MB «Sørbøen» - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2018 kl. 09:40

2018-11-08T09:40:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2018 kl. 09:40
Linje 77:		Linje 77:
	[[Kategori: Høydalen (Volda)]]		[[Kategori: Høydalen (Volda)]]
	[[Kategori: Vestvågøy kommune]]		[[Kategori: Vestvågøy kommune]]
	[[Kategori: ~~Båtbygging~~]]		[[Kategori: Fiskefartøy]]
	{{nn}}		{{nn}}

Magnar Høydal på 4. sep. 2017 kl. 09:12

2017-09-04T09:12:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2017 kl. 09:12
Linje 7:		Linje 7:
	{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN» som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten passert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli, - penger er ikkje alt her i livet.}}		{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN» som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten passert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli, - penger er ikkje alt her i livet.}}

	Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, «Båter bygd på Hemnesberget m/omland». Dette går inn i ~~bakgrunnsoffet~~ om «Sørbøen».		Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, «Båter bygd på Hemnesberget m/omland». Dette går inn i bakgrunns stoffet om «Sørbøen».

	{{Sitat\|Under et hyggelig besøk hos John Sande i går fikk jeg se en flott modell av «Sørbøen». Denne er laget av John's bror Kyrre Sande. Legg merke til alle detaljene.		{{Sitat\|Under et hyggelig besøk hos John Sande i går fikk jeg se en flott modell av «Sørbøen». Denne er laget av John's bror Kyrre Sande. Legg merke til alle detaljene.

Siri J: /* Gamle Sørbøen på bildet under */ småpuss

2017-07-16T21:59:40Z

Gamle Sørbøen på bildet under: småpuss

Siri J: /* Forlengd */ småtteri

2017-07-16T21:56:47Z

Forlengd: småtteri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 21:56
Linje 25:		Linje 25:

	==Forlengd==		==Forlengd==
	I 1980 vart båten forlengd ved [[L/L Vik Båtbyggeri]], det er også grunnen til at denne båten er med i [[Vik_Båtbyggeri#B.C3.A5tlista_p.C3.A5_Vik\|båtlista på Vik.]] I fiskeriregisteret for 1984 ser me at båten no har måla 23,4 - 6,0 - 2,4, i forhold til måla frå fiskeriregisteret i 1980 er båten forlengd med 3,2 m. På Vik vart båten teken opp på renna i byggehallen og forlenginga kunne då gjerast under tak. Det har store fordelar i høve til å sette opp presenningar eller andre førebelse løysingar. Båten er bygd på [[Båtbygging_på_laminerte_spant,_Vik_Båtbyggeri \| laminerte spant]] og ei spørjerunde kan tyde på at lamellane var 7” x ½”. Det er rimeleg å tru at det var 13- 14 lamellar i spantet (6,5 -7”). Ved forlengingar vert vanlegvis arbeidet utført slik som når båten var nybygd. Båten vart kappa ved 0 (null) spantet og dermed kunne spanta pressast i rett vinkel.Kjølen på «Sørbøen» var laminert og kjølskøyten må då også laminerast på same måte. Kjølskøyten var montert inn med lang laskeskøyt på vanleg måte, truleg oppmot tre gangar dimensjonen. Etter det som vert opplyst vart denne kjøpt ferdig laminert frå annan verkstad då pressa på Vik var for lita til så langt arbeidsstykke. Spanta vart pressa på Vik Båtbyggeri. Natene var fresa og med innlimde lister i eik, også støytnatene var fresa og limde. Huda er spikra med skipsikar, «spikarhud». Romet oppbinga på vanleg måte vert opplyst frå arbeidarar, der var ikkje eige agnrom. Skulle gjerne fått komentarar eller spesifikasjonar frå Rana Båtfabrikk.		I 1980 vart båten forlengd ved [[L/L Vik Båtbyggeri]], det er også grunnen til at denne båten er med i [[Vik_Båtbyggeri#B.C3.A5tlista_p.C3.A5_Vik\|båtlista på Vik.]] I fiskeriregisteret for 1984 ser me at båten no har måla 23,4 - 6,0 - 2,4, i forhold til måla frå fiskeriregisteret i 1980 er båten forlengd med 3,2 m. På Vik vart båten teken opp på renna i byggehallen og forlenginga kunne då gjerast under tak. Det har store fordelar i høve til å sette opp presenningar eller andre førebelse løysingar. Båten er bygd på [[Båtbygging_på_laminerte_spant,_Vik_Båtbyggeri \| laminerte spant]] og ei spørjerunde kan tyde på at lamellane var 7” x ½”. Det er rimeleg å tru at det var 13-14 lamellar i spantet (6,5 -7”). Ved forlengingar vert vanlegvis arbeidet utført slik som når båten var nybygd. Båten vart kappa ved 0 (null) spantet og dermed kunne spanta pressast i rett vinkel. Kjølen på «Sørbøen» var laminert og kjølskøyten må då også laminerast på same måte. Kjølskøyten var montert inn med lang laskeskøyt på vanleg måte, truleg oppmot tre gangar dimensjonen. Etter det som vert opplyst vart denne kjøpt ferdig laminert frå annan verkstad då pressa på Vik var for lita til så langt arbeidsstykke. Spanta vart pressa på Vik Båtbyggeri. Natene var fresa og med innlimde lister i eik, også støytnatene var fresa og limde. Huda er spikra med skipsikar, «spikarhud». Romet oppbinga på vanleg måte vert opplyst frå arbeidarar, der var ikkje eige agnrom. Skulle gjerne fått komentarar eller spesifikasjonar frå Rana Båtfabrikk.
	Albert Meløysund som ofte var skipper på «Sørbøen» snakka godt om båten og han meinta at «Sørbøen» var finaste båten frå Rana Båtfabrikk.		Albert Meløysund som ofte var skipper på «Sørbøen» snakka godt om båten og han meinta at «Sørbøen» var finaste båten frå Rana Båtfabrikk.

	«Sørbøen» fiska med not og snurrevad.		«Sørbøen» fiska med not og [[snurrevad]].
	I august 1985 er N-4-ME «SØRBØEN», LDOA, bygd i 1976 for Karl Normann Meløysund, Grønøy omdøypt til «HAV-JENTA»		I august 1985 er N-4-ME «SØRBØEN», LDOA, bygd i 1976 for Karl Normann Meløysund, Grønøy omdøypt til «HAV-JENTA»

Siri J: /* Om båten */ puss

2017-07-16T21:46:30Z

Om båten: puss

Siri J: puss

2017-07-16T21:31:53Z

puss

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 21:31
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Sørbøen.b.jpg\|«Sørbøen» flaggpryda. Dette må vere jomfrutur.\|Rana Båtfabrikk}}
			{{thumb\|Hav-Jenta.jpg\|Dette er «Hav-Jenta», tidlegare «Sørbøen», me ser at fiskerinummeret ikkje er endra endå.}}
			'''[[MB «Sørbøen»]]''' N-4-ME, var bygd i 1976 ved [[Rana Båtfabrikk]] for Karl Normann Meløysund, 8176 Grønøy. «Sørbøen» var Byggnr. 421 frå Rana Båtfabrikk og nr. 6 av Rana 66 serien. Kjenningssignal: LDOA. I fiskeriregisteret for 1980 står båten med desse måla 20,2-5,9-2,4, (L-Br-Dj).

	~~{{thumb\|Sørbøen.b.jpg\|Foto Rana Båtfabrikk \| «Sørbøen» flaggpryda. Dette må vere jomfrutur.}}~~
	~~{{thumb\| Hav-Jenta.jpg \| Dette er «Hav-Jenta» tidlegare «Sørbøen», me ser at fiskerinummeret ikkje er endra endå.}}~~
	MB «Sørbøen» N-4-ME, var bygd i 1976 ved Rana Båtfabrikk for Karl Normann Meløysund, 8176 Grønøy. «Sørbøen» var Byggnr. 421 frå Rana Båtfabrikk og nr. 6 av Rana 66 serien. Kjenningssignal: LDOA. I fiskeriregisteret for 1980 står båten med desse måla 20,2-5,9-2,4, (L-Br-Dj).
	== Om båten ==		== Om båten ==
	I Fiskets Gang nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.		I ''[[Fiskets Gang]]'' nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.
	{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s ~~«SØRBØEN »~~ som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten ~~pasert~~ kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli,- penger er ikkje alt her i livet.}}		{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN» som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten passert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli,- penger er ikkje alt her i livet.}}

	Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, "Båter bygd på Hemnesberget m/omland". Dette går inn i bakgrunnsoffet om «Sørbøen».		Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, "Båter bygd på Hemnesberget m/omland". Dette går inn i bakgrunnsoffet om «Sørbøen».

Magnar Høydal: /* Bilder */nytt bilde til galleri

2016-10-15T09:29:02Z

Bilder: nytt bilde til galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2016 kl. 09:29
Linje 62:		Linje 62:
	==Bilder==		==Bilder==
	<gallery>		<gallery>

			Bilde: Sørbøen._Hemnesberget.jpg\|Fire båtar til kai på Hemnesberget.
	Bilde: MB Sørbøen.jpeg\|N-477-ME var den gamle «Sørbøen» som i 1976 vart avløyst av nybygde N-4-ME og som overtok namnet «Sørbøen».		Bilde: MB Sørbøen.jpeg\|N-477-ME var den gamle «Sørbøen» som i 1976 vart avløyst av nybygde N-4-ME og som overtok namnet «Sørbøen».
	</gallery>		</gallery>

Magnar Høydal: /* Kjelder */ny kjelde

2016-10-11T18:22:55Z

Kjelder: ny kjelde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 18:22
Linje 67:		Linje 67:
	==Kjelder==		==Kjelder==
	*[[Fiskeriregisteret\|Fortegnelse over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster]] og NIS.		*[[Fiskeriregisteret\|Fortegnelse over Merkepliktige Norske Fiskefarkoster]] og NIS.
	* Telefonsamtale med arbeidarar på Vik båtbyggeri og ~~eigarar~~.		* Telefonsamtale med arbeidarar på Vik båtbyggeri, eigarar og tidlegare arbeidar ved Rana Båtfabrikk som var med å bygde «Sørbøen».

	{{DEFAULTSORT:Sørbøen}}		{{DEFAULTSORT:Sørbøen}}

Magnar Høydal: /* Forlengd */ justert tekst

2016-10-11T18:16:54Z

Forlengd: justert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2016 kl. 18:16
Linje 25:		Linje 25:

	==Forlengd==		==Forlengd==
	I 1980 vart båten forlengd ved [[L/L Vik Båtbyggeri]], det er også grunnen til at denne båten er med i [[Vik_Båtbyggeri#B.C3.A5tlista_p.C3.A5_Vik\|båtlista på Vik.]] I fiskeriregisteret for 1984 ser me at båten no har måla 23,4 - 6,0 - 2,4, i forhold til måla frå fiskeriregisteret i 1980 er båten forlengd med 3,2 m. På Vik vart båten teken opp på renna i byggehallen og forlenginga kunne då gjerast under tak. Det har store fordelar i høve til å sette opp presenningar eller andre førebelse løysingar. Båten er bygd på [[Båtbygging_på_laminerte_spant,_Vik_Båtbyggeri \| laminerte spant]] og ei spørjerunde kan tyde på at lamellane var 7” x ½”. Det er rimeleg å tru at det var 13- 14 lamellar i spantet (6,5 -7”). Ved forlengingar vert vanlegvis arbeidet utført slik som når båten var nybygd. Båten vart kappa ved 0 (null) spantet og dermed kunne spanta pressast i rett vinkel.Kjølen på «Sørbøen» var laminert og ~~etter~~ det som vert opplyst vart denne ~~ved forlenging~~ kjøpt ferdig laminert frå annan verkstad då pressa på Vik var for lita til så langt arbeidsstykke. Spanta vart pressa på Vik Båtbyggeri. Natene var fresa og med innlimde lister ~~og så langt er opplyst at~~ støytnatene ~~også~~ var fresa og limde. Huda er spikra med skipsikar, «spikarhud». Romet oppbinga på vanleg måte vert opplyst frå arbeidarar, der var ikkje eige agnrom. Skulle gjerne fått komentarar eller spesifikasjonar frå Rana Båtfabrikk. Albert Meløysund som ofte var skipper på «Sørbøen» snakka godt om båten og han meinta at «Sørbøen» var finaste båten frå Rana Båtfabrikk.		I 1980 vart båten forlengd ved [[L/L Vik Båtbyggeri]], det er også grunnen til at denne båten er med i [[Vik_Båtbyggeri#B.C3.A5tlista_p.C3.A5_Vik\|båtlista på Vik.]] I fiskeriregisteret for 1984 ser me at båten no har måla 23,4 - 6,0 - 2,4, i forhold til måla frå fiskeriregisteret i 1980 er båten forlengd med 3,2 m. På Vik vart båten teken opp på renna i byggehallen og forlenginga kunne då gjerast under tak. Det har store fordelar i høve til å sette opp presenningar eller andre førebelse løysingar. Båten er bygd på [[Båtbygging_på_laminerte_spant,_Vik_Båtbyggeri \| laminerte spant]] og ei spørjerunde kan tyde på at lamellane var 7” x ½”. Det er rimeleg å tru at det var 13- 14 lamellar i spantet (6,5 -7”). Ved forlengingar vert vanlegvis arbeidet utført slik som når båten var nybygd. Båten vart kappa ved 0 (null) spantet og dermed kunne spanta pressast i rett vinkel.Kjølen på «Sørbøen» var laminert og kjølskøyten må då også laminerast på same måte. Kjølskøyten var montert inn med lang laskeskøyt på vanleg måte, truleg oppmot tre gangar dimensjonen. Etter det som vert opplyst vart denne kjøpt ferdig laminert frå annan verkstad då pressa på Vik var for lita til så langt arbeidsstykke. Spanta vart pressa på Vik Båtbyggeri. Natene var fresa og med innlimde lister i eik, også støytnatene var fresa og limde. Huda er spikra med skipsikar, «spikarhud». Romet oppbinga på vanleg måte vert opplyst frå arbeidarar, der var ikkje eige agnrom. Skulle gjerne fått komentarar eller spesifikasjonar frå Rana Båtfabrikk.
			Albert Meløysund som ofte var skipper på «Sørbøen» snakka godt om båten og han meinta at «Sørbøen» var finaste båten frå Rana Båtfabrikk.

	«Sørbøen» fiska med not og snurrevad.		«Sørbøen» fiska med not og snurrevad.

Magnar Høydal: avsnitt

2016-09-30T17:11:48Z

avsnitt

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2016 kl. 17:11
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb\| Hav-Jenta.jpg \| Dette er «Hav-Jenta» tidlegare «Sørbøen», me ser at fiskerinummeret ikkje er endra endå.}}		{{thumb\| Hav-Jenta.jpg \| Dette er «Hav-Jenta» tidlegare «Sørbøen», me ser at fiskerinummeret ikkje er endra endå.}}
	MB «Sørbøen» N-4-ME, var bygd i 1976 ved Rana Båtfabrikk for Karl Normann Meløysund, 8176 Grønøy. «Sørbøen» var Byggnr. 421 frå Rana Båtfabrikk og nr. 6 av Rana 66 serien. Kjenningssignal: LDOA. I fiskeriregisteret for 1980 står båten med desse måla 20,2-5,9-2,4, (L-Br-Dj).		MB «Sørbøen» N-4-ME, var bygd i 1976 ved Rana Båtfabrikk for Karl Normann Meløysund, 8176 Grønøy. «Sørbøen» var Byggnr. 421 frå Rana Båtfabrikk og nr. 6 av Rana 66 serien. Kjenningssignal: LDOA. I fiskeriregisteret for 1980 står båten med desse måla 20,2-5,9-2,4, (L-Br-Dj).
			== Om båten ==
	I Fiskets Gang nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.		I Fiskets Gang nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.
	{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN » som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten pasert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli,- penger er ikkje alt her i livet.}}		{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN » som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten pasert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli,- penger er ikkje alt her i livet.}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 21:59
Linje 44:		Linje 44:
	*1915- Bygget ved Jens O. Nerhus i Ølve, Hardanger for Hans Goksør m/fl., Runde. Lengden var 35 fot, og motoren var en Rekord på 20 hk. Navnet var “Forsøk”.		*1915- Bygget ved Jens O. Nerhus i Ølve, Hardanger for Hans Goksør m/fl., Runde. Lengden var 35 fot, og motoren var en Rekord på 20 hk. Navnet var “Forsøk”.
	*1920- Tildelt følgende fiskerinummer: M-177-HØ (Herøy).		*1920- Tildelt følgende fiskerinummer: M-177-HØ (Herøy).
	*1937- Omdøpt til ~~“Vestøy”~~.		*1937- Omdøpt til «Vestøy».
	*1940- Ombygget/forlenget til 41 fot, og motoren ble skiftet ut med en Rapp på 29 hk.		*1940- Ombygget/forlenget til 41 fot, og motoren ble skiftet ut med en Rapp på 29 hk.
	*1942- Forlenget til 58 fot, og motoren ble skiftet ut med en Rapp på 50 hk.		*1942- Forlenget til 58 fot, og motoren ble skiftet ut med en Rapp på 50 hk.
	*1951- Motoren skiftet ut med en Rapp på 125 hk.		*1951- Motoren skiftet ut med en Rapp på 125 hk.
	*1958- Solgt til Karl Leite m/fl., Averøy. Nytt fiskerinummer blir M-240-BS (Bremsnes).		*1958- Solgt til Karl Leite m/fl., [[Averøy]]. Nytt fiskerinummer blir M-240-BS (Bremsnes).
	*1962- Omdøpt til ~~“Vingholm”~~.		*1962- Omdøpt til «Vingholm».
	*1965- Motoren ble skiftet ut med en Normo på 210 hk.		*1965- Motoren ble skiftet ut med en Normo på 210 hk.
	*1966- Kommunesammenslåinger, og nytt fiskerinummer ble M-47-AV (Averøy).		*1966- Kommunesammenslåinger, og nytt fiskerinummer ble M-47-AV (Averøy).
	*1968- Solgt til Karl N. Meløysund m/fl., Grønøy. Nytt fiskerinummer ble N-477-ME (Meløy). Omdøpt til ~~«“Sørbøen”»~~.		*1968- Solgt til Karl N. Meløysund m/fl., Grønøy. Nytt fiskerinummer ble N-477-ME (Meløy). Omdøpt til «Sørbøen».
	*1974- Motoren ble skiftet ut med en Caterpillar på 425 hk.		*1974- Motoren ble skiftet ut med en Caterpillar på 425 hk.
	*1976- Omdøpt til ~~“Tokai”~~, og solgt til Albert K. Meløysund, Grønøy.		*1976- Omdøpt til «Tokai», og solgt til Albert K. Meløysund, Grønøy.
	*1983- Solgt til Tor Fagervik, Hasvik. Nytt fiskerinummer ble F-76-HV (Hasvik).		*1983- Solgt til Tor Fagervik, Hasvik. Nytt fiskerinummer ble F-76-HV (Hasvik).
	*2006- Solgt til Karl Raymond Andersen, Hammerfest. Nytt fiskerinummer ble F-201-H (Hammerfest).		*2006- Solgt til Karl Raymond Andersen, Hammerfest. Nytt fiskerinummer ble F-201-H (Hammerfest).
	*2007- Solgt til Rune Blaschek, Sandefjord, beholder fiskerinummeret.		*2007- Solgt til Rune Blaschek, Sandefjord, beholder fiskerinummeret.
	2008- Ute av merkeregisteret.		*2008- Ute av merkeregisteret.

	==Bilder==		==Bilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 21:46
Linje 5:		Linje 5:
	== Om båten ==		== Om båten ==
	I ''[[Fiskets Gang]]'' nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.		I ''[[Fiskets Gang]]'' nr. 24 – 1. desember 1977 står å lese om suksess for Ranabåt.
	{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN» som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten passert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli,- penger er ikkje alt her i livet.}}		{{Sitat\|Karl Normann Meløysund frå Grønøy i Meløy kommune har fiska for 1,5 millioner med m/s «SØRBØEN» som han overtok frå Rana Båtfabrikk på Hemnesberget for eit år sidan. Det er vesentleg seinotfiske Meløysund og mannskapet hans på seks har dreve med. Frå januar til oktober har mannskapslotten passert kr 100 000. Det må gjerast merksam på at Meløysund og karane hans tok seg ferie frå midten av april og til slutten av juli, - penger er ikkje alt her i livet.}}

	Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, ~~"Båter~~ bygd på Hemnesberget m/~~omland"~~. Dette går inn i bakgrunnsoffet om «Sørbøen».		Etter kvart kjem det fram meir opplysningar om «Sørbøen» serleg frå båtmiljøet på Hemnesberget. Dei har mykje bilder og stoff, vonar dei finn det tenleg å leggje det ut på Lokalhistoriewiki slik at eit større publikum får ta del. 31. mai 2015 la Stein Dahlberg, Hemnesberget ut denne på nettstedet, «Båter bygd på Hemnesberget m/omland». Dette går inn i bakgrunnsoffet om «Sørbøen».

	{{Sitat\|Under et hyggelig besøk hos John Sande i går fikk jeg se en flott modell av «Sørbøen». Denne er laget av John's bror Kyrre Sande. Legg merke til alle detaljene.		{{Sitat\|Under et hyggelig besøk hos John Sande i går fikk jeg se en flott modell av «Sørbøen». Denne er laget av John's bror Kyrre Sande. Legg merke til alle detaljene.
Linje 13:		Linje 13:
	Både John og Kyrre var med og bygde denne båten på Skipsbyggeriet. John fortalte at han var den som konstruerte rekka og trålerbakken, mens Kyrre laget styrhuset. Legg merke til at rekka svinger noe mer opp forover enn vanlig, slik at trålerbakken blir mindre ruvende.		Både John og Kyrre var med og bygde denne båten på Skipsbyggeriet. John fortalte at han var den som konstruerte rekka og trålerbakken, mens Kyrre laget styrhuset. Legg merke til at rekka svinger noe mer opp forover enn vanlig, slik at trålerbakken blir mindre ruvende.
	Kyrre var den faste aluminiums-sveiseren på skipsbyggeriet, og han konstruerte også det meste av overbygg, rekker og rigg.		Kyrre var den faste aluminiums-sveiseren på skipsbyggeriet, og han konstruerte også det meste av overbygg, rekker og rigg.
	John Sande var født 6 .juli 1924.		John Sande var født 6. juli 1924.
	Han begynte sin arbeidskarriere i båtbyggermiljøet i 12-års alderen som fyrbøter på steamkjelen (for steaming av båtplank) i Vedå-brygga.		Han begynte sin arbeidskarriere i båtbyggermiljøet i 12-års alderen som fyrbøter på steamkjelen (for steaming av båtplank) i Vedå-brygga.
	I 1938 begynte han å jobbe hos Nils Roghell sammen med kameraten John Sørensen. Jobben var å "tulle på spikeren" og lønna var 10 øre timen. Han jobbet hos Nils Roghell til 1945, og hadde da lært det meste av båtbyggerkunsten.		I 1938 begynte han å jobbe hos Nils Roghell sammen med kameraten John Sørensen. Jobben var å «[[Ord_og_uttrykk_knytt_til_kravellbygging#Skjeggbolt\|tulle på spikeren]]» og lønna var 10 øre timen. Han jobbet hos Nils Roghell til 1945, og hadde da lært det meste av båtbyggerkunsten.
	Etter en kort periode hos Kåre Hansen på Sund, tok han på seg et reparasjonsoppdrag på Træna i 1946, sammen med John Sørensen og Alf Iversen. Det var en større reparasjon av en 58 fots Vedå-kutter.		Etter en kort periode hos Kåre Hansen på Sund, tok han på seg et reparasjonsoppdrag på Træna i 1946, sammen med John Sørensen og Alf Iversen. Det var en større reparasjon av en 58 fots Vedå-kutter.
	Etter dette begynte han å arbeide i båtskøtet til sin far Ivar Sande, og fortsatte senere alene når faren trakk seg tilbake. Her ble det bygget båter opp til 28 fot, begrenset av skøtets størrelse. John laget her selv til sammen 120 båter fra 16-28 fot.		Etter dette begynte han å arbeide i båtskøtet til sin far Ivar Sande, og fortsatte senere alene når faren trakk seg tilbake. Her ble det bygget båter opp til 28 fot, begrenset av skøtets størrelse. John laget her selv til sammen 120 båter fra 16-28 fot.
	Han jobbet også noen år midt på 70 tallet på skipsbyggeriet (Rana Båtfabrikk).		Han jobbet også noen år midt på 70-tallet på skipsbyggeriet (Rana Båtfabrikk).
	John var en av de første på Hemnes som lærte seg plastbåtbygging etter et kurs i Oslo først på 60-tallet, og han laget modellene til de første Rana Plast-båtene (Præsteng), 14 - 15 og 16 fotinger. Han laget også en modell for Rana Båtfabrikk: 15 fot Skipper}}.		John var en av de første på Hemnes som lærte seg plastbåtbygging etter et kurs i Oslo først på 60-tallet, og han laget modellene til de første Rana Plast-båtene (Præsteng), 14 - 15 og 16-fotinger. Han laget også en modell for Rana Båtfabrikk: 15 fot Skipper}}.

	I samtale med John Sande fekk me klarheit i korleis båten var innreidd. Messe var i ~~b.b.~~gang. Lugar framme under dekk var innreidd m to dobbelkøyer på ~~s.b.~~ og to enkelt køyer på ~~b.b~~.		I samtale med John Sande fekk me klarheit i korleis båten var innreidd. Messe var i babords gang. Lugar framme under dekk var innreidd med to dobbelkøyer på styrbord og to enkelt-køyer på babords.
	Huda var av furu og spikra, støytboltar på vanleg vis slik som på dobling spant, og alle nater var limde med eikelister. Finn nokon feil i det som vart oppfatta på telefon gjer vel å meld attende!		Huda var av furu og spikra, støytboltar på vanleg vis slik som på dobling spant, og alle nater var limde med eikelister. Finn nokon feil i det som vart oppfatta på telefon gjer vel å meld attende!