [[Hammerfossen (Bærum)\|Hammerfossen]] og Hammerdammen og ble drevet av vann fra denne. Det ble bygget en ny demning ved fossen med luke til vannrøret som førte ned til Fossum sag. Dette sagbruket var i drift fram til 1961 og erstattet av [[Fossum Bruk]] som lå litt lengre nord, oppe ved vannet.

	== Kilder ==		== Kilder ==