Lysebu (Oslo) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 31. aug. 2023 kl. 19:19

2023-08-31T19:19:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2023 kl. 19:19
Linje 59:		Linje 59:
	Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200 000 kr, som straks ble akseptert. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>. Det offenlige pristaksten var 280 000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>		Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200 000 kr, som straks ble akseptert. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>. Det offenlige pristaksten var 280 000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>

	For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr. 21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]]. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 sluttet byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. Den ~~norske~~ Husflidsforening lot forarbeide stoff til møbler og andre stoffer ved vevere rundt om i landet etter tegninger av Else Poulsson.		For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr. 21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]]. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 sluttet byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. [[Den Norske Husflidsforening]] lot forarbeide stoff til møbler og andre stoffer ved vevere rundt om i landet etter tegninger av Else Poulsson.

	==== Gavebrevet ====		==== Gavebrevet ====

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 07:06

2023-06-14T07:06:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 07:06
Linje 111:		Linje 111:
	*''Fritt Folk'' (Oslo), 7. september 1942		*''Fritt Folk'' (Oslo), 7. september 1942
	{{Artikkelkoord\|59.9773\|N\|10.6562\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.9773\|N\|10.6562\|Ø}}
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]

PaulVIF: /* Navnet */

2022-02-12T08:48:13Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2022 kl. 08:48
Linje 8:		Linje 8:

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt mer innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på ~~et opphavlig elvenavn~~ som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). ~~Trolig har det~~ blitt brukt ~~om øvre delen av Sørkedalselva, eller~~ om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>		Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt mer innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på det historiske navnet ''Ljosa'' på [[Heggelielva]]<ref>[https://www.oslobyleksikon.no/side/Heggelielva Heggelielva] i ''[[Oslo byleksikon]]''</ref> som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Det blir også antatt at dette navnet kan ha blitt brukt om Tverrelva som renner ut i Heggelielva ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>

	== Landskapet ==		== Landskapet ==

PaulVIF: /* Landskapet */

2020-09-22T07:59:20Z

Landskapet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 07:59
Linje 11:		Linje 11:

	== Landskapet ==		== Landskapet ==
	Lysebu ligger på en av Nordmarkas fremskutte åsrygger ca 500 meter over havet med utsikt over Sørkedalen. Landskapet rundt består av små høydedrag, åskammer og koller- noe som også reflekteres i stedsnavnene – Voksenkollen, Voksenåsen, Tryvannshøgda og Holmenkollen. Mellom disse skogkledde koller og åser ligger dalsøkk med bekkefar og trange tjern.		Lysebu ligger på en av Nordmarkas fremskutte åsrygger ca 500 meter over havet med utsikt over Sørkedalen. Landskapet rundt består av små høydedrag, åskammer og koller- noe som også reflekteres i stedsnavnene – [[Voksenkollen]], [[Voksenåsen]], [[Tryvannshøgda]] og [[Holmenkollen]]. Mellom disse skogkledde koller og åser ligger dalsøkk med bekkefar og trange tjern.

	Hele åsen faller i bratte skråninger ned mot byen og Sørkedalen. Like oppunder Voksenåsen på et nordvestvendt platå, ligger Lysebuanlegget med en utsikt til den indre delen av Sørkedalen og til Nord- og Vestmarkas skogkledde åser.		Hele åsen faller i bratte skråninger ned mot byen og Sørkedalen. Like oppunder Voksenåsen på et nordvestvendt platå, ligger Lysebuanlegget med en utsikt til den indre delen av Sørkedalen og til Nord- og Vestmarkas skogkledde åser.

PaulVIF: /* Navnet */

2020-09-22T07:58:46Z

Navnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. sep. 2020 kl. 07:58
Linje 8:		Linje 8:

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt ~~merr~~ innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>		Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt mer innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>

	== Landskapet ==		== Landskapet ==

PaulVIF på 20. sep. 2020 kl. 15:43

2020-09-20T15:43:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 15:43
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Lysebu ca 1935.jpg\|Motiv fra det daværende Lysebu ca. 1935.\|[[Anders Beer Wilse]]}}		{{thumb\|Lysebu ca 1935.jpg\|Motiv fra det daværende Lysebu ca. 1935.\|[[Anders Beer Wilse]]}}
	{{thumb\|20170214 Lysebu.jpg\|Tunet på Lysebu i midten av februar.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}		{{thumb\|20170214 Lysebu.jpg\|Tunet på Lysebu i midten av februar.\|[[Bruker:PaulVIF\|Pål Giørtz]]\|2017}}
	'''[[Lysebu (Oslo)\|Lysebu]]''' i [[Voksenkollen]] i [[Bydel Vestre Aker]] i [[Oslo kommune]], [[Lysebuveien (Oslo)\|Lysebuveien]] (gnr. 33; brnr. 1183 og 1111, tidligere gnr. 27, brnr. 96 og 97 samt gnr. 33, brnr. 443) er et hotell, kultur- og konferansesenter på Voksenkollen i Oslo med adresse Lysebuveien 12. Eiendommen er på 48 mål. Stedet eies og drives av Fondet for dansk-norsk samarbeid, og er fondets norske domisil. Lysebus formål er å ta imot fondets danske stipendiater (enkeltpersoner og grupper), arrangere kurs for danske studerende og gjennomføre dansk-norske og nordiske seminar og konferanser. Denne virksomheten finansieres gjennom driften av Lysebu som hotell og konferansesenter. Medlem av De Historiske Hotell og Spisesteder siden 2007. Miljøfyrtårn.		'''[[Lysebu (Oslo)\|Lysebu]]''' i [[Voksenkollen]] i [[Bydel Vestre Aker]] i [[Oslo kommune]], [[Lysebuveien (Oslo)\|Lysebuveien]] (gnr. 33; brnr. 1183 og 1111, tidligere gnr. 27, brnr. 96 og 97 samt gnr. 33, brnr. 443) er et hotell, kultur- og konferansesenter på Voksenkollen i Oslo med adresse Lysebuveien 12. Eiendommen er på 48 mål. Stedet eies og drives av Fondet for dansk-norsk samarbeid, og er fondets norske domisil. Lysebus formål er å ta imot fondets danske stipendiater (enkeltpersoner og grupper), arrangere kurs for danske studerende og gjennomføre dansk-norske og nordiske seminar og konferanser. Denne virksomheten finansieres gjennom driften av Lysebu som hotell og konferansesenter. Medlem av De Historiske Hotell og Spisesteder siden 2007. Miljøfyrtårn.

	== Kapasitet ==		== Kapasitet ==
	Lysebu har 85 rom, fordelt på 21 enkeltrom, 35 juniorsuiter, 28 dobbelt/twin-rom og 1 suite. Total oppredning (uten ekstrasenger): 149 personer. Lysebu har 20 møterom. Det største med kapasitet opp til 100 personer og restaurant med spisesaler med tilsammen over 250 stoler. Svømmehall, kunstgalleri og gårdsboutique.		Lysebu har 85 rom, fordelt på 21 enkeltrom, 35 juniorsuiter, 28 dobbelt/twin-rom og 1 suite. Total oppredning (uten ekstrasenger): 149 personer. Lysebu har 20 møterom. Det største med kapasitet opp til 100 personer og restaurant med spisesaler med tilsammen over 250 stoler. Svømmehall, kunstgalleri og gårdsboutique.
Linje 109:		Linje 110:
	*{{Oslo byleksikon 2010}}		*{{Oslo byleksikon 2010}}
	*''Fritt Folk'' (Oslo), 7. september 1942		*''Fritt Folk'' (Oslo), 7. september 1942
			{{Artikkelkoord\|59.9773\|N\|10.6562\|Ø}}
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Overnattingssteder]]		[[Kategori:Overnattingssteder]]

PaulVIF på 20. sep. 2020 kl. 15:41

2020-09-20T15:41:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2020 kl. 15:41
Linje 114:		Linje 114:
	[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]		[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Holmenkollen–Voksenåsen]]
	[[Kategori:Danmark]]		[[Kategori:Danmark]]
			{{bm}}

Kallrustad: fjerner henvisninger til bilder som ikke er lasta opp på wikien

2019-06-19T07:30:49Z

fjerner henvisninger til bilder som ikke er lasta opp på wikien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2019 kl. 07:30
Linje 7:		Linje 7:

	== Navnet ==		== Navnet ==
	~~{{thumb\|LysebuOrreskogen.jpg\|Lysebu. Utsikt over Orreskogen mot Sørkedalen}}~~
	Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt merr innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>		Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt merr innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>

Linje 20:		Linje 19:

	== Vegetasjon <ref>Leif Ryvarden 2000</ref>==		== Vegetasjon <ref>Leif Ryvarden 2000</ref>==
	~~{{thumb\|LYSEBU Orreskogen.jpg\|Orreskogen i vinterprakt sett fra Lysebu}}~~
	Skogen som omgir Lysebu er den øverste delen av [[Orreskogen (Oslo)\|Orreskogen]], den siste rest av gammel skog i Voksenkollen. Klimaet er mer borealt enn nede i Oslo, og dette setter sitt preg på vegetasjonen.Blåbærgranskogen er den dominerende vegitasjonstypen som ellers i Nordmarka. [[Gran\|Grana]] dominerer med spredte innslag av [[osp]], [[furu]], [[Selje (tre)\|selje]], [[hegg]] og [[rogn]] og med [[Blåbær\|blåbærlyng]] (''Vaccinium myrtillus)'' og mose i skogbunnen. Vi finner også andre skyggetålende arter særlig [[Marimjelleslekta\|marimjelle]] (''Melampyrium silvatica''), [[skogstjerne]] (''Trientalis europea''), [[linnea]] (''Linnea borealis''), maiblomst ''(Maianthemum bifolia)'' og bregner. På tørre tuer finnes [[Tyttebær\|tyttebæret]] (''Vaccinium vitis idea'') sammen med litt lav. Naturen rundt Lysebu er en mosaikk av skog i forskjellige utviklingsfaser og bare stedvis finner vi en ren blåbærgranskog, særlig nedover skråningen på vestsiden av husene. Sørvest for Lysebu, like nedenfor Soria Moria konferansesenter, ligger en fin liten sumpgranskog. En liten bekk fra dammen litt lenger nord og gir fuktighet til en frodig vegetasjon med høye urter på skogbunnen og langs bekken.Typiske arter er [[tyrihjelm]] (''Acontium septentrionale''), [[mjødurt]] (''Filipendula ulmaria''), [[vendelrot]] (''Valeriana officinalis''), [[Skogstorkenebb\|skogstorknebb]] ''(Geranium silvaticum)'' og [[turt]] (''Lactuca alpina).'' Skogen er grovvokst og skyggefull og gir et godt inntrykk av hvordan klimaksfasen ser ut i granskogen. Noen trær er allerede blitt drept av barkbiller og står igjen som tørrgraner. Denne gammelskogen er svært artsrik fordi tallrike livsnisjer forekommer side ved side.		Skogen som omgir Lysebu er den øverste delen av [[Orreskogen (Oslo)\|Orreskogen]], den siste rest av gammel skog i Voksenkollen. Klimaet er mer borealt enn nede i Oslo, og dette setter sitt preg på vegetasjonen.Blåbærgranskogen er den dominerende vegitasjonstypen som ellers i Nordmarka. [[Gran\|Grana]] dominerer med spredte innslag av [[osp]], [[furu]], [[Selje (tre)\|selje]], [[hegg]] og [[rogn]] og med [[Blåbær\|blåbærlyng]] (''Vaccinium myrtillus)'' og mose i skogbunnen. Vi finner også andre skyggetålende arter særlig [[Marimjelleslekta\|marimjelle]] (''Melampyrium silvatica''), [[skogstjerne]] (''Trientalis europea''), [[linnea]] (''Linnea borealis''), maiblomst ''(Maianthemum bifolia)'' og bregner. På tørre tuer finnes [[Tyttebær\|tyttebæret]] (''Vaccinium vitis idea'') sammen med litt lav. Naturen rundt Lysebu er en mosaikk av skog i forskjellige utviklingsfaser og bare stedvis finner vi en ren blåbærgranskog, særlig nedover skråningen på vestsiden av husene. Sørvest for Lysebu, like nedenfor Soria Moria konferansesenter, ligger en fin liten sumpgranskog. En liten bekk fra dammen litt lenger nord og gir fuktighet til en frodig vegetasjon med høye urter på skogbunnen og langs bekken.Typiske arter er [[tyrihjelm]] (''Acontium septentrionale''), [[mjødurt]] (''Filipendula ulmaria''), [[vendelrot]] (''Valeriana officinalis''), [[Skogstorkenebb\|skogstorknebb]] ''(Geranium silvaticum)'' og [[turt]] (''Lactuca alpina).'' Skogen er grovvokst og skyggefull og gir et godt inntrykk av hvordan klimaksfasen ser ut i granskogen. Noen trær er allerede blitt drept av barkbiller og står igjen som tørrgraner. Denne gammelskogen er svært artsrik fordi tallrike livsnisjer forekommer side ved side.

Linje 29:		Linje 28:

	==== Skogsstuen ====		==== Skogsstuen ====
	~~[[Fil:Lysebu-Skogstuen-Thorvald Astrups plan 1918.jpg\|thumb\|«Skogstuen». Thorvald Astrups tegning i forbindelse med utvidingsplan 1918\|left]]~~
	~~[[Fil:Skogstuen 2.jpg\|thumb\|Anlegget i 1918 med den påbygde Skogstuen, uthus og tjenerbolig. Plassering i forhold til anlegget i dag]]~~
	Rett nord for Voksenkollen Sanatorium ble det i 1916 oppført en «Skogstue». Skogstuen kom til å bli begynnelsen til det som i dag er Lysebu. (Bygningen heter i dag Gamle Lysebu, og rommer biblioteket og Hammerichstuene. Den ligger nederst på tunet til venstre for resepsjonen.) Skogstuen var en tømmerbygning i halvannen etasje med fire rom gruppert rundt to pipestokker. To innganger, fra en todelt sval på framsiden, ledet henholdsvis til kjøkkenet og entréen, som i sin tur førte videre inn til forstue og stue. Mellom kjøkkenet og stuen lå spisestuen. Under skråtaket i andre etasje var det plass til ett soveværelse i tillegg til pikeværelse og gjesteværelse.		Rett nord for Voksenkollen Sanatorium ble det i 1916 oppført en «Skogstue». Skogstuen kom til å bli begynnelsen til det som i dag er Lysebu. (Bygningen heter i dag Gamle Lysebu, og rommer biblioteket og Hammerichstuene. Den ligger nederst på tunet til venstre for resepsjonen.) Skogstuen var en tømmerbygning i halvannen etasje med fire rom gruppert rundt to pipestokker. To innganger, fra en todelt sval på framsiden, ledet henholdsvis til kjøkkenet og entréen, som i sin tur førte videre inn til forstue og stue. Mellom kjøkkenet og stuen lå spisestuen. Under skråtaket i andre etasje var det plass til ett soveværelse i tillegg til pikeværelse og gjesteværelse.

Linje 65:		Linje 63:
	Tanken var opprinnelig at Lysebu skulle være en egen stiftelse underordnet Fondet for dansk-norsk samarbeid. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Dette ble imidlertid oppgitt, da det ble ansett som mer hensiktsmessig å overdra Lysebu gjennom gavebrev til Fondet. Dette ble vedtatt i Innsamlingskomiteen 6. mars 1947. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Den 6. september 1947 skjedde overrekkelsen som ble foretatt av [[Nicolai Rygg]].		Tanken var opprinnelig at Lysebu skulle være en egen stiftelse underordnet Fondet for dansk-norsk samarbeid. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Dette ble imidlertid oppgitt, da det ble ansett som mer hensiktsmessig å overdra Lysebu gjennom gavebrev til Fondet. Dette ble vedtatt i Innsamlingskomiteen 6. mars 1947. <ref>Takkefondet 1948, s.12 </ref> Den 6. september 1947 skjedde overrekkelsen som ble foretatt av [[Nicolai Rygg]].

	~~[[Fil:Gavebrevet.jpg\|thumb\|Gavebrevet underskrevet av Nicolai Rygg, Dagfinn Hauge og Gudrun Collett]]~~I gavebrevet heter det: <blockquote>''«Det norske folk føler en dyp trang til å vise sin takknemlighet mot Danmark for all den hjelp som det ga oss i krigsårene. Offerviljen og brorskapet hos danskene reddet mangfoldige nordmenns liv og holdt motet oppe i fengslene, konsentrasjonsleirene, i hjem og i skole. I en tid da sult og sorg knuget norske hjem, kom gavepakkene i hundre tusener. Det ble en umåtelig verdifull hjelp for folkehelsa og ikke minst for barnas helse. Ca. 80 000 skolebarn fikk hver dag danskesuppe på skolene. Hjelpen fra Danmark følte vi i disse årene som en trøst og et lys i mørke. Moralsk sett hadde den også stor betydning og var en god styrke for motstandsånden. Etter krigen har vi her i Norge ønsket å gi uttrykk for vår takknemlighet i form av en gave i samme levende ånd som den danske hjelpen viste. En folkeinnsamling blant de mange tusen som har nytt godt av hjelpen fra Danmark ga på få uker en sum på ca. 742 000 kroner.''</blockquote><blockquote>''Av disse midler er 60 000 kroner avsatt til et monument som vil bli reist i Danmark. Resten er brukt til innkjøp og utbygning av en eiendom - Lysebu (gnr. 33; brnr. 1183 og 1111, tidligere gnr. 27, brnr. 96 og 97 samt gnr. 33, brnr. 443) som ligger på. Voksenkollen i Vestre Aker med utsyn over Nordmarka og Vestmarka. Eiendommen er ment som et aktivt bindeledd mellom Danmark og Norge. Danske kvinner og menn av: alle yrker, som innbys til å besøke Norge, skal ha et hjem her for å arbeide eller studere. Likeledes danske som innbys fordi de har gjort seg særlig fortjene ved dansk-norsk samarbeide. En kan likeens nytte eiendommen til mindre dansk-norske kongresser og møter.'' </blockquote><blockquote>''Ved dette gavebrevet med vedlagt skjøte på eiendommen Lysebu overgir Innsamlingskomiteen eiendommen med alle rettigheter og herligheter og med innbo og utstyr til Fondet for dansk-norsk samarbeide. Giverne ønsker uttrykkelig at de verdier som eiendommen representerer alltid må tjene sitt rette formål som gave til det, danske folket - til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene.'' </blockquote><blockquote>''Med takknemlighetsgaven fra det norske folket følger ønsket og håpet om at LYSEBU alltid må være et levende sentrum for dansk-norsk samkjensle.»''</blockquote>		I gavebrevet heter det: <blockquote>''«Det norske folk føler en dyp trang til å vise sin takknemlighet mot Danmark for all den hjelp som det ga oss i krigsårene. Offerviljen og brorskapet hos danskene reddet mangfoldige nordmenns liv og holdt motet oppe i fengslene, konsentrasjonsleirene, i hjem og i skole. I en tid da sult og sorg knuget norske hjem, kom gavepakkene i hundre tusener. Det ble en umåtelig verdifull hjelp for folkehelsa og ikke minst for barnas helse. Ca. 80 000 skolebarn fikk hver dag danskesuppe på skolene. Hjelpen fra Danmark følte vi i disse årene som en trøst og et lys i mørke. Moralsk sett hadde den også stor betydning og var en god styrke for motstandsånden. Etter krigen har vi her i Norge ønsket å gi uttrykk for vår takknemlighet i form av en gave i samme levende ånd som den danske hjelpen viste. En folkeinnsamling blant de mange tusen som har nytt godt av hjelpen fra Danmark ga på få uker en sum på ca. 742 000 kroner.''</blockquote><blockquote>''Av disse midler er 60 000 kroner avsatt til et monument som vil bli reist i Danmark. Resten er brukt til innkjøp og utbygning av en eiendom - Lysebu (gnr. 33; brnr. 1183 og 1111, tidligere gnr. 27, brnr. 96 og 97 samt gnr. 33, brnr. 443) som ligger på. Voksenkollen i Vestre Aker med utsyn over Nordmarka og Vestmarka. Eiendommen er ment som et aktivt bindeledd mellom Danmark og Norge. Danske kvinner og menn av: alle yrker, som innbys til å besøke Norge, skal ha et hjem her for å arbeide eller studere. Likeledes danske som innbys fordi de har gjort seg særlig fortjene ved dansk-norsk samarbeide. En kan likeens nytte eiendommen til mindre dansk-norske kongresser og møter.'' </blockquote><blockquote>''Ved dette gavebrevet med vedlagt skjøte på eiendommen Lysebu overgir Innsamlingskomiteen eiendommen med alle rettigheter og herligheter og med innbo og utstyr til Fondet for dansk-norsk samarbeide. Giverne ønsker uttrykkelig at de verdier som eiendommen representerer alltid må tjene sitt rette formål som gave til det, danske folket - til minne om dansk brorskapsånd i krigsårene.'' </blockquote><blockquote>''Med takknemlighetsgaven fra det norske folket følger ønsket og håpet om at LYSEBU alltid må være et levende sentrum for dansk-norsk samkjensle.»''</blockquote>

	== Fondet for dansk norsk samarbeids utvidelser ==		== Fondet for dansk norsk samarbeids utvidelser ==

Stigrp: fikser bilder

2017-08-29T23:13:08Z

fikser bilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2017 kl. 23:13
Linje 7:		Linje 7:

	== Navnet ==		== Navnet ==
	~~[[Fil:~~LysebuOrreskogen.jpg~~\|thumb~~\|Lysebu. Utsikt over Orreskogen mot Sørkedalen]]		{{thumb\|LysebuOrreskogen.jpg\|Lysebu. Utsikt over Orreskogen mot Sørkedalen}}
	Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt merr innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>		Det var overrettssakfører Herman Krag som omkring 1918 gav namnet ''Lysebu''.<ref>Ketil Kiran 1996, s. 90</ref> Det er mulig han ville knytte navnet til stedsnavn i dalføret nedenfor. Utsikten mot ''[[Lyse]]'' i [[Sørkedalen]] kan ha spilt inn, kanskje også det lydlige sambandet med ''[[Lysaker]]'' der [[Lysakerkretsen]] holdt til. Dessuten er det lett å assosiere navnet med noe lyst og optimistisk, eller rett og slett med opplysning i overført betyding.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> Den språklige forbindelsen til ''Lyse'' i Sørkedalen er likevel litt merr innfløkt enn en skulle tro, etter som navnet går tilbake på et opphavlig elvenavn som riktig nok er en avledning til de norrøne substantivet ''ljós'' n (altså lys). Trolig har det blitt brukt om øvre delen av Sørkedalselva, eller om Tverrelva som renner ut ved de to Lyse-gårdene.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110</ref> ''Lysaker'' har derimot ikkje noko med Lyse i Sørkedalen å gjøre etter som det er en selvstendig dannelse til det norrøne adjektivet ''ljóss'' 'lys', altså 'den lyse åkeren'.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 110 f</ref> Sisteleddet i ''Lysebu'' er norrønt ''búð'' f. 'bygning, bu' (bokmål 'bod'), som i ''Fornebu'' og ''Holmsbu'', også det i samsvar med tradisjonell norsk navnelaging.<ref>Botolv Helleland, 2000, s. 111</ref>

Linje 20:		Linje 20:

	== Vegetasjon <ref>Leif Ryvarden 2000</ref>==		== Vegetasjon <ref>Leif Ryvarden 2000</ref>==
	~~[[Fil:~~LYSEBU Orreskogen.jpg~~\|thumb~~\|Orreskogen i vinterprakt sett fra Lysebu ]]		{{thumb\|LYSEBU Orreskogen.jpg\|Orreskogen i vinterprakt sett fra Lysebu}}
	Skogen som omgir Lysebu er den øverste delen av [[Orreskogen (Oslo)\|Orreskogen]], den siste rest av gammel skog i Voksenkollen. Klimaet er mer borealt enn nede i Oslo, og dette setter sitt preg på vegetasjonen.Blåbærgranskogen er den dominerende vegitasjonstypen som ellers i Nordmarka. [[Gran\|Grana]] dominerer med spredte innslag av [[osp]], [[furu]], [[Selje (tre)\|selje]], [[hegg]] og [[rogn]] og med [[Blåbær\|blåbærlyng]] (''Vaccinium myrtillus)'' og mose i skogbunnen. Vi finner også andre skyggetålende arter særlig [[Marimjelleslekta\|marimjelle]] (''Melampyrium silvatica''), [[skogstjerne]] (''Trientalis europea''), [[linnea]] (''Linnea borealis''), maiblomst ''(Maianthemum bifolia)'' og bregner. På tørre tuer finnes [[Tyttebær\|tyttebæret]] (''Vaccinium vitis idea'') sammen med litt lav. Naturen rundt Lysebu er en mosaikk av skog i forskjellige utviklingsfaser og bare stedvis finner vi en ren blåbærgranskog, særlig nedover skråningen på vestsiden av husene. Sørvest for Lysebu, like nedenfor Soria Moria konferansesenter, ligger en fin liten sumpgranskog. En liten bekk fra dammen litt lenger nord og gir fuktighet til en frodig vegetasjon med høye urter på skogbunnen og langs bekken.Typiske arter er [[tyrihjelm]] (''Acontium septentrionale''), [[mjødurt]] (''Filipendula ulmaria''), [[vendelrot]] (''Valeriana officinalis''), [[Skogstorkenebb\|skogstorknebb]] ''(Geranium silvaticum)'' og [[turt]] (''Lactuca alpina).'' Skogen er grovvokst og skyggefull og gir et godt inntrykk av hvordan klimaksfasen ser ut i granskogen. Noen trær er allerede blitt drept av barkbiller og står igjen som tørrgraner. Denne gammelskogen er svært artsrik fordi tallrike livsnisjer forekommer side ved side.		Skogen som omgir Lysebu er den øverste delen av [[Orreskogen (Oslo)\|Orreskogen]], den siste rest av gammel skog i Voksenkollen. Klimaet er mer borealt enn nede i Oslo, og dette setter sitt preg på vegetasjonen.Blåbærgranskogen er den dominerende vegitasjonstypen som ellers i Nordmarka. [[Gran\|Grana]] dominerer med spredte innslag av [[osp]], [[furu]], [[Selje (tre)\|selje]], [[hegg]] og [[rogn]] og med [[Blåbær\|blåbærlyng]] (''Vaccinium myrtillus)'' og mose i skogbunnen. Vi finner også andre skyggetålende arter særlig [[Marimjelleslekta\|marimjelle]] (''Melampyrium silvatica''), [[skogstjerne]] (''Trientalis europea''), [[linnea]] (''Linnea borealis''), maiblomst ''(Maianthemum bifolia)'' og bregner. På tørre tuer finnes [[Tyttebær\|tyttebæret]] (''Vaccinium vitis idea'') sammen med litt lav. Naturen rundt Lysebu er en mosaikk av skog i forskjellige utviklingsfaser og bare stedvis finner vi en ren blåbærgranskog, særlig nedover skråningen på vestsiden av husene. Sørvest for Lysebu, like nedenfor Soria Moria konferansesenter, ligger en fin liten sumpgranskog. En liten bekk fra dammen litt lenger nord og gir fuktighet til en frodig vegetasjon med høye urter på skogbunnen og langs bekken.Typiske arter er [[tyrihjelm]] (''Acontium septentrionale''), [[mjødurt]] (''Filipendula ulmaria''), [[vendelrot]] (''Valeriana officinalis''), [[Skogstorkenebb\|skogstorknebb]] ''(Geranium silvaticum)'' og [[turt]] (''Lactuca alpina).'' Skogen er grovvokst og skyggefull og gir et godt inntrykk av hvordan klimaksfasen ser ut i granskogen. Noen trær er allerede blitt drept av barkbiller og står igjen som tørrgraner. Denne gammelskogen er svært artsrik fordi tallrike livsnisjer forekommer side ved side.

PaulVIF: /* Litteratur */

2017-08-29T20:27:07Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2017 kl. 20:27
Linje 101:		Linje 101:
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=107-120 \| forfatter=Botolv Helleland \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Lysebu og namnelandskapet rundt \| forlag= \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=107-120 \| forfatter=Botolv Helleland \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Lysebu og namnelandskapet rundt \| forlag= \| kommentar= }}
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=55-83 \| forfatter=Leif Ryvarden \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Voksenkollen. Natur og miljø \| forlag= \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=55-83 \| forfatter=Leif Ryvarden \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Voksenkollen. Natur og miljø \| forlag= \| kommentar= }}
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=Tømret af tillid \| isbn=87-89140-14-1 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=København \| side=83-99 \| forfatter=Ketil Kiran \| redaktør=Vigdis Ystad, Per Ivar Vaagland, Torben Brostrøm, Niels Steensgaard og Carsten Berthelsen \| utgivelsesår= 1996\| artikkel=Lysebu \| forlag= \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[https://web.archive.org/web/20070818130829/http://www.dansk-norsk.no/prosjekt/Tomret%20af%20tillid.pdf Tømret af tillid]] \| isbn=87-89140-14-1 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=København \| side=83-99 \| forfatter=Ketil Kiran \| redaktør=Vigdis Ystad, Per Ivar Vaagland, Torben Brostrøm, Niels Steensgaard og Carsten Berthelsen \| utgivelsesår= 1996\| artikkel=Lysebu \| forlag= \| kommentar= }}
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=Det begynte med Frognerseterskogen \| isbn=82-03-16134-0 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=Oslo \| side= \| forfatter=Andreas Vevstad \| redaktør= \| utgivelsesår= 1989\| artikkel= \| forlag=H. Aschehoug & Co \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=Det begynte med Frognerseterskogen \| isbn=82-03-16134-0 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=Oslo \| side= \| forfatter=Andreas Vevstad \| redaktør= \| utgivelsesår= 1989\| artikkel= \| forlag=H. Aschehoug & Co \| kommentar= }}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2017 kl. 20:27
Linje 101:		Linje 101:
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=107-120 \| forfatter=Botolv Helleland \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Lysebu og namnelandskapet rundt \| forlag= \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=107-120 \| forfatter=Botolv Helleland \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Lysebu og namnelandskapet rundt \| forlag= \| kommentar= }}
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=55-83 \| forfatter=Leif Ryvarden \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Voksenkollen. Natur og miljø \| forlag= \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[Lysebu. Inne i skogen, oppe i lyset]] \| isbn=82-995767-0-9 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=[[Oslo]] \| side=55-83 \| forfatter=Leif Ryvarden \| redaktør=[[Vigdis Ystad og Per Ivar Vaagland]] \| utgivelsesår= 2000\| artikkel=Voksenkollen. Natur og miljø \| forlag= \| kommentar= }}
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=Tømret af tillid \| isbn=87-89140-14-1 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=København \| side=83-99 \| forfatter=Ketil Kiran \| redaktør=Vigdis Ystad, Per Ivar Vaagland, Torben Brostrøm, Niels Steensgaard og Carsten Berthelsen \| utgivelsesår= 1996\| artikkel=Lysebu \| forlag= \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=[[https://web.archive.org/web/20070818130829/http://www.dansk-norsk.no/prosjekt/Tomret%20af%20tillid.pdf Tømret af tillid]] \| isbn=87-89140-14-1 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=København \| side=83-99 \| forfatter=Ketil Kiran \| redaktør=Vigdis Ystad, Per Ivar Vaagland, Torben Brostrøm, Niels Steensgaard og Carsten Berthelsen \| utgivelsesår= 1996\| artikkel=Lysebu \| forlag= \| kommentar= }}
	* {{Kilde bok \| url=\| tittel=Det begynte med Frognerseterskogen \| isbn=82-03-16134-0 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=Oslo \| side= \| forfatter=Andreas Vevstad \| redaktør= \| utgivelsesår= 1989\| artikkel= \| forlag=H. Aschehoug & Co \| kommentar= }}		* {{Kilde bok \| url=\| tittel=Det begynte med Frognerseterskogen \| isbn=82-03-16134-0 \| utgave= \| bind= \| utgivelsessted=Oslo \| side= \| forfatter=Andreas Vevstad \| redaktør= \| utgivelsesår= 1989\| artikkel= \| forlag=H. Aschehoug & Co \| kommentar= }}