Måbødalen - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Korr. + fjernet se også-henvisning til ulykke som skjedde ved annen vei enn den som er i fokus her.

2019-09-10T12:17:46Z

Korr. + fjernet se også-henvisning til ulykke som skjedde ved annen vei enn den som er i fokus her.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2019 kl. 12:17
Linje 10:		Linje 10:
	Mye av den gamle riksveien i Måbødalen er bygget med hjelp av håndmakt, både boring og sprenging og bygging av murene som klorer seg til fjellet. Veiarbeiderne kom stort sett fra bygdene omkring; særlig kom de fra [[Røldal]]. En årsak til dette, kan komme av at røldølene hadde erfaring fra veianlegget over [[Haukeli]].		Mye av den gamle riksveien i Måbødalen er bygget med hjelp av håndmakt, både boring og sprenging og bygging av murene som klorer seg til fjellet. Veiarbeiderne kom stort sett fra bygdene omkring; særlig kom de fra [[Røldal]]. En årsak til dette, kan komme av at røldølene hadde erfaring fra veianlegget over [[Haukeli]].

	Kunnskapen som folk flest har, om de gamle stiene i Måbødalen, avgrenser seg gjerne til trappestien i [[Måbøberget]], som populært ~~og galt,~~ er blitt kalt for Måbøgaldene. Det har tidligere vært hevdet at trappestien er del av det Store Nordmannsslepet, men denne den æren skal en annen fjellvei i nabodalføret [[Hjølmadalen]] ha. Ordet "galder" er ikke noe gammelt ord i hardingmålet, men det finnes på Østlandet, og er etter det sakkyndige sier, innlånt i dette navnet. Eldre folk i [[Eidfjord]] sier "træppuna i bærje", eller trappene i Måbøberget.		Kunnskapen som folk flest har om de gamle stiene i Måbødalen, avgrenser seg gjerne til trappestien i [[Måbøberget]], som populært er blitt kalt for Måbøgaldene. Det har tidligere vært hevdet at trappestien er del av det Store Nordmannsslepet, men denne den æren skal en annen fjellvei i nabodalføret [[Hjølmadalen]] ha. Ordet "galder" er ikke noe gammelt ord i hardingmålet, men det finnes på Østlandet, og er etter det sakkyndige sier, innlånt i dette navnet. Eldre folk i [[Eidfjord]] sier "træppuna i bærje", eller trappene i Måbøberget.

	Det er lenge siden de gamle stiene var i bruk, og med årene har de fleste grodd til. Bare her og der kan du se spor etter en svunnen tid, der folket fòr med tunge bører, på nesten ufremkommelige stier. Det var ingen rimelig grunn til at noen skulle ferdes i denne trange og veiløse dalen, før bosetningen tok til. Skulle en til fjells, var det andre og lettere veier å ta. Selv etter at den første bosetningen kom, var det bare lokalvei mellom Måbø og Lund.		Det er lenge siden de gamle stiene var i bruk, og med årene har de fleste grodd til. Bare her og der kan du se spor etter en svunnen tid, der folket fòr med tunge bører, på nesten ufremkommelige stier. Det var ingen rimelig grunn til at noen skulle ferdes i denne trange og veiløse dalen, før bosetningen tok til. Skulle en til fjells, var det andre og lettere veier å ta. Selv etter at den første bosetningen kom, var det bare lokalvei mellom Måbø og Lund.
Linje 47:		Linje 47:

	Nesten inne ved Vøringsfossen, ligger grunnmuren etter Fossastova. Dette var en kafe og overnattingssted, som ble åpnet i 1870 årene og flyttet til Øvre Eidfjord. Når kafeen trengte melk og fløte, ble Storagilsveien brukt til stølen Bergalidi, som ligger vest for Høl.		Nesten inne ved Vøringsfossen, ligger grunnmuren etter Fossastova. Dette var en kafe og overnattingssted, som ble åpnet i 1870 årene og flyttet til Øvre Eidfjord. Når kafeen trengte melk og fløte, ble Storagilsveien brukt til stølen Bergalidi, som ligger vest for Høl.

	~~== Se også ==~~

	*[[Måbødalsulykka]]

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
	*[http://www.nordmannsslepene.no Bremnes, Per: Nordmannsslepene.]		*[http://www.nordmannsslepene.no Bremnes, Per: Nordmannsslepene.]
	*[https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/mabodalen-veganlegg Bremnes, Per: "Måbødalen". (UIB Kunnskapsbase Grind)]		*[https://www.grind.no/hardanger/eidfjord/mabodalen-veganlegg Bremnes, Per: "Måbødalen". (UIB Kunnskapsbase Grind)]
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
Linje 64:		Linje 60:
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]
	{{f1}}{{bm}}		{{f1}}{{bm}}
			<references />

Cnyborg på 5. mar. 2019 kl. 11:50

2019-03-05T11:50:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2019 kl. 11:50
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Eidfjord kommune]]		[[Kategori:Eidfjord kommune]]
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]
	{{f1}}		{{f1}}{{bm}}

Kallrustad på 18. feb. 2019 kl. 14:11

2019-02-18T14:11:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 14:11
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Eidfjord kommune]]		[[Kategori:Eidfjord kommune]]
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]
			{{f1}}

Per Bremnes på 18. feb. 2019 kl. 14:03

2019-02-18T14:03:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 14:03
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Eidfjord kommune]]		[[Kategori:Eidfjord kommune]]
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]
	~~{{F1}}~~
	~~{{bm}}~~

Kallrustad på 18. feb. 2019 kl. 13:45

2019-02-18T13:45:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 13:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet.\|[[Per Bremnes]]}}</onlyinclude>
	'''[[Måbødalen]]''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].		{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke.\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del.\|[[Per Bremnes]]}}
			<onlyinclude>'''[[Måbødalen]]''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].

	Dalen ligger i [[Eidfjord]], et lite samfunn innerst i [[Hardangerfjorden]].</onlyinclude>		Dalen ligger i [[Eidfjord]], et lite samfunn innerst i [[Hardangerfjorden]].</onlyinclude>

Kallrustad: Utdrag, se også

2019-02-18T13:39:45Z

Utdrag, se også

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}
	'''Måbødalen''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].		'''[[Måbødalen]]''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].

	Dalen ligger i [[Eidfjord]], et lite samfunn innerst i Hardangerfjorden.		Dalen ligger i [[Eidfjord]], et lite samfunn innerst i [[Hardangerfjorden]].</onlyinclude>

	== Den gamle veien i dalen ==		== Den gamle veien i dalen ==
	Av de mange som reiser gjennom Måbødalen i dag, er det trolig få som tenker på de gamle veiene og stiene. De fleste haster gjennom dalen med helt andre mål i tankene. Men det finnes òg de som stopper for å beundre den gamle riksveien som slynger seg gjennom dalen.		Av de mange som reiser gjennom Måbødalen i dag, er det trolig få som tenker på de gamle veiene og stiene. De fleste haster gjennom dalen med helt andre mål i tankene. Men det finnes òg de som stopper for å beundre den gamle riksveien som slynger seg gjennom dalen.

	Mye av den gamle riksveien i Måbødalen er bygget med hjelp av ~~håndemakt~~, både boring og sprenging og bygging av murene som klorer seg til fjellet. Veiarbeiderne kom stort sett fra bygdene omkring; særlig kom de fra [[Røldal]]. En årsak til dette, kan komme av at røldølene hadde erfaring fra veianlegget over [[Haukeli]].		Mye av den gamle riksveien i Måbødalen er bygget med hjelp av håndmakt, både boring og sprenging og bygging av murene som klorer seg til fjellet. Veiarbeiderne kom stort sett fra bygdene omkring; særlig kom de fra [[Røldal]]. En årsak til dette, kan komme av at røldølene hadde erfaring fra veianlegget over [[Haukeli]].

	Kunnskapen som folk flest har, om de gamle stiene i Måbødalen, avgrenser seg gjerne til trappestien i [[Måbøberget]], som populært og galt, er blitt kalt for Måbøgaldene. Det har tidligere vært hevdet at trappestien er del av det Store Nordmannsslepet, men denne den æren skal en annen fjellvei i nabodalføret [[Hjølmadalen]] ha. Ordet "galder" er ikke noe gammelt ord i hardingmålet, men det finnes på Østlandet, og er etter det sakkyndige sier, innlånt i dette navnet. Eldre folk i [[Eidfjord]] sier "træppuna i bærje", eller trappene i Måbøberget.		Kunnskapen som folk flest har, om de gamle stiene i Måbødalen, avgrenser seg gjerne til trappestien i [[Måbøberget]], som populært og galt, er blitt kalt for Måbøgaldene. Det har tidligere vært hevdet at trappestien er del av det Store Nordmannsslepet, men denne den æren skal en annen fjellvei i nabodalføret [[Hjølmadalen]] ha. Ordet "galder" er ikke noe gammelt ord i hardingmålet, men det finnes på Østlandet, og er etter det sakkyndige sier, innlånt i dette navnet. Eldre folk i [[Eidfjord]] sier "træppuna i bærje", eller trappene i Måbøberget.
Linje 46:		Linje 46:

	Nesten inne ved Vøringsfossen, ligger grunnmuren etter Fossastova. Dette var en kafe og overnattingssted, som ble åpnet i 1870 årene og flyttet til Øvre Eidfjord. Når kafeen trengte melk og fløte, ble Storagilsveien brukt til stølen Bergalidi, som ligger vest for Høl.		Nesten inne ved Vøringsfossen, ligger grunnmuren etter Fossastova. Dette var en kafe og overnattingssted, som ble åpnet i 1870 årene og flyttet til Øvre Eidfjord. Når kafeen trengte melk og fløte, ble Storagilsveien brukt til stølen Bergalidi, som ligger vest for Høl.

			== Se også ==

			*[[Måbødalsulykka]]

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==

Per Bremnes på 18. feb. 2019 kl. 12:51

2019-02-18T12:51:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 12:51
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Eidfjord kommune]]		[[Kategori:Eidfjord kommune]]
	[[Kategori:Daler]]		[[Kategori:Daler]]
			{{F1}}
			{{bm}}

Per Bremnes på 18. feb. 2019 kl. 09:39

2019-02-18T09:39:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 09:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}		{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}
	'''[[Måbødalen]]''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].		'''Måbødalen''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].

	Dalen ligger i [[Eidfjord]], et lite samfunn innerst i Hardangerfjorden.		Dalen ligger i [[Eidfjord]], et lite samfunn innerst i Hardangerfjorden.

Per Bremnes på 18. feb. 2019 kl. 09:35

2019-02-18T09:35:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 09:35
Linje 9:		Linje 9:
	Mye av den gamle riksveien i Måbødalen er bygget med hjelp av håndemakt, både boring og sprenging og bygging av murene som klorer seg til fjellet. Veiarbeiderne kom stort sett fra bygdene omkring; særlig kom de fra [[Røldal]]. En årsak til dette, kan komme av at røldølene hadde erfaring fra veianlegget over [[Haukeli]].		Mye av den gamle riksveien i Måbødalen er bygget med hjelp av håndemakt, både boring og sprenging og bygging av murene som klorer seg til fjellet. Veiarbeiderne kom stort sett fra bygdene omkring; særlig kom de fra [[Røldal]]. En årsak til dette, kan komme av at røldølene hadde erfaring fra veianlegget over [[Haukeli]].

	~~Kunnskap til~~ folk flest om de gamle stiene i Måbødalen, avgrenser seg gjerne til trappestien i [[Måbøberget]], som populært og galt, er blitt kalt for Måbøgaldene~~, og som helt uforskyldt,~~ er ~~blitt en~~ del av det Store Nordmannsslepet~~. Denne~~ den æren skal ~~imidlertid~~ en annen fjellvei, i ~~et annet dalføre i Eidfjord~~ ha. Ordet "galder" er ikke noe gammelt ord i hardingmålet, men det finnes på Østlandet, og er etter det sakkyndige sier, innlånt i dette navnet. Eldre folk i [[Eidfjord]] sier "træppuna i bærje", eller trappene i Måbøberget.		Kunnskapen som folk flest har, om de gamle stiene i Måbødalen, avgrenser seg gjerne til trappestien i [[Måbøberget]], som populært og galt, er blitt kalt for Måbøgaldene. Det har tidligere vært hevdet at trappestien er del av det Store Nordmannsslepet, men denne den æren skal en annen fjellvei i nabodalføret [[Hjølmadalen]] ha. Ordet "galder" er ikke noe gammelt ord i hardingmålet, men det finnes på Østlandet, og er etter det sakkyndige sier, innlånt i dette navnet. Eldre folk i [[Eidfjord]] sier "træppuna i bærje", eller trappene i Måbøberget.

	Det er lenge siden de gamle stiene var i bruk, og med årene har de fleste grodd til. Bare her og der kan du se spor etter en svunnen tid, der folket fòr med tunge bører, på nesten ufremkommelige stier. Det var ingen rimelig grunn til at noen skulle ferdes i denne trange og veiløse dalen, før bosetningen tok til. Skulle en til fjells, var det andre og lettere veier å ta. Selv etter at den første bosetningen kom, var det bare lokalvei mellom Måbø og Lund.		Det er lenge siden de gamle stiene var i bruk, og med årene har de fleste grodd til. Bare her og der kan du se spor etter en svunnen tid, der folket fòr med tunge bører, på nesten ufremkommelige stier. Det var ingen rimelig grunn til at noen skulle ferdes i denne trange og veiløse dalen, før bosetningen tok til. Skulle en til fjells, var det andre og lettere veier å ta. Selv etter at den første bosetningen kom, var det bare lokalvei mellom Måbø og Lund.

	== Måbø ==		=== Måbø ===
	Gården [[Måbø]] ligg øverst i Måbødalen. Hvor lenge det har bodd folk der, kan en bare gjette på. Noen tar et funn fra jernalderen på Måbø, som en pekepinn på at dalen var bosatt i yngre jernalder. Trolig var gården tatt opp som ødegård på 1600-tallet. De første opplysningene om gården, finnes i en bygseltaksering i 1633 over offentlig jordegods i Hardanger len. Da tilhørende [[Halsnøy kloster]].		Gården [[Måbø]] ligg øverst i Måbødalen. Hvor lenge det har bodd folk der, kan en bare gjette på. Noen tar et funn fra jernalderen på Måbø, som en pekepinn på at dalen var bosatt i yngre jernalder. Trolig var gården tatt opp som ødegård på 1600-tallet. De første opplysningene om gården, finnes i en bygseltaksering i 1633 over offentlig jordegods i Hardanger len. Da tilhørende [[Halsnøy kloster]].

Linje 22:		Linje 22:
	Det finnes ikke opplysninger om bosetning i Måbødalen før etter år 1600, og selv etter at den første bosetningen i dalen kom, var det bare lokalvei mellom Lund og Måbø. Før broen på Sæbø kom - og Sysendalsbrui - var [[Sysendalen]] i grend med Lund, og hadde sitt båtstø der. Måbø hadde òg båtstø på Lund, og det blir den dag i dag kalt Måbøstøet.		Det finnes ikke opplysninger om bosetning i Måbødalen før etter år 1600, og selv etter at den første bosetningen i dalen kom, var det bare lokalvei mellom Lund og Måbø. Før broen på Sæbø kom - og Sysendalsbrui - var [[Sysendalen]] i grend med Lund, og hadde sitt båtstø der. Måbø hadde òg båtstø på Lund, og det blir den dag i dag kalt Måbøstøet.

	== Kyrkjeskori og Tymberløipet ==		=== Kyrkjeskori og Tymberløipet ===
	De stiene som fantes på 1500-tallet - Kyrkjeskori og Tymberløypet - hadde på den tid ingenting å si for ferdselen gjennom dalen; til det var de alt for vanskelige og utilgjengelige. Disse veiene var det de første fastboende i Måbødalen som benyttet seg av.		De stiene som fantes på 1500-tallet - Kyrkjeskori og Tymberløypet - hadde på den tid ingenting å si for ferdselen gjennom dalen; til det var de alt for vanskelige og utilgjengelige. Disse veiene var det de første fastboende i Måbødalen som benyttet seg av.

Linje 35:		Linje 35:
	Tymberløypet ble omkring 1888, etter at Lars Ola Garen hadde satt seg i brodden for å få veien utbedret til transportvei, den vanlige veien til Sysendalen. Veien ble benyttet helt til gamleveien opp Måbøberget ble ferdig i 1916.		Tymberløypet ble omkring 1888, etter at Lars Ola Garen hadde satt seg i brodden for å få veien utbedret til transportvei, den vanlige veien til Sysendalen. Veien ble benyttet helt til gamleveien opp Måbøberget ble ferdig i 1916.

	== Stiene for veidemannen ==		=== Stiene for veidemannen ===
	I Måbødalen gikk det også mindre stier på kryss og tvers i dalen. En sti gikk i Magnhildskår, og en annen sti i Tveitaskor. For de som hadde sauer, var en tur i Svinagili også noe en måtte ta med.		I Måbødalen gikk det også mindre stier på kryss og tvers i dalen. En sti gikk i Magnhildskår, og en annen sti i Tveitaskor. For de som hadde sauer, var en tur i Svinagili også noe en måtte ta med.

Linje 42:		Linje 42:
	Når en på Tveito gård ser etter mulige steder for å komme til fjells på sørsiden av Bjoreio, merker en fort at mange er det ikke. Det beste er å gå over Dansarnuten fra nordsiden. Derifra syntes det lett å ta seg videre oppetter. Men så helt enkelt var det ikke. Rett nok var dette en lettere veg etter lendet, men det tok for lang tid. Bedre var det da ved hjelp av stier, å gå opp på sørøstsida - rett opp bratthenget. Slik sparte en tid. En ikke uvanlig måte å ta seg til fjells på.		Når en på Tveito gård ser etter mulige steder for å komme til fjells på sørsiden av Bjoreio, merker en fort at mange er det ikke. Det beste er å gå over Dansarnuten fra nordsiden. Derifra syntes det lett å ta seg videre oppetter. Men så helt enkelt var det ikke. Rett nok var dette en lettere veg etter lendet, men det tok for lang tid. Bedre var det da ved hjelp av stier, å gå opp på sørøstsida - rett opp bratthenget. Slik sparte en tid. En ikke uvanlig måte å ta seg til fjells på.

	== Turistveien ==		=== Turistveien ===
	Turistveien<ref>Turistveien var etter medvirkning av [[Den Norske Turistforening]] bygget i årene 1870 – 1872. Kostnaden var 566 spd, som var 266 spd mer enn budsjettert. </ref> - som ble ferdig inn til [[Vøringsfossen]] i 1872 -, var et stort arbeid. Å arbeide opp vei i steinrøysen, må ha vært et vanskelig arbeid. Det var mangel på tjenlig veidekke. Nesten all jord og grus måtte bæres frem i kiper. Material til broen innunder fossen ble kjøpt i Granvin. Derifra var de ført med båt til Eidfjord, og kjørt med hest til Eidfjordvatnet, der de ble fløtet over. Videre ble de på nytt kjørt med hest opp til Tveito; derifra ble de siden båret eller dratt langs elven til arbeidsplassen. Turistveien var åpnet av daværende prins Oscar<ref>Kronet til konge av Norge i 1873 som Oscar II </ref> i 1872.		Turistveien<ref>Turistveien var etter medvirkning av [[Den Norske Turistforening]] bygget i årene 1870 – 1872. Kostnaden var 566 spd, som var 266 spd mer enn budsjettert. </ref> - som ble ferdig inn til [[Vøringsfossen]] i 1872 -, var et stort arbeid. Å arbeide opp vei i steinrøysen, må ha vært et vanskelig arbeid. Det var mangel på tjenlig veidekke. Nesten all jord og grus måtte bæres frem i kiper. Material til broen innunder fossen ble kjøpt i Granvin. Derifra var de ført med båt til Eidfjord, og kjørt med hest til Eidfjordvatnet, der de ble fløtet over. Videre ble de på nytt kjørt med hest opp til Tveito; derifra ble de siden båret eller dratt langs elven til arbeidsplassen. Turistveien var åpnet av daværende prins Oscar<ref>Kronet til konge av Norge i 1873 som Oscar II </ref> i 1872.

Per Bremnes på 17. feb. 2019 kl. 09:13

2019-02-17T09:13:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2019 kl. 09:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke\|Per Bremnes}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|Per Bremnes}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del\|Per Bremnes}}		{{thumb\|Tymber.jpg\|Tymberløipet\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|ArbBrakke.jpg\|Anleggsbrakke\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalØvre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}{{thumb\|MåbødalNedre.jpg\|Måbødalen nedre del\|[[Per Bremnes]]}}
	'''[[Måbødalen]]''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].		'''[[Måbødalen]]''' er en svingete, nærmest V-formet elvedal med en dalbunn som ender i Måbøberget. Her ligger gården [[Måbø (gard)\|Måbø]]. Videre innover er dalen ikke stort bredere enn selve elven, og langs elven kan en følge en sti. Dalen ender brått ved [[Vøringsfossen]].