Magistratgården - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T11:19:52Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 11:19
Linje 27:		Linje 27:
	* {{kulturminne\|86152}}		* {{kulturminne\|86152}}

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Oslo sentrum]]		[[Kategori:Oslo sentrum]]

Roede: /* Galleri */ Mer fullstendig billedtekst

2021-05-09T09:54:11Z

Galleri: Mer fullstendig billedtekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 09:54
Linje 15:		Linje 15:
	==Galleri==		==Galleri==

	<gallery widths=250 heights=250>		<gallery widths="250" heights="250">
	Fil:Dronningensgt 11 - no-nb digifoto 20160127 00007 NB NS 000316C.jpg\|~~Fra bakgården~~. {{byline\|Narve Skarpmoen}}		Fil:Dronningensgt 11 - no-nb digifoto 20160127 00007 NB NS 000316C.jpg\|Bakgården med den revne sidefløyen sett mot forhusets sval av bindingsverk. {{byline\|Narve Skarpmoen}}
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF på 9. mai 2021 kl. 06:22

2021-05-09T06:22:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2021 kl. 06:22
Linje 9:		Linje 9:
	Gården hadde opprinnelig en langstrakt bakgård innover i kvartalet, med en murt sidefløy og flere bakbygninger av utmurt [[bindingsverk]].		Gården hadde opprinnelig en langstrakt bakgård innover i kvartalet, med en murt sidefløy og flere bakbygninger av utmurt [[bindingsverk]].

	Staten kjøpte bygningen i 1843, og til 1870 ble den brukt til kontorer for [[magistrat]]~~en i Christiania~~, derav navnet ''Magistratgården''. Den kom på private hender i 1870 og ble fredet i 1927. Selskapet som eide gården ville i 1930-årene rive bygningen og oppføre forretningsbebyggelse. En svak fredningslov kunne ikke hindre rivning, men etter en langvarig bevaringsstrid ble det funnet en kompromissløsning. Forhuset og en liten rest av bakgården ble bevart og overtatt av Oslo kommune, og eieren fikk tillatelse til å rive bakgårdsbebyggelsen og oppføre Oslos første høyhus.		Staten kjøpte bygningen i 1843, og til 1870 ble den brukt til kontorer for [[Christiania magistrat]], derav navnet ''Magistratgården''. Den kom på private hender i 1870 og ble fredet i 1927. Selskapet som eide gården ville i 1930-årene rive bygningen og oppføre forretningsbebyggelse. En svak fredningslov kunne ikke hindre rivning, men etter en langvarig bevaringsstrid ble det funnet en kompromissløsning. Forhuset og en liten rest av bakgården ble bevart og overtatt av Oslo kommune, og eieren fikk tillatelse til å rive bakgårdsbebyggelsen og oppføre Oslos første høyhus.

	Gården eies fremdeles av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder nå til i bygget.		Gården eies fremdeles av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder nå til i bygget.

Cnyborg på 5. apr. 2017 kl. 12:32

2017-04-05T12:32:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2017 kl. 12:32
Linje 12:		Linje 12:

	Gården eies fremdeles av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder nå til i bygget.		Gården eies fremdeles av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder nå til i bygget.

			==Galleri==

			<gallery widths=250 heights=250>
			Fil:Dronningensgt 11 - no-nb digifoto 20160127 00007 NB NS 000316C.jpg\|Fra bakgården. {{byline\|Narve Skarpmoen}}
			</gallery>

	==Litteratur==		==Litteratur==

Roede: Litt mer historie

2016-01-31T08:30:09Z

Litt mer historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2016 kl. 08:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Magistratsgaarden Oslo.jpg\|Magistratgården\|[[:Commons:User:Mahlum\|Mahlum]]}}		{{thumb\|Magistratsgaarden Oslo.jpg\|Magistratgården\|[[:Commons:User:Mahlum\|Mahlum]]}}
	{{thumb\|Magistratgården Oslo stein med initialer 1647.jpg\|Magistratgården. Initialene tilhører bygningens første eier og hans kone: '''H'''elge '''B'''ertel'''s'''en og '''A'''nne '''P'''ovels'''d'''atter '''T'''rane.}}		{{thumb\|Magistratgården Oslo stein med initialer 1647.jpg\|Magistratgården. Initialene tilhører bygningens første eier og hans kone: '''H'''elge '''B'''ertel'''s'''en og '''A'''nne '''P'''ovels'''d'''atter '''T'''rane. Den er innmurt i nabogårdens grunnmur.}}
	'''[[Magistratgården]]''' er en gård i kvadraturen i [[Oslo]]. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var rådmann [[Helge Bertelsen]] og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes [[Henrik Lachmann (amtmann)\|Henrik Lachmann]], [[Dominicus Vogt]], kanselliråd [[Mogens Larsen Monsen]] og sagbrukseier [[Morten Leuch Elieson]]. Bygningen har også blitt kalt ''Rådmann Bertelsens gård''.		'''[[Magistratgården]]''' er en gård i kvadraturen i [[Oslo]]. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var rådmann [[Helge Bertelsen]] og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes [[Henrik Lachmann (amtmann)\|Henrik Lachmann]], [[Dominicus Vogt]], kanselliråd [[Mogens Larsen Monsen]] og sagbrukseier [[Morten Leuch Elieson]]. Bygningen har også blitt kalt ''Rådmann Bertelsens gård''.

	[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask.		[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask.

	Initialene til den opprinnelige eieren, Hans Bertelsen, og hans kone, finnes på en stein i ~~muren på bygningen~~ (se bilde til høyre). Over porten ble det ~~på 1750-tallet~~ innsatt våpenskjold og monogram til daværende eier Morten Leuch Eliasen og hans kone Dorothea Monsen.		Initialene til den opprinnelige eieren, Hans Bertelsen, og hans kone Anne PovelsDatter Trane, finnes på en stein i grunnmuren til nabobygningen [[Garmanngården]] (se bilde til høyre). På grunn av at bygningen sank i forhold til terrengnivået, måtte porten i 1758 forhøyes på bekostning av rommet over. Over den nye porten ble det innsatt en steintavle med våpenskjold og monogram til daværende eier Morten Leuch Eliasen og hans kone Dorothea Monsen. Murankere som danner gårdens byggeår 1647 ble samtidig murt inn over porten.

	Staten kjøpte bygningen i 1843, i ~~dag~~ eies ~~den~~ av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder til i bygget.		Gården hadde opprinnelig en langstrakt bakgård innover i kvartalet, med en murt sidefløy og flere bakbygninger av utmurt [[bindingsverk]].

			Staten kjøpte bygningen i 1843, og til 1870 ble den brukt til kontorer for [[magistrat]]en i Christiania, derav navnet ''Magistratgården''. Den kom på private hender i 1870 og ble fredet i 1927. Selskapet som eide gården ville i 1930-årene rive bygningen og oppføre forretningsbebyggelse. En svak fredningslov kunne ikke hindre rivning, men etter en langvarig bevaringsstrid ble det funnet en kompromissløsning. Forhuset og en liten rest av bakgården ble bevart og overtatt av Oslo kommune, og eieren fikk tillatelse til å rive bakgårdsbebyggelsen og oppføre Oslos første høyhus.

			Gården eies fremdeles av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder nå til i bygget.

	==Litteratur==		==Litteratur==

Cnyborg på 6. okt. 2015 kl. 11:33

2015-10-06T11:33:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2015 kl. 11:33
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Magistratsgaarden Oslo.jpg\|Magistratgården\|[[:Commons:User:Mahlum\|Mahlum]]}}		{{thumb\|Magistratsgaarden Oslo.jpg\|Magistratgården\|[[:Commons:User:Mahlum\|Mahlum]]}}
	{{thumb\|Magistratgården Oslo stein med initialer 1647.jpg\|Magistratgården. Initialene tilhører bygningens første eier og hans kone: '''H'''elge '''B'''ertel'''s'''en og '''A'''nne '''P'''ovels'''d'''atter '''T'''rane.}}		{{thumb\|Magistratgården Oslo stein med initialer 1647.jpg\|Magistratgården. Initialene tilhører bygningens første eier og hans kone: '''H'''elge '''B'''ertel'''s'''en og '''A'''nne '''P'''ovels'''d'''atter '''T'''rane.}}
	'''[[Magistratgården]]''' er en gård i kvadraturen i [[Oslo]]. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var rådmann [[Helge Bertelsen]] og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes [[Henrik Lachmann]], [[Dominicus Vogt]], kanselliråd [[Mogens Larsen Monsen]] og sagbrukseier [[Morten Leuch Elieson]]. Bygningen har også blitt kalt ''Rådmann Bertelsens gård''.		'''[[Magistratgården]]''' er en gård i kvadraturen i [[Oslo]]. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var rådmann [[Helge Bertelsen]] og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes [[Henrik Lachmann (amtmann)\|Henrik Lachmann]], [[Dominicus Vogt]], kanselliråd [[Mogens Larsen Monsen]] og sagbrukseier [[Morten Leuch Elieson]]. Bygningen har også blitt kalt ''Rådmann Bertelsens gård''.

	[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask.		[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask.

Cnyborg: koordinater

2013-09-11T10:30:10Z

koordinater

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2013 kl. 10:30
Linje 22:		Linje 22:
	[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]		[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]		[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]
			{{artikkelkoord\|59.909169\|N\|10.745047\|Ø}}

Cnyborg på 3. jul. 2013 kl. 21:29

2013-07-03T21:29:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2013 kl. 21:29
Linje 13:		Linje 13:
	* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974		* ''Christiania - hva nå?, Dreyers Forlag, Oslo 1974

	==~~Lenker~~==		==Eksterne lenker==
	*[http://www.fortidsminneforeningen.no/forside.aspx?nr=2 Fortidsminneforeningen ], som holder til i Magistratgården.		* [http://www.fortidsminneforeningen.no/forside.aspx?nr=2 Fortidsminneforeningen ], som holder til i Magistratgården.
			* {{kulturminne\|86152}}

	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-02T08:54:09Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2013 kl. 08:54
Linje 5:		Linje 5:
	[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask.		[[Conradine Dunker]] beskrev i sine memoarer huset slik det så ut da det ble eid av stadsmegler [[Andreas Lie]]. Hun beskrev huset som meget elegant, og skrev at en av stuene var kledt i gul silkedamask.

	Initialene til den opprinnelige eieren, Hans Bertelsen, og hans kone, finnes på en stein i muren på bygningen (se bilde til høyre).		Initialene til den opprinnelige eieren, Hans Bertelsen, og hans kone, finnes på en stein i muren på bygningen (se bilde til høyre). Over porten ble det på 1750-tallet innsatt våpenskjold og monogram til daværende eier Morten Leuch Eliasen og hans kone Dorothea Monsen.

	Over porten ble det på 1750-tallet innsatt våpenskjold og monogram til daværende eier Morten Leuch Eliasen og hans kone Dorothea Monsen.

	Staten kjøpte bygningen i 1843, i dag eies den av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder til i bygget.		Staten kjøpte bygningen i 1843, i dag eies den av Oslo kommune. [[Fortidsminneforeningen]] holder til i bygget.


	~~[[Kategori:Bygninger i Oslo kommune]]~~
	~~[[Kategori:Oslo sentrum]]~~
	~~[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]~~
	~~[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]~~

	==Litteratur==		==Litteratur==
Linje 23:		Linje 15:
	==Lenker==		==Lenker==
	*[http://www.fortidsminneforeningen.no/forside.aspx?nr=2 Fortidsminneforeningen ], som holder til i Magistratgården.		*[http://www.fortidsminneforeningen.no/forside.aspx?nr=2 Fortidsminneforeningen ], som holder til i Magistratgården.

			[[Kategori:Bygninger]]
			[[Kategori:Oslo kommune]]
			[[Kategori:Oslo sentrum]]
			[[Kategori:Kvadraturen (Oslo)]]
			[[Kategori:Bygninger fra 1600-tallet]]

Cnyborg på 11. feb. 2013 kl. 14:18

2013-02-11T14:18:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 14:18
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Bilde:~~Magistratsgaarden Oslo.jpg\|~~thumb~~\|~~Magistratgården (foto~~:Mahlum)]]		{{thumb\|Magistratsgaarden Oslo.jpg\|Magistratgården\|[[:Commons:User:Mahlum\|Mahlum]]}}
	~~[[Bilde:~~Magistratgården Oslo stein med initialer 1647.jpg~~\|thumb~~\|Magistratgården. Initialene tilhører bygningens første eier og hans kone: '''H'''elge '''B'''ertel'''s'''en og '''A'''nne '''P'''ovels'''d'''atter '''T'''rane.]]		{{thumb\|Magistratgården Oslo stein med initialer 1647.jpg\|Magistratgården. Initialene tilhører bygningens første eier og hans kone: '''H'''elge '''B'''ertel'''s'''en og '''A'''nne '''P'''ovels'''d'''atter '''T'''rane.}}
	'''[[Magistratgården]]''' er en gård i kvadraturen i [[Oslo]]. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var rådmann [[Helge Bertelsen]] og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes [[Henrik Lachmann]], [[Dominicus Vogt]], kanselliråd [[Mogens Larsen Monsen]] og sagbrukseier [[Morten Leuch Elieson]]. Bygningen har også blitt kalt ''Rådmann Bertelsens gård''.		'''[[Magistratgården]]''' er en gård i kvadraturen i [[Oslo]]. Gården ligger i Dronningens gate 11. Byggherre var rådmann [[Helge Bertelsen]] og gården sto ferdig i 1647. Blant senere eiere kan nevnes [[Henrik Lachmann]], [[Dominicus Vogt]], kanselliråd [[Mogens Larsen Monsen]] og sagbrukseier [[Morten Leuch Elieson]]. Bygningen har også blitt kalt ''Rådmann Bertelsens gård''.