Møllenhof (Nedre Eiker, 41/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kommunereforma

2020-08-14T08:19:20Z

kommunereforma

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2020 kl. 08:19
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Møllenhof (Nedre Eiker, 41/1)\|Møllenhof (prestegården)]]''' er en eiendom under gården [[Borge (Nedre Eiker)\|Borge]] i [[Nedre Eiker kommune]]. Bruket hadde løpenummer 788a i den gamle matrikkelen og ble bruksnummer 1 i den nye ~~matikkelen~~ fra 1887. Fra 1879 var gården prestegård for sognepresten i [[Nedre Eiker prestegjeld]], og i matrikkelen er det offisielle navnet «Prestegården». Navnet «Møllenhof» blir imidlertid alminnelig brukt. Dette navnet stammer fra 1700-tallet, da det lå et stort møllebruk under gården.		'''[[Møllenhof (Nedre Eiker, 41/1)\|Møllenhof (prestegården)]]''' er en eiendom (gnr. 241/1) under gården [[Borge (Nedre Eiker)\|Borge]] i [[Nedre Eiker kommune\|Nedre Eiker]] i [[Drammen kommune]]. Bruket hadde løpenummer 788a i den gamle matrikkelen og ble bruksnummer 1 i den nye matrikkelen fra 1887. Fra 1879 var gården [[prestegård]] for sognepresten i [[Nedre Eiker prestegjeld]], og i matrikkelen er det offisielle navnet «Prestegården». Navnet «Møllenhof» blir imidlertid alminnelig brukt. Dette navnet stammer fra 1700-tallet, da det lå et stort møllebruk under gården.

	==Eiere og brukere==		==Eiere og brukere==
Linje 82:		Linje 82:
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Mølleindustri]]		[[Kategori:Mølleindustri]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Nedre Eiker kommune» til «[[Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

2020-01-03T09:03:30Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Nedre Eiker kommune» til «Kategori:Drammen kommune [[Kategori:Nedre Eiker»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:03
Linje 78:		Linje 78:
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
	[[Kategori:Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Nedre Eiker ~~kommune~~]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
			[[Kategori:Nedre Eiker]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Mølleindustri]]		[[Kategori:Mølleindustri]]

Bent: /* Kilder */

2018-02-22T07:51:48Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2018 kl. 07:51
Linje 72:		Linje 72:
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Collett_%26_Leuch Wikipedia: Collett & Leuch]]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Collett_%26_Leuch Wikipedia: Collett & Leuch]]
	*[http://eikerarkiv.no/borgemollenhof-prestegarden-i-krokstadelvas-eierhistorie-gjennom-200-ar/ Jonn H. Eriksen: «Borge/Møllenhof. Prestegården i Krokstadelvas eierhistorie gjennom 200 år»]		*[http://eikerarkiv.no/borgemollenhof-prestegarden-i-krokstadelvas-eierhistorie-gjennom-200-ar/ Jonn H. Eriksen: «Borge/Møllenhof. Prestegården i Krokstadelvas eierhistorie gjennom 200 år»]
			*[https://media.digitalarkivet.no/view/39282/106 RA, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling, N/Ne/Nea/L0058: Buskerud fogderi. Deliberasjonsprotokoll, 1803, s. 106]
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1792/99-1811?: John Collett - Hans Poulsen */

2018-02-22T07:50:46Z

1792/99-1811?: John Collett - Hans Poulsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2018 kl. 07:50
Linje 47:		Linje 47:

	===1792/99-1811?: John Collett - Hans Poulsen===		===1792/99-1811?: John Collett - Hans Poulsen===
	Etter Morten Leuchs død ble ledelsen av firmaet overtatt av James Collett og hans eldste sønn, [[Peter Collett (1757–1792)\|Peter Collett]], og firmanavnet ble endret til [[Collett & Søn]]. Da Peter døde i 1792, overtok den yngre broren [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] ledelsen av firmaet. Da Godberg Poulsen døde sju år seinere, i 1799, overtok sønnen [[Hans Poulsen (1776-1849)\|Hans Poulsen]] ansvaret for driften av Møllenhof. ~~Oljemøllen var da~~ revet, men kvernene og såpekokeriet var ~~fortsatt~~ i drift. Hans Paulsen hadde oppsyn med ~~dette~~, og istedenfor lønn fikk han benytte møllene og jordveien og hadde inntektene fra dette.<ref>Jordkommisjonen ~~1802~~: «Eier er John Collett efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd men bruges for saavit Jordveyen betreffer samt Mølle bruget af Hans Paulsen istedenfor Løn for at have Tilsyn med og bestyre Sæbekogeriet som findes paa denne gaard for Eyerens Regning. Skatten som erlegges af Hans Paulsen er 25rd 72s hvorunder qværne huus skatt for Olie Møllerne 2rd. NB.Disse ere nu needrevne og for Qværne huusene 3rd 16s. Landskylden til Hougs Præsteboel 24s og til samme Kirke 24s»</ref>		Etter Morten Leuchs død ble ledelsen av firmaet overtatt av James Collett og hans eldste sønn, [[Peter Collett (1757–1792)\|Peter Collett]], og firmanavnet ble endret til [[Collett & Søn]]. Da Peter døde i 1792, overtok den yngre broren [[John Collett (1758–1810)\|John Collett]] ledelsen av firmaet. Da Godberg Poulsen døde sju år seinere, i 1799, overtok sønnen [[Hans Poulsen (1776-1849)\|Hans Poulsen]] ansvaret for driften av Møllenhof.

			Kort etter ble oljemølla revet, men jordkommisjonen i 1803 viser at både kvernene og såpekokeriet fortsatt var i drift. Den ene av kvernene var revet og erstattet av «en Qvantums Saug hvorpaa skiæres bord til udskibning efter bevilling af 29d Aug 1787». Dette sagbruket hadde erstattet det ene av de tre kvernhusene, og det ble bortforpaktet til kjøpmann [[Peter Wølner Arbo (1756–1829)\|Peter Arbo]] på [[Strømsø]] mot en årlig avgift på 500 riksdaler. Hans Paulsen hadde oppsyn med såpeproduksjonen, og istedenfor lønn fikk han benytte møllene og jordveien og hadde inntektene fra dette. .<ref>Jordkommisjonen 1803, deliberasjonsprotokoll pag.206: «Eier er John Collett efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd men bruges for saavit Jordveyen betreffer samt Mølle bruget af Hans Paulsen istedenfor Løn for at have Tilsyn med og bestyre Sæbekogeriet som findes paa denne gaard for Eyerens Regning. Skatten som erlegges af Hans Paulsen er 25rd 72s hvorunder qværne huus skatt for Olie Møllerne 2rd. NB.Disse ere nu needrevne og for Qværne huusene 3rd 16s. Landskylden til Hougs Præsteboel 24s og til samme Kirke 24s»</ref>

			Såpekokeriet produserte, etter Hans Poulsens oppgaver, 200 tønner såpe i året, men ga ikke eieren mer enn 200 riksdaler i inntekt «da Olien og Potasken i de seenere Tider saa betydelig ere stegne». Ellers var det fem husmannsplasser under gården, som hadde hver sin ku og sådde 1 tønne korn

	Det er uklart hvor lenge John Collett eide Møllenhof - muligens var han eier fram til han døde i 1811.		Det er uklart hvor lenge John Collett eide Møllenhof - muligens var han eier fram til han døde i 1811.
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===1811?-?: Hans Paulsen===		===1811?-?: Hans Paulsen===
	I 1814 ble Hans Paulsen oppgitt som eier av Møllenhof. Ifølge Nils Johnsen var såpekokeriet på Møllenhof fortsatt en betydelig bedrift i 1814. Møllebruket besto da av 1 grynmølle, 1 siktemølle og 4 sammalkverner.<ref>Johnsen, s.203-204</ref>		I 1814 ble Hans Paulsen oppgitt som eier av Møllenhof. Ifølge Nils Johnsen var såpekokeriet på Møllenhof fortsatt en betydelig bedrift i 1814. Møllebruket besto da av 1 grynmølle, 1 siktemølle og 4 sammalkverner.<ref>Johnsen, s.203-204</ref>

Bent: /* 1762-1792/99: Collett & Leuch - Godberg Poulsen */

2018-02-22T07:17:24Z

1762-1792/99: Collett & Leuch - Godberg Poulsen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2018 kl. 07:17
Linje 27:		Linje 27:

	===1762-1792/99: Collett & Leuch - Godberg Poulsen===		===1762-1792/99: Collett & Leuch - Godberg Poulsen===
	Etter Peder Tyrholms død ble bruket overtatt av firmaet [[Collett & Leuch]]. Innehavere var svogerne [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] og [[Morten Leuch (1732-1768)\|Morten Leuch]] som var to av Christianias ledende kjøpmenn. Som leder for bedriften på [[Eiker]] engasjerte de den danskfødte møllebyggeren [[Godberg Poulsen (1724-1799)\|Godberg Poulsen]] (1724-1799), som bosatte seg på Møllenhof. Samtidig fortsatte han å bygge en rekke større møller i [[Kristiania]] og omegn. Gryn- og siktemøllene han oppførte skal ha kostet omtrent en fjerdedel av de første norske gryn- og siktemøllene, som var blitt innført fra [[Holland]] få år tidligere.<ref>Johnsen skriver at Poulsen kjøpte Møllenhof etter Peder Tyrholm i 1762, men dette kan ikke være riktig. Barnas fødested viser imidlertid at han antakelig har bosatt seg på Møllenhof omtrent på dette tidspunktet. I jordkommisjonen 1802 oppgis det at John Collett var eier «efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd»</ref>		Etter Peder Tyrholms død ble bruket overtatt av firmaet [[Collett & Leuch]]. Innehavere var svogerne [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] og [[Morten Leuch (1732-1768)\|Morten Leuch]] som var to av Christianias ledende kjøpmenn. Som leder for bedriften på [[Eiker]] engasjerte de den danskfødte møllebyggeren [[Godberg Poulsen (1724-1799)\|Godberg Poulsen]] (1724-1799), som bosatte seg på Møllenhof. Samtidig fortsatte han å bygge en rekke større møller i [[Kristiania]] og omegn. Gryn- og siktemøllene han oppførte skal ha kostet omtrent en fjerdedel av de første norske gryn- og siktemøllene, som var blitt innført fra [[Holland]] få år tidligere.<ref>Johnsen, s.200-202. Johnsen skriver at Poulsen kjøpte Møllenhof etter Peder Tyrholm i 1762, men dette kan ikke være riktig. Barnas fødested viser imidlertid at han antakelig har bosatt seg på Møllenhof omtrent på dette tidspunktet. I jordkommisjonen 1802 oppgis det at John Collett var eier «efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd»</ref>

	På Møllenhof anla Poulsen også ei [[oljemølle]], som skal være den første i sitt slag i det sønnafjellske Norge. Her ble det produsert [[grønnsåpe]], med [[linfrø]] som råstoff. Den ble også eksportert til Danmark og omtales i tidsskriftet [[Samleren (tidsskrift)\|Samleren]] i [[København]] i 1788 som ''«den allerbedste og staar langt over den udenlandske, da man i udlandet er begyndt at bruge tran istedenfor olje til sæbefabrikationen.»'' <ref>Sitert etter Johnsen, s.203:</ref> Et biprodukt var linkakemel, som ble brukt som kraftfor.		På Møllenhof anla Poulsen også ei [[oljemølle]], som skal være den første i sitt slag i det sønnafjellske Norge. Her ble det produsert [[grønnsåpe]], med [[linfrø]] som råstoff. Den ble også eksportert til Danmark og omtales i tidsskriftet [[Samleren (tidsskrift)\|Samleren]] i [[København]] i 1788 som ''«den allerbedste og staar langt over den udenlandske, da man i udlandet er begyndt at bruge tran istedenfor olje til sæbefabrikationen.»'' <ref>Sitert etter Johnsen, s.203:</ref> Et biprodukt var linkakemel, som ble brukt som kraftfor.

Bent: /* 1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm */

2018-02-22T06:33:09Z

1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2018 kl. 06:33
Linje 6:		Linje 6:
	<br />		<br />
	===1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm===		===1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm===
	Peder Tyrholm (1712-1762) ble født på [[Bragernes]] og var sønn av Niels Iversen Tyrholm og Bodil Sophie Røyem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/25/fa00000000018452 Digitalarkivet: Skifteregister for Drammen byfogd 1679-1819]</ref> I 1737 skal han ha anlagt et Norges første [[grynmølle]] i [[Borgebekken (Nedre Eiker)\|Borgebekken]]. Denne bedriften fikk navnet [[Møllenhof (Nedre Eiker)\|Møllenhof]], og dette navnet ble etter hvert tatt i bruk om hele gården. Selve mølla ble bygd i Nederland og skal ha kostet 10.000 riksdaler. Tyrholm fikk et kongelig privilegium som ga ham enerett til å drive grynmølle i [[Akershus stiftsamt]] i 10 år. I denne perioden var han bosatt i [[Krokstadelva]], der han sannsynligvis også har bygd og drevet møllebruk. I 1745 fikk han skjøte på Møllenhof fra Peder Alstrup.<ref>Jonn H. Eriksen</ref>		[[Peder Tyrholm (1712-1762)\|Peder Tyrholm]] ble født på [[Bragernes]] og var sønn av Niels Iversen Tyrholm og Bodil Sophie Røyem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/25/fa00000000018452 Digitalarkivet: Skifteregister for Drammen byfogd 1679-1819]</ref> I 1737 skal han ha anlagt et Norges første [[grynmølle]] i [[Borgebekken (Nedre Eiker)\|Borgebekken]]. Denne bedriften fikk navnet [[Møllenhof (Nedre Eiker)\|Møllenhof]], og dette navnet ble etter hvert tatt i bruk om hele gården. Selve mølla ble bygd i Nederland og skal ha kostet 10.000 riksdaler. Tyrholm fikk et kongelig privilegium som ga ham enerett til å drive grynmølle i [[Akershus stiftsamt]] i 10 år. I denne perioden var han bosatt i [[Krokstadelva]], der han sannsynligvis også har bygd og drevet møllebruk. I 1745 fikk han skjøte på Møllenhof fra Peder Alstrup.<ref>Jonn H. Eriksen</ref>

	Da monopolet på grynmølledriften utløp i 1747, fikk Tyrholm kongelig privilegium for oppførelse av ei siktemølle ved Møllenhof, samt tillatelse til å innføre 800 tønner hvete per år. Denne mølla ble satt i drift ved Møllenhof i 1756 og skal ha vært den første mølla i Norge som leverte finsiktet hvetemel.<ref>Johnsen, s.200-202</ref> Mye tyder likevel på at bedriften fikk økonomiske problemer. Ved skiftet etter Peder Tyrholm i 1762, frasa nemlig enka seg «arv og gjeld», og eiendommen ble solgt i forskjellige parseller og rettigheter med ''«tilliggende herligheter som Farbriquer og Manufacturer»''.		Da monopolet på grynmølledriften utløp i 1747, fikk Tyrholm kongelig privilegium for oppførelse av ei siktemølle ved Møllenhof, samt tillatelse til å innføre 800 tønner hvete per år. Denne mølla ble satt i drift ved Møllenhof i 1756 og skal ha vært den første mølla i Norge som leverte finsiktet hvetemel.<ref>Johnsen, s.200-202</ref> Mye tyder likevel på at bedriften fikk økonomiske problemer. Ved skiftet etter Peder Tyrholm i 1762, frasa nemlig enka seg «arv og gjeld», og eiendommen ble solgt i forskjellige parseller og rettigheter med ''«tilliggende herligheter som Farbriquer og Manufacturer»''.

Bent: /* 1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm */

2017-11-10T18:52:30Z

1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 18:52
Linje 6:		Linje 6:
	<br />		<br />
	===1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm===		===1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm===
	Peder Tyrholm (1712-1762) ble født på [[Bragernes]] og var sønn av Niels Iversen Tyrholm og Bodil Sophie Røyem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/25/fa00000000018452 Digitalarkivet: Skifteregister for Drammen byfogd 1679-1819]</ref> I 1737 skal han ha anlagt et Norges første [[grynmølle]] i [[Borgebekken (Nedre Eiker)\|Borgebekken]]. Denne bedriften fikk navnet [[Møllenhof]], og dette navnet ble etter hvert tatt i bruk om hele gården. Selve mølla ble bygd i Nederland og skal ha kostet 10.000 riksdaler. Tyrholm fikk et kongelig privilegium som ga ham enerett til å drive grynmølle i [[Akershus stiftsamt]] i 10 år. I denne perioden var han bosatt i [[Krokstadelva]], der han sannsynligvis også har bygd og drevet møllebruk. I 1745 fikk han skjøte på Møllenhof fra Peder Alstrup.<ref>Jonn H. Eriksen</ref>		Peder Tyrholm (1712-1762) ble født på [[Bragernes]] og var sønn av Niels Iversen Tyrholm og Bodil Sophie Røyem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/25/fa00000000018452 Digitalarkivet: Skifteregister for Drammen byfogd 1679-1819]</ref> I 1737 skal han ha anlagt et Norges første [[grynmølle]] i [[Borgebekken (Nedre Eiker)\|Borgebekken]]. Denne bedriften fikk navnet [[Møllenhof (Nedre Eiker)\|Møllenhof]], og dette navnet ble etter hvert tatt i bruk om hele gården. Selve mølla ble bygd i Nederland og skal ha kostet 10.000 riksdaler. Tyrholm fikk et kongelig privilegium som ga ham enerett til å drive grynmølle i [[Akershus stiftsamt]] i 10 år. I denne perioden var han bosatt i [[Krokstadelva]], der han sannsynligvis også har bygd og drevet møllebruk. I 1745 fikk han skjøte på Møllenhof fra Peder Alstrup.<ref>Jonn H. Eriksen</ref>

	Da monopolet på grynmølledriften utløp i 1747, fikk Tyrholm kongelig privilegium for oppførelse av ei siktemølle ved Møllenhof, samt tillatelse til å innføre 800 tønner hvete per år. Denne mølla ble satt i drift ved Møllenhof i 1756 og skal ha vært den første mølla i Norge som leverte finsiktet hvetemel.<ref>Johnsen, s.200-202</ref> Mye tyder likevel på at bedriften fikk økonomiske problemer. Ved skiftet etter Peder Tyrholm i 1762, frasa nemlig enka seg «arv og gjeld», og eiendommen ble solgt i forskjellige parseller og rettigheter med ''«tilliggende herligheter som Farbriquer og Manufacturer»''.		Da monopolet på grynmølledriften utløp i 1747, fikk Tyrholm kongelig privilegium for oppførelse av ei siktemølle ved Møllenhof, samt tillatelse til å innføre 800 tønner hvete per år. Denne mølla ble satt i drift ved Møllenhof i 1756 og skal ha vært den første mølla i Norge som leverte finsiktet hvetemel.<ref>Johnsen, s.200-202</ref> Mye tyder likevel på at bedriften fikk økonomiske problemer. Ved skiftet etter Peder Tyrholm i 1762, frasa nemlig enka seg «arv og gjeld», og eiendommen ble solgt i forskjellige parseller og rettigheter med ''«tilliggende herligheter som Farbriquer og Manufacturer»''.

Bent: /* Kilder */

2017-11-10T18:51:16Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 18:51
Linje 66:		Linje 66:
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Collett_%26_Leuch Wikipedia: Collett & Leuch]]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Collett_%26_Leuch Wikipedia: Collett & Leuch]]
	*[http://eikerarkiv.no/borgemollenhof-prestegarden-i-krokstadelvas-eierhistorie-gjennom-200-ar/ Jonn H. Eriksen: «Borge/Møllenhof. Prestegården i Krokstadelvas eierhistorie gjennom 200 år»		*[http://eikerarkiv.no/borgemollenhof-prestegarden-i-krokstadelvas-eierhistorie-gjennom-200-ar/ Jonn H. Eriksen: «Borge/Møllenhof. Prestegården i Krokstadelvas eierhistorie gjennom 200 år»]
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* Kilder */

2017-11-10T18:51:03Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 18:51
Linje 66:		Linje 66:
	*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]		*[[Nils Johnsen (1868-1932)\|Johnsen, Nils]]: [[Bibliografi: Eker. Træk av en storbygds saga\|«Eker. Træk av en storbygds saga»]]
	*[https://no.wikipedia.org/wiki/Collett_%26_Leuch Wikipedia: Collett & Leuch]]		*[https://no.wikipedia.org/wiki/Collett_%26_Leuch Wikipedia: Collett & Leuch]]
	~~storbygds saga»]]~~		*[http://eikerarkiv.no/borgemollenhof-prestegarden-i-krokstadelvas-eierhistorie-gjennom-200-ar/ Jonn H. Eriksen: «Borge/Møllenhof. Prestegården i Krokstadelvas eierhistorie gjennom 200 år»
	<br />		<br />
	<br />		<br />

Bent: /* 1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm */

2017-11-10T18:46:53Z

1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2017 kl. 18:46
Linje 6:		Linje 6:
	<br />		<br />
	===1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm===		===1737-1762: Peder Alstrup - Peder Tyrholm===
	Peder Tyrholm (1712-1762) ble født på [[Bragernes]] og var sønn av Niels Iversen Tyrholm og Bodil Sophie Røyem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/25/fa00000000018452 Digitalarkivet: Skifteregister for Drammen byfogd 1679-1819]</ref>~~<ref></ref>.~~ I 1737 skal han ha anlagt et Norges første [[grynmølle]] i [[Borgebekken (Nedre Eiker)\|Borgebekken]]. Denne bedriften fikk navnet [[Møllenhof]], og dette navnet ble etter hvert tatt i bruk om hele gården. Selve mølla ble bygd i Nederland og skal ha kostet 10.000 riksdaler. Tyrholm fikk et kongelig privilegium som ga ham enerett til å drive grynmølle i [[Akershus stiftsamt]] i 10 år. I denne perioden var han bosatt i [[Krokstadelva]], der han sannsynligvis også har bygd og drevet møllebruk. I 1745 fikk han skjøte på Møllenhof fra Peder Alstrup.<ref>Jonn H. Eriksen</ref>		Peder Tyrholm (1712-1762) ble født på [[Bragernes]] og var sønn av Niels Iversen Tyrholm og Bodil Sophie Røyem.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/25/fa00000000018452 Digitalarkivet: Skifteregister for Drammen byfogd 1679-1819]</ref> I 1737 skal han ha anlagt et Norges første [[grynmølle]] i [[Borgebekken (Nedre Eiker)\|Borgebekken]]. Denne bedriften fikk navnet [[Møllenhof]], og dette navnet ble etter hvert tatt i bruk om hele gården. Selve mølla ble bygd i Nederland og skal ha kostet 10.000 riksdaler. Tyrholm fikk et kongelig privilegium som ga ham enerett til å drive grynmølle i [[Akershus stiftsamt]] i 10 år. I denne perioden var han bosatt i [[Krokstadelva]], der han sannsynligvis også har bygd og drevet møllebruk. I 1745 fikk han skjøte på Møllenhof fra Peder Alstrup.<ref>Jonn H. Eriksen</ref>

	Da monopolet på grynmølledriften utløp i 1747, fikk Tyrholm kongelig privilegium for oppførelse av ei siktemølle ved Møllenhof, samt tillatelse til å innføre 800 tønner hvete per år. Denne mølla ble satt i drift ved Møllenhof i 1756 og skal ha vært den første mølla i Norge som leverte finsiktet hvetemel.<ref>Johnsen, s.200-202</ref> Mye tyder likevel på at bedriften fikk økonomiske problemer. Ved skiftet etter Peder Tyrholm i 1762, frasa nemlig enka seg «arv og gjeld», og eiendommen ble solgt i forskjellige parseller og rettigheter med ''«tilliggende herligheter som Farbriquer og Manufacturer»''.		Da monopolet på grynmølledriften utløp i 1747, fikk Tyrholm kongelig privilegium for oppførelse av ei siktemølle ved Møllenhof, samt tillatelse til å innføre 800 tønner hvete per år. Denne mølla ble satt i drift ved Møllenhof i 1756 og skal ha vært den første mølla i Norge som leverte finsiktet hvetemel.<ref>Johnsen, s.200-202</ref> Mye tyder likevel på at bedriften fikk økonomiske problemer. Ved skiftet etter Peder Tyrholm i 1762, frasa nemlig enka seg «arv og gjeld», og eiendommen ble solgt i forskjellige parseller og rettigheter med ''«tilliggende herligheter som Farbriquer og Manufacturer»''.
Linje 25:		Linje 25:
	<br />		<br />
	<br />		<br />

	===1762-1792/99: Collett & Leuch - Godberg Poulsen===		===1762-1792/99: Collett & Leuch - Godberg Poulsen===
	Etter Peder Tyrholms død ble bruket overtatt av firmaet [[Collett & Leuch]]. Innehavere var svogerne [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] og [[Morten Leuch (1732-1768)\|Morten Leuch]] som var to av Christianias ledende kjøpmenn. Som leder for bedriften på [[Eiker]] engasjerte de den danskfødte møllebyggeren [[Godberg Poulsen (1724-1799)\|Godberg Poulsen]] (1724-1799), som bosatte seg på Møllenhof. Samtidig fortsatte han å bygge en rekke større møller i [[Kristiania]] og omegn. Gryn- og siktemøllene han oppførte skal ha kostet omtrent en fjerdedel av de første norske gryn- og siktemøllene, som var blitt innført fra [[Holland]] få år tidligere.<ref>Johnsen skriver at Poulsen kjøpte Møllenhof etter Peder Tyrholm i 1762, men dette kan ikke være riktig. Barnas fødested viser imidlertid at han antakelig har bosatt seg på Møllenhof omtrent på dette tidspunktet. I jordkommisjonen 1802 oppgis det at John Collett var eier «efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd»</ref>		Etter Peder Tyrholms død ble bruket overtatt av firmaet [[Collett & Leuch]]. Innehavere var svogerne [[James Collett (1728–1794)\|James Collett]] og [[Morten Leuch (1732-1768)\|Morten Leuch]] som var to av Christianias ledende kjøpmenn. Som leder for bedriften på [[Eiker]] engasjerte de den danskfødte møllebyggeren [[Godberg Poulsen (1724-1799)\|Godberg Poulsen]] (1724-1799), som bosatte seg på Møllenhof. Samtidig fortsatte han å bygge en rekke større møller i [[Kristiania]] og omegn. Gryn- og siktemøllene han oppførte skal ha kostet omtrent en fjerdedel av de første norske gryn- og siktemøllene, som var blitt innført fra [[Holland]] få år tidligere.<ref>Johnsen skriver at Poulsen kjøpte Møllenhof etter Peder Tyrholm i 1762, men dette kan ikke være riktig. Barnas fødested viser imidlertid at han antakelig har bosatt seg på Møllenhof omtrent på dette tidspunktet. I jordkommisjonen 1802 oppgis det at John Collett var eier «efter skiøde af 28 Decbr 1762 for 7202rd»</ref>