Møsvatn - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 13. aug. 2018 kl. 18:33

2018-08-13T18:33:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 18:33
Linje 6:		Linje 6:
	Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]]s østre gren, og er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>		Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]]s østre gren, og er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />		Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til [[Tinnsjø]].<ref name=snl />

	Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten [[MB «Fjellvåken II»]] om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom [[Skinnarbu]], som ligger ved [[fylkesvei 37]] og [[Mogen turisthytte]], som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.		Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten [[MB «Fjellvåken II»]] om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom [[Skinnarbu]], som ligger ved [[fylkesvei 37]] og [[Mogen turisthytte]], som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.

PaulVIF på 13. aug. 2018 kl. 13:33

2018-08-13T13:33:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2018 kl. 13:33
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Den har nå en reguleringshøyde på 900-918,5 [[moh.]] Den dekker idag et flateareal på mellom 78 km² til 80,9 km², avhengig av reguleringshøyden.		'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Den har nå en reguleringshøyde på 900-918,5 [[moh.]] Den dekker idag et flateareal på mellom 78 km² til 80,9 km², avhengig av reguleringshøyden.

	Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>		Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]]s østre gren, og er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />		Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />

PaulVIF: /* Historikk */

2018-04-08T09:11:02Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2018 kl. 09:11
Linje 15:		Linje 15:
	Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.		Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.

	Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra ~~1916~~ og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demmet ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.		Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1915 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demmet ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.

	Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.		Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.

PaulVIF: /* Historikk */

2018-04-01T13:44:34Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 13:44
Linje 15:		Linje 15:
	Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.		Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.

	Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1916 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble ~~demt~~ ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.		Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1916 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demmet ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.

	Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.		Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.

			Vannet føres nå i tunnel fra Møsvatn til Frøystul og derfra til Skarsfossmagasinet, som er inntak for Vemork kraftverk. Herfra føres vannet videre i to 4,2 km lange parallelle tunneler til Vemork. Derfra går det i en 5,8 km lang tunnel til Såheim. Fallet mellom Såheim og Tinnsjø er ca. 90 m og i 1950-årene bygd ut i to stasjoner, Moflåt og Mæl (hhv. 30 og 38 MW).<ref>[https://snl.no/kraftutbyggingen_i_Rjukan Kraftutbyggingen i Rjukan] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	== Referanser==		== Referanser==

PaulVIF: /* Historikk */

2018-04-01T13:28:05Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 13:28
Linje 15:		Linje 15:
	Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.		Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.

	Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1916 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da ~~vannstandenble~~ hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demt ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.		Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1916 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demt ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.

	Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.		Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.

PaulVIF på 1. apr. 2018 kl. 08:24

2018-04-01T08:24:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 08:24
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}
	{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}		{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}
	'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Den har en reguleringshøyde på 900-~~919~~ moh. Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Den har nå en reguleringshøyde på 900-918,5 [[moh.]] Den dekker idag et flateareal på mellom 78 km² til 80,9 km², avhengig av reguleringshøyden.

			Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />		Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />

			Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten [[MB «Fjellvåken II»]] om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom [[Skinnarbu]], som ligger ved [[fylkesvei 37]] og [[Mogen turisthytte]], som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.

			På grunn av reguleringen blir det liggende store mengder is på land etter at vannet er tappet ned i løpet av vinteren. Denne isen bruker lang tid på å smelte, og medfører kaldere klima til isen er smeltet.

			== Historikk ==
	Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.		Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.

	Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten [[MB «Fjellvåken II»]] om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom [[Skinnarbu]], som ligger ved [[fylkesvei 37]] og [[Mogen turisthytte]], som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden.		Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1916 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstandenble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demt ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.

	Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av Vemork kraftverk fra 1911, Såheim kraftverk fra 1916 og Frøystul kraftverk fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstandenble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig\|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demt ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.

	Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.		Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.

	P.g.a reguleringen blir det liggende store mengder is på land etter at vannet er tappet ned i løpet av vinteren. Denne isen bruker lang tid på å smelte, og medfører kaldere klima til isen er smeltet.

	== Referanser==		== Referanser==

PaulVIF: moh.

2018-04-01T08:18:31Z

moh.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 08:18
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}
	{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}		{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}
	'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Den har en reguleringshøyde på 900-919 moh. Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />		Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />

PaulVIF: fjerner gjentaklese

2018-04-01T08:15:36Z

fjerner gjentaklese

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 08:15
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}
	{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}		{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}
	'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]~~. Før oppdemning besto området av tre innsjøer~~. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />		Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />

PaulVIF på 1. apr. 2018 kl. 07:54

2018-04-01T07:54:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 07:54
Linje 23:		Linje 23:
	{{Artikkelkoord\|59.86\|N\|8.08\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.86\|N\|8.08\|Ø}}
	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			[[Kategori:Skiensvassdraget]]
	[[Kategori:Vinje kommune]]		[[Kategori:Vinje kommune]]
	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 31. mar. 2018 kl. 14:47

2018-03-31T14:47:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2018 kl. 14:47
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}		{{thumb\|No-nb digifoto 20140918 00014 NB WF VK 020240.jpg\|Parti fra Møsvatn på et flyfoto fra 1949\|[[Vilhelm Skappel]]/[[Nasjonalbiblioteket]]\|1949}}
	{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}		{{thumb\|Vinter på Møsvann.jpg\|Vinter på Møsvatn\|[[Alfred Holtan]]/[[Norsk Industriarbeidermuseum]]}}
	'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Før oppdemning besto området av tre innsjøer. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[~~Tinnsjøen~~]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>		'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Før oppdemning besto området av tre innsjøer. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref>

	Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />		Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)\|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl />