Mølledrift i Nedre Eiker - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-24T08:30:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mai 2023 kl. 08:30
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:Nedre Eiker]]		[[Kategori:Nedre Eiker]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]

PaulVIF på 27. okt. 2020 kl. 07:24

2020-10-27T07:24:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2020 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927.\|Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]]. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927.\|Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[Møllebruk på Eiker\|møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]]. </onlyinclude>

	==Mølle og kvern==		==Mølle og kvern==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:06:18Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:06
Linje 43:		Linje 43:
	*Boka ''Eker'' av Nils Johnsen		*Boka ''Eker'' av Nils Johnsen
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]

MagneG: /* Kilde */

2019-04-11T20:23:27Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2019 kl. 20:23
Linje 38:		Linje 38:

	==Kilde==		==Kilde==
	*[~~http~~://~~eiker~~.~~org~~ Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv]		*[https://eikerarkiv.no Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv]
	*Boka ''Finnemarka 1982''		*Boka ''Finnemarka 1982''
	*Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen''		*Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen''

Bent: /* Kilde */

2016-11-14T19:22:21Z

Kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. nov. 2016 kl. 19:22
Linje 42:		Linje 42:
	*Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen''		*Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen''
	*Boka ''Eker'' av Nils Johnsen		*Boka ''Eker'' av Nils Johnsen
			{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]

MagneG: /* Finnemarka */

2014-10-30T18:52:01Z

Finnemarka

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2014 kl. 18:52
Linje 32:		Linje 32:
	==Finnemarka==		==Finnemarka==
	Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i [[1650]] lå det ei sag ved Glitre.		Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i [[1650]] lå det ei sag ved Glitre.
	Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken (Finnemarka)\|Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[~~Drammens~~ og ~~Oplands Turistforening~~]]).		Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken (Finnemarka)\|Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[DNT Drammen og Omegn]]).

	==Solbergelva==		==Solbergelva==

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-07T13:36:13Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 13:36
Linje 44:		Linje 44:

	[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]		[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Solbergelva]]		[[Kategori:Solbergelva]]
	[[Kategori:Krokstadelva]]		[[Kategori:Krokstadelva]]
	~~[[Kategori:Skogsområder i Nedre Eiker]]~~
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]

	{{F2}}		{{F2}}

Kallrustad: pirk

2012-08-17T07:59:46Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2012 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927. ~~Foto: Fotograf~~ Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927.\|Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]]. </onlyinclude>

	==Mølle og kvern==		==Mølle og kvern==

Ida Tolgensbakk: Mer utdrag.

2011-05-30T06:54:26Z

Mer utdrag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2011 kl. 06:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927. Foto: Fotograf Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.		<onlyinclude>{{thumb\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927. Foto: Fotograf Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].</onlyinclude>

	Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].</onlyinclude>

	==Mølle og kvern==		==Mølle og kvern==
	Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern).		<onlyinclude>Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern).
	Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[Leksikon:Bastu\|badstu]] eller i [[Leksikon:Kornbehandling\|kornturke]]/[[Leksikon:Kornbehandling\|turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner.		Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.</onlyinclude> Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[Leksikon:Bastu\|badstu]] eller i [[Leksikon:Kornbehandling\|kornturke]]/[[Leksikon:Kornbehandling\|turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner.

	Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak.		Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak.

Ida Tolgensbakk: F2-merker og legger til bilde.

2011-05-30T06:53:26Z

F2-merker og legger til bilde.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2011 kl. 06:53
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Mortenssaga.jpg\|Mortenssaga i 1927. Foto: Fotograf Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker\|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.

			Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].</onlyinclude>

	==Mølle og kvern==		==Mølle og kvern==
Linje 48:		Linje 50:
	[[Kategori:Skogsområder i Nedre Eiker]]		[[Kategori:Skogsområder i Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Møller]]		[[Kategori:Møller]]

			{{F2}}