Målsjø - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:32:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:32
Linje 50:		Linje 50:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T09:47:14Z

Teksterstatting – «kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:47
Linje 48:		Linje 48:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[~~kategori~~:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-15T05:58:23Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2013 kl. 05:58
Linje 47:		Linje 47:
	<references/>		<references/>

	[[Kategori:Garder i Klæbu kommune]]		[[Kategori:Garder]]
			[[kategori:Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: lenker

2013-02-28T08:38:22Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 08:38
Linje 3:		Linje 3:

	== Historie ==		== Historie ==
	Gården nevnes første gang i [[1611]]. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før [[reformasjonen]] må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftlige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På [[Tangen (Klæbu)\|Tangen]], som ligger på andre siden av Målsjøen, ble det i [[1956]] under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til [[1300-tallet]]. Dette oppbevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.		Gården nevnes første gang i [[1611]]. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før [[reformasjonen]] må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftlige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På [[Tangen (Klæbu)\|Tangen]], som ligger på andre siden av Målsjøen, ble det i [[1956]] under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til [[1300-tallet]]. Dette oppbevares i magasinet til [[Vitenskapsmuseet]], NTNU i [[Trondheim]].

	Målsjø ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et «veikryss» her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen.		Målsjø ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et «veikryss» her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen.

Aslak Kittelsen: setter inn overskrifter

2013-02-21T14:43:42Z

setter inn overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2013 kl. 14:43
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Målsjø]]''' (Gnr. 35) er en gård i [[Klæbu kommune]]. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Professor Oluf Rygh mener det første leddet ''mol-'' kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden.<ref> ''Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II'', 2009.</ref> De eldste skriftformene ''Molsjø'' og ''Morsjø'' kan være med å støtte oppunder en slik teori.		'''[[Målsjø]]''' (Gnr. 35) er en gård i [[Klæbu kommune]]. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Professor Oluf Rygh mener det første leddet ''mol-'' kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden.<ref> ''Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II'', 2009.</ref> De eldste skriftformene ''Molsjø'' og ''Morsjø'' kan være med å støtte oppunder en slik teori.

			== Historie ==
	Gården nevnes første gang i [[1611]]. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før [[reformasjonen]] må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftlige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På [[Tangen (Klæbu)\|Tangen]], som ligger på andre siden av Målsjøen, ble det i [[1956]] under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til [[1300-tallet]]. Dette oppbevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.		Gården nevnes første gang i [[1611]]. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før [[reformasjonen]] må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftlige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På [[Tangen (Klæbu)\|Tangen]], som ligger på andre siden av Målsjøen, ble det i [[1956]] under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til [[1300-tallet]]. Dette oppbevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.

	Målsjø ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et «veikryss» her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen.		Målsjø ligger geografisk godt plassert i terrenget, og danner nærmest et veikryss mellom dalene. Rett sør for gården gikk det en gammel ferdselsåre til Flå i Gauldal, i øst gikk det en vei til Nidelva og Selbusjøen, og i nordvest en vei som endte i Nidaros. Vandringsveiene fra tidligere tider har dannet et «veikryss» her, så både pilgrimer og andre på reise har passert gården. Dette bekreftes med gravhauger som ligger i nordenden av Målsjøen.

	Eiere:		== Eiere og brukere ==
			=== Eiere ===
	* 1619-1641: Målsjø eies av Bispegodset.		* 1619-1641: Målsjø eies av Bispegodset.
	* 1647: Målsjø er krongods.		* 1647: Målsjø er krongods.
Linje 15:		Linje 17:
	* 1829: Kjøpte Ole Larsen Tulluan Målsjø.		* 1829: Kjøpte Ole Larsen Tulluan Målsjø.
	* 1850: Fikk Peder Hågensen auksjonskjøte på gården. Han døde som kårmann på Målsjø i 1867.		* 1850: Fikk Peder Hågensen auksjonskjøte på gården. Han døde som kårmann på Målsjø i 1867.
			=== Brukere ===
	Brukere:
	* 1611-1663: Jon var bygselmann.		* 1611-1663: Jon var bygselmann.
	* Neste bruker het også Jon (1606-1664). I 1655 ga han en ku til Klæbu kirke. Jon var gift med Randi.		* Neste bruker het også Jon (1606-1664). I 1655 ga han en ku til Klæbu kirke. Jon var gift med Randi.

Aslak Kittelsen: formatering, korrektur og annet pirk

2013-02-21T14:41:54Z

formatering, korrektur og annet pirk

Astrid Grendstad: La til forpakterne

2013-02-12T20:06:43Z

La til forpakterne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2013 kl. 20:06
Linje 31:		Linje 31:
	1850: Peder Hågensen Losen fikk auksjonskjøte på gården. Han var gift med Randi Eriksdtr. Kirkflå (f. 1795). De har datteren Sigrid f. 1838 i Melhus.		1850: Peder Hågensen Losen fikk auksjonskjøte på gården. Han var gift med Randi Eriksdtr. Kirkflå (f. 1795). De har datteren Sigrid f. 1838 i Melhus.
	1867: Sigrid overtar Målsjø etter Peder. Sigrid var gift med Klaus Olsen Høgseggløkken fra Flå f. 1835. Hele familien flyttet til Flå i 1877.		1867: Sigrid overtar Målsjø etter Peder. Sigrid var gift med Klaus Olsen Høgseggløkken fra Flå f. 1835. Hele familien flyttet til Flå i 1877.
	Etter da var det flere forpaktere av Målsjø gård.		Etter da var det flere forpaktere av Målsjø gård:
			I. Klaus Olsen Ler f. 1835 og Sigrid Pedersdtr. f. 1839
			II. Peder Arntsen Lundamo og Ingrid Tronsdtr.
			III. Peder Vevang Aftret fra Selbu f. 1861 og Oline Vedvang fra Skatval (1862-1943).
			IV. Simon Torsteinsen Korsvoll f. i Tydal og Ingeborg Ås f. 1877 i Tydal. Simon ble sparket i hodet av en hest, og døde få timer etter ankomst på Trondhjem Hospital i 1904.
			V. Iver Tomasen Tanemsmo f. 1883 i Klæbu gift med enke Ingeborg Korsvoll Ås f. 1877 i Tydal.

	I 1873 var det delings- og skyldsetningsforretning mellom Klaus Olsen og Arild Huitfeldt. Samme år ble Hyttsagen skilt ut fra Målsjø, og i følge skjøte solgt til Arild Huitfeldt sammen med Målsjø gård for 10200,- kr. Målsjø eies fortsatt av familien Huitfeldt. Gården er på 3200 da. og en av de største i bygda. Består for det meste av skog av høy bonitet. Målsjøen har en god fiskebestand av ørret, mens røyen har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Hjorteviltbestanden er svært høy i området.		I 1873 var det delings- og skyldsetningsforretning mellom Klaus Olsen og Arild Huitfeldt. Samme år ble Hyttsagen skilt ut fra Målsjø, og i følge skjøte solgt til Arild Huitfeldt sammen med Målsjø gård for 10200,- kr. Målsjø eies fortsatt av familien Huitfeldt. Gården er på 3200 da. og en av de største i bygda. Består for det meste av skog av høy bonitet. Målsjøen har en god fiskebestand av ørret, mens røyen har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Hjorteviltbestanden er svært høy i området.

Cnyborg på 11. feb. 2013 kl. 14:38

2013-02-11T14:38:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Fil:~~Målsjøgården.JPG}}		{{thumb\|Målsjøgården.JPG\|Målsjø gård}}
	'''[[Målsjø]]''' (Gnr. 35) er en gård i [[Klæbu kommune]]. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden <ref> Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.</ref>. De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.		'''[[Målsjø]]''' (Gnr. 35) er en gård i [[Klæbu kommune]]. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden <ref> Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.</ref>. De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.

Cnyborg: retter bildelenke

2013-02-11T14:38:36Z

retter bildelenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 14:38
Linje 1:		Linje 1:
	[[Målsjø]] (Gnr. 35) er en gård i Klæbu kommune. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden <ref> Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.</ref>. De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.		{{thumb\|Fil:Målsjøgården.JPG}}
	~~<gallery>~~		'''[[Målsjø]]''' (Gnr. 35) er en gård i [[Klæbu kommune]]. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden <ref> Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.</ref>. De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.
	~~Fil:Målsjøgården.jpg\|Bildetekst1~~

	~~</gallery>~~
	Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftelige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På Tangen som ligger på andre siden av Målsjøen ble det i 1956 under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til 1300-tallet. Dette opevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.		Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftelige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På Tangen som ligger på andre siden av Målsjøen ble det i 1956 under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til 1300-tallet. Dette opevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.

Astrid Grendstad på 11. feb. 2013 kl. 14:32

2013-02-11T14:32:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 14:32
Linje 1:		Linje 1:
	[[Målsjø]] (Gnr. 35) er en gård i Klæbu kommune. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden <ref> Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.</ref>. De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.		[[Målsjø]] (Gnr. 35) er en gård i Klæbu kommune. Navnet Målsjø kan ha flere betydninger. Jordtypen på gården ned mot Målsjøen er svart og moldrik. Noen mener det kan være årsaken til navnet Målsjø, altså moldrik jord nær sjø. Proffesor Rygh mener det første leddet mol-, kommer av en banke med værslitte steiner ved strandbredden <ref> Klæbu bygdebok, gårds- og slektshistorie II, 2009.</ref>. De eldste skriftformene Molsjø og Morsjø kan være med å støtte oppunder en slik teori.
			<gallery>
			Fil:Målsjøgården.jpg\|Bildetekst1

			</gallery>
	Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftelige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På Tangen som ligger på andre siden av Målsjøen ble det i 1956 under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til 1300-tallet. Dette opevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.		Gården nevnes første gang i 1611. Da er gården [[krongods]] med 1/2 øre i skyld. Før reformasjonen må gården sikkert ha vært kirke- eller klostergods, og gården er gammel. På folkemunne heter det seg at det stod et kapell på stedet, men dette er ikke bekreftet i neon skriftelige kilder. Mange arkeologiske funn på stedet vitner om at gården har vært brukt siden yngre jernalder. På Tangen som ligger på andre siden av Målsjøen ble det i 1956 under nydyrking funnet et tohåndssverd datert til 1300-tallet. Dette opevares i magasinet til Vitenskapsmuseet, NTNU i Trondheim.