Maana - Sideversjonshistorikk

Ola Alsvik: Lenke. Bokhylla

2019-10-09T10:09:41Z

Lenke. Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 10:09
Linje 42:		Linje 42:
	*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008021200030}}		*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008021200030}}
	*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.		*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.
	*Flo, Idar (red.): ''Norsk presses historie 1660-2010'', bind 4, Universitetsforlaget 2010.		*Flo, Idar (red.): ''Norsk presses historie 1660-2010'', bind 4, Universitetsforlaget 2010.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2012070305064}}
	*Folketellingen 1910.		*Folketellingen 1910.
	*Furre, Berge: ''Norsk historie 1905-1940'', Det Norske Samlaget 1972.		*Furre, Berge: ''Norsk historie 1905-1940'', Det Norske Samlaget 1972.

Ola Alsvik: Korr, lenke Bokhylla

2019-10-09T09:57:10Z

Korr, lenke Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 09:57
Linje 40:		Linje 40:
	*''Arbeidernes leksikon'', bind IV, Oslo 1934.		*''Arbeidernes leksikon'', bind IV, Oslo 1934.
	*Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, ''På klassekampens grunn'' (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111301073}}		*Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, ''På klassekampens grunn'' (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111301073}}
	*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.		*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008021200030}}
	*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.		*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.
	*Flo, Idar (red.): ''Norsk presses historie 1660-2010'', bind 4, ~~universitetsforlaget~~ 2010.		*Flo, Idar (red.): ''Norsk presses historie 1660-2010'', bind 4, Universitetsforlaget 2010.
	*Folketellingen 1910.		*Folketellingen 1910.
	*Furre, Berge: ''Norsk historie 1905-1940'', Det Norske Samlaget 1972.		*Furre, Berge: ''Norsk historie 1905-1940'', Det Norske Samlaget 1972.

Ola Alsvik: Korr. og tillegg.

2019-10-09T09:47:40Z

Korr. og tillegg.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 09:47
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Maana 01.jpg\|Forsida til første nummer av ''Maana'', som kom ut 11. august 1917.\|Nasjonalbiblioteket, Oslo}}		<onlyinclude>{{thumb\|Maana 01.jpg\|Forsida til første nummer av ''Maana'', som kom ut 11. august 1917.\|Nasjonalbiblioteket, Oslo}}
	'''[[Maana]]''' var et ukeblad som ble utgitt på [[Rjukan]], [[Tinn kommune]], i to perioder, først fra 1917 til 1919, og senere fra 1921 til 1922. ~~Bladets redaktør~~ og hovedbidragsyter var i begge perioder Ludvig B. Aas, som sympatiserte med [[syndikalisme\|den syndikalistiske retning]] innenfor arbeiderbevegelsen. Den syndikalistiske ideologien satte sitt preg på avisa gjennom alle år den ble utgitt, men kanskje særlig i den siste utgivelsesperioden, da ukebladet også offisielt var et organ for den syndikalistiske grupperinga på Rjukan, Rjukan lokale Samorganisasjon. Samtidig var redaktør Aas en mann med brede interesser ~~kombinert~~ med en lett, satirisk og underholdende ~~skrivestil~~, ~~som~~ gjorde at bladet fikk en levende form og stor innholdsmessig bredde. Men den syndikalistiske retningen svant tidlig hen på Rjukan, og allerede høsten 1922 ble avisa lagt ned. Aas utvandret så til [[Brasil]] våren 1923, men døde der etter kort tid, 49 år gammel.</onlyinclude>		'''[[Maana]]''' var et ukeblad som ble utgitt på [[Rjukan]], [[Tinn kommune]]. Bladet ble utgitt i to perioder, først fra 1917 til 1919, og senere fra 1921 til 1922. Redaktør og hovedbidragsyter var i begge perioder Ludvig B. Aas, som sympatiserte med [[syndikalisme\|den syndikalistiske retning]] innenfor arbeiderbevegelsen. Den syndikalistiske ideologien satte sitt preg på avisa gjennom alle år den ble utgitt, men kanskje særlig i den siste utgivelsesperioden, da ukebladet også offisielt var et organ for den syndikalistiske grupperinga på Rjukan, Rjukan lokale Samorganisasjon. Samtidig var redaktør Aas en mann med brede interesser, som i kombinasjon med en lett, satirisk og underholdende forfatterstil, gjorde at bladet fikk en levende form og stor innholdsmessig bredde. Men den syndikalistiske retningen svant tidlig hen på Rjukan, og allerede høsten 1922 ble avisa lagt ned. Aas utvandret så til [[Brasil]] våren 1923, men døde der etter kort tid, 49 år gammel.</onlyinclude>

	== To historier i ett liv ==		== To historier i ett liv ==

Ola Alsvik: Endring - lenke

2019-09-02T11:39:22Z

Endring - lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 11:39
Linje 39:		Linje 39:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*''Arbeidernes leksikon'', bind IV, Oslo 1934.		*''Arbeidernes leksikon'', bind IV, Oslo 1934.
	*Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, ''På klassekampens grunn'' (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.{{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digibok_2011052404063~~}}		*Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, ''På klassekampens grunn'' (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007111301073}}
	*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.		*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.
	*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.		*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.

Ola Alsvik: Lenke - NB

2019-09-02T11:33:32Z

Lenke - NB

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. sep. 2019 kl. 11:33
Linje 39:		Linje 39:
	== Litteratur og kilder ==		== Litteratur og kilder ==
	*''Arbeidernes leksikon'', bind IV, Oslo 1934.		*''Arbeidernes leksikon'', bind IV, Oslo 1934.
	*Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, ''På klassekampens grunn'' (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.		*Bjørnson, Øyvind: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge'', bind 2, ''På klassekampens grunn'' (1900-1920), Tiden Norsk Forlag 1990.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2011052404063}}
	*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.		*Christensen, Pål: ''Ishavsfolk, arbeidsfolk og fintfolk''. ''Tromsø gjennom 10 000 år'', bind 3, Tromsø kommune 1995.
	*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.		*Dahl, Helge: ''Rjukan'', bind 1. Fram til 1920, Tinn kommune 1983.

PaulVIF på 21. mar. 2019 kl. 07:37

2019-03-21T07:37:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2019 kl. 07:37
Linje 6:		Linje 6:

	== Samfunnet Rjukan – radikalisering og fagopposisjon ==		== Samfunnet Rjukan – radikalisering og fagopposisjon ==
	{{thumb\|Red Ludvig Aas.JPG\|Ludvig Aas tegnet av Viggo Fauske. Aas var i den første utgivelsesperioden til ukebladet ''Maana'' både redaktør, utgiver og viktigste bidragsyter\|Viggo Fauske}}Da Ludvig Aas kom til Rjukan, hadde lokalsamfunnet gjennomgått en rekke store og opprivende faglige konflikter: I 1908 hadde det vært streik ved salpeterfabrikken, i 1911 lockout, i 1912 streiket arbeiderne igjen, og samme år som familien Aas kom, i 1916, var det på nytt arbeidskonflikt. Verdenskrigen som brøt ut i 1914, forsterket det politiske og sosiale spenningsnivået i lokalsamfunnet, i første omgang fordi krigen førte til arbeidsløshet og i neste runde fordi den forårsaket dyrtid og matmangel.<ref>Heidar 1976: s. 186.</ref> Konfliktene radikaliserte arbeiderbevegelsen på stedet. I 1915 hadde Rjukan faglige samorganisasjon sluttet seg til [https://snl.no/Fagopposisjonen_av_1911 Fagopposisjonen av 1911], den radikale retningen innen arbeiderbevegelsen.<ref>Bjørnson 1990: s. 408-431. Furre 1972. s. 105f.</ref> Fagopposisjonen gikk blant annet inn for sterkere kampmidler i arbeidskonflikter – som sympatistreik, boikott, obstruksjon og sabotasje – og nye organisasjonsformer – som flyttet makt fra sentralt LO-hold til lokale samorganisasjoner. Høsten 1915 engasjerte Rjukan faglige Samorganisasjon den radikale agitatoren og avismannen [[Peder Kaasmoli]], som var påvirket av syndikalistisk tenkning. Kaasmoli reiste rundt i distriktet, vervet medlemmer til arbeiderbevegelsens organisasjoner, holdt taler og foredrag og skrev i aviser og brosjyrer.<ref>Om Kaaslimo, se Christensen 1995: s. 348ff., s. 357ff., se også artikkel i Arbeidernes leksikon 1936: s. 939.</ref> Kaasmoli fyrte opp under spenningsforholdet mellom Norsk Hydro og arbeiderbevegelsen på Rjukan.<ref>Dahl 1983: s. 297.</ref>		{{thumb\|Red Ludvig Aas.JPG\|Ludvig Aas tegnet av Viggo Fauske. Aas var i den første utgivelsesperioden til ukebladet ''Maana'' både redaktør, utgiver og viktigste bidragsyter\|Viggo Fauske}}Da Ludvig Aas kom til Rjukan, hadde lokalsamfunnet gjennomgått en rekke store og opprivende faglige konflikter: I 1908 hadde det vært streik ved salpeterfabrikken, i 1911 lockout, i 1912 streiket arbeiderne igjen, og samme år som familien Aas kom, i 1916, var det på nytt arbeidskonflikt. Verdenskrigen som brøt ut i 1914, forsterket det politiske og sosiale spenningsnivået i lokalsamfunnet, i første omgang fordi krigen førte til arbeidsløshet og i neste runde fordi den forårsaket [[dyrtid]] og matmangel.<ref>Heidar 1976: s. 186.</ref> Konfliktene radikaliserte arbeiderbevegelsen på stedet. I 1915 hadde Rjukan faglige samorganisasjon sluttet seg til [https://snl.no/Fagopposisjonen_av_1911 Fagopposisjonen av 1911], den radikale retningen innen arbeiderbevegelsen.<ref>Bjørnson 1990: s. 408-431. Furre 1972. s. 105f.</ref> Fagopposisjonen gikk blant annet inn for sterkere kampmidler i arbeidskonflikter – som sympatistreik, boikott, obstruksjon og sabotasje – og nye organisasjonsformer – som flyttet makt fra sentralt LO-hold til lokale samorganisasjoner. Høsten 1915 engasjerte Rjukan faglige Samorganisasjon den radikale agitatoren og avismannen [[Peder Kaasmoli]], som var påvirket av syndikalistisk tenkning. Kaasmoli reiste rundt i distriktet, vervet medlemmer til arbeiderbevegelsens organisasjoner, holdt taler og foredrag og skrev i aviser og brosjyrer.<ref>Om Kaaslimo, se Christensen 1995: s. 348ff., s. 357ff., se også artikkel i Arbeidernes leksikon 1936: s. 939.</ref> Kaasmoli fyrte opp under spenningsforholdet mellom Norsk Hydro og arbeiderbevegelsen på Rjukan.<ref>Dahl 1983: s. 297.</ref>

	Da det brøt ut streik våren 1916 og alt arbeid ved Hydros anlegg på Rjukan ble lagt ned, var stemningen blant arbeiderne orientert mot aksjon og handling – i tråd med fagopposisjonens anbefalinger. Hydros ledelse ga ikke etter, og LO sentralt svarte med å trekke ut stadig flere grupper av arbeidsfolk i sympatistreik – også i tråd med fagopposisjonens linje. Optimismen og kampviljen økte på Rjukan. Men arbeidsgiverne svarte med å varsle generallockout fra begynnelsen av juni, og dette fikk regjeringen til å be Stortinget om vedta en voldgiftslov. På Rjukan vokste det fram en sterk overbevisning om at LO nå ville sette hardt mot hardt og gå til generalstreik. Det skjedde ikke. Loven ble vedtatt og sanksjonert, og LO bestemte seg for å heve proteststreiken. Vedtaket kom uventet på Samorganisasjonen på Rjukan, men den valgte å bøye seg. Etter et fem timer langt møte i Folkets hus vedtok et flertall av de organiserte å følge LO sentralt. Misnøyen med LOs kompromisspolitikk og forhandlingslinje var imidlertid stor, og mange innenfor arbeiderbevegelsen i Rjukan søkte etter ideologiske og politiske alternativer til venstre for det LO sentralt representerte.		Da det brøt ut streik våren 1916 og alt arbeid ved Hydros anlegg på Rjukan ble lagt ned, var stemningen blant arbeiderne orientert mot aksjon og handling – i tråd med fagopposisjonens anbefalinger. Hydros ledelse ga ikke etter, og LO sentralt svarte med å trekke ut stadig flere grupper av arbeidsfolk i sympatistreik – også i tråd med fagopposisjonens linje. Optimismen og kampviljen økte på Rjukan. Men arbeidsgiverne svarte med å varsle generallockout fra begynnelsen av juni, og dette fikk regjeringen til å be Stortinget om vedta en voldgiftslov. På Rjukan vokste det fram en sterk overbevisning om at LO nå ville sette hardt mot hardt og gå til generalstreik. Det skjedde ikke. Loven ble vedtatt og sanksjonert, og LO bestemte seg for å heve proteststreiken. Vedtaket kom uventet på Samorganisasjonen på Rjukan, men den valgte å bøye seg. Etter et fem timer langt møte i Folkets hus vedtok et flertall av de organiserte å følge LO sentralt. Misnøyen med LOs kompromisspolitikk og forhandlingslinje var imidlertid stor, og mange innenfor arbeiderbevegelsen i Rjukan søkte etter ideologiske og politiske alternativer til venstre for det LO sentralt representerte.

PaulVIF på 1. apr. 2018 kl. 09:42

2018-04-01T09:42:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2018 kl. 09:42
Linje 13:		Linje 13:
	Dette var konteksten som klamret seg om Ludvig B. Aas da han kom til Rjukan i 1916: En generelt misfornøyd og delvis desillusjonert arbeiderbevegelse, der mange var på leting etter nye måter å forstå den sosiale og politiske virkeligheten. Aas hadde mye å tilby dem: Typografen med erfaring som redaktør og trykker, startet avisa Maana, som ble et organ for syndikalistisk tenkning og praksis i en mye reinere og mer gjennomført utgave enn den Fagopposisjonen av 1911 eller Rjukan faglige Samorganisasjon representerte. Det første nummeret av avisa eller ukebladet kom ut den 11. august 1917. Bare i løpet av noen måneder fikk Maana mange abonnenter, og redaktøren kunne i desember samme år stolt fortelle at opplaget var mer enn 1600. Avisa ble også distribuert og lest utenfor Rjukan, og etter hvert tegnet til og med Norsk Hydro et abonnement. Maana var et organ det var viktig å holde seg orientert om – også for ideologiske og politiske motstandere.		Dette var konteksten som klamret seg om Ludvig B. Aas da han kom til Rjukan i 1916: En generelt misfornøyd og delvis desillusjonert arbeiderbevegelse, der mange var på leting etter nye måter å forstå den sosiale og politiske virkeligheten. Aas hadde mye å tilby dem: Typografen med erfaring som redaktør og trykker, startet avisa Maana, som ble et organ for syndikalistisk tenkning og praksis i en mye reinere og mer gjennomført utgave enn den Fagopposisjonen av 1911 eller Rjukan faglige Samorganisasjon representerte. Det første nummeret av avisa eller ukebladet kom ut den 11. august 1917. Bare i løpet av noen måneder fikk Maana mange abonnenter, og redaktøren kunne i desember samme år stolt fortelle at opplaget var mer enn 1600. Avisa ble også distribuert og lest utenfor Rjukan, og etter hvert tegnet til og med Norsk Hydro et abonnement. Maana var et organ det var viktig å holde seg orientert om – også for ideologiske og politiske motstandere.

	Både innholdet og formen til Maana var original. Ukeavisa var en slags krysning mellom politisk opplysnings- og agitasjonsblad, kulturtidsskrift, lokalavis og vittighetsblad. Navnet Maana henspilte på elva ved samme navn som rant gjennom Vestfjorddalen; akkurat som den strie og friske elva skylte bort ureinheter og renset opp langs sitt ville løp, skulle også ukeavisa rydde bort politisk og sosial styggedom og gjøre lokalsamfunnet friskere og bedre, sa redaktøren. I det første nummeret kunngjorde Aas at organet skulle ta seg frihet til å behandle alvorlige problemer på en skjemtsom måte. Slik kunne skadelige «hydrobasiller» og annen uheldig innflytelse fra solløse dager, søvnløse netter og snobbete tilbøyeligheter drives på flukt, slo redaktøren fast. Aas hadde sjøl – på sitt beste – en stil som forente det alvorstunge med det satirisk elegante, men det siste kunne mange ganger svinge over i det plumpe og grovkornede. Mente i alle fall kritikerne. Ukebladet trakk også til seg mange dyktige medarbeidere fra det sosialt sammensatte miljøet i Rjukan. En av dem var musikeren og komponisten Maurice Sommerfelt – opprinnelig fransk – som var ansatt ved kinematografen i Folkets Hus, og som dessuten dirigerte Rjukan Fagforenings Sangkor og Rjukan Damekor.<ref>Utklippsbok 1087: s. 84.</ref> Sommerfelt var musikkmedarbeider i ukebladet. En annen viktig bidragsyter var Reinhart Neymann som var litteraturanmelder og som sjøl skrev føljetonger til bladet. En tredje nøkkelmedarbeider var tegneren Ivar Tøsti, «som leverte et helt galleri av artige tegninger både av folk og fe»,<ref>Dahl 1983: s. 263.</ref> ifølge Helge Dahl, en av Rjukans sentrale historikere.		Både innholdet og formen til Maana var original. Ukeavisa var en slags krysning mellom politisk opplysnings- og agitasjonsblad, kulturtidsskrift, lokalavis og vittighetsblad. Navnet Maana henspilte på [[Måna (Tinn)\|elva ved samme navn]] som rant gjennom [[Vestfjorddalen]]; akkurat som den strie og friske elva skylte bort ureinheter og renset opp langs sitt ville løp, skulle også ukeavisa rydde bort politisk og sosial styggedom og gjøre lokalsamfunnet friskere og bedre, sa redaktøren. I det første nummeret kunngjorde Aas at organet skulle ta seg frihet til å behandle alvorlige problemer på en skjemtsom måte. Slik kunne skadelige «hydrobasiller» og annen uheldig innflytelse fra solløse dager, søvnløse netter og snobbete tilbøyeligheter drives på flukt, slo redaktøren fast. Aas hadde sjøl – på sitt beste – en stil som forente det alvorstunge med det satirisk elegante, men det siste kunne mange ganger svinge over i det plumpe og grovkornede. Mente i alle fall kritikerne. Ukebladet trakk også til seg mange dyktige medarbeidere fra det sosialt sammensatte miljøet i Rjukan. En av dem var musikeren og komponisten Maurice Sommerfelt – opprinnelig fransk – som var ansatt ved kinematografen i Folkets Hus, og som dessuten dirigerte Rjukan Fagforenings Sangkor og Rjukan Damekor.<ref>Utklippsbok 1087: s. 84.</ref> Sommerfelt var musikkmedarbeider i ukebladet. En annen viktig bidragsyter var Reinhart Neymann som var litteraturanmelder og som sjøl skrev føljetonger til bladet. En tredje nøkkelmedarbeider var tegneren Ivar Tøsti, «som leverte et helt galleri av artige tegninger både av folk og fe»,<ref>Dahl 1983: s. 263.</ref> ifølge Helge Dahl, en av Rjukans sentrale historikere.

	Aas etablerte Maana mens han var ansatt i Rjukan Dagblad som typograf. Dobbeltrollen som ansatt i ett presseorgan og redaktør i et annet, førte sjølsagt med seg problemer. Aas ble oppsagt allerede i september 1917, bare noen uker etter at Maanas første nummer så dagens lys.<ref>Dahl 1983: samme side.</ref> Oppsigelsen gjorde ham friere i redaktørrollen, men gjorde også at den store familien Aas fikk en mer usikker økonomisk og sosial situasjon. Det politisk radikale ukebladet ble imidlertid løftet opp og fram av Den russiske revolusjon seinere på høsten samme år, og ukebladet gjennomlevde en medgangsperiode gjennom 1918. Men marginene var små. Ukebladet slet blant annet med en ustabil trykkerisituasjon. De første månedene ble Maana trykket i Notodden, i Teledølens trykkeri, seinere måtte en flytte trykkingen til Skien – først til underholdningsbladet Kikuts lokaler, deretter til Holloes boktrykkeri samme sted.<ref>Dahl 1983: s. 265.</ref>		Aas etablerte Maana mens han var ansatt i Rjukan Dagblad som typograf. Dobbeltrollen som ansatt i ett presseorgan og redaktør i et annet, førte sjølsagt med seg problemer. Aas ble oppsagt allerede i september 1917, bare noen uker etter at Maanas første nummer så dagens lys.<ref>Dahl 1983: samme side.</ref> Oppsigelsen gjorde ham friere i redaktørrollen, men gjorde også at den store familien Aas fikk en mer usikker økonomisk og sosial situasjon. Det politisk radikale ukebladet ble imidlertid løftet opp og fram av Den russiske revolusjon seinere på høsten samme år, og ukebladet gjennomlevde en medgangsperiode gjennom 1918. Men marginene var små. Ukebladet slet blant annet med en ustabil trykkerisituasjon. De første månedene ble Maana trykket i Notodden, i Teledølens trykkeri, seinere måtte en flytte trykkingen til Skien – først til underholdningsbladet Kikuts lokaler, deretter til Holloes boktrykkeri samme sted.<ref>Dahl 1983: s. 265.</ref>

Cnyborg på 27. jan. 2016 kl. 13:42

2016-01-27T13:42:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2016 kl. 13:42
Linje 60:		Linje 60:
	[[Kategori:Opphør i 1922]]		[[Kategori:Opphør i 1922]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Kallrustad: Utdrag, overskrift-typer, F2

2015-11-26T10:02:14Z

Utdrag, overskrift-typer, F2

Vis endringer

Aslak Kittelsen: kat.

2015-11-26T09:54:37Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2015 kl. 09:54
Linje 54:		Linje 54:

	[[Kategori:Tinn kommune]]		[[Kategori:Tinn kommune]]
			[[Kategori:Rjukan]]
	[[Kategori:Aviser]]		[[Kategori:Aviser]]
	[[Kategori:Etableringer i 1917]]		[[Kategori:Etableringer i 1917]]
	[[Kategori:Opphør i 1922]]		[[Kategori:Opphør i 1922]]