Madam Juells løkkehus - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 17. jun. 2023 kl. 12:42

2023-06-17T12:42:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}		{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}
	{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}		{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. ~~Dette huset~~ hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til dennes nr. 82, rett øst for [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]]s utløp i [[Frognerkilen]] og [[Tostrups løkke]] på den andre siden av veien.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]] og var et av de første som kom til Norsk Folkemuseum. Huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til dennes nr. 82, rett øst for [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]]s utløp i [[Frognerkilen]] og [[Tostrups løkke]] på den andre siden av veien.

	Bygningen ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		Bygningen ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
Linje 7:		Linje 7:
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom i 1872.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom i 1872.

	Madam Juells løkkehus ~~var et~~ av ~~de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum.~~ [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i ~~1899 og~~ solgte det til museet ~~i 1920~~. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.		Madam Juells løkkehus ble solgt av hennes sønn i 1897, og [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat og fikke det flyttet til folkemuseets område i 1898. I 1920 solgte han det til museet. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.

	Bygningen er forskriftsfredet.		Bygningen er forskriftsfredet.
Linje 13:		Linje 13:
	==Kilde==		==Kilde==
	*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
			* [https://oslobyleksikon.no/side/Madame_Juells_l%C3%B8kke Madame Juells løkke] i ''[[Oslo byleksikon]]''
	* {{kulturminne\|137432}}		* {{kulturminne\|137432}}

Linje 18:		Linje 19:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Skarpsno (Oslo)]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]		[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]

PaulVIF på 17. jun. 2023 kl. 12:22

2023-06-17T12:22:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}		{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}
	{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}		{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til dennes nr. 82. ~~Det~~ ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til dennes nr. 82, rett øst for [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]]s utløp i [[Frognerkilen]] og [[Tostrups løkke]] på den andre siden av veien.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.
			Bygningen ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.

			Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom i 1872.

	Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.		Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.

PaulVIF på 17. jun. 2023 kl. 09:32

2023-06-17T09:32:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 09:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}		{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}
	{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}		{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til dennes nr. 82. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.

PaulVIF på 16. jun. 2023 kl. 09:32

2023-06-16T09:32:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 09:32
Linje 5:		Linje 5:

	Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.		Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.

			Bygningen er forskriftsfredet.

	==Kilde==		==Kilde==
	*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
			* {{kulturminne\|137432}}

			{{Artikkelkoord\|59.90693\|N\|10.68727\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
Linje 14:		Linje 18:
	[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]		[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
			[[Kategori:Freda bygninger]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 16. jun. 2023 kl. 09:28

2023-06-16T09:28:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}		{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}
			{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.

PaulVIF på 16. jun. 2023 kl. 09:19

2023-06-16T09:19:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 09:19
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.
Linje 9:		Linje 10:
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Frogner]]		[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]		[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
	[[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Byløkker]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 16. jun. 2023 kl. 08:44

2023-06-16T08:44:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2023 kl. 08:44
Linje 2:		Linje 2:
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.

	Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall]] kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.		Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.

	==Kilde==		==Kilde==
	*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		*Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

	[[Kategori:Oslo kommune]][[Kategori:Bydel Frogner]][[Kategori:Norsk Folkemuseum]][[Kategori:Byløkker]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Bydel Frogner]]
			[[Kategori:Norsk Folkemuseum]]
			[[Kategori:Byløkker]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 15. jun. 2023 kl. 15:04

2023-06-15T15:04:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 15:04
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.

PaulVIF på 15. jun. 2023 kl. 14:58

2023-06-15T14:58:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 14:58
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.

PaulVIF på 15. jun. 2023 kl. 14:39

2023-06-15T14:39:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2023 kl. 14:39
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken [[Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien]]. Det ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.		Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jun. 2023 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}		{{thumb\|Terningbekken Direktørboligen bygning nr. 241 Norsk Folkemuseum.png\|Direktør [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] utenfor bygningen mot hagen mens det var hans bolig på [[Norsk Folkemuseum]].\|[[Jenny Arnesen]]/[[Norsk Folkemuseum]]\|1929}}
	{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}		{{thumb\|NF241 Terningbekken av Lars Roede.jpg\|Fløyen med inngangspartiet\|Lars Roede\|2011}}
	'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til dennes nr. 82. ~~Det~~ ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.		'''[[Madam Juells løkkehus]]''' ligger til venstre for inngangen til [[Norsk Folkemuseum]]. Dette huset hørte tidligere til løkken og tidligere husmannsplassen [[Terningbekken under Frogner\|Terningbekken]] under [[Frogner hovedgård]] og lå ved krysset [[Tostrup terrasse]]-[[Drammensveien (Oslo)\|Drammensveien]] til dennes nr. 82, rett øst for [[Terningbekken (bekk)\|Terningbekken]]s utløp i [[Frognerkilen]] og [[Tostrups løkke]] på den andre siden av veien.
	Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom.
			Bygningen ble tegnet i 1830-årene av datidens store arkitekt, [[Christian Heinrich Grosch]], som også har tegnet [[Universitetet i Oslo\|Universitetet]], [[Norges Bank]], [[Det astronomiske observatorium (Oslo)\|Observatoriet]] og [[Basarene (Oslo)\|Basarene]]. Grunnplanen var nesten kvadratisk, med tre stuer på rad langs hovedfasaden og to soverom i andre etasje.

			Madam [[Anne Marie Juell]] ble tidlig enke og flyttet med fem små barn i 1836 til Terningbekken som helårsbolig. Etter at [[Drammensbanen]] ble anlagt i 1860-årene, mistet løkken kontakten med sjøen. En av beboerne skal ha stilt seg i skinnegangen i protest da det første toget kom i 1872.

	Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.		Madam Juells løkkehus var et av de første husene som ble kjøpt til Norsk Folkemuseum. [[Hans Aall (1869–1946)\|Hans Aall]] (1869–1946) kjøpte det privat i 1899 og solgte det til museet i 1920. Hans Aall bodde i huset til han døde. Det var direktørbolig for Folkemuseet fram til 1997, men brukes i dag som hybelhus for museets ansatte.